Vi hilser dere og deres revolusjonære vilje til å fortsette kampen. Vi hilser dere som med sikkerhet vil oppnå en strålende seier – og det på tross av okkupasjonens hatefulle natt.

Når det gjelder det presserende behovet for å konfrontere det israelske fengselsvesenet – og når det gjelder det presserende behovet for å konfrontere dette fengselsvesenets stadig pågående og eskalerende umenneskelige praksis – og for å eskalere de fengsledes kamp – må vi kjempe til «våren» kommer til de fengslede.

Etter langvarige diskusjoner og etter en dybtloddende dialog blant de fengsledes bevegelse – en bevegelse som har holdt på i to år – så har et forent nasjonalt standpunkt – som deles av majoriteten av de forskjellige ‘deler’ i det palestinske folket, og kreftene til de fengsledes bevegelse- kommet frem for å slåss kampen mot de ‘tomme mager’ – alle disse har nå kommet frem for å slåss kampen for deres -, altså de fengsledes vår.

Denne kampen føres også mot at besøk hos de fengslede – det vil si besøkende fra Gaza – blir nektet adgang – denne kampen føres for opphevelsen av «Shalit Law» – de fengslede krever retten til utdanning – de fengslede krever å få tilbake de rettigheter som tidligere eksisterte i det israelske fengselsvesenet – og som har blitt trampet på i den senere tid.

Vi oppfordrer alle kamerater i de forskjellige fengsler til å være årvåkne – og til å være stolte slik at vi kan vinne denne kampen. På tross av at det ikke engang har gått seks måneder etter vår forrige kamp for frihet – og på tross av at det ikke engang har gått seks måneder etter kravet om slutt på bruken av enecelle og isolat - har vi forpliktet oss til å kjempe denne kampen.

Kamerat Ahed Abu Ghoulmeh vil være vår representant i PFLP´s «Higher National Leadership Committee» (det vil si ledelsen i Folkefronten for frigjøring av Palestina) for å koordinere og for å lede denne streiken.

Vi oppfordrer det palestinske folkets masser, hvorhen de er – vi oppfordrer våre nasjonale institusjoner – vi oppfordrer videre alle våre islamske institusjoner – vi oppforer alle progressive krefter i verden til å ta del i og til å engasjere seg i den kampen til de fengslede – som behøver deres (dvs. de ovenfor nevnte nasjonale, islamske, arabiske og progressive krefter – inkludert de utenlandske progressive krefters) støtte og og som trenger deres handling. Sammen vil vi marsjere fremad inntil de fengsledes vår blomstrer på veien til Palestinas vår.

Fra Ledelsen i de fengsledes avdeling i Folkefronten for frigjøring av Palestina.

(Oversatt og tilrettelagt for Tjen Folket – kommunistisk forbund v. S.)

Den borgerlige, tyrkiske staten forsterker sine angrep på den kurdiske nasjonale frigjøringsbevegelsen som blir leda av PKK.

På tross av det såkalte «kurdiske initiativet» til AKP som den viste seg fram med året før, har den kurdiske frigjøringsbevegelsen og de progressive og revolusjonære styrkene utvikla en kamp med et krav om fred som hovedsaka. AKP-regjeringa besvarte imidlertid alle skritt i fra den kurdiske nasjonen med å gå til motangrep; de setter kurdere i fengsel, de undertrykker folket og de går til militære operasjoner mot det kurdiske folket.

Siden 14. april 2009 har hundrevis av kurdiske politikere blitt arrestert. Den tyrkiske statens operasjoner med arrestasjoner av kurdere, og innesperringen av kurdere bare fortsetter. Og på samme måte er det med barn: Hundrevis av kurdiske barn som er kjent under betegnelsen «barna som kaster stein» har ikke blitt sluppet ut av fengslene. Dette skjer på tross av alle de kampene som har blitt satt igang med målet å få barna satt fri.

Siden mars måned har de tyrkiske militære operasjonene blitt trappa opp. Ikke bare HPG-geriljakjempere er mål for tyrkiske angrep. Men også kurdiske landsbyer og andre områder blir beskutt av den tyrkiske hæren. Hager og garder blir ødelagt av dem. Krigsfly fra den tyrkiske hæren har flydd over grensa til Sør-Kurdistan mange ganger med stadige nye angrep.

