Mao var en stor kommunist. På Tjen folket sin nettside kan du lese mer om Mao i blant annet disse tekstene:

Da folket hadde makta

Om Mao Zedongs historiske rolle

Mao hvem?

Her er lite utvalg av klassiske tekster skrevet av Mao:

Forbedre våre studier

Om å rette på feilaktige ideer i partiet

Verdens folk, foren dere og knus de amerikanske imperalistene og deres lakeier!

Hvor kommer de riktige tanker fra?

Bevar stilen med å leve enkelt og kjempe hardt

Om folkets demokratiske diktatur

Den dumme oldingen som flytta fjella

Tjen folket

Noen spørsmål om metoder for ledelse

Korriger arbeidsstilen i partiet

Å bli angrepet av fienden er ikke en dårlig ting, men en god ting

Om motsigelsen

Om praksis

Mot liberalismen

Filmens hovedpersoner, arbeiderklassen, lever under borgerskapets diktatur – kapitalismen. I dette samfunnet sitter arbeiderklassen igjen med svarteper: gjennom sitt arbeid skaper den verdiene som muliggjør kapitalismen, men blir selv undertrykt av kapitalistene. Kapitalistene beslaglegger arbeidernes arbeidsprodukt og gir dem en lønn mindre enn verdiene de har skapt.

Løsninga virker åpenbar. Arbeiderklassen må organisere seg, gjøre slutt på kapitalismen og erstatte den med et kommunistisk samfunn der kapitalistenes utbytting og undertrykking av arbeiderne er umulig.

«Velg sjefen selv» tar riktignok en annen, mye mindre åpenbar men desto mer «original» vending. Tilsynelatende skal kapitalismens utbytting av arbeiderklassen løses med følgende håndvending i to steg:

1. arbeiderne skal velge sjefen sin selv og gjennom dette skal de
2. bestemme hvordan merverdien, overskuddet som kapitalistene skummer av arbeiderens arbeid, skal brukes.

På sitt mest surrealistiske gir filmen uttrykk for at dette vil være «til gode for alle», til tross for at arbeiderne sitter igjen like utbytta som før(!). Utafor Rød Ungdoms fantastiske fantasiverden tjener denne «løsninga» bare kapitalistene. I beste fall representerer den en klassesamarbeidspolitikk med kapitalisme i nye klær.

Sentralt i Rød Ungdoms sosialdemokratiske politikk er illusjonen om staten og demokratiet som allmenne velgjørere. Alt skal bli så meget bedre, bare staten får mer å bestemme over! Rød Ungdom ser ikke at staten som styrer Norge i dag er et redskap for borgerskapets klassediktatur.

Selv om tanken er veldig fantasifull og kunne vært ganske besnærende, svever ikke demokratiet over samfunnet som et velmenende og allmektig spøkelse som løser alle menneskenes problemer bare det «utvides» og slipper til i flere deler av samfunnet. I Norge i dag er demokratiet et redskap for borgerskapets diktatur. Å utvide det borgerlige demokratiet blir derfor å skyte seg selv i foten når arbeiderklassens beste løsning er å knuse det borgerlige diktaturet og heve seg selv som herskende klasse.

«Velg sjefen selv» er filmen som ønsker mye og klarer noe helt annet. I tragikomisk ironi ender drømmeriet om «arbeidermakt» opp i det motsatte: borgermakt. Rød Ungdoms politikk er fortsettelse av kapitalistisk utbytting. I Rød Ungdoms drømmeverden skal arbeiderklassen få lov til å velge sine egne undertrykkere, og disse sjefene skal finne en måte å utbytte arbeiderne på som «kommer alle til gode». Å stanse den kapitalistiske frarøvinga av merverdi fra arbeiderne kommer derimot ikke på tale. Dette er, i følge Rød Ungdom, arbeidermakt.

RKU ser fram til Rød Ungdoms neste film, oppfølgeren til «Velg sjefen selv»: «Afghanerne må få velge hvem som bomber Afghanistan selv!»

Virkelig arbeidermakt er kommunistisk organisering, ikke kapitalistisk bedriftsdemokrati.

RKU fikk mye oppmerksomhet for sine kraftfulle paroler, og aktivister fra begge organisasjoner spredte flere hundre løpesedler til tilstedeværende og forbipasserende.

Konsekvensene av krigen i Afghanistan

7. oktober var det ni år siden USA angrep Afghanistan. Landet ble da lovet en fantastisk økonomisk, sosial og politisk utvikling. Men forholdene i Afghanistan er minst like elendige som før angrepet fra verdens eneste supermakt.

