Håper @knutolavamas suger negerkuk i helvete som den jødefitta han er

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Men på facebook begynte Kristjánsson å sutre over at ingen forstår ironi i dag og at generasjonen i dag er alvorsgenerasjonen – i skarp kontrast til nittitallets ironigenerasjon.

At Kristjánsson legger seg på et så lavt nivå, er ingen overraskelse. Han er Den røde klovnen – enten han vil eller ikke. Vi venter spent på at organisasjonen han tidligere var leder for, Rød Ungdom, kårer ham til Ukas dust på sine nettsider.

Filmens hovedpersoner, arbeiderklassen, lever under borgerskapets diktatur – kapitalismen. I dette samfunnet sitter arbeiderklassen igjen med svarteper: gjennom sitt arbeid skaper den verdiene som muliggjør kapitalismen, men blir selv undertrykt av kapitalistene. Kapitalistene beslaglegger arbeidernes arbeidsprodukt og gir dem en lønn mindre enn verdiene de har skapt.

Løsninga virker åpenbar. Arbeiderklassen må organisere seg, gjøre slutt på kapitalismen og erstatte den med et kommunistisk samfunn der kapitalistenes utbytting og undertrykking av arbeiderne er umulig.

«Velg sjefen selv» tar riktignok en annen, mye mindre åpenbar men desto mer «original» vending. Tilsynelatende skal kapitalismens utbytting av arbeiderklassen løses med følgende håndvending i to steg:

1. arbeiderne skal velge sjefen sin selv og gjennom dette skal de
2. bestemme hvordan merverdien, overskuddet som kapitalistene skummer av arbeiderens arbeid, skal brukes.

På sitt mest surrealistiske gir filmen uttrykk for at dette vil være «til gode for alle», til tross for at arbeiderne sitter igjen like utbytta som før(!). Utafor Rød Ungdoms fantastiske fantasiverden tjener denne «løsninga» bare kapitalistene. I beste fall representerer den en klassesamarbeidspolitikk med kapitalisme i nye klær.

Sentralt i Rød Ungdoms sosialdemokratiske politikk er illusjonen om staten og demokratiet som allmenne velgjørere. Alt skal bli så meget bedre, bare staten får mer å bestemme over! Rød Ungdom ser ikke at staten som styrer Norge i dag er et redskap for borgerskapets klassediktatur.

Selv om tanken er veldig fantasifull og kunne vært ganske besnærende, svever ikke demokratiet over samfunnet som et velmenende og allmektig spøkelse som løser alle menneskenes problemer bare det «utvides» og slipper til i flere deler av samfunnet. I Norge i dag er demokratiet et redskap for borgerskapets diktatur. Å utvide det borgerlige demokratiet blir derfor å skyte seg selv i foten når arbeiderklassens beste løsning er å knuse det borgerlige diktaturet og heve seg selv som herskende klasse.

«Velg sjefen selv» er filmen som ønsker mye og klarer noe helt annet. I tragikomisk ironi ender drømmeriet om «arbeidermakt» opp i det motsatte: borgermakt. Rød Ungdoms politikk er fortsettelse av kapitalistisk utbytting. I Rød Ungdoms drømmeverden skal arbeiderklassen få lov til å velge sine egne undertrykkere, og disse sjefene skal finne en måte å utbytte arbeiderne på som «kommer alle til gode». Å stanse den kapitalistiske frarøvinga av merverdi fra arbeiderne kommer derimot ikke på tale. Dette er, i følge Rød Ungdom, arbeidermakt.

RKU ser fram til Rød Ungdoms neste film, oppfølgeren til «Velg sjefen selv»: «Afghanerne må få velge hvem som bomber Afghanistan selv!»

Virkelig arbeidermakt er kommunistisk organisering, ikke kapitalistisk bedriftsdemokrati.

Eg har lurt på ein ting. Koffor bruke dåkker tid på å rakke ned å finna feil me rødt? tror dåkker at tjen folket e perfekte og e feil fri? Eg minne bare dåkker på at det e HØYRE siden some fienden. Bruk tiå dåkker på någe fornuftigt forfaen dette e jo bare latterligt. Eg e kommunist å e d ein ting eg vett om å vær kommunist det e at folk må stå sammen. Det ser ut som dåkker vil bare ta hevn egentlig, ikkje å vær serjøse.

Vi svarer naturligvis etter beste evne:

Takk for et viktig spørsmål som vi ofte får. Det er mange som lurer på det samme som deg og det er mye å si til dette.

• Vi er ikke feilfrie, men ekte kommunister – i motsetning til Rødt.

