Prosessen med reformtraktaten som den greske regjeringa har vedtatt går for sakte, mener IMF. De kritiserer også greske myndigheter for at privatisering går for sakte og at innbyggerne betaler for lite skatt. Den greske avisa Ta Nea rapporterer at myndighetene nå overveier å fryse lønningene i privat sektor i minst tre år. Minimumslønna skal reduseres med 30 prosent. Dette er blant vilkårene troikaen krever for at en ny lånepakke skal innvilges.

Til tross for at den greske staten har skåret så mye ned på utgiftene og økt skattene at stadig flere grekere lider av underernæring og ikke klarer å brødfø hverken seg sjøl eller sine barn så er ikke dette nok: Troikaen krever større nedskjæringer og større fattigdom.

Det er tvilsomt om 2012 blir et godt år for det greske folket.

Utfra systemets rammer er dette logisk: Statsbudsjettet må i balanse skal den greske staten blir bærekraftig. Men vi må ikke glemme at årsaken til krisa ligger i overproduksjon. Det er altså ikke det at Hellas og Europa ikke er i stand til å produsere mat og husly til folk som er årsaken til at folk i Hellas mangler mat og husly, men tvertimot overproduksjon av blant annet mat og hus som førte til overproduksjonskrise og gedigne lånepakker fra den greske staten sammen med andre stater for å «stimulere» markedet.

Disse sykliske overproduksjonskrisene er en nødvendig del av kapitalismen. Like nødvendig som det er for mennesker å puste. Det er med andre ord det kapitalistiske systemet som er årsaken til fattigdommen i Hellas. Hellas har den rikdommen som skal til for å skape et godt liv i overflod for alle sine innbyggere. Men for at dette skal bli mulig må folket reise seg, kaste kapitalismen på skraphaugen og erstatte den med sosialistisk planøkonomi.

Det greske folket har svart et tordnende «NEI!» til «nødssituasjonsregimet» som folket her i Hellas har fått presset på seg. Det greske folket har i tillegg svart et tordnende «NEI!» til å godta en avtale med blant andre den følgende internasjonale troika av skurker: Det internasjonale pengefondet (IMF), EU og Den europeiske sentralbanken (ECB).

De gigantiske og historiske demonstrasjonene som fant sted da vi hadde en 48 timers landsdekkende politisk generalstreik var ikke den «siste dråpen» av folkelig raseri mot kapitalistene og imperialistene. Det samme gjelder den historiske hendelsen da vi forandret nasjonaldagen 28. oktober til en dag preget av det følgende: «NEI til en ny okkupasjon fra imperialistene og fra deres forskjellige underbruk!».

Kort sagt var ingen av de folkelige kampene nevnt over de «siste dråpene» i denne situasjonen. Nei – disse hendelsene var altså de nyeste voldsomme bølger av det greske folkets raseri. Når «statsminister» Papandreou nå har innsett at han har kjørt seg fast politisk – og har vansker med å komme seg løs igjen – forsøkte han seg med, rett ut sagt, allmenn utpressing mot folket her i Hellas. Idet vår «statsminister» innså at han hadde kjørt seg fast begynte han altså å presse folket her i landet til å godta en folkeavstemning. Denne folkeavstemningen skulle resultere i – håper vår «statsminister» – at folket går med på hans nyeste avskyelige avtale diktert av EUs ministermøte 26. oktober. Dette er som sagt en avskyelig avtale – og den er et eksempel på de greske «herskernes» underkastelse under imperialismen og kapitalismen.

Det som hendte den 2. november på G20-ministermøtet er en ny svart side i historien om den greske herskerklassens underkastelse under utenlandsk imperialisme. Denne underkastelsen er verdig en plass blant de mørkeste tradisjonene når det gjelder det greske borgerskapets billigsalg av det greske folkets og den greske nasjons rikdommer og interesser. Denne underkastelsen er den verste i sitt slag siden etableringen av den greske staten. Det som skjedde da kan sannsynligvis kun bli sammenlignet med den tiden da vi hadde den USA-kontrollerte borgerkrigen her i Hellas – det kan sannsynligvis også bli sammenlignet med situasjonen etter perioden med borgerkrig, altså etter at USA hadde gitt opp å krige i Hellas med åpen og regulær krigføring.

Merkel og Sarkozy kom frem med sitt budskap med full mediedekning. Der la de frem hva slags folkeavstemning folket i Hellas får lov til å avholde. Og der la de frem hva slags folkeavstemning folket i Hellas ikke får lov til å holde.

Merkel og Sarkozy truer massene her i landet. De truer massene her i landet som virkelige mafia-gangstere. De truer sågar med at folket i Hellas vil bli tvunget ut i sult og nød, i tilfelle massene i landet vårt utfordrer de to «ledernes» bestemmelser.