Den amerikanske invasjonen har resultert i et fullstendig sammenbrudd i et av verdens i utgangspunktet mest herja land. Og Taliban – som USA mente at de skulle knuse – har gjenoppstått fra nærmest ingenting.

Taliban styrker seg på sin konsekvente motstand mot USAs krigføring og okkupasjon av landet. Det gjør også andre opposisjonsgrupper, sjøl om også disse i vestlige media blir omtalt som Taliban når de angriper Nato-tropper. Men dette er en del av den kulturelle overbygninga vestmaktene prøver å danne for å forsvare den stadig like aggressive krigføringa i et av verdens fattigste land.

I 2001 brukte USA som argument at matforsyninga i landet holdt på å bryte sammen, dette gjorde at de forsøkte å bruke humanistiske argumenter for å forsvare krigen. Men det var tørke som den gangen var den viktigste faktoren for sammenbruddet i matforsyningene. Men det samme gjentok seg fem år seinere. FN fortalte da at seks og en halv million mennesker var på sultegrensa. USAs okkupasjon har altså ikke bedra på dette problemet.

I byene står det ikke særlig bedre til enn på landsbygda. De største byene i Afghanistan (De fem største byene i Afghanistan er hovedstaden Kabul, Herat, Jalalabad, Mazar-e Sharif og Kandahar) er bomba sønder og sammen etter nesten tre tiår med sammenhengende krigføring. Mange bor i utbomba ruiner. I hovedstaden Kabul er det store områder som ikke har rennende vann eller strøm.

Men samtidig fins det en liten elite som lever et luksusliv finansiert av okkupantenes penger. Disse privilegiene fins fordi de er landssvikere og quislinger som samarbeider med okkupasjonsmakta. Politikere og folk som lever av narkotikahandel hører til denne gruppa.

Hvorfor er det krig i Afghanistan?

Mange trur på den vestlige retorikken om at krigen i Afghanistan er viktig i kampen mot internasjonal terrorisme. Det er lett å bite på dette etter angrepene på World Trade Center 11.september 2001. Men det var ikke Afghanistan som stod bak disse.

Landet har verken viktige olje- eller gasskilder, slik USAs ofre ofte har. Men landets geografiske plassering er viktig for å forstå hvorfor USA og andre Nato-land bruker så mye penger på å fortsette krigen i landet. I øst grenser landet til Pakistan og i Iran til vest. USA vil ha regimeendring i Iran. I tillegg grenser Afghanistan i nord til oljerike land hvor USA også sliter med å få innflytelse.

Denne posisjonen gjør landet til en potensiell base for den vestlige imperialismen med USA i spissen for å kunne kontrollere de oljerike sentralasiatiske nabolanda. I tillegg vil de imperialistiske konkurrentene.

Russland og Kina ringes inn også fra sør. Jakten på Osama bin Laden etter 11.9 var grunnen til at USA gikk til angrep på Afghanistan, men dersom bin Laden hadde vært så viktig for USA, ville det vært mer logisk å angripe grenseprovinser i Pakistan. Det er der han har sine baseområder.

USAs venner ble deres fiender

Bin Laden og Taliban var en gang USAs beste venner. På 1980-tallet hadde USA god bruk for disse som indre opposisjon mot sovjetisk innflytelse i Afghanistan. Denne gangen var det nemlig Sovjetunionen som okkuperte landet. Vi ser at det er det samme som vi også ser i Irak – den offisielle grunnen for å angripe Irak var å fjerne regimet – et regime som var USAs beste venner i den iransk-irakiske krigen på 1980-tallet.

Utover på 90-tallet hadde USA fortsatt kontakt med Taliban. Det amerikanske oljeselskapet Unocal forsøkte til og med å få Taliban til å garantere for en oljeledning som skulle gå tvers gjennom landet videre til Pakistan. Oljeledningen skulle komme fra Sentral-Asia. Slik ønska en å unngå både russisk og iransk innblanding. Det var da forhandlingene mellom Taliban og Unocal brøyt sammen i 1997 at USA begynte å arbeide for å innsette en marionetteregjering i Afghanistan. Dette ønsket falt sammen USAs behov for å vise store muskler etter 11.9, det er vanskelig å se noen løsning på krigen i overskuelig framtid.

Den norske regjeringa er krigsforbrytere!