• Det er ærlige revolusjonære i Rødt og utenfor som har krav på å få se forskjellene på ekte kommunister og Rødt.

• Hvis partier ikke angriper andre partier vil ingen se forskjellene.

• Sosialdemokrati og falsk kommunisme er ikke «venner som gjør feil», men fiendens viktigste våpen mot revolusjonen.

• Det finnes ingen virkelig «venstreside». Venstre og høyre er bare to sider av borgerskapets politikk. Vi er for arbeiderklassen og folket, ikke «venstresida» av kapitalistenes partier.

• Det er ikke vi som bekjemper samholdet når Rødt kaster ut kommunister og søker samarbeid med kapitalistenes krigsregjeringspartier. Vi vil ha samhold i arbeiderklassen, ikke mellom arbeiderklassen og borgerskapet.

• Vi har ingenting å hevne, men vil advare folket mot fienden som gjemmer seg blant oss med røde ord og falske fraser.

• Vi er seriøse revolusjonære, ikke tørre og kjedelige borgerlige politikere.

1) Tjen folket er ikke feilfrie. Men revisjonisme er ikke en feil eller fem. Revisjonisme og sosialdemokrati er systematisk forfalskning av kommunismen og det revolusjonære. Vi er ikke feilfrie, men vi er kommunister ikke sosialdemokrater.

2) Du kaller deg kommunist og det er det mange i Rødt og Rød Ungdom som gjør. Det finnes mange ærlige revolusjonære i Rødt – og det finnes bra folk i alle andre parti, selv Frp. Vi er ikke mot dere. Tvert imot ser vi på dere som en del av folket som vi ønsker å tjene og som vi ønsker å få med oss. Men hvordan kan vi få med oss dere, uten å vise forskjellen på oss og Rødt? Hvordan kan vi overbevise folk om at det trengs et kommunistparti i Norge, hvis vi ikke grundig viser hvorfor andre partier er udugelige? Spesielt Rødt og Rød Ungdom må vi gå grundig til verks overfor, fordi disse er de største organisasjonene som kaller seg revolusjonære. Hvis vi behandler disse som «venner med feil» eller bare kritiserer Høyre og Frp, vil alle som vil bli revolusjonære gå til Rødt og RU. Hvorfor skal de gå til lillebror på «venstresida» hvis alle ser enige ut? Dette er hovedgrunnen til at SV har mistet de fleste velgerne sine etter at de ble regjeringspartner med Ap.

3) Sosialdemokrati og revisjonisme er de farligste fiendene til kommunister og revolusjonære – og til hele arbeiderklassen. Dette har de vist de siste 100 årene, der forræderiene til falske arbeiderledere og falske kommunister har utsatt revolusjonene gang på gang.

• I den første verdenskrigen hjalp de imperialistene med å lede folkene inn historiens største blodbad før andre verdenskrig.

• I den russiske revolusjonen gikk de sammen med fascister og imperialister for å knuse arbeiderrevolusjonen.

• Etter andre verdenskrig avvæpnet de kommunistpartiene i Europa og gjorde dem til lydige og fredelige pusekatter for sosialdemokratene og de nye herskerne i Sovjet.

• I Sovjet erstattet de sosialismen med kapitalisme og imperialisme som undetrykket arbeiderklassen og førte krig på nesten alle kontinenter.

• I Kina knuste de det sosialistiske systemet av folkekommuner og satte igang en storstilt oppbygging av totalitær statskapitalisme.

• I Indonesia kostet illusjonene og reformismen mellom 500.000 og 1 million mennesker livet. Den «fredelige revolusjonen gjennom demokratiske kanaler» ble et blodbad for de ubevæpnede kommunistene og arbeiderne.

• I Chile avvæpnet de arbeiderklassen og la veien åpen for Pinochet.

Og så videre…

Revisjonismen og sosialdemokratiet har vært det viktigste redskapet for å beskytte kapitalismen og kanalisere opprøret inn i former som ikke truer borgerskapets makt. Dette er Rødt sin oppgave i dag. Det er en skitten oppgave, men Rødt-ledelsen er ikke redd for å få møkk på hendene…

4) Vi har skrevet om før at vi ikke anerkjenner at den viktigste motsigelsen i dagens Norge går mellom «høyreside» og «venstreside». Dette er borgerlige begreper som stammer fra historiens mest kjente borgerlige parlament – det franske. Der satt de konservative til høyre og de liberale til venstre. Høyre og venstre beskriver to tendenser innenfor de borgerlige partiene og handler om hvordan kapitalismen skal administreres, ikke om den skal avskaffes eller ikke. AP og SV er «venstre» i dagens storting, men ingen lever vel i den illusjonen at disse på noe vis vil avskaffe kapitalismen? At Rødt ser seg selv som en del av «venstresida» og inkluderer Ap og SV i denne er et ekstremt tydelig tegn på at Rødt har funnet seg til rette som et borgerlig parti. De vil «dra politikken til venstre» og selger dermed klassekampen og revolusjonen. At partiet samtidig skriver om revolusjon og klasseløst samfunn i programmet betyr ingenting. Det finnes mange slike parti i historien.