«Statsminister» Papandreou – den mest patetiske klovnen som noen gang har vært til stede i Cannes – ventet i sitt lille hjørne helt til Merkel og Sarkozy kom frem med en offentliggjørelse av sine bestemmelser. Så, etter dette dukket «statsministeren» opp, kun for å ratifisere ordrene fra de europeiske pengeutsugerne.

Pengeutpressingen til Merkel i Tyskland og Sarkozy i Frankrike kan oversettes som følger – henvendt til arbeidsfolk i Hellas: «Vi bestemmer din skjebne. Du skal holde kjeft og adlyde. Du er utsatt for et regime av unntakstilstand. Videre: Du har ikke lov til å uttrykke dine oppfatninger. Du og folket i Hellas er et folk som skal leve under tilsyn fra de imperialistiske og kapitalistiske kreftene på kloden. Du og folket i Hellas skal leve under utenlandsk formynderskap. Du får værsågod danne en ‘nasjonal enhetsregjering’. En ‘nasjonal enhetsregjering’ som skal være tjenere for oss. Hvis du ikke går med på dette, skal vi kaste deg ut av Eurosonen – etter at vi har tynt deg flat. Og det er en selvfølge at uansett hva som skjer; du vil værsågod fortsette å betale for oss».

Sett på bakgrunn av virksomheten til de imperialistiske og kapitalistiske pengeutsugerne må man spørre seg: Hva svarte det under underkastede politiske systemet på dette? Hva svarte de politiske partiene her i Hellas på dette? Hva svarte «mainstream»-media på dette?

Jo; de svarte: "Vi vil støtte troikaens (det vil si Det internasjonale pengefondet (IMF), EU og Den europeiske sentralbanken (ECB)vår anmerkning) i å skape en ‘nasjonal enhetsregjering’.

Vi greske kommunister hadde ikke ventet annet av et system som ikke kan overleve uten dominansen til de ovenfor nevnte pengeutsugerne og utbytterne. Vi greske kommunister hadde heller ikke vente noe annet fra et system som har bundet sin skjebne til å arbeide for å tjene dette systemets utenlandske «herrer».

Men det greske folket er i stand å gjøre det annerledes enn imperialistene og kapitalistene! Det kan folket i Hellas gjøre ved å styrte det miserable regimet her i landet. Det skal vi gjøre ved å styrte også «troikaen». Videre skal vi sette en stopper for avtalene med internasjonale gangstere og ved å styrte – og dermed sette en stopper for – det råtne politiske systemet.

Folket i Hellas kan styrte dette råtne politiske systemet ved å forene landets enorme krefter. Dette kan folket gjøre ved å forene landets enorme krefter for å kjempe gjennom en annerledes politisk, økonomisk og samfunnsmessig vei ut for landet vårt.

En slik ny vei for Hellas krever en umiddelbar og en full stopp i betalingene til de såkalte «kreditorene». Videre krever en slik ny vei en innføring av en stor kampanje og en restrukturering av produksjonsforholdene i landet vårt.

Videre kan en slik kampanje gjøre folket her i Hellas i stand til å stå på dets egne ben og på denne måten vil folket sette en stopper for et liv under utenlandsk formynderskap og under utenlandsk pengeutpressingsvirksomhet.

Altså betyr dette at det greske folk er i stand å gå på den vei som fører til ekte demokrati, uavhengighet og frihet.

Dette er veien som fører til en virkelig redning for folket her – bort fra kapitalismen og imperialismen. Slik er det også at denne veien vil føre til et verdig liv – et liv der folket kan overleve. Denne kampanjen kan føre til frihet for det greske folket og for landet vårt.

Når folket her i Hellas først har begynt å gå på den veien som skapes av den kamp som gjennomføres ved å styrte det gamle regimet i landet vil folket i Hellas ikke frykte et sammenbrudd. Dette sammenbruddet – som vi altså ikke er redde for – kan komme på grunn av alle de faktorene og på grunn av alle de mekanismene som nå holder Hellas i en tilstand av fastlåsthet. Videre kan dette sammenbruddet skapes ved ydmykelsen av landet vårt.

Alle faktorene nevnt over forvandler Hellas til et postmoderne europeisk protektorat, omgitt av elendighet og slaveri.

Vi vil sende ut et budskap for verdighet og for motstand fra det greske folket til folkene i hele verden.

Eurosonen som har hersket i en lang periode med intern kiving og kappestrid kan ikke overleve ved forvandle alle folkelige og demokratiske seire til ruiner.

Eurovalutaen som var blitt et sterkt instrument for valutabestemmelse og som altså har blitt dette; – et slikt instrument – for overføring av velstand og rikdom til de få og til de «mektige» – og som har blitt et slikt instrument for de mørkeste og for de mest antifolkelige bestemmelser i landet, blir nå benyttet som et «religiøst dogme» – et «dogme» som man ikke kan diskutere «korrektheten» av. Dette «dogmet» hersker på bekostning av samfunnet vårt.