Den norske regjeringa, hvor «antikrigspartiet» SV deltar, støtter okkupasjonen og deltar sågar med soldater som dreper afghanske opprørere på lik linje med hvordan de tyske okkupantene drepte norske motstandsfolk i 1940-45. Som vi viser over, bygger okkupasjonen av Afghanistan på et løgnaktig grunnlag. USA hevder invasjonen i Irak også var krig mot terror. I ettertid er det klart for stadig flere at målet var mer olje og makt for USA, ikke fred og frihet for folk i Irak.

USA ønsker kontroll i Midtøsten og andre olje- og gassrike regioner. De trenger denne kontrollen for å hindre EU, Kina og Russland fra å bli reelle konkurrenter til USA. USA vil desperat klamre seg til posisjonen som verdens eneste supermakt.

Tjen folket og Revolusjonær Kommunistisk Ungdom vil at Norge skal bryte ut av Nato og trekke alle sine styrker ut av okkupasjoner av andre land. Vi vil ha et fritt Norge som ikke tråkker på andre land og som i stedet for å samarbeide med USA, gir vår støtte til de som virkelig slåss for fred og frihet i rundt omkring i verden.

Bilder fra demonstrasjonen:

«Da var det en fyr som rev både flagg og ballong ut av hendene mine. Han ødela flagget og stakk hull i ballongen. […] Det var umodent og utrolig dumt at det skjedde i et 8. mars tog der det handler om å stå fram for det vi tror på».

RKU bekrefter at venner av organisasjon deltok i flagg- og ballongvandaliseringen. Det var ingen gjennomtenkt politisk aksjon, men en overilt reaksjon på EU-provokasjonen på arbeiderkvinnenes internasjonale kampdag.

- Saken dreier seg om noen små papirflagg som Europeisk Ungdom delte ut til folk, så Bergens Tidende har blåst dette helt ut av proporsjoner, sier en lokal aktivist.

RKUs talspersoner Mehrnaz Bamdadsoofi og Kenneth Fuglemsmo synes ikke situasjonen er dramatisk.

- Personlig synes jeg ikke det er veldig modent å løpe til avisen på grunn av noen ballonger og snøballer, sier Kenneth Fuglemsmo.

- For oss er dette en bagatell og lite å hisse seg opp over. På en dag der mange går i tog mot tvungen deltid, mot voldtekt, menneskehandel og imperialistisk terror som rammer fattigfolk for eksempel i Palestina, blir det ganske smått med Europeisk Ungdoms sårede stolthet når ballongen sprakk, fortsetter Kenneth.

- Europeisk Ungdom har misforstått totalt hvis de tror 8. mars er en dag som bare handler om å stå for et eller annet, sier Mehrnaz Bamdadsoofi.

- 8. mars ble startet av den revolusjonære arbeiderbevegelsen. De som tok opp denne tradisjonen var arbeiderkvinner som ville markere sin kamp mot kapitalismen, for revolusjon og sosialisme. Det er mange dager i året, og det er viktig å stå for det man mener hver eneste dag. Men 17. mai er Norges nasjonaldag, 1. mai er arbeiderklassens kampdag og 8. mars er en dag for sosialistisk kvinneopprør. EU-kapitalistenes flagg har ingenting å gjøre i markeringen av noen av disse dagene, slår Mehrnaz fast.

RKU oppfordrer 8. mars-komiteer om å utestenge EU-flagg og liknende fra 8. mars-togene.

- Vi oppfordrer også Europeisk Ungdom om å holde seg vekk fra denne dagen, sier Mehrnaz Bamdadsoofi.

- Å se EU-flagg på 8. mars, er like provoserende som å høre Siv Jensen tale på arbeidernes kampdag 1. mai, skyter Kenneth inn.

- Det er historieløst, og en bevisst provokasjon mot de som vet hva dagen har betydd, og fortsatt betyr, for folk som kjemper mot det menneskefiendtlige samfunnet kapitalismen har skapt. Kommunisten Clara Zetkin ville snudd seg i grava over at storkapitalens lakeier misbruker 8. mars på en slik måte, avslutter Mehrnaz.

Lenke til Bergens Tidende-oppslaget.

Mer om Clara Zetkin og historien til 8. mars her.

Bystyret i Fredrikstad svikter de svakeste.

Bystyret vil spare to millioner på å legge ned arbeidsplassen der det idag jobber tjue rusavhengige. Steder som FAKS er livsviktige tilbud som kan forbedre og forandre livene til rusavhengige. Det er en skam at penger som kommer samfunnet og de svakeste tilgode, er de som først kuttes når de med makta har sløst med kommunekassa.