5) Kommunisme handler ikke om at folk skal stå sammen uansett. Skal vi stå sammen med kapitalistene? Vi mener ikke det – men Rødt støttet kapitalistenes regjering i valget 2009. Mener du kommunister skal agitere for at arbeiderklassen og kapitalistene skal være venner? Selvsagt ikke – men konsekvensen av dette er å bryte med Rødt sitt klassesamarbeid. Hvis man virkelig skal «stå sammen» betyr vel det at Rødt burde slå seg sammen med SV, Ap og Senterpartiet? Hvis det viktigste er å stå sammen, og ikke hva man står sammen om – hvorfor stoppe der? Hvorfor ikke slå sammen alle parti og virkelig kjenne på «samholdet»? For oss er det viktigste hva man står samlet om. Hvilket grunnlag står man sammen om å forsvare og kjempe for? Hvilke mål har man? Hvilken plan har man for å oppnå disse målene? Det er tydelig for oss at Rødt sitt mål først og fremst er å sanke stemmer og oppnå bittesmå seiere i dag, og metodene man bruker gjør at partiet objektivt stiller seg i veien for revolusjon og kommunisme. Alle kommunister burde derfor bryte med Rødt og forene seg med oss. La oss snu på spørsmålet og spørre hvorfor kommunister fra Rødt ikke står sammen med oss istedet for å forsvare ledere som vil selge seg til SV og Ap? Hvorfor forsvarer du slike folk kamerat?

5) Du tror vi er ute etter hevn – men hva er det egentlig vi vil hevne? Tjen folket har bare hatt framgang etter at våre talspersoner ble hivd ut av Rødt. Tjen folket opplever i dag at vi står fram som det kommunistiske alternativet i dag, og at Rødt nå blir et svært tydelig støtteparti for morderregjeringa vi har i dag, som herjer med miljøet og bomber fattigfolk i Afghanistan. Klart vi er forbanna over at gamle ML-ere har solgt seg så billig. Klart det irriterer oss at unge kommunister skoleres til å bli politikerspirer, fagforeningspamper og kommunestyrebyråkrater. Selvsagt syns vi det er trist at det stolte kommunistpartiet AKP blir dratt ned i denne septikktanken av sosialdemokratisk tenkning og praksis. Men årsaken til våre stadige slag mot Rødt har ingenting med hevn å gjøre. Vår begrunnelse er kun å strekke hånda ut til ærlige kommunister innenfor Rødt og å advare alle utenfor som kunne vurdere å støtte partiet.

6) Vi er seriøse, men seriøs betyr ikke det samme som grå, trist og kjedelig, slik wannabe-stortingspolitikere i Rødt ser ut til mene.

Bryt med sosialdemokratiet og slutt deg sammen med oss, kamerat!

Mvh

Tjen folket

Henrik Ormåsen, talsperson for Tjen folket – kommunistisk forbund, ble ekskludert fra Rødt i 2008 og er ikke overrasket over Moxnes’ omfavnelse av de såkalt rødgrønne partiene.

- Moxnes ser på seg selv og Rødt som en del av de rødgrønne. Han tilhører i praksis ikke et selvstendig parti, men den kritiske venstresiden av sosialdemokratiet, sier Ormåsen.

Talspersonen for Tjen folket mener Rødt er i ferd med gå fra å være en støttespiller for Arbeiderpartiet og SV, til å bli en aktiv samarbeidspartner.

- Dette er den logiske konsekvensen av Rødt sin støtte til regjeringen i stortingsvalget, slår Ormåsen fast.

- Rødt-lederne av i dag har en våt drøm om å overta Kristin Halvorsens posisjon som Arbeiderpartiets dørmatte i Stortinget, sier talspersonen for de norske kommunistene.

Saken har ikke blitt diskutert innad i Rødt, men Moxnes foreslår at Rødt i Oslo skal få anledning til å drøfte saken på sitt kommende årsmøte.

- Med andre ord åpner Moxnes for diskusjon først etter at Rødt er bundet opp til de såkalt rødgrønne. Moxnes vil gjøre Ap og SV «mer røde og grønne» sier han, som om det fantes et fnugg av sosialisme og miljøvern hos krigspartiene i den norske regjeringen. Kommunister som fortsatt står i partiet Rødt må åpne øynene for at ledelsen av partiet er tvers gjennom sosialdemokratisk, mener Ormåsen.