Men det finnes ikke noen annen lære enn overlevelse for det greske folket – og det finnes heller ikke noen annen lære enn det greske folkets verdighet! Enigheten hos hele det internasjonale og det nasjonale borgerskapet som baserer seg på at de gjeldstyngede, fattige landene har akseptert den koloniaktige typen låneavtale – slik det ble gitt ordre om fra Merkel og Sarkozy i Cannes den 2. november 2011 – er en provokasjon mot det greske folk og det er en provokasjon mot det greske folkets klart uttrykte vilje.

Nå har maskene falt: «Herr» Samaras – som er leder for den høyreorienterte «opposisjonen» her i landet – og som inntil den 1. november 2011 var «motstander» av denne koloniaktige typen låneavtale nevnt ovenfor – erklærer i dag at han nå er klar for en regjering som skal bøye seg – og føye seg – etter alle avtalene diktert av den såkalte «troikaen». «Herr» Samaras er nå klar for en regjering som skal bøye seg – og føye seg – også for den siste, koloniaktige typen låneavtale. Dette er ikke noen «nasjonal redningspakke». Dette er en koordinert vei som fører til likvidasjonen og ødeleggelsen av Hellas og hele det greske samfunnet.

Ingen «nasjonal enhetsregjering», ingen «redningsregjering», ingen «konsensusregjering» – eller med andre ord ingen «enighetsregjering» – eller hva «herskerne» nå måtte finne på å kalle denne farlige politikken – vil bli akseptert av folket så lenge de som forbereder en slik «løsning» på landets problemer ønsker å se en ustoppelighet for deres nødsregime, samtidig med at «troikaens» reelle makt over landet består.

Vi nekter å godta noen enhet i det greske samfunnet – så lenge «herskerne» vil tvinge folket vårt på kne – og så lenge landet vårt er underlagt utenlandske «herrer».

Det blir ingen konsensus så lenge de rovdyraktige avtalene mot folket fortsetter å eksistere – og så lenge «troikaen» forblir i Hellas.

Vårt folk vil «stemme» i gatene på ny og på ny. Og vårt folk vil nok en gang sende en klar melding til «herskerne» og til alle andre, nemlig: NEI til den nye okkupasjonen av Hellas! Folket i Hellas bad aldri om en såkalt «løsning» gjennom politiske valg – og folket i Hellas bad aldri om en folkeavstemning heller. Dette gjelder altså politiske valg eller en folkeavstemning som «statsminister» Papandreou vil tvinge folket i Hellas til å godta. Det samme gjelder for EU (dette er et faktum, selv om det må sies at det greske folket gjerne kan finne en måte å uttrykke sitt rettferdige raseri, og sitt «NEI», i begge de to ovenfor nevnte prosessene – det være seg politiske valg eller folkeavstemning).

Det greske folket har heller aldri bedt om en «nasjonal enhetsregjering» – en «regjering» som vil bli tjenere for troikaen.

Derfor er dannelsen av en ny pro-troika «nasjonal enhetsregjering» en skamløshet og den er ubrukelig for folket. Likeledes er dannelsen av en slik «nasjonal enhetsregjering» underlagt troikaen et antidemokratisk kupp.

Folket her i landet har sagt klart og tydelig: Vi, folket, har slåss i gatene for å styrte Papandreou-regjeringen Nå går denne regjeringen i fillebiter. Folket har slåss for å knuse hele det råtne politiske systemet her i landet.

Og folket har kjempet for å få en slutt på avtalenes og troikaens junta. Folket krever et sant demokrati og folket krever en virkelig uavhengighet.

Ingen bør undervurdere dette krystallklare folkets mandat!

Det er med disse kravene at folket vårt skal fortsette å kjempe. Kampen varer helt til folket overvinner enhver tenkelig regjering i troikaens tjeneste.

Rollen for den sanne venstresiden er ikke å be om politiske valg i seg selv.

Rollen for den sanne venstresiden er å bidra til kampen for å styrte enhver regjering som tjener troikaen.

Målet vårt er å bidra til å bygge en bred folkelig front for å redde landet vårt.

• Det finnes ingen «nasjonal redning» før vi har seiret over troikaen og deres regime!

• Stopp utbetalingene til kapitalistene!

• For nye, sosialistiske, produksjonsforhold og for demokrati – NÅ!

• For en sosial og politisk front for landets politisk-økonomiske vei ut av krisen!

• NEI til en ny okkupasjon av landet vårt – for et radikalt, folkelig omskifte!

3. november 2011

Skrevet av Hellas´ Kommunistiske Organisasjon – KOE.

(Oversatt og tilrettelagt for TF av S.)