På tross av alle motsetningene mellom USA og Iran, så er de operasjonene mot det kurdiske folket som er organisert på basis av den amerikanske militære etterretningas kunnskaper – som USA fôrer den tyrkiske kolonialistiske fascismen med – utført av Iran og Tyrkia sammen.

Livsvarige fengselsdommer er fra den tyrkiske statens side et krav som den tyrkiske staten møter folkevalgte kurdiske ordførere med. Dette gjelder ordførere i provinsene, og det gjelder også andre kurdiske politikere. Disse kurderne blir påsatt håndjern. Den iranske staten har henretta mange kurdiske frigjøringssoldater.

«Frivillige for fred», som forlot Mount Quandil og som forlot Maxmur og som nådde grensa til Tyrkia den19. oktober 2009, har også vært et mål for angrep fra staten til det tyrkiske borgerskapet. Først blei talspersonen for fredsgruppa arrestert. Seinere blei ti nye frivillige satt bak lås og slå. Dette hendte den 17. juni. Rettssaker har begynt mot tre av disse fredsaktivistene.

Medlemmene i fredsgruppa gjentok i retten at de ikke angra på sine handlinger og at de ikke angra på sine aksjoner – og de sa at de ikke vil benytte «loven» som sier at de kan «angre» på alt sammen.

HPG avblåste sin ikkevoldelige periode den 1. juni. Dette var et resultat av økinga og av forverringa av angrep mot kurderne. Det var også et resultat av det faktum at den tyrkiske kolonialistiske fascismen går til krig og våpenmakt som svar på alle slags krav om fred – og som svar på alle forsøk på å skape fred.

Disse nye krigshandlingene fra den tyrkiske staten var årsaken til at HPGs ikkevoldelige periode har tatt slutt. Etter at HPG bestemte seg for å avslutte sin ikkevoldelige periode har de fortsatt med å besvare det tyrkiske borgerskapets stat med effektive aksjoner. De tyrkiske væpna styrkene har mista rundt 50 soldater som et resultat av frigjøringsbevegelsens ovenfor nevnte aksjoner. På denne måten har frigjøringsbevegelsen satt den tyrkiske kolonialistiske, fascistiske stat i en vanskelig situasjon – og på denne måten har frigjøringsbevegelsen satt den kolonialistiske, fascistiske hæren i en vanskelig situasjon. Nylig har elleve soldater i de tyrkiske væpna styrkene mista livet i et angrep fra 250 geriljasoldater i Semdlini. Dette har styrka bekymringene som nå viser seg til og med blant de borgerlige kretser i Tyrkia – bekymringer om mulighetene for å nedkjempe den kurdiske frigjøringsbevegelsen gjennom militær beleiring.

AKP-regjeringa opptrer internasjonalt med en påstand der de hevder å forsvare palestinerne mot israelsk sionisme – fortsetter sine massakrer av kurdere med israelske metoder og de fortsetter sine massakrer med israelske våpen. Og AKP-regjeringa benytter seg av israelske hemmelige tjenester i den tyrkiske statens eget Palestina; i Kurdistan. Faktisk er at politikken til den israelske sionismen og politikken til den tyrkiske kolonialistiske fascismen er den samme: Akkurat som det er et faktum at vi kan si at kampene for frigjøring av Palestina og for frigjøring av Kurdistan – kamper som er de mest grunnleggende og mest avgjørende spørsmåla i Midt-Østen – er identiske kamper.

