Under krigen hørte Kjemperud til Osvald-gruppa, som dreiv den mest aktive motstandskampen i Norge. Mens motstandsfolkene fra Milorg ble dyrka som helter etter krigen, ble Osvald-organisasjonens innsats forbigått i taushet. Harry Gramer, en av medlemmene i Osvald-gruppa sa det sånn i forbindelse med en NRK-dokumentar om gruppa:

- Hvis ikke Osvald-organisasjonen hadde eksistert, hadde det vært en meget mager motstand i Norge.

Kjemperud kunne etter krigen fortelle om overvåkning, vanskeligheter med å få seg jobb og å mye motstand for motstandsfolkene fra Osvald-gruppa. Men likevel beholdt han sine meninger til siste åndedrag, og ble en viktig stemme for oss som er mot den norske krigføringa i Afghanistan.

Vi lyser fred over Leiv Kjemperuds minne.

Slagordet kom til Norge under Vietnamkrigen, da UH-rampen kasta stein mot de som demonstrerte mot USAs krigføring. Enten er UH-lederen historieløs, eller så har han et smakløst menneskesyn.

Nazistenes slagord

Men slagordet har ei enda lenger historie bakover dersom vi ser det i internasjonal kontekst. Slagordet Lieber tot als rot ble utviklet av Hitlers beryktede propagandaminister Joseph Goebbels mot slutten av 2. verdenskrig og kan ha blitt brukt allerede under den spanske borgerkrigen, mens USA overtok det under den kalde krigen og oversatte det til engelsk: Better dead than red.

I lederspalten til Unge Høyres (den gang Unge Høire) blad i mars 1933 kunne man lese følgende:

Vi oppfatter Hitlers misjon – utryddelsen av kommunismen og marxismen i Tyskland – for å være av like stor verdenshistorisk betydning som den romerske hærfører Aetius da han slo hunnerne på de katalauniske slagmarker […] Det er i første rekke en kulturkamp Hitler fører. Og fordi det er Tysklands frigjøring fra marxismen det gjelder, har han rett når han sier at hele Europa bør være takknemlig for hva han gjør. Makter han å rense sitt land for den kommunistiske farsott har han sannelig gjort seg fortjent til navnet: Den europeiske sivilasjonens redningsmann. Den som sr vind høster storm. Det er kommunistenes erfaring i Tyskland i dag. Måtte stormen stadig tilta i styrke og hensynsløst gjøre sin gjerning i det tyske folk til verket er fullbrakt.

To måneder senere, i mai 1933 erklærte Unge Høyre:

Forstår man ikke at Hitlers kamp er en kamp for hele den vesteuropiske kultur og sivilisasjon. Fordi vi forstår det er det vi følger ham med beundring og sympati. Vi vet at hans kamp er en del av vår kamp.

Samme år foreslo organisasjonen at Adolf Hitler skulle bli tildelt Nobels Fredspris. Unge Høyre burde altså kasta dette slagordet på skraphaugen allerede før de tok det i bruk.

Men sannheten er at vi kan se langt etter suverenitet. I dag er kommunistiske motstandsmenn glemt, samtidig som motstandsmenn som støtter krigen i Afghanistan og støtter Natos imperialistiske bombing av andre land er de som kommer fram i lyset.

Vesten ønsker kontroll i andre land

I dag rammes mange mennesker av beinhard undertrykkelse fordi Vesten ønsker sin modell i disse landene. Dette er viktig for å sikre utplyndring av olje-,gass- og mineralressurser – og dermed profitt i statskassen.

Vi må bry oss om hva den norske staten gjør i andre land. Vi kan ikke lukke øynene når den norske staten er med på å produsere store flyktningestrømmer. I dag sitter de samme flyktningene som den norske stat har produsert rundt omkring på norske mottak. Disse lever under dårligere kår enn kårene i norske fengsel. Mange mottak minner oss om finere fangeleire og oppholdsanstalter. Men den norske staten bryr seg ikke om asylsøkere eller mennesker som rammes av utbytting og undertrykkelse. Det eneste den norske staten bryr seg om, er profitt.