Flere forskere mener at den generelle helsesituasjonen i Hellas er meget bekymringsverdig og at dette er en advarsel til andre land dersom det kuttes i det offentlige helsetilbudet. Les mer her.

Folket her i Hellas har i ett år nå sloss mot den barbariske politikken som er konsekvensen av vedtakene og bestemmelsene som det Internasjonale Pengefondet (IMF) har fattet og politikken EU fører sammen med regjeringa her i landet, Papandreous regjering. Disse instansenes politikk har blitt tvunget og presset på folket.

Nå om dagen kjemper greske arbeidere og greske ungdommer en strålende strid mot de rå og antifolkelige tiltakene fra herskerne i Hellas.

Arbeiderne og ungdommen slåss mot salget av statens eiendommer. Arbeiderne og ungdommen slåss mot «okkupasjonen» av landet vårt.

Det er de imperialistiske og alle de utenlandske multinasjonalene firmaenes rovdyr som har «okkupert» landet.

Arbeiderne og ungdommen slåss mot en politikk som skaper millioner av arbeidsløse og nye fattige mennesker.

Arbeiderne og ungdommen slåss mot politikken til Hellas’ herskere, og de slåss mot politikken til utenlandske imperialister.

Arbeiderne og ungdommen samkjører kampen sin med kampene i Europa og med kampene i de arabiske landene.

Alle krever vi sosial rettferdighet og frihet.

Arbeiderne og ungdommen krever at IMF og EU skal kastes ut av landet. PASOK-regjeringen til Papandreou her i Hellas – sammen med «Det nye demokratiske partiet» – og sammen med fascistpartiet «LAOS» – alle tjenere for både gresk storkapital og tjenere for utenlandsk storkapital – forsøker hele tiden å finne måter å få arbeidernes og ungdommens kamp over på et ufarlig – sett fra «herskernes» synsvinkel – sidespor.

Det de vil oppnå med dette er å stoppe den store folkelige mobiliseringen mot dem. «Herskerne» i landet vårt planlegger nå valg. Og de planlegger å danne koalisjonsregjeringer. Dette gjør de fordi de vil forsøke å ta brodden fra arbeidernes og ungdommens raseri mot dem.

Den reformistiske venstresiden – KKE (Hellas’ Kommunistiske Parti, søsterpartiet til vårt hjemlige NKP, vår anmerkning) og SYRIZA (en venstrereformistisk valgallianse som på mange måter minner om vårt hjemlige Rødt, vår anmerkning) – deltar med liv og lyst i «herskernes» planer. Disse partiene ber myndighetene om at det skal holdes valg. De støtter altså «herskernes» planer – istedetfor å støtte styrking av den folkelige motstanden her i landet. De støtter herskerne – og de går mot streiker og demonstrasjoner.

Vi i Hellas’ Kommunistiske Parti (marxist-leninistene) deltar aktivt i folkets motstand. Vi støtter og vi hilser med glede det kjempende greske folket, folket som går ut på gatene, parkene og de åpne plassene, til kamp mot kapitalen og «herskerne».

Vi i Hellas’ Kommunistiske Parti (marxist-leninistene) oppfordrer til en folkets revolt – et folkets opprør. Vi fordømmer politiets angrep mot folkets motstandskamp. Vi fordømmer det spesialtrente politiet som benytter tåregass og arrestasjoner mot folket og mot folkets kamp.

Vi oppfordrer på det sterkeste alle progressive og revolusjonære krefter i verden om å fortsette med solidaritetsaksjoner for folket i Hellas.

Folket i Hellas slåss mot IMF og EU. Folket i Hellas slåss mot den greske, kapitalistiske regjeringen. Folket i Hellas slåss mot pengefolkene og vi slåss mot de internasjonale, kapitalistiske utsugerne.

En seier for oss greske arbeidere og ungdom vil være en seier for alle folk. En seier for oss vil være en seier for arbeiderklassen som kjemper mot den barbariske kapitalismen. Og; en seier for oss vil bli en seier for jordens folk og dets arbeidere. Det vil være en seier mot kapitalismen og imperialismen.

- Under en av de fredeligste demonstrasjonene forrige året var jeg så «heldig» å ta imot den spesielle «beskyttelsen» fra opprørspolitiet. Dette gjaldt også flere av mine meddemonstranter – unge menn, kvinner, og til og med eldre demonstranter. Vi som demonstrerte, gjorde det i protest mot den fattigdommens og elendighetens politikk som hersker her i Hellas.

- Jeg har tatt del i den folkelige bevegelsen i minst 25 år. I løpet av disse årene har jeg aldri opplevd maken til raseri mot oss fra de undertrykkende, herskende kreftene i Hellas. Herskernes maktapparat slo mot hodene våre, bokstavelig talt. Det var tydelig at de ønsket at noen av oss skulle miste livet! Dette var maktapparatets ordre fra herskerne.