Det er en plikt for alle progressive krefter, for alle revolusjonære krefter og for alle kommunistiske krefter å sette i verk arbeid for internasjonal solidaritet mot den tyrkiske statens ovenfor nevnte angrep på kurderne. Og det er en plikt å sette i verk arbeid mot den tyrkiske statens beleiring av det kurdiske folket. Alle de undertrykte folkene som slåss for sin frihet – sammen med arbeiderklassa og arbeidsfolket – alle disse menneskenes frigjøring avhenger av revolusjon og alle disse menneskenes frigjøring avhenger av sosialisme. Alle disse menneskene må få vite at den kampen som føres av det kurdiske folket er deres egen kamp. Det Marxist-leninistiske partiet i Tyrkia og Nord-Kurdistan (MLKP) oppfordrer alle progressive krefter, alle revolusjonære krefter og alle kommunistiske krefter om å gå til aksjon for solidaritet med det kurdiske folket. Dette oppfordrer vi dere til å gjøre foran de tyrkiske ambassadene for å gå imot beleiringa av den kurdiske nasjonen.

Frihet for den kurdiske nasjonen!

Ned med det fascistiske diktaturet!

Lenge leve alle folks brorskap!

Lenge leve den internasjonale solidaritet!

(Oversatt og tilrettelagt for Tjen Folket v. S.H.)

Ikke glem Gaza! Nådeløs blokade og utsulting. Palestinske kvinner, barn og gamle lider, menn likvideres. Utbomba boliger, skoler og gudshus fortsatt i ruiner. Ingen materialer slippes inn. Israel bryter ustraffet krigens lover. Vesten lukker øynene. USA lar Israel diktere. Storting og regjering investerer kynisk våre oljepenger i Israel. Dette skal ikke fortsette! Alle må gjøre noe, gjøre mer!

Slike opptøyer vil også skremme mange folk fra å delta i demonstrasjoner. Tjen folket tror at den beste måten å kjempe mot Israel på, er å samle flest mulig mennesker i demonstrasjoner og andre aktiviteter for å støtte palestinerne. Ødeleggelser som vi så i Oslo splitter oss istedet for å samle oss. Derfor oppfordrer vi folk som vil kjempe mot Israel til å bruke andre måter å jobbe på, selv om vi blir forbanna.

Vårt mål er å samle folket mot staten og kapitalismen. Det vil aldri tjene dette målet at uskyldige tredjeparter rammes får butikkene sine ødelagt eller at arbeidsfolk settes i fare av steiner og molotov-coctails som kastes gjennom vinduer.

Likevel er det bra at folk gjør opprør mot systemet og mot politikerne. Over hele Europa, fra Frankrike til Hellas, har millioner av ungdommer gjort opprør de siste to årene. Dette er grunnleggende bra og det er hovedsiden ved demonstrasjonene for Gaza i Norge også. Titusenvis av folk har gått i tog, samlet inn penger og engasjert seg.

Og hovedsaken er Israels terror. Knuste ruter i Oslo blekner sammenliknet med tusen døde på Gazastripen. La oss intensivere kampen mot Israels okkupasjon og terror!

• Stopp massakrene – Israel ut av Gaza NÅ!

• Kollektiv avstraffelse er et brudd på folkeretten

• Okkupasjon skaper hat – ikke fred

• Opphev blokaden!

Se løpeseddel for demonstrasjonen her.

Med bakgrunn i den humanitære situasjonen som har oppstått etter Israels invasjon i Gaza, har forbundsstyret i NLF vedtatt en politisk markering til støtte for det palestinske folket. Forbundsstyret mener at det er vår plikt som fagorganiserte å reagere overfor den nedslaktningen av sivile vi nå er vitne til.

Markeringen vil bli gjennomført ved at samtlige persontog som er underveis kl. 16.00 torsdag 8. Januar 2009 skal få et ekstra to minutters opphold på stasjon med ordinær stopp (ikke endestasjon) som ligger nærmest dette klokkeslettet. Under dette oppholdet skal følgende informasjon leses over høyttaler:

Dette er en melding til de reisende fra lokomotivføreren:

Takk for deres forståelse

Markeringen er en lovlig aksjon og de berørte selskapene er underrettet.

USA har støtta Israel bade med våpen og penger i tillegg til at de leder an i det internasjonale diplomatkorpset som på ulike nivå støtter Israel. Grunnen til den amerikanske støtta til den israelske krigføringa, er at USA trenger Israel som et redskap for å drive sin imperialisme i Midtøsten. Ikke minst er Israel viktig i regionen for å hindre iransk innflytelse og å sikre oljeressursene. Tjen folket mener at hverken Hamas eller det iranske prestestyret tilbyr en vei til full frigjøring – i mange spørsmål er de sågar direkte reaksjonære – men det er viktig å støtte deres kamp mot USA-imperialismen. For i dag er det USA-imperialismen som er den største trusselen mot verdens folk, ikke Hamas eller prestestyret i Iran.