Markeringsdagen misbrukes – vend markeringsdagen mot den norske stat

Dagen blir brukt av den norske stat som propaganda for norsk deltagelse i andre land. Det spilles på nasjonalsjåvinisme, hvor motstandsmenn som Gunnar Sønsteby trekkes frem. Dette er en mann som liker Natos innsats godt og som går god for norsk deltagelse i Afghanistan. Staten ønsker at folk bryr seg om krigen i Afghanistan så lenge det handler om å støtte norsk okkupasjon. Men når man snakker høyt om konsekvensene av krig og okkupasjon, blir vi kommunister svartmalt.

Den norske staten tjener godt på krig og okkupasjon, og det er ikke snakk om hensynet til befolkningen i andre land. Krigen i Libya er et godt eksempel: Statoil – den norske staten – har til nå innkassert 5 milliarder kroner mer på økte oljepriser enn i første kvartal i fjor. Driftsresultatet har økt med 11 milliarder kroner første kvartal i år i forhold til på samme tid i fjor.

Skal vi la være å bry oss, eller skal vi si at folket ikke ønsker imperialisme og dagens makthavere? Tjen folket slåss for et kommunistisk alternativ. Vi velger det siste. Vi må bry oss om at profitt kommer foran hensynet til folk. Det er heller ikke slik at denne «friheten» gjør det norske folket bekymringsløse og trygge. Folk flest ser langt etter den kollektive «tryggheten og friheten» som proklameres denne dagen.

Den norske stats okkupasjon er like ille som nazistenes okkupasjon av Norge

Den norske staten opptrer minst like ille som nazistene i andre land. Hva er forskjellen mellom vestlig imperialisme og nazistenes folkemord og grusomheter? Det er mange likhetstrekk: Mange millioner døde under andre verdenskrig. Men mange millioner mennesker dør av sult, krig og nød – hvert eneste år den dag i dag.

Tjen folket velger å bruke denne dagen til å markere at kampen fortsetter. Lenin sa: «Vend krigen mot eget borgerskap». Vi må bruke fredsmarkeringen i Norge på å belyse norsk fredstyveri i andre land.

Tjen folket oppfordrer nordmenn til å feire 8.mai fordi det er en viktig merkedag i nyere historie. Men dagen skal ikke være i regi av krigshissere som gjør akkurat det de feirer at Norge har frigjort seg fra, bare i andre land. Tjen folket vil framheve de som har bidratt til frigjøringen av Norge, men som er glemt. Vi må trekke fram disse, og folk som påpeker hykleriet til den norske stat. Vi må bruke dagen til å påpeke at hvis vi skal feire frihet, skal vi også markere avsky fra den norske stats frihetstyveri i andre land.

Kampen for frihet pågår fortsatt i andre land. Men den pågår også i Norge. Støtt opp om Tjen folket – kommunistisk forbund – og vår kamp for et samfunn fritt for imperialisme og undertrykkelse!

leste i historietimene om hvilke verdensledere som hadde flest menneskeliv på samvittigheten, med Mao på toppen, Stalin på 2.plass og Hitler først på 3.plass, tror ikke krigshandlinger var medregnet, derimot var folkemord om arbeidsleirer medregnet. har dere noen presise tall på dette?

Hei

Takk for spørsmål fra skolebenken!

Dette er typisk banal propaganda mot kommunister og mot Stalin og Mao. Slike tallt får de bare gjennom systematisk fusk, overdrivelser og forvrenginger av statistisk tallmateriale. Det finnes ingen presise kilder på anklagene mot Stalin og Mao. Desverre finnes det ingen presise, hundre prosent pålitelige kilder som motbeviser alle påstandene heller, men det finnes noen presise tall som peker i retning av hvor feil påstandene er.

Vi stoler ikke på Wikipedia, men der finner man blant annet følgende troverdige korrekte opplysning:

«Etter kommunistenes maktovertagelse gikk forventet levealder markant opp for alle aldersgrupper. Et nyfødt barn hadde i 1926-27 en forventet levealder på 44,4 år, opp fra 32,3 år tretti år tidligere. I 1958-59 var den forventede levealderen for nyfødte oppe i 68,6 år.»