- Dette er «demokratiet» slik det arter seg nå i disse tider, med det sosialdemokratiske partiet PASOK ved regjeringsmakten. Dette er «demokratiet» slik det arter seg nå med vedtak og politisk linje fra den europeiske union (EU) – det internasjonale pengefondet (IMF) – og den europeiske sentralbanken (ECB).

- Alle har rett til å ha sine meninger – men på den betingelsen at man ikke uttrykker dem. Enhver som uttrykker meningene sine, kommer til å bli «beskyttet» på samme måte som jeg opplevde å bli det.

- Det er klart og tydelig at den nåværende regjeringen er tjenere og leiesveiner for utenlandske «beskyttere». Derfor er regjeringen her i Hellas så skruppelløs mot folket, og derfor er regjeringen i landet så farlig for folket.

Sotiris Legas

Sotiris Legas er farmasøyt og fagforeningsmann. Han er tidligere leder for fagforeningen ved sykehuset i Ikaria.

- Den demonstrasjonen som jeg deltok i igår, ble møtt med brutal og morderisk makt fra opprørspolitiet. Først satte de igang med masse tåregass mot oss. Så kom de med direkte angrep mot oss. Det var heldigvis ingen i demonstrasjonen som ble drept.

- Angrepene mot oss var for å vise styrke og makt fra herskernes side mot oss – folket – som gjør motstand mot de brutale innstrammingstiltakene i Hellas. Myndighetene kan ikke stoppe oss med sin terror! Vi vil fortsette på kampens vei, den eneste veien som er mulig for folket i landet vårt nå! Gjør motstand for å knuse myndighetenes brutale sparetiltak!

Roula Sakka

Roula Sakka er leder for fagforeningen ved Atens 7. IKA-hospital.

- Jeg demonstrerte sammen med arbeidermarsj-kolonnen. Vi ropte slagord mot regjeringens antifolkelige politikk. Vi ropte slagord mot regjeringens nyeste brutale sparepolitikk. Så; da vi kom frem til Panepistimiou-gaten var vi omgitt og omringet av opprørspoliti. De gikk til angrep på oss, uten noen som helst provokasjon fra vår side.

- Angrepet fra opprørspolitiet ble gjennomført med tåregass og med politikøller. Opprørspolitiet slo demonstranter i hodet med politikøllene sine. I det voksende kaoset og i den voksende panikken som spredte seg, var det en politimann som slo meg i hodet med politikøllen sin. Jeg merket at blod rant nedover ansiktet mitt. Skyen fra politiets tåregassgranater gjorde at jeg ikke kunne se. Jeg var skadet, og det var med store vansker at andre demonstranter hjalp meg til Amerikis-gaten. I Amerikisgaten fikk jeg hjelp – førstehjelp. Så, i stor fart, ble jeg brakt til et sykehus. Det var mange der på sykehuset som hadde fått den samme behandlingen fra opprørspolitiet, som den behandlingen jeg fikk fra opprørspolitiet. Noen var like skadet som meg. Andre var det enda verre med.

- Jeg ser på dette som et morderisk angrep for å terrorisere oss. Myndighetene ønsker å terrorisere oss slik at vi skal slutte å demonstrere og protestere mot de brutale innstrammingstiltakene. Myndighetene – herskerne – vil ikke lykkes med å stoppe oss. Vår kamp vil fortsette, fordi det er den eneste veien vi kan gå.

Eleftheria Varsou

Eleftheria Varsou er arbeider i Hellas.

(Oversettelse og tilretteleggelse for Tjen Folket av S.H.)

Uten noen årsak, uten noe forvarsel, uten noen unnskyldning og uten noen forklaring gikk det regjerende sosialdemokratiske partiet, PASOK, til et blodig angrep på den gigantiske demonstrasjonen den 11. mai i forbindelse med en generalstreik i Aten.

Regjeringen – vettaskremt for «det fiendtlige folket» og vettaskremt for folkets revolt – startet opp med en orgie av statlig vold og en orgie av statlig terrorisme. De ovenfor nevnte «orgiene» ble gjennomført av regjeringens spesialenheter, de ble gjennomført av opprørspolitiet – alt dette ble gjennomført mot det greske folkets kamp.

Det kvartalet vi som skriver dette (Det vil si Hellas’ Kommunistiske Parti (marxist-leninistene) bor i – og også i andre kvartaler – mottok et uprovosert, ondskapsfullt og brutalt angrep fra opprørspolitiet. Opprørspolitiet omringet demonstrasjonen den 11. mai. Dette gjorde de for å forsøke å få oppløst denne demonstrasjonen. Opprørspolitiet gikk til et langvarig angrep mot oss demonstranter. De gjorde dette med bruk av tåregass. De gjorde det med onde og brutale overfall på arbeidere, arbeidsløse, ungdom og kvinner.

