Samefolkets dag ble feiret for første gang i 1993, samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok.

Bakgrunnen for datoen er at det første samiske landsmøtet ble avholdt den 6. februar i 1917, i Trondheim. Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger.

Etter grundige diskusjoner i Tjen folket er konklusjonen klar. Tjen folket oppfordrer folk til å ikke stemme på noen av partiene som stiller til høstens valg. Hvorfor har Tjen folket konkludert det slik ?

To borgerlige alternativer

Henrik Ormåsen: Vi har grovt sett bare to regjeringsalternativer. Alternativene er fortsatt “rødgrønt” eller tilbake til en type Høyre-regjering. Media og partiene prøver å fremstille disse som veldig forskjellige. […] Begge alternativene vil at arbeiderklassen skal betale for krisa i kapitalismen gjennom arbeidsløshet og mer utgifter for å leve. Begge alternativene er altså dårlige for folket.

TK: Men er ikke helvete løs om Frp vinner valget ?

Henrik Ormåsen: Noen sammenligner Frp med Hitler-fascismen. Vi mener at det ikke er en holdbar analyse. I de fleste store spørsmålene står Frp for det samme som Høyre og Ap. Frp har enda verre meninger på en del viktige punkter, men Frp vil ikke avskaffe det lille demokratiet vi har i dag. Norsk asylpolitikk er ikke human med Ap. Vi vil ikke støtte deres råtne politikk, for å unngå en litt mer råtten versjon av det samme systemet. Vi vil vekk fra dette systemet, og da vil vi ikke bli fanget til å bare velge mellom kapitalismens forskjellige fjes.

TK: Hva med SV – kan ikke de dra Ap til venstre?

Henrik Ormåsen: Tvert imot. Det er Ap – hjulpet av SV-ledelsen – som gjør SV til et vanlig «ansvarlig» parti. SV svelger kamel på kamel, når de godtar sak på sak som de hevder at de er mot. De har solgt seg på krig, miljø og fattigdom, bare for å få lov til å dra litt i Stoltenbergs venstre øre. I det siste har har til og med KrF-lederen påpekt at SV svelger kameler i miljøsaken. I stedet for å sette makt bak krava, har SV bare markert uenighet i viktige spørsmål som innføringa av EUs tjenestedirektiv og regjeringas strengere asylpolitikk. Dette blir tomme ord uten handling.

SV og Rødt fører folk vekk fra opprør

SV har skuffa mange velgere siden de valgte å gå inn i regjering med Arbeiderpartiet. Dette fører til apati blant mange ærlige mennesker som ønsker forandring og et mer menneskevennlig samfunn. Sosialdemokrater fører folk bak lyset, og det er vår oppgave som kommunister å avsløre partier som SV og Ap.

TK: Men da blir det vel kritisk støtte til Rødt i år som forrige gang?

Henrik Ormåsen: Rødt har tatt et klart standpunkt for «rødgrønn» regjering. De vil bli et støtteparti for Jens Stoltenbergs nyliberalisme og krig. De mest ledende folka i Rødt, som Erling Folkvord og Torstein Dahle, sier åpent at Rødt vil ta SV sin plass. Rødt blir en «kritisk røst» innenfor rammene av kapitalismen. At de i dagens situasjon støtter en borgerlig regjering mot et annen, er et klart tegn. De vil ikke være et uavhengig revolusjonært alternativ – Rødt er fornøyd med å være hale på den rødgrønne grisen.

Rett å boikotte

På mange måter er dette en videreføring av RV sin praksis i lange tider, men det er et brudd med RV sin opprinnelige sjel: opprøret og sosialismen. De blir et reint sosialdemokratisk valgparti der alt handler om stemmer og politisk spill. Vi tror ikke sosialismen kan vinnes gjennom stortingsvalg, men gjennom at folk organiserer seg og slåss for revolusjon. Når vi ikke er sterke nok sjøl til å stille et sterkt kommunistisk alternativ i hele landet, så er det ingen alternativer igjen som tjener folket.

Organiser deg!

Når ting er som de er så er det riktig å boikotte valget. Det viktigste for oss er å oppfordre folk til å organisere seg og gjøre opprør mot kapitalismen. Når folk arbeider sammen og slåss uten å gi seg, så kan vi utrette mye. Selv uten å avskaffe kapitalismen, så kan vi vinne noen seire. Men vi mener at uten kommunisme så vil systemet fortsette å være dårlig for flertallet. Kommunismen blir bare en drøm hvis folk ikke arbeider for revolusjon.