Vi finner også oversikt over utviklinga av folketallet i Sovjet som ser slik ut:

January 1897 (Russia): 125,640,000
1911 (Russia): 167,003,000
January 1920 (Russia): 137,727,000* (kommunistene ga selvstendighet til noen land som var underlagt tsar-Russland, f.eks. Finland, og dermed sank befolkningen)
January 1926 : 148,656,000²
January 1937: 162,500,000²
January 1939: 168,524,000²
June 1941: 196,716,000² (Flere land slo seg sammen eller ble underlagt Sovjet)
January 1946: 170,548,000² (26 millioner døde i krigen mot Hitler-Tyskland)
January 1951: 182,321,000²

Stalin var leder av Sovjet fra 1924 til 1953. Som du ser økte befolkninga gjennom hele perioden.

I Kina var befolkningsutviklinga slik i følge Wikipedias kilder:

1. 1950: 552,000,000
   
2. 1960: 648,000,000
   
3. 1970: 820,000,000
   
4. 1975: 924,000,000
   

Mao var leder for Kina fra 1949 til 1976. Som du ser økte befolkninga kraftig også i hans regjeringstid.

I Kina ble forventa levealder nesten doblet fra kommunistene tok makta og til Maos død i 1976.

Disse tallene om befolkning kan ikke motbevise påstander om at flere millioner døde av sult på 20-tallet i Sovjet og på 50-tallet i Kina, men de motbeviser i stor grad påstandene om mange, mange titalls millioner døde og påstandene om at folk levde svært dårlig under regelrette terrorregimer.

Andre ting som taler imot er at alle statistikker viser store framskritt generelt for folket i disse landa:

• Analfabetismen ble bekjempa
• Fattigdommen sank og levestandarden økte altså
• Sult på landsbygda ble så godt som avskaffa
• Produksjonen i industri ble flerdoblet
• Produksjonen i landbruket økte stort sett jevnt

De verdenslederne som har mistet flest av sine innbyggere og borgere (eller undersåtter) til sult og andre strengt tatt unødvendige lidelser, må være dronning Elisabeth av England eller dronning Victoria, som formelt sett er og var overhoder for det britiske Commonwealth (der mange tidligere kolonier formelt er medlem fortsatt) og det gamle britiske koloniimperiet. I dette imperiet og restene av det, har hundretalls millioner mennesker dødd av sult og kolonikriger med tung britisk deltagelse.

Sult og nød var relativt vanlig for store deler av fattigbøndene i Russland og Kina før revolusjonene. 30 år med sosialisme rykket disse menneskene ut av middelalderen og inn i atomalderen. Ingen kapitalistiske land kan skilte med den samme enorme utviklingen de siste hundre årene. Og dermed må Stalin og Mao regnes som de statslederne som de facto har REDDET flest menneskeliv.

Sammenlikningene med Hitlers Holocaust henger ikke på greip. I dette heftet finner man tall som viser den enorme forskjellen på Hitlers rasistiske utryddelsesleire og GULag-systemet av fengsler og arbeidsleire for Sovjets kriminelle: http://www.mariosousa.se/Sanningensomkombort.html

Tallene i dette heftet er publisert i American Historical Review og viser at under en halv million mennesker døde i GULag-systemet, stort sett av sykdom og alderdom. Det er interessant å se at under krigen er dødsprosenten høyest, men den er likevel lavere enn i landet som helhet.

Under krigen var det altså tryggere i GULag enn utenfor – om man setter det på spissen.

Hitler-regimet må holdes ansvarlig for alle som døde i andre verdenskrig, da de sto fullstendig ansvarlige for krigsutbruddet og var angriperen både på vestfronten og østfronten. Man kan ikke se vekk fra denne krigen i bedømmelsen av Hitler kontra andre statsledere.

