Samefolkets dag ble feiret for første gang i 1993, samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok.

Bakgrunnen for datoen er at det første samiske landsmøtet ble avholdt den 6. februar i 1917 i Trondheim. Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger.

En mengde ting ties det om idet USA kunngjør sin tilbaketrekning fra Irak. En av de sakene som det blir tiet om er at USA faktisk er slått i denne krigen. Et lignende eksempel fra amerikansk krigføring i Irak følger her: Tidligere president Bush erklærte i sin tid ‘Mission Accomplished’ (‘Oppdrag utført’). Dette gjorde Bush i samme stund som den væpnede motstanden mot amerikansk okkupasjon virkelig begynte.

Obama på sin side gjør omtrent akkurat det samme som Bush gjorde: Obamaregimet i USA erklærer at de skal trekke ut troppene sine nå. I virkeligheten forsøker USA å opprettholde innflytelse og kontroll ved hjelp av en mengde nykolonialistiske og militære kanaler.

I offentlige erklæringer fra Obamaregimet som nå kommer på trykk, heter det at USAs kamptropper har trukket seg ut absolutt.

• Men 5000 leiesoldattropper forblir fortsatt i Irak. Disse troppene står fremdeles på lønningslisten til USA. I praksis er de leiemordere, eller såkalte ‘contractors’. Disse troppene har hovedkvarteret sitt i sentrum av Bagdad – Iraks hovedstad. (De har hovedkvarteret sitt i det veldige militæranlegget som med en løgn kalles «USAs ambassade»). Disse leiesoldatene gjør den regulære amerikanske styrken i Irak – på 200 soldater – til militære dverger. Den regulære amerikanske styrken i Irak utgjør det de kaller «senteret for sikkerhetssamarbeid» i USAs ambassade.

• Samtidig med dette har USAs militærledelse i Pentagon omtrent 40.000 uniformerte militære styrker i hele persiabukten (og i nærliggende områder som ligger utenfor den irakiske delen av bukten). Dette inkluderer de amerikanske bakkestyrkenes kampenhet. Denne kampenheten var den siste USA-styrken som trakk seg ut av Irak. Denne ordningen kalles ‘over the horizon’, (‘bakenfor horisonten’). Dette er ment å beskrive dagens situasjon – nemlig at USA-styrkene i Irak har blitt forflyttet «ut av landet» – men at de fremdeles er innen rekkevidde til å nå Irak. Disse styrkene som har blitt forflyttet «ut av landet», altså ut av Irak – er ikke synlige i Irak, de er «bakenfor horisonten» slik at man ikke kan se hvor stor disse uniformerte militære styrkene i Den persiske gulfen er, men i virkeligheten er disse soldatene ute i felten. Og disse styrkene er i stand til å gå inn igjen i Irak på forskjellige måter. Når det gjelder denne kampenheten til USA, så er den bokstavelig talt like ved grensen inne i Kuwait. (En tilfeldig grense – streket opp i sand). Slike militære styrker var det ikke før dette – ikke noen steder i nærheten av Den persiske gulfen. Dette var situasjonen i størstedelen av det forrige århundre. Siden Jimmy Carter var president i USA har det vært en jevn strøm av uønskede amerikanske marinesoldater i Den persiske gulfen. Det samme gjelder uønskede amerikanske baser i regionen, uønskede flystyrker i regionen og uønskede kjernefysiske våpen.

• Samtidig beholder USA langdistanseraketter klare til aksjon om bord på krigsskip og i baser i regionen.

• Videre blir det rapportert at CIA ikke er enige i Obamas ordre om tilbaketrekking av USA-soldater fra Irak. Dette betyr at CIA er en «frittstående autoritet», altså at CIA er uavhengig av de regulærer, militære, styrkene. Akkurat nå sier USAs regjering at «antiterrorkommandostyrker» formelt ikke er inne i Irak. Men sannheten er at meningen med disse styrkene er at de skal kunne bevege seg lett på tvers av grensene mellom Irak og de nabolandene der USA har militære styrker (slik de gjorde det i Pakistan). «Antiterrorkommandostyrkene» skal drive krigen sammen med andre amerikanske styrker – som dødsskvadroner. New York Times skriver følgende: "CIA har historisk sett drevet krig med sine egne angrepsstyrker. CIA har også autoritet til å leie soldater fra de landene der USA driver med sin krigføring. Disse innleide soldatene kan delta i såkalte ‘antiterroroppdrag’.