Rød Ungdoms allianse med SU og AUF har heller ikke vært drøfta på forhånd med Rødt. De vektlegger med andre ord ungdomsalliansen før forholdet til eget parti.

Tjen folket og ungdomsorganisasjonen Revolusjonær Kommunistisk Ungdom (RKU) arbeider for å skape et ekte kommunistparti i Norge.

- Vi oppfordrer alle ærlige revolusjonære om å kontakte oss, avslutter talspersonen.

«Noen mennesker går for å være kommunister, men viser knapt noen interesse for de sosialistiske oppgavene vi må løse nå».

Dette burde vere eit bra motto for Rødts landsmøte i Oslo 28. – 30. mai. Det gjev neppe høge odds at partiet her vil gå nye skritt for å etterape sosialdemokratiet. Ein del revolusjonær retorikk vil nok henge igjen i hjørna, men den revolusjonære politikken er død.

Den sosialdemokratiske politikken har i fleire år prega partiet.

Her er eit par døme:

• I skattepolitikken: Raudt vil først betale skatt ved 200.000 kroner, medan Raud Ungdom vil at grensa skal gå ved 100.000 kroner. Dei vil at folk skal kjenne tilkytting til SAMFUNNET. Ikkje berre er det ei motseiing innad i rørsla, men dei legg seg langflate for den sosialdemokratiske tenkemåten.

• Politiet er ein del av statens maktapparat. Sjølv om dei klagar på ressursmangel, veit vi at dei ofte opptrer mannsterke. Det er mykje messing å sjå ved saker som «ulovleg» husokkupasjon, arrestasjon av asylsøkarar eller «ulovleg» tagging. Altså handlar det om prioritering. Rødt har den siste tida blitt alvorleg bekymra, utan eit ord om politiet si rolle i eit klassesamfunn.

Kanskje difor dei leverte ei lang liste over TF/RKU-medlemer til politiet i Stavanger etter ein taggeaksjon i byen?

Dette er to døme i ei lang rekke.

Så lykke til med landsmøtet.

Måtte det føre til ein oppsving for Ten folket når folk byrjar å vakne.

RU har landsmøte helga 16. – 18. april. De har litt problemer med bespising fredag morgen. Det vil være en stor hjelp for dem om noen (altså Rødt) kan smøre frokost til dem om kvelden torsdag. Derfor vil vi åpne vår kantine for smøring av brødskiver torsdag ettermiddag/tidlig kveld. Hvis du kan delta på en sånn liten smøredugnad må du ta kontakt med meg. Kanskje noen av Ruerne melder seg inn i Rødt hvis de spiser maten vår.

mvh

Beth Hartmann

partisekretær

Rød Ungdom satser ikke bare på gammel sosialdemokratisk ideologi, men nå også på å spise gamle smørbrød. Det å smøre skivene sine sjøl og legge ei snei med jarlsbergost på den er tydeligvis ikke noe som faller naturlig i RU.

Men hva mener Eifring og Aastebøl om sitt eget moderparti? Rødt er nemlig et av disse partiene som støtter markeringa…

Les vår kritikk av Earh Hour i fjor her.

6:38 AM Jan 12th from HTC Peep mimirk Mimir Kristjansson

(Kilde: Twitter)

Vil du gjøre som Mímir og ta i mot Tjen folkets nyhetsbrev? Send oss en e-post til post@tjen-folket.no og merk den med «Jeg vil gjøre som Mímir Kristjánsson og få Tjen folkets nyhetsbrev tilsendt en gang i uka!»

_09.45: Vi sto opp. Eller rettere sagt: jeg sto opp, ristet i Jenny i 10 minutter, og gikk på badet.

10.15: Jenny kom ned på badet. Mumla litt.

10.16: Frokost. Vi venter på Jenny. Leser.

10.30: Jenny er klar for frokost. Mumler fortsatt. Vi spiser.

11.00: Leser.

11.30: Drar til Firda videregåande skule. Hilser på en lærer som er ganske tydelig Rødt-positiv.

11.35: Jenny går inn i salen, jeg setter opp stand. Skoleelever tar løppiser, jeg smiler og sier «hei!», de sier «takk!».

11.36: Jenny snakker med UH-fyren som var på Dale(«dere støtter Stalin, dere…bla, bla, bla… jeg er en stygg høyrekuk»), og han sier at han kommer til å være like useriøs som på Dale vgs. Jenny snakker med ordstyrer, konspirerer. Ordstyrer er enig i at UH-fyren er en brødgjøk og et kålhue.

