Det var neppe Stephan Derrick og Harry Klein som var på ferde da de to unge kommunistene ble stoppet i en vilkårlig kontroll på t-banen i München. De to politimennene bestemte seg likevel for å opptre godt på siden av regelverket da de fant REBELL-blader og klistremerker med revolusjonære slagord og organisasjonens logo. Materiellet beslagla de, og nektet samtidig å gi kvittering.

De to aktivistene måtte bli med til politistasjonen og fikk endelig en begrunnelse for beslaget: Materiellet ble tatt fordi de kunne begå kriminelle handlinger med dem – enten kunne de drive ulovlig salg av blader eller henge opp klistremerker hvor det ikke er lov!

Absurd prosjekt gir absurde utslag

Selv ikke i tysk strafferett er salg av et ungdomsblad forbudt, og det gjelder heller ikke innehav av klistremerker – selv om det er et langt strengere regelverk for hvor man kan henge opp dette i Tyskland enn i Norge. Fremdeles har ikke politiet gitt det beslaglagte materiellet tilbake til de to aktivistene. Lokal ungdom i München forteller til tjen-folket.no at vilkårlige kontroller på t-banen i byen øker i antall. Samtidig vokser også overgrepene politiet begår i sammenheng med disse kontrollene.

Dette henger åpenbart sammen med prosjektet «Bayern gegen Linksextremismus» (‘Bayern mot venstreekstremisme’) – et prosjekt som er finansiert av delstatsregjeringa i Bayern og som ifølge deres egen nettside «retter seg mot alle som pedagogisk, politisk og personlig befatter seg med venstreekstremisme». Dette prosjektet hadde fortjent en helt egen artikkel, men her får det bli med noen korte trekk.

Blant gruppene denne nettsida tar for seg, er ikke bare REBELLs moderorganisasjon MLPD (Tysklands Marxist-Leninistiske Parti), men også SVs noe friskere søsterparti Die Linke sammen med veteraner fra kampen mot naziregimet. Sida inneholder også tips til foreldre som opplever at barna deres begynner å orientere seg i venstreradikal retning. Blant noen av tipsene er:

• pass på hvis det er tydelige tegn til endring i barnas klesstil

• ikke se vekk, men konfrontér barnet med deres utsagn

• ta klar stilling for demokrati og toleranse og mot enhver form for ekstremisme og vold som politisk virkemiddel

• vær selv et forbilde

• gjør det tydelig for barnet at det finnes muligheter for å trekke seg ut!

Om dette ikke hjelper, så kan man sende en epost til gegen-extremismus@stmi.bayern.de eller ringe deres egen hotline på 089 / 21 92 21 92 for å få hjelp.

Bayern ikke aleine om kampanjer mot «venstreekstremisme»

Etter at sida ble lansert, har den naturlig nok møtt stor motstand blant folk på venstresida i Bayern. Mange som kjemper i første linje mot fascister og nazister synes naturlig nok at delstatens fokus på venstreradikale heller burde vendes mot den ekstreme høyresida. For konsekvensen av delstatens pengebruk på «venstreekstremisme»-prosjektet er innblanding i folks rett til å gå i fred på gata og å bære med seg lovlige blader og klistremerker.

I delstaten Nordrhein-Westfalen har lokale myndigheter satt i gang et liknende prosjekt. Her satser de på tegneserier mot ekstremisme – les her hvordan helten Andi redder vennen Ben unna de fæle autonome.

Türkiye cezaevlerinde şu an 11 bini aşkın insan terör suçlamasıyla tutuklu. Örgütlü sosyalist ve devrimci aktivistler dışında bunlar arasında gazeteciler, üniversite öğretim üyeleri, öğrenciler, yayıncılar, avukatlar, sendikacılar, kısacası her kesimden muhalifler var. Cezaevlerinde halen 97 gazeteci var, 500’ü aşkın öğrenci var, 40 sendikacı var, 36 avukat var.

Kürt politikacılar, halk önderleri ve aktivistler sistematik kampanyalar halinde tutuklanıyor. Sadece son 6 ay içerisinde 5 bini aşkın Kürt politikacı, belediye başkanı, kadın-erkek ve çocuk yurtsever gözaltına alındı. Şu an cezaevlerinde tutuklu Kürt politik şahsiyetlerin sayısı 3 bini aşıyor.