Nå lurer herskerklassen i USA på om Obama enten trakk ut styrker for fort og om han skulle latt flere styrker bli igjen i Irak. Det er typisk at slike debatter og dilemmaer at imperiets – altså USAs – utvikling blir vurdert, og samtidig er det typisk at USAs kriminelle natur blir ignorert.

Invasjonen og okkupasjonen av Irak var en historisk krigsforbrytelse. USAs fullstendig uprovoserte aggresjon mot et svakere land, altså Irak, basert på fullstendig oppkonstruerte løgner, var en historisk krigsforbrytelse. Man kan godt tenke på Hitlers invasjon av Polen som et tidligere, lignende eksempel.

Debatten som foregår i USA nå i landets overklassemiljøer går ut på om denne 10 år gamle krigen har blitt avsluttet med nok suksess for dem selv. Debbaten går ut på om USAs ‘imperium’ har greid tvinge en ‘varig stabilitet’ og innflytelse i områdene innenfor og omkring Irak. En ‘varig stabilitet’ og innflytelse i denne regionen håper ‘herskerne’ i USA skal komme som et resultat av USAs skremmende makt.

Og selvfølgelig vil det så godt som garanterte oppkomme av konflikter i Irak – altså innen et ødelagt og knust land – vil bli sett på som et bevis på at invasjonen i Irak skulle ha fortsatt enda lenger.

Her er sannheten: Krigen i Irak ble satt i verk ved hjelp av løgnene til Bush/Cheney. Og nå er tilbaketrekningen skjult ved hjelp av løgnene til Obama-administrasjonen.

Militære styrker og andre ressurser blir ‘fristilt’ fra okkupasjonen – ikke fordi USA skal iverksette tilbaktrekning fra de oljerike områdene i regionen – men fordi de ønsker å true Iran med større ‘troverdighet’.

Obama har lojalt fulgt krigsplanen til tidligere president Bush, og Obama har lojalt fulgt tidligere president Bush’ plan for tilbaketrekning.

USA under Obama deltar – fullstendig uten å skamme seg – i de nåværende truslene mot Iran og mot flere andre land i regionen rundt Iran og Irak.

Noen republikanere angriper demokratene fordi de trekker troppene ut, andre republikanere angriper demokratene fordi de fremdeles har soldater i denne regionen.

Og hele debatten er dryppende våt av kapitalismens logikk, av imperialismens logikk. Denne debatten er en skamløs trussel mot folkene i hele Midt-Østen.

(Oversatt og tilrettelagt for Tjen Folket av S.)

Denne episoden er ingenting i forhold til det blodbadet som USA har gjennomført i over ti år i Irak og Afghanistan. Hundretusenvis av folk har dødd i løpet av disse årene. De er blitt drept av USA for å markere angrepet på USA 11. september 2011. Disse som er blitt drept har ikke hatt noen former for ansvar for hva som skjedde i USA denne dagen.

Hvis vi hadde hatt kritiske journalister så hadde noen turt å stille det viktige spørsmålet:

Er det å drepe folk som gjør motstand mot okkupasjonen av Afghanistan greit, men derimot å pisse på dem etter at de drept et større overgrep?

- Indiasolidaritet blei stifta 7. desember av anti-imperialister fra forskjellige deler av landet med formålet om å spre informasjon og gi støtte til folkekrigen som føres av Indias Kommunistiske Parti (maoistene) og massene mot den reaksjonære herskerklassen i landet og utenlandske selskaper som er interessert i de mineralrike områdene.

- Vi støtter det indiske folkets kamp for råderett over landets enorme naturresurser og og produktivkrefter. Vi arbeider også for å støtte landets og folkets rett til selvstendighet og frihet fra utenlandsk utbytting.