12.00: Debatten starter. Jenny varmer seg opp fra flink til dritflink i løpet av åpningsinnlegget, UH-fyren blir avbrutt og kalt usakelig av ordstyrer, vi gjør det dritbra.

14.00: Jenny er ferdig, og får masse applaus. Jeg deler ut løppiser, jeg smiler og sier «hei!», de sier «takk!». Jeg sier «Stem Rødt!» i blandt også.

14.15: Vi diskuterer med smart RU-jente og dum UH-fyr. Han sier «du virker uintelligent» til meg, jeg har lyst til å smelle en murstein i trynet på ham, men er moden(og det var ingen mursteiner i nærheten…). Alle synes UH-fyren er teit. Får nye medlemmer. Digg.

14.30: Vi møter Asbjørn, og kjører heimatt. Vi får koteletter med poteter, gullrøtter, blomkål og saus. Nam.

15.00: Leser.

16.00: Leser.

16.30: Erter Jenny. Leser.

17.00: Leser.

17.30: Jeg er på do. Jenny maser. Hurpe.

17.35: Drar til REMA 1381 for å plukke opp SUere. De er søsken.

17.50: Er på Nordfjord folkehøgskule. Jenny ser noen fra Foss.

18.00: Debatten starter. Jeg skjønner at vi er på en kristen privatskole(folkehøyskole)… Jeg bruker Afghanistan-åpningsinnlegget til Jenny. Jenny synes ordstyreren er søt.

18.03: Burde visst ha øvd litt mer på det innlegget. Elevene liker hverken meg eller Afghanistan. Hater kristne.

18.30: Venstresia gjør det dårlig. Debatten er ganske dårlig. «Jau, jau, ku og sau!» tenker jeg.

19.00: Auuu, auuu!!!

19.30: Debatten er ferdig. Endelig.

19.45: Vi prater med de andre debattantene og ordstyreren.

20.00: Vi møter Asbjørn uttafor. Vi kjører hjem til ham.

20.10: Vi kommer fram til Asbjørn. Han drar. Vi lager matpakke og prater med kjæresten hans. Hun lager kakao til oss. Nam.

20.45: Vi begynner å gjøre oss klare til å dra.

21.00: Vi drar.

21.10: Vi kommer på at vi har glemt matpakker og et ark.

21.11: Vi snur.

21.20: Vi er tilbake der vi snudde.

21.30: Vi er på Byrkjelo.

21.31: En guttegjeng titter ut av bilen sin og sier at Jenny var flink. Jenny blir plagsomt selvgod.

21.32: Jeg ødelegger selvtillita til Jenny. Morsomt.

21.39: Vi får melding fra Edmund om at han lever kakselivet på hotell og går naken rundt mens han ser på Ylvis-brødrene. Alt er som vanlig.

21.40: Bussen kommer.

21.45: Vi sitter på bussen, hører på iPoden min.

22.50: FRAMME! Vi er i Stryn “sentrum”. Vi ser et skilt til Stryn Vandrarheim: 1,3 km.

22.51: Vi begynner å gå.

23.01: Vi går fortsatt.

23.11: Vi går feil. Vi snur.

23.21: Vi går. Finner en mann, og spør om veien.

23.31: Vi går fortsatt.

23.41: Vi spør ei dame.

23.59: Vi er framme.

00.01: Resepsjonisten er teit. Vi spiser masse lakris.

00.10: Vi skravler.

01.25: Vi skravler.

01.45: Jenny klager over at hun må ta på sengetøy. Vi legger oss._

Vi har enkelte kommentarer:

1)Det er sikkert veldig hardt å stå opp klokka 0945 når man skal i skoledebatt.

2)Det er veldig lurt å offentliggjøre at man konspirerer med ordstyrer før debatten.

3)I Rød Ungdom er de så inkluderende at de hater kristne.

Men ikke er det første gang Rød Ungdom-medlemmer blogger mens de er på tur. For ei tid tilbake var to representanter i Liberia for NORADs midler. Ikke visste vi at Liberia er et progressivt land, men her kan man jo lese sjøl hvordan de hadde det: http://liberia-tur.blogspot.com/.

Vi klipper også litt herfra:

Dag 1:

«Deretter bar det til kontrollsjekk hvor de beslagla 3 liter vin vi hadde tatt med, julie ble sint og sjelte dama ut og sa hun sikkert kom til å kose seg ikveld, og at vinen var rågod og Norsk.. Det fallt ikke Julie inn at vi var i FRANKRIKE-.. vinens land, og at vinen vi hadde kjøpt faktisk var fransk.»