TK: Sjøl om Tjen folket oppfordrer til boikott av valget, kommer Tjen folket ungdomsorganisasjon RKU til å dra på en del skoler i forbindelse med valgkampen. Hvorfor det?

Henrik Ormåsen: Tjen folket og RKU er et alternativ til de etablerte politiske partiene siden vi vil ha et helt annet samfunn. Det viktigste for oss er å organisere folk. Den eneste muligheten vi har til å spre vår politikk, er å komme oss ut på gata og på skolene og snakke med vanlige folk. Men vi kommer nok ikke til å bli en del av det tradisjonelle valgkampsirkuset. Der partiene bare vil at mange skal stemme på dem, vil vi organisere folk til å gjøre noe sjøl.

Maoistene i Nepal har siden april 2008 deltatt som største parti i en koalisjonsregjering som skal etablere et konstitusjonelt demokrati i landet. Fra 1996 førte maoistene en folkekrig mot det sittende monarkiet i landet, noe som førte til at partiet blei landets største og monarkiet blei styrta. Deretter vedtok partiet å søke samarbeid med andre for å etablere demokrati i det føydale landet.

Av andre kommunister har maoistene internasjonalt blitt kritisert for å ha gitt seg inn på denne veien i stedet for å fullføre revolusjonen med militære midler og gjennom å mobilisere folket. Også internt i partiet har det vært stridigheter rundt denne linja, og over hundre ledende kadre vedtok for ikke lang tid siden å forlate partiet.

Me har tidlegare argumentert kvifor det er viktig at Noreg seier opp EØS-avtalen . Dette ordskiftet vonar me bli aktualisert når det endeleg er avgjort kva regjeringa vel å gjera i saka om tenestedirektivet. Vårt standpunkt er klart: dei to nei-partia SV og SP kan ikkje halda fram i regjering dersom dei skal halda på truverdet om det ikkje blir lagt ned veto mot tenestedirektivet.

Det går opp for fleire og fleire at regjeringa fører ein politikk som er fiendtleg for folk flest. Skal regjeringspartia ha truverde att til neste års valkamp, må dei høyra på fagrørsla og veljarane sine og nytta reservasjonsretten mot EUs framlegg til tenestedirektiv.

Politikere i USA og andre land iler til for å redde bankene sine. Bankene har selv satt seg i en umulig situasjon, fordi de opptrer som vanlige kapitalister. De investerer folks sparepenger i aksjer, og når selskapene sliter, synker verdien på aksjene og dermed kan ikke bankene betale tilbake – hvis ikke regjeringene redder dem med folkets skattepenger.

Kapitalismen er et snyltersystem der arbeidsfolk må betale regninga for kapitalistenes problemer. Og i de to hundre årene kapitalismen har eksistert i Europa, har den regelmessig skapt større og mindre kriser. Alle forsøk på å løse problemene under kapitalismen vil bare utsette problemet. Og nye kriser vil komme.

Tjen folkets løsning er å avskaffe kapitalismen for alltid. Vi vil erstatte dette ulogiske snyltersystemet med et kommunistisk samfunn der verdiene styres av fellesskapet. Der folkets interesser styrer samfunnsutviklingen, i stedet for kapitalens interesser. Vi oppfordrer interesserte til å lese mer om krisa og om kommunismen på våre nettsider.

I aksjon for å markere motstand mot krigen.

Et tomt malingspann er ikke så farlig som udetonerte landminer eller klasebomber.

Resultatet sett fra utsida.

Radovan Karadzic måtte la skjegget og håret gro og utgi seg for å være ekspert på alternativ medisin for å gjemme seg for krigsforbryterdomstolen. Men krigsforbryterne i det norske stortinget kan vise seg offentlig dag ut og dag inn uten å frykte at lovens lange arm innhenter dem.

RKU viser sin avsky mot Stortingets krigsforbryterske utenrikspolitikk ved å symbolsk farge Stortingstrappen like rød som jorden i Afghanistan farges rød av uskyldige siviles blod.

Den norske staten bistår USAs okkupasjon av Afghanistan. Indirekte hjelper den også USA med okkupasjonen av Irak. Okkupasjonen av Afghanistan bygde på et løgnaktig grunnlag. USA hevder invasjonene i Afghanistan og Irak var krig mot terror. I ettertid er det klart for stadig flere at målet var mer olje og makt for USA, ikke fred og frihet for folk i Midtøsten.