USA kan ikke være noen positiv kraft i Midtøsten

USA har bygd opp et verdensomspennende imperium som er basert på imperialistisk kontroll over mange neo-kolonier som er underlagt amerikansk økonomisk kontroll. Igjen og igjen har USA brukt drastiske virkemidler enten sjøl eller ved å finansiere lakeiers krigføring for å holde på denne kontrollen, særlig i land i mindre utvikla deler av verden. Et fundament i dette imperiet er å ha kontroll over verdens viktige oljeressurser. De viktigste slike finnes nettopp i Midtøsten, og dette vil ikke forandre seg av at Obama blir president.

For å sikre disse oljeressursene, satte den sittende presidenten i gang en krig i Irak som har kosta rundt én million menneskeliv. Det viser hvor langt USA er villig til å gå for å holde på kontrollen over oljeressursene, og da er det heller ikke vanskelig å støtte Israels grusomheter mot den palestinske befolkninga. Og gjennom sine talspersoner har ikke Barack Obama gjort noe annet enn å uttrykke sin fulle støtte til Israels angrep på Gaza.

Vil Obama gjøre noen forskjell?

Tradisjonelt har amerikanske presidenter fra Demokratene vært mer Israel-vennlige enn sine republikanske kolleger. Vi har likevel sett ei endring i dette under styret til George W.Bush de siste åtte åra. Mange, særlig i Europa og på den såkalte venstresida, setter sin lit til at valget av Barack Obama vil forandre den utenrikspolitiske kursen. Vi trur det er en illusjon å tru at det vil bli et fundamentalt linjeskifte i amerikansk utenrikspolitikk etter den 20.januar, da Obama blir innsatt som president. Ei lita justering kan en vente seg – han har sagt at over tid skal troppene bli trukket ut fra Irak for å styrke innsatsen i Afghanistan.

Men ovenfor Israel blir det neppe noe linjeskifte. Midtøsten er fortsatt en av de viktigste regionene i verden strategisk. I medier verden over har såkalte «utenrikseksperter» uttalt at USA må inn og kreve våpenhvile. Men ville den israelske krigføringa blitt satt i gang dersom de trudde USA kom til å være mot den? Og ville den være et faktum dersom USA ikke årlig hadde pøst milliarder av dollar inn i landet slik at de har kunnet bygge opp et av verdens største militærapparat?

Det er ingen grunn til å tru at Obama vil være bedre for palestinerne enn det Bush har vært. I sin tale til «American Israel Public Affairs Commitee» (AIPAC ) uttalte Obama blant annet dette:

«De bombet det sentrale grønnsaksmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept. Alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død. blod og amputasjoner. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre. Send videre. Rop det videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboka nå. Alle! Mads G. 3.1.09 13:50»

Se videoen her .

Israel har aldri vært en stat i normal forstand, og heller ingen nasjonalstat. Landområdet er plyndra fra et annet folk og med økonomisk og militær støtte fra USA og vesten. Fremdeles pumper USA milliarder av dollar inn i Israel. Staten er oppretta på religiøst grunnlag og har i seksti år terrorisert folkene i nabolandene – og ikke minst palestinerne, som altså levde på territoriet før staten Israel ble oppretta av FN i 1948.

Seiersherrenes dårlige samvittighet gav jødene en stat

Palestina var britisk mandatområde da det ble overdratt til FN og delt i en arabisk og en jødisk stat i 1947 gjennom FN-resolusjon 181. Jødene hadde forståelig nok en enorm sympati i verden etter de grusomme overgrepene de var utsatt for og lidelsene de måtte gå gjennom under andre verdenskrig og den nazistiske terroren. Blant seiersherrene var det ikke fritt for at en hadde en svært dårlig samvittighet for ikke å ha sett overgrepene jødene ble utsatt for i Hitler-Tyskland tidligere. Derfor trengte de et landområde å avse. Palestinernes land fant de det for godt å avse uten å spørre de som allerede bodde der.

