Vi er for aktiv ideologisk kamp, for det er det våpenet som kan sikre enhet innafor partiet og i de revolusjonære organisasjonene, og dette tjener kampen vår. Alle kommunister og revolusjonære må bruke dette våpenet.

Borgerskapet liker ikke revolusjonær teori. Lettere enn å ta ballen er det gjerne å ta mannen. Det kommer derfor stadig vekk bøker fra borgerskapet som blir framstilt som grundige historiske bøker, og som det blir reklamert heftig for. En av de siste i rekken er boka Mao: The Unknown Story av Jon Halliday og Jung Chang.

Men er det slik som borgerpressa framstiller det: At denne boka er en korrekt avsløring av at Mao var mye verre en borgerskapet trodde fra før?

Denne kritikken av Jin Xiaoding dokumenterer at Halliday og Chang har tydd til en del fantasi + «triks» for å få malt det bildet de ønsker av Mao.

I 2004 ble fire kinesiske maoister arrestert for å ha spredd «provoserende» propaganda. Anledningen var årsdag for Maos død, og den «provoserende» løpeseddelen bar tittelen «Mao er for alltid vår leder».

I den seinere tid har vi sett ville angrep på dette spøkelset av den borgerlige sosiologen Hagtvet, akkompaniert av et så godt som samlet pressekorps.
Vi ser på det som en god ting.