Polisin hazırladığı düzmece delillerle insanlar tutuklanıyor. Neyle suçlandıklarını bile bilmeden, aylarca mahkeme önüne çıkarılmadan cezaevinde tutuluyorlar. Kürtler mahkemelerde anadillerinde savunma yapamıyorlar. Avukatların savunma hakları da sınırlanmış durumda. Toplanma ve gösteri hakkı ayaklar altında, basın ablukaya alındı. Parasız eğitim isteyen öğrenciler, sadece Kürtlere özgü poşi takanlar terörist olarak tutuklanıyorlar. Buna karşın sosyalist Ermeni aydın Hrant Dink’i devlet adına öldüren ve öldürten katiller korunuyorlar. Kanıtlanmış işkence davalarında bile işkenceci polislere ve ordu mensuplarına ceza verilmiyor.

Türkiye’deki faşist devlet terörünü lanetliyoruz. Sosyalistlere, Kürt yurtseverlerine ve halkına, ilerici demokrat aydınlara ve muhalif güçlere yapılan baskı ve saldırıları şiddetle protesto ediyoruz.

Bu baskılara boyun eğmeyen Türkiye işçi sınıfına Kürt halkıyla ilerici ve sosyalist güçlerle dayanışma içinde olduğumuzun bilinmesini istiyoruz.

Nesten 11.000 mennesker sitter i tyrkiske fengsler beskyldt for terror. Blant disse finner vi organiserte revolusjonære i tillegg til journalister, akademikere, studenter, forleggere, advokater og fagforeningsaktivister. I øyeblikket sitter 97 journalister, mer enn 500 studenter, førti fagforeningsaktivister og 36 advokater fengslet.

Kurdiske politikere, ledere og aktivister blir arrestert gjennom systematiske kampanjer. I løpet av de siste seks månedene har mer enn fem tusen kurdiske politikere, ordførere og kvinneaktivister blitt innbrakt. I dag sitter mer enn tre tusen kurdiske politiske aktivister i tyrkiske fengsler.

Folk blir straffet på grunnlag av falske beviser. Uten at de får beskjed om hva de er beskyldt for må mange sitte i månedsvis i varetekt før de møter for en domstol. Det finnes restriksjoner på retten til å bli representert av en advokat. Retten til å vise motstand og å demonstrere er så godt som ikke-eksisterende. Studenter som krever gratis utdanning blir arrestert og siktet for å planlegge terror. Men de som drepte den armenske sosialisten og intellektuelle Hrant Dink på vegne av staten blir beskyttet sammen med de som beordret ham likvidert. Til og med når tortur kan dokumenteres og bevises går politifolk og militære fri.

Vi fordømmer den tyrkiske statens fascistiske terror. Vi protesterer mot undertrykkelsen av og angrepene på sosialister, kurdiske aktivister, progressive demokrater, intellektuelle og andre som viser motstand mot regimet.

Vi erklærer herved at vi er solidariske med den tyrkiske arbeiderklassen, det kurdiske folket og alle andre progressive krefter som viser motstand mot denne undertrykkelsen

Tyrkernes Kommunistiske Revolusjonære Union – Türkiye İhtilalcı Komünistler Birliği, 14. januar 2012

Bütün Türkçe metin burada.

En mengde ting ties det om idet USA kunngjør sin tilbaketrekning fra Irak. En av de sakene som det blir tiet om er at USA faktisk er slått i denne krigen. Et lignende eksempel fra amerikansk krigføring i Irak følger her: Tidligere president Bush erklærte i sin tid ‘Mission Accomplished’ (‘Oppdrag utført’). Dette gjorde Bush i samme stund som den væpnede motstanden mot amerikansk okkupasjon virkelig begynte.

Obama på sin side gjør omtrent akkurat det samme som Bush gjorde: Obamaregimet i USA erklærer at de skal trekke ut troppene sine nå. I virkeligheten forsøker USA å opprettholde innflytelse og kontroll ved hjelp av en mengde nykolonialistiske og militære kanaler.

I offentlige erklæringer fra Obamaregimet som nå kommer på trykk, heter det at USAs kamptropper har trukket seg ut absolutt.

• Men 5000 leiesoldattropper forblir fortsatt i Irak. Disse troppene står fremdeles på lønningslisten til USA. I praksis er de leiemordere, eller såkalte ‘contractors’. Disse troppene har hovedkvarteret sitt i sentrum av Bagdad – Iraks hovedstad. (De har hovedkvarteret sitt i det veldige militæranlegget som med en løgn kalles «USAs ambassade»). Disse leiesoldatene gjør den regulære amerikanske styrken i Irak – på 200 soldater – til militære dverger. Den regulære amerikanske styrken i Irak utgjør det de kaller «senteret for sikkerhetssamarbeid» i USAs ambassade.