Hvorfor støtter dere folkekrigen? Er ikke India et demokrati?

- Den indiske herskerklassen og den sentrale regjeringa har starta en urettferdig og brutal krig mot sitt eget folk under navnet Operation Green Hunt. Hundretusenvis av soldater, paramilitære og politistyrker, med assistanse fra USA, Israel og andre imperialistiske land, er satt inn i en offensiv mot sitt eget folk. Målet er å knuse den revolusjonære bevegelsen og rydde plass for de utenlandske selskaper.

- Vi støtter motstanden mot dette. Folkekrigen er en rettferdig krig som føres av det indiske folket. Maoistene, som slåss sammen med de undertrykte folka, er utpekt som den «største trusselen for den interne sikkerheten i landet siden uavhengigheten», altså sikkerheten til herskerklassen. Skogområdene i det sentrale og østlige India er under angrep. Operation Green Hunt har resultert i et blodbad med drap, arrestasjoner og systematisk voldtekt av kvinner, tortur og tvangsflytting av folkegrupper samtidig som landsbyer brennes ned.

- Det er Indias herskerklasse som har makta. Det er ikke noe reelt demokrati for det indiske folket.

Hvordan jobber organisasjonen?

- Indiasolidaritet er organisert gjennom lokale lag. Vårt fremste formål slik situasjonen er nå, er å spre informasjon og sette fokus på hva som skjer i India. Vi planlegger å holde åpne møter om folkekrigen, arrangere demonstrasjoner mot Operation Green Hunt og holde stands i forskjellige byer.

Hvem kan bli med?

- Alle som støtter de undertrykte folkas kamp mot angrepa fra den indiske herskerklassen og utenlandske selskaper og for nydemokratisk revolusjon og sosialisme, kan bli medlem av Indiasolidaritet. Man kan velge å være støttemedlem eller aktivt medlem.

(Fra Indiasolidaritet)

Det formelle grunnlaget for å dømme Nielsen til fengselsstraff for sitt solidaritetsarbeid, er at PFLP står på EUs terrorliste. EUs terrorliste er i virkeligheten redskapet imperialistene bruker for å slå ned støtte fra radikale i Vesten til progressive frigjøringsbevegelser i andre deler av verden. PFLP er ikke terrorister, men en nasjonal frigjøringsbevegelse som slåss mot Israels undertrykking av det palestinske folket og for fred, frihet og nasjonal uavhengighet.

Som radikale kan vi ikke endre våre holdninger og meninger etter hvilke lover imperialistene i EU og USA til enhver tid må fatte for å slå ned på frigjøringsbevegelser. Målet med disse lovene er å slå ned på solidaritetsarbeid. Som Anton Nielsen selv uttrykte det i en tale:

Må vi blot erindre om, at stifterne af vor forening også blev hængt ud for terrorisme med fatale konsekvenser for den enkelte. Det var i årene 1940 – 1945.

Anton Nielsen er i tillegg ilagt å sone sin straff i Horserød statsfengsel. Dette fengselet ble i de årene han selv nevnte i sin tale brukt av de nazistiske okkupantene for å fengsle kommunister og andre som viste sin motstand mot de tyske okkupantene og deres danske medløpere og landssvikere. Her satt hans egen far, Martin Nielsen, internert under 2. verdenskrig fordi han var modig og kjempet mot okkupantene i det ufrie Danmark. På samme måte må nå sønnen hans sone i dette fengselet for sitt politiske arbeid og sine politiske ståsteder.

Gjennom et helt liv har Anton Nielsen kjempet for det han mener er rett, drevet solidaritetsarbeid og på andre måter forsøkt å spre budskapet om at det er mulig å gjøre verden til et bedre sted. Fem dager etter at veteranen fikk operert inn en ny hofte, måtte han gå inn fengselsportene for å sone en dom, en dom som er et resultat av terrorlover som mest minner om fascisme satt i system.