Dette angrepet mot det kjempende folket fikk som resultat at flere titalls demonstranter ble sendt til sykehus. Demonstrantene som ble angrepet og som ble skadd fikk hodeskader. En av demonstrantene er på intensivavdelingen på sykehuset. Der kjemper han for livet – etter å ha blitt operert for hodeskader.

Budskapet var klart. Regjeringen og deres «herrer» – imperialistene, det internasjonale pengefondet (IMF) og den europeiske union (EU) – ønsker å sette en stopper for enhver folkelig motstand mot de brutale sparetiltakene som «herrene» har satt i verk og de brutale sparetiltakene de vil sette i verk.

Kapitalistene, imperialistene og de reaksjonære ønsker at folket skal sitte skrekkslagne inne i «sitt hjørne»

De ønsker å sette sin vilje i verk på den måten at folket «må ikke» demonstrere – «må ikke» streike, «må ikke» gå til motangrep på herskerne i Hellas og deres politikk.

Vi «må» finne oss i og akseptere på en fatalistisk måte at regjeringen slakter våre rettigheter. Vi «må» akseptere at de tar fra oss en god fremtid. Vi «må» finne oss i at de ødelegger livene våre. Og: Vi «må» akseptere at de ødelegger for barna våre.

Men de kan ikke knekke det greske folkets kamp! Den brutale virkeligheten som folket i landet vårt lever under, får folket til å begynne å gå motstandens vei.

Den eneste måten vi kan bekjempe den statlige terroren mot folket på, og den eneste måten vi kan bekjempe undertrykking på, er å fortsette med en stadig mer bestemt motstand og en stadig mer bestemt kamp på en massiv måte.Vi vil fortsette med stadig sterkere motstand mot den barbariske politikken satt i verk av en politikk hvor folket blir utnytta. Den rådende politikken er urettferdig. Alle disse måtene å slåss på går vi til fordi vi vil gjøre motstand mot og å vinne over statlig terror og undertrykking – og det er den eneste måten å bekjempe de ovenfor nevnte onde tiltakene på.

Straff de morderiske politifolkene!

Ingen politi i våre demonstrasjoner!

Den barbariske politikken til den greske regjeringen – den barbariske politikken til den europeiske unionen (EU) – den barbariske politikken til det internasjonale pengefondet (IMF) – vil bli overvunnet av massenes kamp!

Publisert den 12. mai 2011 av Hellas’ Kommunistiske Parti (marxist-leninistene)

(Oversettelse og tilretteleggelse for Tjen Folket av S.H.)

Disses myrderiene har nå kommet til stammefolket adivasi. De adivasiene som nå blir ramma holder til i det sentrale India.

Den såkalte «Operation Green Hunt»-kampanja blei satt i verk av forente reaksjonære krefter. I spissen finner vi sentralregjeringa i Dehli. De får følge av regjeringene i delstater som for eksempel Andhra Pradesh, Vest-Bengal og Chhattisgarh.

De undertrykkende kreftene som står bak den indiske statens «Operation Green Hunt» har gjort dette til et blodbad – med myrderier – med arrestasjoner i et massivt omfang, med tortur og tvangsforflytninger av folkegrupper – ja til og med hele landsbyer har blitt tvunget ut. Dette er kort sagt et folkemord. Målet er å fjerne den væpna revolusjonære bevegelsen. Folkemordet har også som mål å hjelpe fram planene som det flernasjonale kapitalkonglomeratene.

Samtidig som denne eskaleringen av politisk vold og terrorisme mot kadre og medlemmer i landets revolusjonære bevegelse i tillegg til trakassering og ydmykelse av enhver progressiv som forsøker å påpeke denne kriminaliteen foregår, fortsetter også utvidelsen av fascistisk terror i landet. Den siste karakteristiske hendelsen var det utenomrettslige, kaldblodige mordet på to kadere i Indias kommunistiske parti (maoistisk) etter at de ble arrestert og torturert av etterretningstjenesten i delstaten Andhra Pradesh.

Hellas’ kommunistiske parti (ml) overbringer sine revolusjonære hilsener til Indias militante kommunister og uttrykker sin vrede over indiske myndigheters drap på kamerat Azad. Vi maner alle revolusjonære og demokratiske krefter i Hellas til å støtte folkemassenes kamp i India og å ta del i mobiliseringa til dagens marsj for å fordømme disse kriminelle handlingene og grusomhetene mot det indiske folket utenfor den indiske ambassaden i Aten.

Hellas’ kommunistiske parti (marxist-leninistene)
Aten 6. juli 2010

Solidaritetsmarsj for det indiske folket!