Skoleboka har aldri gjort noe seriøst forsøk på sammenlikne Mao og Stalin med for eksempel Churchill og alle som døde av sult og undertrykking i de britiske koloniene. Er Nixons forbrytelser mot folkene i Vietnam og Kambodsja med i beregningen? Og hvem bærer ansvaret for de 30-40 millioner som dør av matmangel hvert år i dagens moderne kapitalistiske samfunn? Er det ikke rett å holde dagens verdensledere ansvarlige for disse tallene, som tilsvarer 5-7 Holocaust hvert eneste år, i en verden der det ifølge Verdens Helseorganisasjon blir produsert nok mat til alle?

Svartmalingen og hetsen mot Stalin og Mao er skammelig og forbryterske forsøk på å dra kommunismen ned i søla og dermed opprettholde kapitalismen.

Mvh
Tjen folket

Som kjent stiller ikkje Vesten same krav til Israel som dei gjer til dei arabiske landa i regionen når det gjeld menneskerettar. Dette vedtaket er ikkje noko mindre enn ein storstilt plan for etnisk rensing og inndeling i ulike «menneskerasar». Signalet er sendt til dei arabiske innbyggarane i Israel: Anten avlegge truskapseid eller å forlate landet. Som kjent er Israel eit av dei få landa i verda som er fundamentert på religion.

Kva om ein norsk muslim skulle avlegge eid til den KRISTNE staten Noreg?

Det Israel har gjort no overgår det som skjedde i nazi-Tyskland. Her sleppte vanlege borgarar unna truskapseiden. Det var berre soldatane i Wehrmacht og Waffen SS som måtte avlegge eid til Hitler.

Palestinarane, der mange har vore flyktningar sidan 1948, har hatt ein draum om å få reise heim. Dette vedtaket har sett ein effektiv stoppar for det. Torbjørn Jagland, leiar i Nobelkomiteen, er oppteken av og uroa over menneskerettane hos «dei andre». Han brukar fredsprisen til å legge press på såkalla «udemokratiske regime».

Men når vil det dryppe fredspengar på folk som kjempar mot Israel og den rasistiske politikken dei fører? Og for dei arabiske nabolanda utgjer Israel ein ikkje ubetydeleg terrorfare, større enn den andre statar utgjer for oss i Vesten.

Dei blei stempla som syndebukkar for alt som var gale. I følge nazistane arbeidde jødane for å overta verdsherredømet. Dei skulle visstnok stå bak alt frå bosjevismen, via internasjonal storkapital, til USAs regjering.

Målet med Nürnberglovene var å gjere forholda så vanskelege at jødar og andre minoritetar ville reise frå Tyskland. Sakte men sikkert blei jødane degradert frå menneske til dyr.

Overalt kunne ein lese plakatar med tekst som:

Jøder er ikke velkomne

«Jødene myrder Spania»

Hitler var stolt over sitt «verk».

«Dere har nå vedtatt lovbestemmelser hvis betydning først vil bli fullt erkjent om flere hundre år.»

Dette sa han i si tale til Riksdagen etter at lovene blei vedtatt. Det tok ikkje så lang tid. Allereie i 1938 bli konsekvensane tydelege. Nürnberglovene viste seg å vere overturen til Krystallnatta mellom 9. og 10. november. Her gjekk SS og SA til åtak på jødar og jødisk eigedom. Her blei jødar drepne i eit stort tal, og 20000 blei fengsla. Men og dette var berre eit forspel. Det uhyggelege crescendoet kom med Holocaust i 1941.

Kva har vi så lært av historia?

Ser vi oss rundt er det sanneleg ikkje så mykje. Under kapitalismen er det forsatt viktig for den herskande klasse å halde liv i rasismen og rasistiske haldningar. Borgarskapet treng syndebukkar når ting går gale, og brennemerking av minoritetar når ting skal bortforklarast.

Muslimhets er vår tids jødehat

Den gule stjerna blei klistra på jødane i mellomkrigstida, som eit kjennemerke. Der er vi heldigvis ikkje enno i vår jakt på muslimar. Men går vi til Frankrike har dei funne ein metode for å brennemerke det forfulgte rom- og romanifolket, ved hjelp av fingeravtrykk. Dette er å følge opp ein svart praksis frå mellomkrigstida, ein moderne variant av jødestjerna.