«Etter Linda febrilsk prøvde å forklare de tre mennene(PÅ ENGELSK) i hver sin respesjon at vi faktisk hadde betalt og bestilt billetter, møtte vi omsider en liten, søt og kjempehyggelig mann kledd som Aladdin (Linda føler seg endelig hjemme når ALLE går i bukser ikke ulike hennes buddah bukser) som viste oss opp til rommet vårt.»

Dag 2:

«Resien fra flyplassen til hotellet var mindre idyllisk: Etter en meget turbulent flytur landet vi på Monrovia flyplass som var på størrelse med en pølsebod på 17.mai.»

Dag 3:

«Linda er endelig i sitt ess, da annehver mann skriker ooh Big Mama – I like it! etter henne;P " Men jeg lover å ikke komme hjem med 2 afrikanske menn under hver arm uansett hvor sjarmerende de er" – Linda. Julie har derimot følelsen av være white trash venninna."

Dag 4:

«Vi har vært og spist nydelig middag på The cape Resturant, og fikk gleden av å bli litt kjent med Hotellets eier, som febrilsk prøvde å fete opp Julie med mat fra Bufén, noe han klarte ganske vellykket. Linda ble heller fornærmet siden han mente at hun hadde baby face, mens Julie visstnok så voksen ut. Julie følte seg derfor for tynn OG rynkete – det skal de ha Liberianerne, de er DØNN ærlige;)»

_"Tenkte at vi skulle legge ut en liten oversikt over alt vi skal gjøre her nede så langt, så dere ser at vi ikke bare sitter og slikker sol;)

Our plan: Møte med USA´s ambasadør i Liberia  Møte med Tysklands ambasadør i Liberia (og forhåpentligvis kona) Møter og reiser rundt i Liberia med Phyllis (leder og grunnlegger av organisasjonen NATPAH som jobber mot kjønnslemlesting) Dra til Universitet i Liberia, og intervjue kvinnene/jentene som er så heldige at de studerer Dra til Barneskole for jenter og snakke med lærerne og elevene Besøke senter for utdanning av kvinnelige lærere Intervjue noen Menn om hva de mener om situasjonen i Liberia Dra på besøk til children refuges home of Monrovia besøke Kirkens nødhjelps base i Monrovia reise ut på landet og møte den 80 år gamle kvinnen som var den første som «la ned kniven» og tok opp kampen mot kjønnslemlesting!

Vi oppsumerer at vi har 3 utrolig spennende og lærerike uker fremfor oss:)

vi snakes"_

Dag 5:

«De to siste dagene har vi egentlig bare tilbragt på Hotellet! Pga reise og div mistet vi litt tidsperspektiv og glemte at det finnes noe som heter Lørdag og Søndag! Men det har vært utrolig godt.»

Dag 7:

«So we did. vi besøkte The public University of Liberia, som er et universitet som var i ferd med og bygges, og kjørte innom the university of Liberia. Planen var vel egentlig å ta en tur inn i University Of Liberia også, men på grunn av noen språkelige misforståelser , fikk de for seg at vi var redde for reinet ( noe vi ikke var selv om det bøtta ned, og da mener jeg virkelig store bøtter)   så vi kjørte tilbake til ministry of health.»

Dag 8:

«Dagen i dag startet kl 07.00 da den første alarmen til Linda ringte! kl 08.00 dro vi oss til frokosten for å nyte loff, egg, bacon og muffins og de altfor herlige (og kjekke) kelnerene på resturanten!»

«Nå er vi vel hjemme på hotellet, etter en nydelig buffemiddag med live musikk, mye latter og med inntrykkene fra dagen susende i hodet.»

Dag 9:

«Vi våknet opp til sol og hotellduden ( vårt navn på hotellmanageren) pattende på en cubansk sigar. Og dagen pær den skulle bare bli bedre! Med solbrillene på morgensokaten dratt ut av øynene, dro vi som «vanlig» til ministry of health for å hooke opp med våre kjære venner i NAPA. Men i dag var det ikke bare de kjente og kjære vi møtte på kontoret, Augustin hadde nemlig tatt med en gave til oss, en kjempefrukt som i følge han var en pære. Denne pæren viste seg å være en avakado, bare 10 ganger større, da vi prøvdesmakte den senere på dagen. (se bilde!)"

Dag 10:

«Så dagen idag blir bestående av hypige besøk på toalettet, og en lydløs telefon – Vi blir konstant ringt av menn vi så velvillige ga tlf nr vårt til igår, de jobbet jo trossalt i ett departement..  Men Neida, her er det andre intensjoner, vi har blitt tilbydd middags dater, og en vil tilogmed tilbringe en natt med oss.. hm, Liberia har nok 1 eller 2 små Trond Gisker i seg skal dere se!»