Og hele veien har palestinere blitt utsatt for terror og krigsforbrytelser etter statens Israels opprettelse. Frykt og splittelse har vært Israels våpen mot palestinerne for å holde de på plass. Massakrer har funnet sted både i sjølstyrte palestinske områder og i Libanon. 16.til 18.september 1982 fant det sted massakrer mot palestinske sivile i de to flyktningeleirene Sabra og Shatila i den vestlige delen av Libanons hovedstad Beirut. 2.000 sivile ble her drept. Sjøl om israelske myndigheter først prøvde å dekke over det som var skjedd ved at det var en feil som hadde skjedd i den israelske hæren og hos deres allierte blant de kristne libanesiske falangistene. Men en granskningskommisjon avdekka etterhvert at massakren var nøye planlagt for å skremme øvrige palestinske flyktninger så langt vekk fra Israel som mulig.

Gaza jula 2008 kan sammeliknes med Sabra og Shatila

Gaza blir styrt av den folkevalgte Hamas-regjeringa. Som vanlig blir folk som ikke stemmer «riktig» i valg, utsatt for et enormt press for at de skal ombestemme seg, så også med palestinerne. (Så mye for vestlig «demokrati»!) Palestinerne som bor på Gaza-stripen har levd under umennesklige forhold etter at Hamas kom til makta (på helt legitimt vis!) siden nødhjelp fra vestlige land har stoppa opp for at palestinerne skal «ombestemme seg». Derfor blir området også kalt for «verdens største konsentrasjonsleir». De 1,5 millionene som bor der er sperra inne mellom muren Israel har satt opp mot grensa og grensa til Egypt. Sistnevnte har stengt grensene mot Gaza for å gjøre seg til lags med USA og Israel.

I Gaza er det lite vann og lite mat, og folk lever fra dag til dag. De ser at Israel er årsaken til deres lidelser, og dette skaper desperasjon. De ser også at Vesten er vennlig innstilt ovenfor okkupantene. Om det er folk i Norge som ikke forstår dette, er det bare å trekke paralleller til vår egen historie 1940-45, da ei fremmed makt okkuperte Norge. Dette gjorde at ikke så reint få nordmenn var aktive i sabotasjeaksjoner for å stikke kjepper i hjulene på okkupantene. Og så godt som alle mener dette var rettferdig i Norge i dag. Palestinerne i Gaza lever under enda hardere undertrykking enn det nordmenn gjorde for 65 år siden. Deres kamp er også rettferdig og fortjener vår støtte.

Bombinga av Gaza er en massakre mot det palestinske folket

Så mange krigsofre som det var på én dag etter angrepet den 27.desember, har en ikke opplevd i Israel/Palestina siden seksdagerskrigen i 1967. Bombene som seksti israelske kampfly slapp over Gaza kom overraskende på ofrene, som for en stor del var sivile.

Vestlige politikere tok i liten grad avstand fra Israels overgrep. Her hjemme forsøker den norske staten å spille på begge hester. Det er en skam for det norske og det palestinske folket. De fleste av oss ser at det er en brutal okkupant (Israel) som stadig terroriserer en okkupert og undertrykket part (Palestina). Våpenhvile og mekling kan ikke løse årsaken til problemet selv: okkupasjonen.

USAs president George W.Bush har sjølsagt uttrykt sin fulle støtte til Israel, og den tyske utenriksministeren Frank Walter Steinmeier rettferdiggjorde Israels angrep med å peke på «Israels rett til å forsvare seg sjøl» mens han understreka at det også var et «uforholdsmessig kraftig angrep». Men for folk verden over framstår dette som en massakre.

Israel fører en apartheid-politikk med støtte fra Vesten

Apartheid forbindes vanligvis med den rasediskriminerende politikken som det hvite mindretallet førte for å undertrykke det fargede flertallet i Sør-Afrika fra 1948 til 1990. Den politikken som føres i Israel i dag ble ironisk nok innført også i 1948, men etter hardt internasjonalt press og kamp innad, måtte rasistene kapitulere og innrømme fargede like rettigheter. Dette har ikke skjedd i Israel. Grunnen til dette er at landet er imperialismens brohode i Midt-Østen.