USA ønsker kontroll i Midtøsten og andre olje- og gassrike regioner. De trenger denne kontrollen for å hindre EU, Kina og Russland fra å bli reelle konkurrenter til USA. USA vil desperat klamre seg til posisjonen som verdens eneste supermakt.

RKU vil at Norge skal bryte ut av Nato og trekke alle sine styrker ut av okkupasjoner av andre land. RKU vil ha et fritt Norge som ikke tråkker på andre land og som i stedet for å samarbeide med USA, gir vår støtte til de som virkelig slåss for fred og frihet i Midtøsten.

På den andre siden står Walter Ventroni fra det nye sosialdemokratiske Demokratisk parti, i spissen for en påstått sentrum-venstreallianse. Ventroni har ei fortid som ordfører i Roma og medlem av det falske «kommunistpartiet» i Italia, et parti som inngikk historiske kompromisser med borgerskapet for å få enkelte privilegier og posisjoner. Dette alternativet går også til valg på slanking av offentlig sektor, på senka skatter og kriminalitetsbekjempelse. Ventroni er et ekko av Berlosconi, og av den forrige statsministeren Romani Prodi, som i spissen for sin «sentrum-venstreregjering» leverte harde slag mot italienernes velferdsordninger.

Tjen folket driver politisk kamp i Norge, og det er ikke vår oppgave å fortelle italienere hva de skal gjøre i detalj. Men det er klare paralleller til det parlamentariske systemet i alle vestlige kapitalistland. Som vanlig er de påståtte hovedfiendene et høyre og et venstre, som i bunn og grunn tjener kapitalistene framfor folket. Den politikken som føres i Italia – og Norge – er ikke først og fremst bestemt av partiene, men av den herskerklassen som de representerer.

Italia er et land med lange tradisjoner for revolusjonær opposisjon og kommunisme. Også nå er det en rekke krefter som kaller seg kommunister. En venstreallianse med partiet Rifondiazione communista (samarbeidspartner med SV) stiller til valg, men deltagerne var tidligere støttespillere for Prodis sosialdemokratiske privatiseringsregjering. En annen allianse, Kritiske venstre, kaller seg antikapitalister men er for dårlige til å sette fram alternativet: sosialisme og kommunisme.

Men det finnes kommunister i Italia som utfordrer de to borgerlige «hovedmotstanderne». Dessverre er de svake og marginale og de har de seineste årene vært utsatt for politistatens undertrykking. Likevel stiller kommunistiske lister til valget for sette fram et alternativ. Ikke bare til de prokapitalistiske partiene, men til hele det kapitalistiske og imperialistiske systemet. Vi ønsker dem lykke til.

Hillary Clinton er den første dama som stiller som presidentkandidat med realistisk sjanse til å bli valgt. Dessuten er hun kjent som førstedame fra 1992 til 2000, da bombepresidenten Bill Clinton satt i Det hvite hus. Det er liten grunn til å tru at hennes politikk vil skille seg mye fra ektemannens politikk, kanskje bortsett hva gjelder kreativ bruk av sigarer på kontoret.

Ingen av de amerikanske presidentkandidatene kommer til å føre en særlig ny og annerledes politikk fra den som blir ført i dag. I dag er USA spydspissen for imperialismen, et system som dreper og undertrykker mennesker i hopetall. Under dekke av å være en forsvarsallianse, er USA-styrte Nato involvert i kriger både i Afghanistan og i Irak, kriger som bare har en taper – folket i landet der krigen foregår. Ved å være spydspissen i utviklinga av den kapitalistiske verdensøkonomien står landet også i spissen for å øke klimaproblemene gjennom fokus på økt forbruk og ved å nekte og være med på globale miljøtiltak for å bremse utviklinga. Den statsstyrte rasismen sørger for at millioner av amerikanere, hovedsaklig ikke-hvite, lever under fattigdomsgrensa eller sitter i fengsel uten muligheter til å komme seg ut av det livet de lever i.

Kort sagt er det samme faen om det blir Barack, Hillary, Mike eller Rudy som blir valgt. Det USA i likhet med resten av verden trenger, er revolusjon og opprør med kommunismen som endemål!

Tjen folket – ei marxist-leninistisk gruppe