Dag 12:

«Idag var det dagen vi så lenge har gledet oss til.. vi skulle i kirken. Kl.11.00 møtte vi opp ved kirken til Augustine.. Kirken var ett lite falleferdig menighetshus, som de hadde pyntet med fargerike tråer og blomster.. Og peeps.. dette var ingen salmesynging og kjedelig preken gudstjeneste.. Vi stod i 40 minutter mens en dame sang en halleluja sang, mennesker danset, klappet i hendene, skrek og sang og hoiet.. skikkelig sånn man forestiller seg at de gudstjenestene er.  Det var halleluja og prace det lord så langt man kunne se.. OG det var ufattelig morsomt! Vi slapp den stive rockefoten og danset med mens vi «shaked what we got» Augustine som er en veldig relgiøs mann satt seg ned på gulvet med henda i været, sang, lo og smilte.. det var ganske sterkt og oppleve så syk tillhørlighet.. det er dette som knytter dette landet sammen, og gjør det sterkt!  Etter sangen, kom en prest opp, ikke i en lang kjole, men i svart dress og med en mikrofin, han løp rundt på scenen, og dramatiserte fortellinger fra Bibelen og fortalte budskapet på en sykt bra og spennede måte! Vi ble dratt opp på scenen, mens presten ba for oss.. det var litt flaut.. men men.. Linda var så heldig at en bitteliten jente på omtrent 2 år (Som forøvrig var Kjempesur og ikke sa ett eneste ord) kom bort til henne satt seg på fanget, og hang fast i midjen hennes i de hele 2 timene gudstjensten varte!  Men dette her var virkelig en opplevelse.. veldig glad for at vi valgte å bli med på det!"

Dag 13:

«Pga at Linda har fått insomnia og kun har sovet 12 timer de siste 62 timen, ble denne dagen vår føste slappe-av-på-hotellet dag!  Det er egentlig litt deilig og la de forrige dagene synke inn og roe ned litt! SÅ vi dedikerer dagen til ett langt bad i badekaret, annsiktsmaske, hårkur og en grinefilm.. det er utrolig godt!»

Dag 14:

«Men alt var glemt da vi åpnet bildørene. For hva var det som satt foran inngangsdøra til de vi skulle besøke? Jo intet annet en enn ape, nærmere bestemt en sjimpanse. Linda skreik og hoppet nesten like mye som apen selv av pur glede. Dette var Lindas store drøm! Julie var derimot litt mer skeptisk, da det viste seg at apen (som heldigvis var bunnet fast) likte å kaste alt den fikk i hendene mot henne. Dette hadde Eren (sykepleieren) en forklaring på: " It’s because she haven’t seen anyone like you before, you look different" Så selv om apen var rasistisk, var vi begge enige om at det var utrolig å se en ape så nærme live."

Dag 16:

«Nå er klokken snart 10 om morgenen, og vi sitter og nyter en god frokost på hotellet, men ikke uten å oppdatere dere om dagen i går selvfølgelig.»

_"Jeg og Linda falt pladask for et forkle med Ellen Johnsen på, og de hadde til og med med matchende pannebånd. Dette ble med fort en del av bagasjen!

Etter møtet med slummen og medlemmene i NAPA der, som satte sine spor, dro vi tilbake til sentrum for å kjøpe litt Liberianske godsaker å ta med hjem. Dette viser seg å være enklere sagt enn gjort, med tanke på at Phyllis ikke er det mest strukturerte mennesket i verden, for å si det mildt. Vi elsker henne, men hun loker noe fryktelig til tider, og i går var en av disse dagene. Derfor endte det hele med at vi var innom et supermarked og kjøpte en brus, før vi dro tilbake til hotellet. Bedre lykke i dag, sier vi."_

Dag 17:

«Ellers gikk dagen med til å se siste episode av sex og singeliv og nerding på nettet!»

«Men vi føler at vi har klart og dra prosjektet i land, og vi syntes at fangsten er ganske så fin og stor!  Vi har tusenvis at ting å fortelle når vi kommer hjem.. Så det er med god samvitighet at vi koser oss de 2 siste dagene i Lieria!»

Dag 18:

_"Resten av dagen bare slappet vi av, spiste sen middag, og hang i resepsjonen. Alle menneskene rundt oss sier så mye fint, at de vil savne oss MASSE på hotellet, og hvilken glede det har vært å ha oss her! det er så utrolig hyggelig å høre, men disse menneskene vil vi virkelig savne også! De har fått altfor lite oppmerksomhet.. men damene og herrene på hotellet er vidunderlige!