Det er på tide å stille spørsmålet: Hvem er det som utgjør den største trusselen i dagens samfunn? Hvem står bak mesteparten av både gjennomførte og ikke gjennomførte terrorhandlinger i vår del av verden? Svaret er klart – det er fascister og andre høyreekstreme som står bak dette. Vi har sett det i Tyskland de siste dagene med opprulling av en gruppe som står bak en rekke drap de siste årene. Vi ser det når russiske nazister bosatt i Norge truer med å drepe navngitte ministere, politikere og aktivister. Og ikke minst så vi det på svært nært hold her i Norge den 22. juli i år.

Samtidig forblir disse som dråper i havet sammenliknet med de som daglig utsetter fattigfolk i andre deler av verden for sin statsterror. USA og deres allierte i Vesten har i ti år drevet en blodig krig i Afghanistan. Land etter land rives i stykker av et oljetørst USA som helst burde brukt kreftene sine på å rydde opp på hjemmebane, hvor de som ikke allerede har merket den økonomiske krisen nå for alvor får føle hva finanselitens herjinger har ført til. Og resten av Vesten følger lydig etter USA – ikke minst Norge og Danmark her i vår del av verden.

Vi i Tjen folket er overbevist om at Anton Nielsen ikke har gjort noe han skal sone for. Heller burde flere gjort som han og vist solidaritet med ofrene for vestlig imperialisme. Et gammelt ordtak sier at når urett blir rett, blir motstand en plikt. Derfor sier vi:

• Solidaritet med Anton Nielsen!

• Det er rett å gjøre opprør mot reaksjonære!

Krigspropaganda

Afghanistan har i over 30 år blitt herja av den ene krigen etter den andre. Det er rimelig åpenbart at det ikke bygger landet opp, men tvert imot river det i filler. Men dessverre, som man sier, er sannheten det første offer i krig. Derfor ser vi også massiv propaganda for å støtte denne krigen. «Vi sender nordmenn for å fjerne miner» sier de, og fremstiller det hele som en humanitær jobb. Hvem forteller at de lar minene rundt de USA-kontrollerte militærbasene ligge, for å beskytte basene fra afghanerne selv?

Borgerskapet i Norge prøver å fremstille okkupasjonen som noe flott og ærerikt. Derfor serveres vi historier om heltemodige norske soldater og utdeling av medaljer på Dagsrevyen. Barn som har mista faren sin i Afghanistan får komme til kongen for å få utlevert medalje for farens ærefulle dåd. I all stasen glemmer vi at de norske soldatene i Afghanistan ikke forsvarer Norge – de forsvarer interessene til norsk og amerikansk imperialisme. Norske soldater dreper fattigfolk – i de fleste tilfeller fra sikker avstand.

Dette er bare noen av de mange tilfellene der informasjon fordreies, holdes tilbake eller pusses på for å rettferdiggjøre at vi deltar i en blodig okkupasjon av et utarmet, fattig land. Et argument vi krigsmotstandere ofte møter på er at okkupasjonen fører til kvinnefrigjøring, demokrati og beskyttelse av sivilbefolkningen. Da ønsker vi å spørre krigstilhengerne: Har de glemt historien? USA har gått aktivt inn i flerfoldige kriger og kupp de siste 60 åra. USAs kriger beskytter ikke befolkningen, og de er ikke iverksatt hverken for å sikre demokrati eller kvinnens rettigheter. Okkupasjonene skal sikre USAs interesser. Norge henger seg på for å sikre norske interesser. Et så opplagt faktum havner dessverre ofte i glemmeboka.

USA blander seg inn i Afghanistan, Irak og Libya for å sikre sine interesser. Blåøyde folk påstår det er fordi USA er snille. Da bør de tenke på følgende: USAs gjeld er enorm, økonomien vakler, og det begynner å bli velkjent at dets tid som eneste supermakt snart er omme. Er det virkelig sannsynlig at de mektige menn og kvinner som administrerer USA skakkjører økonomien enda mer for å hjelpe afghanske barn? Og at de av ren godhet fant ut at de skulle hjelpe akkurat ved å okkupere landet deres? Dersom det ikke var essensielt for USAs interesser ville ikke USA satt seg i enda dypere gjeld enn de allerede er.