Derfor øser USA inn milliarder av dollar i landet i rein pengestøtte i tillegg til at landet oversvømmes av våpen som USA velvillig donerer. Pengene får palestinerne se svært lite til, og våpnene rettes stort sett bare mot palestinerne. Men for at politikerne ikke skal miste oppslutning, må de tilsløre virkeligheten når det gjelder Midt-Østen. Derfor forsøker det norske utenriksdepartementet å ri på to hester når de uttaler seg om massakrene på Gaza-stripen, men virkeligheten er at de er Israels medløpere. Det beviser Jonas Gahr Støre når han skriver hilsen til MIFFs jubileumsbok som beskrevet over.

Den «rød-grønne» regjeringa har også sine svin på skogen hva gjelder Israel. Samme hva venstresida i SV skriver eller sier, så er SV en del av ei regjering som styrer et oljefond (eller «Statens pensjonsfond utland» som det heter på pent) som i 2006 investerte en halv milliard kroner i obligasjoner i det israelske energiselskapet IEC. Dette selskapet er i praksis heleid av den israelske staten, og straffer palestinerne ved å kutte strømforsyninga i lengre perioder av gangen. I mange tilfeller går dette ut over de svakeste av de svake – de som ligger på sjukehus, ofte på grunn av sjukdommer eller skader relatert til den israelske politikken ovenfor palestinerne.

Palestinerne fortjener vår ubetingede støtte!

Enkelte krefter på palestinsk side roper nå på en intensivering av intifadaen. Vi understreker nok en gang: Den palestinske kampen mot de israelske okkupasjonsmakta er legitim og rettferdig! Staten Israel fortsetter med overgrep og trakkasering mot sivile palestinere. Dette er terror. Staten Israel fortsetter med å bygge nye bosetninger på land de har tatt fra palestinerne gjennom krig. Dette er terror. Kan da palestinerne legge ned våpnene og be om fred? Nei, de må forsvare seg med våpen – det er det eneste språket staten Israel forstår.

Full støtte til palestinernes væpna kamp mot terror-, imperialist- og apartheidstaten Israel!

USA på Israels side.

USAs president George W.Bush har gått ut og uttrykt sin fulle støtte til Israels voldsomme angrep mot palestinske sivile. Israel overlever på økonomisk og militær støtte fra USA, og Israel er USA-imperialismens viktigste redskap for å holde Midt-Østen urolig og dermed åpne for at imperialistene lettere kan fortsette sin utsuging av regionen.

Den israelske staten ble i sin tid opprettet med støtte fra Storbritannia og USA, på palestinernes jord. For å gi plass til nybyggerne ble hundretusener palestinere fordrevet fra sine gårder og landsbyer og inn i fangeleire. Det finnes mennesker som har levd hele sine liv i fangeleire i de palestinske selvstyrte områdene eller i Sør-Libanon.

Full støtte til palestinerne – fordøm Israel!

Det norske utenriksdepartementet har gått ut og fordømt de israelske handlingene, og krever full våpenhvile fra begge parter. Vi mener derimot at denne konflikten dreier seg om en okkupert og en okkupant, på samme måte som vi forsvarer de norske sabotasjeaksjonene som ble gjennomført under tyskernes okkupasjon av landet 1940-45. Det er den palestinske motstandskampen som må støttes mot Israels vanvittige og folkerettsstridige overgrep.

Det er mange prospekter som er foreslått for å skape fred i Midt-Østen. Ingen av disse har virket. Tjen folket tror den beste løsningen – også for israelske arbeidsfolk – er å opprette en helt ny stat. Dette må være en stat for alle som bor i Israel og de palestinske områdene i dag og som gir alle de palestinske flyktningene rett til å returnere fra naboland som Libanon og Jordan. Denne staten kan ikke ha et religiøst grunnlag, slik dagens Israel har, noe som er med på å legitimere den israelske rasismen ovenfor palestinere.