Vi kan jo ikke til Lindas fortvilelse ungå å nevne en spesiell mann. For hver dag sitter det nemlig en mann med utgansdøra, vi har aldri hørt han si ett ord.. men han smiler veldig! Så idag etter frokosten når Linda skulle gå tilbake på rommet, stoppet damene i resepsjonen henne og sa de ville si henne noe! Den stille rolige mannen hadde nemlig falt PLADASK for Linda, men var så sjenert at han ikke turte å si noen ting! Men hver gang Linda hadde gått forbi, så fort hun var ute av rommet, så rødmet han og snakket i evigheter om hvor betatt han var av henne. Så nå tok damene saken i sine egne hender. Linda rødmet og fniste og snudde seg, der hun ser stakkarsen sitte å høre på hele historien mens han ser ned i bakken! Men fortsatt turte han ikke si ett ord. Da vi var vel fremme på rommet, ringte hotel telefonen for første gang, det var mannen som ville snakke med Linda.. Han ba henne med på en kveldstur imorgen, han ville bare så gjerne holde henne litt i hånden. Linda ble skrekkslagen, mannen er kansje 40 år gammel og kjempe sjenert.. Men hos Julie var det INGEN støtte å hente.. så etter en rask telefon samtale med Karna hjemme i Norge roet hun seg ned.. så vi får se hva morgendagens tur bringer! Kansje det er 3 mennesker som tropper opp på gardemoen på Tirsdag? Søtt er det nå hvertfal!

Vi sjønte idag hvor mye vi har opplevd, sett og lært.. og det kan vi BEVISE

5 gode grunner til at Linda og Julie har jobbet i Liberia: 1.Vi er omtrent like bleke som da vi dro fra Norge (På tross av 30 grader og Sol) 2.Vi har ikke sett EN eneste severdighet 3.Vi har ikke med oss en eneste survernir hjem til Norge 4.Vi har spist froksot på Hotellet HVER dag – og frokosten er slutt TIDLIG! 5.Vi har aldri våknet opp fyllesjuke"_

Dag 20:

«Det hele føltes ambivalent, på den ene siden var vi selvfølgelig takknemlige for alt, men samtidig var det også utrolig vemodig.  Men vi kunne ikke sutre og grine for alltid, det var tross alt tre og en halv time og vente på flyplassen. Det betydde at humøret måtte opp, noe vi fikset med et heftig inntak av Skittles fra veska til julie. Dette resulterte i at vi trøtte og utkjørte fikk en aldri så liten berg og dalbanetur og blei hypre som baran det!»

«Mens Linda var på flørtern kom Julie ut fra toalettet og ante fred og ingen fare. Helt til en sint dame kom og dro ned kjolen til hennes, hun hadde nemlig klart å stappe hele bakdelen av kjolen ( de er jo så korte disse kjolene hennes) ned i trusa.  På en time hadde vi altså klart og sjekke opp halve flyplassen, og i tillegg vise dem rompa.»

«Så bar det altså til Marocco igjen, og utslåtte etter lang reise sovnet vi til klokka var 15.00 på det kjære hotel volubilis.  Og opp våknet vi til sol og følelesen av å være utsultet. Vi bestemte oss derfor for å få litt mat i skrotten og ta en taxi til et kjøpesenter hvor vi spise tradisjonell mat (host, mc, host) og tok oss en runde rundt i den ene butikken som minnet mistenkelig om coop obs.  Dette var også stedet da Julie endelig skulle få litt oppmerksomhet, etter å ha stått i skyggen av linda i Liberia. Folk i Marocco hadde et svært ulikt syn på Julie sitt  (korte)kjolevalg. dvs guttene var svært fornøyd, mens jentene stoppet opp og hvisket og pekte, bokstavelig talt. Dette var en selvtillitboost for julie, som tok all pr som god pr.  Taxituren tilbake til hotellet, skulle man tro bare var en vanlig taxitur. Men så må vi huske på at alt i dette landet foregår på fransk, som passer utmerket ettersom julie i tillegg til engelsk kan snakke dårlig tysk og si sie,sie på spansk, mens linda kan rutte med litt arabisk og en smule gresk. Dette resulterer i mange slitsomme episoder, som denne taxituren. Vi skjønner ikke en dritt hva taxisjåføren sier, og han skjønner ikke en dritt av det vi sier heller. Alikevel fortsetter han å prate som et helvette, mens vi svarer på de språkene vi kan.  jaja, vi kom fram til slutt, og da mener vi til slutt»