Spillet om verden

Det er velkjent at verdens stormakter delte resten av verden mellom seg i kolonitida. Det som ikke blir snakket så mye om er derimot at verden fortsatt er delt mellom stormaktene. Verdens imperialiststater har sine «innflytelsesområder» der de gjennom press, korrupsjon og som siste utvei, krig får gjennomslag for sine interesser.

Krigene er like mye et redskap for å hindre konkurranse fra andre imperialiststater, som til å tvinge lokalbefolkningen i de ulike landene til å akseptere spillereglene. Tjen Folket støtter verken Taliban, Ghaddafi, USA eller norske okkupasjonssoldater. Vi støtter nasjonenes rett til selvbestemmelse. Vi er imot okkupasjon!

Norske krigspartier

Norge bruker i dag mer penger på krigføring enn bistand i de aktuelle landene. Ingen norske partier er konsekvent imot okkupasjon. SV ga opp krigsmotstanden for å komme i regjering. Rødt har hatt en delegasjon i Afghanistan for å høre hva de norske okkupasjonssoldatene mente. Hvem finansierte denne turen? Dersom Rødt var konsekvent imot krigen hadde vel ikke Rødt-leder Turid Thomassen posert smilende sammen med okkupasjonssoldater? Dersom et politisk parti i Norge under annen verdenskrig hadde posert smilende med tyske okkupanter, hadde ikke det blitt regnet som et politisk signal som legitimerer okkupasjonen?

I Norge i dag finnes det INGEN partier som er konsekvent mot alle utslag av norsk imperialisme. Tjen Folket ønsker å bygge et slikt parti.

Roger Solsvik

Offentlig talsperson

Tjen Folket Bergen

Den nedadgående supermakt, USA, har stort behov for militær hjelp for blant annet å kunne holde det gående i Afghanistan og i Libya. Norge stiller selvsagt opp. USA har så dårlig råd for tida at begge disse krigene blir gjort på krita. I Libya stilte Norge med seks F16-fly for å bombe de Gaddafi-vennlige libyerne som skulle drepe sivile som ville kvitte seg med Gaddafi! De siste meldingene fra Libya tyder på at opprørsstyrkene dreper, voldtar og torturerer sine fiender.

600 millioner kroner har vi så langt brukt på «oppdraget». Har det vært noen diskusjon i Stortinget om det? Nei. Slike bagateller diskuteres ikke. Hvor mange sivile har norske bombefly drept? Har disse bombene sett forskjell på Gaddafi-vennlige og -fiendtlige? Tror ikke det.

I disse Utøya-tider er det vel ikke riktig å stille slike spørsmål, men jeg gjør det lell.

USA har et militært droneprosjekt, Global Hawks, på gang. Spania, Frankrike, Storbritannia, Nederland og Danmark (som NATO-land) ønsker ikke å delta. Dårlig råd er grunnen. Men Norge svikter ikke. Krigsminister Faremo åpner lommeboka og Sigbjørn blar velvillig opp.

Men å beholde særfradraget for kronikere og andre som trenger det, kan han ikke. Norge har brukt dobbelt så mye penger på å bombe Libya, et land som ikke har gjort oss noe som helst, enn det kronikerne trenger for å kunne leve et «normalt» liv i ett år. (Min kjepphest, fortsatt).

Jeg må også ta med, for å vise den «rød-grønne» regjeringas utilstrekkelighet at det er mange nordmenn, i ærlig jobb, men lav lønn lik knapper og glansbilder, som må søke om bostøtte. Celina Middelfarts kjæreste, som hun skal ha barn med, kjøpte et krypinn til henne og barnet i USA, pris kr. 53 millioner!!! Skal bli interessant å se om han må søke om bostøtte etter hvert.

Krigsminister Faremo får vel også fredsprisen en gang.

Massemorder Kissinger fikk den jo.