Protester mot myrderiene av bønder utført av den indiske staten

En undertrykkende, morderisk operasjon mot folket i India har blitt satt igang av staten i landet. Denne operasjonen inkluderer bruk av hundretusener politifolk og paramilitære styrkers deltakelse. Operasjonen inkluderer også åpent kriminelle, paramilitære organisasjoner. Den indiske staten har som mål å knekke den militante motstanden fra fattigbønder i svært store områder i India.

Staten møter motstand fra massene og fra massenes militante kadre. Nå gjelder det store områder hvor det bor over hundre millioner fattige bønder fra et stammefolk som kalles adivasiene.

Hovedgrunnen til at staten har satt igang sine militære raid mot disse menneskene, er at de ønsker å grabbe til seg de fattiges land – for så å gi det videre til både flernasjonale selskaper og til lokale kapitalister. Kapitalistene planlegger å stjele og utbytte naturressursenes i områdene til adivasiene. Kampen mot staten fra fattigfolk i India er så hard at vi bør nevne følgende: i delstaten Vest-Bengal har man nå innført uformell «unntakstilstand».

På tross av alle raidene som tilsammen utgjør den indiske statens massemyrderier så vokser bondebefolkningenes bevegelse – og den gjør motstand mot staten.

For å undertrykke solidaritetsbevegelsen som har vokst fram med støtte til bøndenes kamp har den indiske staten satt i verk en aggressiv undertrykkelses- og bakvaskelseskampanje mot de intellektuelle som støtter bøndenes motstand. Et eksempel på dette er den kjente kvinnelige forfatteren Arundhati Roy.

Venstrorienterte og demokratiske organisajoner i Hellas fordømmer det kriminelle raidet fra den indiske staten. De venstreorienterte og demokratiske organisasjonene i Hellas støtter fullt og helt opp om kampene og bevegelsen til fattigbøndene. Vi oppfordrer folk til å vise sin solidaritet i protestmarsj utafor den indiske ambassaden i Athen.

Hellas’ kommunistiske organisasjon (KOE)
Hellas’ kommunistiske parti (marxist-leninistene) (KKE)
Kulturklubben «De østlige folkenes bro»
Venstregjenoppbygginga
Antikapitalistisk venstrekonvergens
Det nåværende nye venstre
Internasjonalistiske kommunisters organisasjon i Hellas – Spartacus
Tidsskriftet «Partizan»
Hellas’ revolusjonære kommunistiske bevegelse
Sosialistisk arbeiderparti

Se flere bilder her.

Demonstrasjonen i Athen var meget stor. Den varte i flere timer – på tross av stadig sterkere angrep på demonstrantene fra regulært politi, og fra opprørspolitiet.

Massedemonstrasjoner blei også arrangert i Thessaloniki, Patra, Ionnia, Volos, – på øyene i Egeerhavet og i de store byene på Kreta. Dette beviste at en overveldende majoritet i det greske folket er motstandere av de tiltaka som er bestemt av den greske regjeringa. Regjeringa har beslutta disse tiltaka i samarbeid med Det internasjonale pengefondet – IMF – den europeiske union (EU) og den europeiske sentralbanken.

Det store flertallet i folket i Hellas har beslutta å kjempe for å stoppe kapitalistenes og regjeringas tiltak. Denne tiltakspakka er bestemt av den greske sosialdemokratiske regjeringa – sammen med IMF og EU. Pakka inkluderer blant annet følgende: store lønnskutt for arbeidere i offentlig sektor – tusener av arbeidere blir arbeidsløse, kutt i pensjonene. I privat sektor møtes de ansatte med oppsigelser, minska arbeidsløshetstrygd.

Videre møtes de med at de mister kollektive avtaler med arbeidsgiverne. De får en svær økning av indirekte skatter (momsen økes til hele 23%). Videre møtes de med store kutt i offentlige bevilgninger til helsesektoren – kutt i undervisningssystemet – redusering av bevilgninger til sosiale velferdsordninger. Det foregår også privatiseringer.

For å si det som det er; dette er en horribel sosial barbarisme som nå bringer Hellas tilbake til tidligere tider – med omseggripende fattigdom, stor arbeidsledighet og sosial elendighet.

Det kapitalen ønsker med disse tiltaka er å redde spekulantene og å redde statens kreditorer. Kapitalen i Hellas ønsker å gjøre arbeidskrafta veldig billig. Dette gjør kapitalen for å tiltrekke seg grådige, utenlandske kapitalisters investeringer. De gjør det for å forsvare de enorme rikdommene til toppen av Hellas´ eget borgerskap. Denne politikken fra regjeringa har gjort Hellas totalt overgitt til utenlandsk imperialistisk kapital med dens institusjoner.

Hellas har blitt – nå offisielt – til en økonomisk samling av utenlandske banditter. Folket i Hellas er nå underlagt utenlandsk økonomisk utsuging. Folket er utlevert til IMF og til de europeiske imperialister.