Angrepet på kontoret i Reuterstrasse er ikke bare et tegn på hvilken side fascistene står – mot arbeidere og for borgerskapet – men også det at fascistene utgjør en spesiell fare for politiske motstandere. Det har historien vist oss, ikke bare gjennom erfaringene fra Hitler-fascismen, men også gjennom erfaringer med voldelige overgrep (som slagsmål, brannstiftelser og så videre).

Flere ganger tidligere har gjester fra Norge tilbrakt tid i MLPDs kontorer og i Treff International (MLPDs kafé i samme bygning). Vårt tette samarbeid med MLPD er svært viktig for oss, og angrepet på kontoret i Berlin er også et angrep på oss som en del av den internasjonale kommunistiske bevegelsen.

Fascistene forsøker igjen å få fotfeste i arbeiderklassen. Årene mellom 1933 og 1945 viste oss at dete er en fare for den felles internasjonale arbeiderklassen. Angrepet fant til og med sted på Ernst Thälmanns dødsdag. Denne faren er derfor en særlig viktig oppgave for kommunister å bekjempe.

Heldigvis var det bare graffiti denne gangen. Tidligere har kamerater i MLPD opplevd for eksempel alvorlige brannstiftelser. Det viser oss sannheten om fascistene.

Kampen mot fascisme er internasjonal, og solidariteten med MLPD i denne kampen likeså. Defor viser vi oss solidarisk med MLPD og arbeiderklassen mot det fascistiske svineriet og den menneskefiendtlige ideologien fascisme.

• Kamp mot fascisme i alle land!

• Ikke la fascistene få fotfeste!

• Styrk den internasjonale solidaritet!

Henrik Ormåsen
Talsperson
Tjen folket – kommunistisk forbund

Das Text kann hier auf deutsch gelesen worden.

I fjor åpna regjeringa for at Krigskorset igjen kunne gis ut, og Kristin Halvorsen sa da at hun ønska at kommunistiske motstandsfolk fra krigen da kunne få den anerkjennelsen de fortjener. Talsperson for Tjen folket – kommunistisk forbund, Henrik Ormåsen, mener det er blitt motsatt:

- Holdninga til mange er at disse æresbevisningene kun skal gå til nordmenn som deltar i folkerettsstridige, imperialistiske røverkriger i dag, uttaler Ormåsen.

- Dette er stikk i strid med hva Osvald-gruppa stod for. De stod for motstand mot okkupantene, mens det i dag er okkupanter som regjeringa ønsker å hedre.

Tjen folket støtter historiker Lars Borgersruds krav om at den kalde krigen nå legges på hylla og at de overlevende fra Osvald-gruppa nå gis den anerkjennelsen de fortjener.

Hør Asbjørn Sunde sjøl fortelle om Osvald-gruppa her.

Les om hvordan osvaldgruppa gjorde møkkajobbene, mens MilOrg høsta æra her.

Se hele Brennpunkt-programmet til NRK her.

Men den største innsatsen finner vi hos Osvaldgruppa.

I traileren for filmen Max Manus ser vi Max i aksjon under sprengningen av arbeidskontoret i Heimdalsgaten i Oslo. Denne aksjonen var imidlertid mislykket. Det som ikke kommer fram på filmen var at Osvaldgruppa samtidig hadde en vellykket sprengning av arbeidskontoret i Pilestredet.

Tyskerne sjøl anerkjente kommunistene som de mest aktive motstandsfolka. Dette førte til at Asbjørn Sunde (alias «Osvald») var den person med høyest dussør fra de tyske okkupantene under krigen.

Vi er stole av denne innsatsen som kommunistene gjorde under krigen. Spesielt stolte er vi av Asbjørn Sunde som også sto på det grunnlaget som Tjen folket står på: marxismen-leninismen-maoismen.

Les om kommunistenes histore:

• Borgersrud, Lars (1991) Nødvendig innsats – sabotørene som skapte den aktive motstanden, Universitetsforlaget, ISBN 82-00-22529-1
• Borgersrud, Lars (2001) Fiendebilde Wollweber – Svart propaganda i kald krig, Forlaget Oktober, ISBN 82-495-0050-4