Men krigføringen er likevel en katastrofe. Da imperialistene igjen angrep landet for ti år siden, ble afghanerne lovet en fantastisk utvikling både økonomisk, sosialt og politisk. Men invasjonen har utelukkende resultert i et fullstendig sammenbrudd i et av verdens allerede minst utviklede land. Taliban – som USA mente de skulle knuse – har gjenoppstått til virkelig å bli en maktfaktor selv om de nærmest var knust av afghanerne selv før 2001. Andre motstandere av okkupantene kalles også Taliban i vestlige medier når de angriper Natos tropper.

En human krig?

Et av USAs argumenter da de ledet an i angrepet på Afghanistan var at store deler av befolkningen stod i fare for å bli rammet av sult siden matforsyningen holdt på å bryte sammen. Slik forsøkte vestlige imperialister å pakke årsakene for invasjonen inn i humanistiske fraser.

Men sannheten var at det var tørke som var hovedårsaken til sammenbruddet i matforsyningen. Også i 2006 ble landet rammet av tørke – det viser seg altså at det vestlige nærværet har gjort fint lite for å bedre matforsyningene i Afghanistan.

Hvorfor er det krig i Afghanistan?

Mange tror på den vestlige retorikken om at krigen i Afghanistan er viktig i kampen mot internasjonal terrorisme. Det er lett å bite på dette etter angrepene på World Trade Center 11.september 2001. Men det var ikke Afghanistan som stod bak disse. Landet har hverken viktige olje-, gass- eller mineralkilder, slik USAs ofre ofte har. Men landets geografiske plassering er viktig for å forstå hvorfor USA og andre Nato-land bruker så mye penger på å fortsette krigen i landet. I øst grenser landet til Pakistan og i Iran til vest. USA vil ha regimeendring i Iran. I tillegg grenser Afghanistan i nord til oljerike land hvor USA også sliter med å få innflytelse.

Denne posisjonen gjør landet til en potensiell base for den vestlige imperialismen med USA i spissen for å kunne kontrollere de oljerike sentralasiatiske nabolanda. I tillegg vil de imperialistiske konkurrentene Russland og Kina ringes inn også fra sør. Jakten på Osama bin Laden etter 11.9 var grunnen til at USA gikk til angrep på Afghanistan, men dersom bin Laden hadde vært så viktig for USA, ville det vært mer logisk å angripe grenseprovinser i Pakistan. Det er der han har sine baseområder. USAs venner ble deres fiender

Men Bin Laden, Taliban og USA var en gang bestevenner. På 1980-tallet hadde USA god bruk for Taliban som indre opposisjon mot sovjetisk innflytelse i Afghanistan. Denne gangen var det nemlig Sovjetunionen som okkuperte landet. Vi ser at det er det samme som vi også ser i Irak – den offisielle grunnen for å angripe Irak var å fjerne regimet – et regime som var USAs beste venner i den iransk-irakiske krigen på 1980-tallet.

Utover på 90-tallet hadde USA fortsatt kontakt med Taliban. Det amerikanske oljeselskapet Unocal forsøkte til og med å få Taliban til å garantere for en oljeledning som skulle gå tvers gjennom landet videre til Pakistan. Oljeledningen skulle komme fra Sentral-Asia. Slik ønska en å unngå både russisk og iransk innblanding. Det var da forhandlingene mellom Taliban og Unocal brøyt sammen i 1997 at USA begynte å arbeide for å innsette en marionetteregjering i Afghanistan. Dette ønsket falt sammen USAs behov for å vise store muskler etter 11.9, det er vanskelig å se noen løsning på krigen i overskuelig framtid.

Den norske regjeringa er krigsforbrytere!

Den norske regjeringa, hvor «antikrigspartiet» SV deltar, støtter okkupasjonen og deltar sågar med soldater som dreper afghanske opprørere på lik linje med hvordan de tyske okkupantene drepte norske motstandsfolk i 1940-45. Som vi viser over, bygger okkupasjonen av Afghanistan på et løgnaktig grunnlag. USA hevder invasjonen i Irak også var krig mot terror. I ettertid er det klart for stadig flere at målet var mer olje og makt for USA, ikke fred og frihet for folk i Irak.