Denne negative utviklinga krevde mange år for å komme dit den er nå. Gjennom Hellas´ medlemskap i EU (det tidligere EF) – siden 1980-tallet, blei landets økonomi i stadig økende grad underlagt direktivene til de europeiske monopolene. Etterhvert blei landet til en fange hos de flernasjonale korporasjonene. Hellas blei fanga av den europeiske kapitalen i en større grad enn tidligere. Gradvis blei jordbrukssektoren rasert, sammen med småforetak, lett-industrien, og til slutt: hele den produktive industrisektoren blei ødelagt. Hellas´ eksportsektor kollapsa. Den hjemlige produksjonen blei erstatta av importerte varer.

Situasjonen blei vesentlig verre etter at landet blei en del av eurosonen. Landet kunne ikke utøve en sjølvstendig finans- og handelspolitikk. Hellas blei, sammen med de andre landa i Europas periferi, de beste kundene for de tyske og franske eksportvarer. Denne handelen blei subsidiert gjennom den greske regjeringas låneopptak, og den blei subsidiert gjennom å pålegge økende kreditter på befolkningens privatøkonomi.

Planene til det greske borgerskapet om å gjøre Hellas til et land der man bygde på servicesektoren, og planene deres om å bygge på turistsektoren, endte med bankerott. Hellas blei fullt og helt et offer for rovgrisk utenlandsk kapital. Og, landet fikk føle hele tyngden av den internasjonale krisa.

Gjeldskrisa i Hellas er en del av – og en start på – en mere generell krise som allerede har rysta økonomiene i det sørlige Europa. Dette resulterer i i kriger mellom kapitalistiske land, kriger mellom deres valutaer, kamp mellom politiske partier. Alt dette er resultatet av politikken som føres av Hellas´ ledere.

Uansett av kursen på Euroen og den internasjonale økonomiske krisa: Det som betyr noe er at kun arbeidernes kamp for å knuse disse brutale kapitalistiske forholda kan bringe håp.

I disse tider er greske arbeidere i gatene i protest mot politiundertrykking, og de kjemper mot provokasjoner som blir satt i scene av sentre i samfunnet som forsøker å skremme demonstrantene.

Demonstrantene forsøker å sikre seg mot politits angrep, og å sikre seg mot den blinde volden fra dem som er ansvarlige for at tre bankansatte blei drept.

Demonstrantene sender ut en oppfordring om internasjonal arbeidersolidaritet. Spesielt oppfordres arbeiderne i Europa om å reise seg, og om å bekjempe de undertrykkende tiltaka som lederne i EU har kommet med.

De greske arbeiderne, de arbeidsløse, innvandrerne, de unge og de eldre slåss for å kaste ut det internasjonale pengefondet (IMF). De kjemper for å tilintetgjøre de tiltaka som blei satt i verk av Papandreou-regjeringa. Arbeiderne må kjempe for å få Hellas ut av EU. Arbeiderne må kjempe for et uavhengig og sosialistisk Hellas.

Dette er den eneste veien ut av den situasjonen de greske kapitalistene har brakt den greske økonomien og det greske samfunnet på.

Igjen ble ulike provokasjoner og terrormekanismer mobilisert mot folkets berettigede vrede som oversvømte gatene i hver eneste by i Hellas. Det åpenbare målet er å true folket og blokkere flodbølgen av sinne og kamp. Sammen med månedslang mediapropaganda som mislyktes i å overtale folket, sammen med trusler og direktiver om borgerskapets legitimitet og sammen med enorme mengder politi i gatene forsøkte en også å sette i gang protester som var fullstendig fremmede for folk og den viljen som folk viste i dagens store demonstrasjoner. Hver gang folket og arbeiderne forsøker å reise seg og ta skjebnen i egne hender, å bli kvitt de borgerlige partienes politiske paternalisme og stå uavhengig for å kjempe for sine egne interesser, sørger handlinger av enten provokativ eller blind karakter for å redde regjeringa og borgerskapet. Regjeringa og media har allerede begynt å utnytte tre menneskers tragiske død for kunne fremme en kulisse av bekymring, frykt og makt.

Men de vil ikke lykkes! Arbeidere og ungdommer vil fortsette og utvide kampene, streikene og demonstrasjonene gjennom å sikre massemobilisering. De vil ikke la seg desorientere av provokasjonene, de vil ikke falle for forsøkene på å skape nasjonal frykt, de vil ikke la seg tiltrekke av de politiske ledernes forsøk på at folket skal underkaste seg. De vil intensivere kamplinja for å velte de brutale tiltakene til regjeringa, EU og IMF.

Athen 5. mai 2010

Hellas kommunistiske parti (marxist-leninistene)

Read the statement in English here.

διαβάστε τη δήλωση στα ελληνικά εδώ.