USA ønsker kontroll i Midtøsten og andre olje- og gassrike regioner. De trenger denne kontrollen for å hindre EU, Kina og Russland fra å bli reelle konkurrenter til USA. USA vil desperat klamre seg til posisjonen som verdens eneste supermakt. Tjen folket og Revolusjonær Kommunistisk Ungdom vil at Norge skal bryte ut av Nato og trekke alle sine styrker ut av okkupasjoner av andre land. Vi vil ha et fritt Norge som ikke tråkker på andre land og som i stedet for å samarbeide med USA, gir vår støtte til de som virkelig slåss for fred og frihet i rundt omkring i verden.

Støtt afghanernes motstandskamp!

Okkupanten Norge ut av Afghanistan!

Ingen fred uten frihet – knus USA-imperialismen!

31. august hadde Erik Lunde et debattinnlegg under overskrifta: «Ekstreme venstres voldsromantikk». Her skriver Lunde: “Utenfor kontoret der jeg jobber, har den ekstreme, kommunistiske organisasjonen Tjen Folket trykket et bilde og datoen 22.07.2011.

I den grad Lunde har vært på jobben sin hos Zero i Maridalsveien i Oslo de siste to månedene veit han at dette ikke er sant. Den palestinske kvinnen med gevær ble tagga utenfor hans kontor lenge før 22.7. Sjøl Lunde må kunne se at datoen er tagga lenge etter det andre.

Lunde er listekandidat for Kristelig Folkeparti. Dette partiet har fortsatt en viss basis i Bibelens ord. Der står det svart på hvitt: “Du skal ikke vitne falskt mot din neste”. Han har sjølsagt rett i at dette er en helt usmakelig kobling, men det er en kobling som Lunde lager og som han veit er feil. Taggere for Tjen folket har aldri noe sted tagga 22.07.2011.

Tjen folket – kommunistisk forbund er ikke en ekstrem gruppe. Det er tvertimot partiene på Stortinget (heriblant Lundes Krf) – som slipper bomber i hodene på fattigfolk i Libya og Afghanistan – som er voldelige ekstremister. Sjøl har vi aldri utført, eller har planer om å utføre, slike bestialske handlinger. For det er faktisk slik at en bombe dreper og lemlester like mye når den blir sluppet fra fly som når den blir sprengt fra en bil.

Borgerskapet i Norge forsøker å overbevise folket om at de norske militære imperialistiske eventyrene i Afghanistan og i Libya er noe som er nødvendig. For å få dette til så skal vi fôres med beretninger om heltemodige norske soldater og utdeling av medaljer på Dagsrevyen.

Barn som har mista faren sin i Afghanistan får komme til kongen for å få utlevert farens medalje.Men norske soldater i Afghanistan forsvarer ikke Norge – de forsvarer interessene til den norske imperialismen og USA. Norske soldater dreper fattigfolk, i de fleste tilfeller fra sikker avstand slik at de sjøl er trygge.

Barn trenger å ha faren sin i live – de trenger ikke medaljer. Medaljer kan hverken lese eventyr, følge dem på fotballtrening eller lære dem å kjøre bil. Medaljer kan heller ikke stryke over et barnekinn for å gi trøst, eller blåse på et kne som har fått et skrubbsår. Dette gjelder ikke bare norske barn, det gjelder også barn i Afghanistan og Libya.

22. juli 2011 var en katastrofe som kommer til å sitte lenge i vår hukommelse. Det vi opplevde den dagen er noe som den norske staten påfører folk i andre land mange ganger i løpet av et år. Dette må det sies fra om. Vi nekter å stemme på partier som står for en slik råtten politikk.

Lunde avslutter med:

Også den mest radikale venstresiden burde kunne stemme i når AUF-ungdommene synger «Til Ungdommen»: «Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd.»

«Til Ungdommen» er skrevet av kommunisten Nordahl Grieg. Det er med andre ord slik at det er AUF som stemmer i sanger fra den kommunistiske tradisjon som Tjen folket tilhører, og ikke motsatt.

(Lundes innlegg kan leses her)