• Samtidig med dette har USAs militærledelse i Pentagon omtrent 40.000 uniformerte militære styrker i hele persiabukten (og i nærliggende områder som ligger utenfor den irakiske delen av bukten). Dette inkluderer de amerikanske bakkestyrkenes kampenhet. Denne kampenheten var den siste USA-styrken som trakk seg ut av Irak. Denne ordningen kalles ‘over the horizon’, (‘bakenfor horisonten’). Dette er ment å beskrive dagens situasjon – nemlig at USA-styrkene i Irak har blitt forflyttet «ut av landet» – men at de fremdeles er innen rekkevidde til å nå Irak. Disse styrkene som har blitt forflyttet «ut av landet», altså ut av Irak – er ikke synlige i Irak, de er «bakenfor horisonten» slik at man ikke kan se hvor stor disse uniformerte militære styrkene i Den persiske gulfen er, men i virkeligheten er disse soldatene ute i felten. Og disse styrkene er i stand til å gå inn igjen i Irak på forskjellige måter. Når det gjelder denne kampenheten til USA, så er den bokstavelig talt like ved grensen inne i Kuwait. (En tilfeldig grense – streket opp i sand). Slike militære styrker var det ikke før dette – ikke noen steder i nærheten av Den persiske gulfen. Dette var situasjonen i størstedelen av det forrige århundre. Siden Jimmy Carter var president i USA har det vært en jevn strøm av uønskede amerikanske marinesoldater i Den persiske gulfen. Det samme gjelder uønskede amerikanske baser i regionen, uønskede flystyrker i regionen og uønskede kjernefysiske våpen.

• Samtidig beholder USA langdistanseraketter klare til aksjon om bord på krigsskip og i baser i regionen.

• Videre blir det rapportert at CIA ikke er enige i Obamas ordre om tilbaketrekking av USA-soldater fra Irak. Dette betyr at CIA er en «frittstående autoritet», altså at CIA er uavhengig av de regulærer, militære, styrkene. Akkurat nå sier USAs regjering at «antiterrorkommandostyrker» formelt ikke er inne i Irak. Men sannheten er at meningen med disse styrkene er at de skal kunne bevege seg lett på tvers av grensene mellom Irak og de nabolandene der USA har militære styrker (slik de gjorde det i Pakistan). «Antiterrorkommandostyrkene» skal drive krigen sammen med andre amerikanske styrker – som dødsskvadroner. New York Times skriver følgende: "CIA har historisk sett drevet krig med sine egne angrepsstyrker. CIA har også autoritet til å leie soldater fra de landene der USA driver med sin krigføring. Disse innleide soldatene kan delta i såkalte ‘antiterroroppdrag’.

Nå lurer herskerklassen i USA på om Obama enten trakk ut styrker for fort og om han skulle latt flere styrker bli igjen i Irak. Det er typisk at slike debatter og dilemmaer at imperiets – altså USAs – utvikling blir vurdert, og samtidig er det typisk at USAs kriminelle natur blir ignorert.

Invasjonen og okkupasjonen av Irak var en historisk krigsforbrytelse. USAs fullstendig uprovoserte aggresjon mot et svakere land, altså Irak, basert på fullstendig oppkonstruerte løgner, var en historisk krigsforbrytelse. Man kan godt tenke på Hitlers invasjon av Polen som et tidligere, lignende eksempel.

Debatten som foregår i USA nå i landets overklassemiljøer går ut på om denne 10 år gamle krigen har blitt avsluttet med nok suksess for dem selv. Debbaten går ut på om USAs ‘imperium’ har greid tvinge en ‘varig stabilitet’ og innflytelse i områdene innenfor og omkring Irak. En ‘varig stabilitet’ og innflytelse i denne regionen håper ‘herskerne’ i USA skal komme som et resultat av USAs skremmende makt.

Og selvfølgelig vil det så godt som garanterte oppkomme av konflikter i Irak – altså innen et ødelagt og knust land – vil bli sett på som et bevis på at invasjonen i Irak skulle ha fortsatt enda lenger.

Her er sannheten: Krigen i Irak ble satt i verk ved hjelp av løgnene til Bush/Cheney. Og nå er tilbaketrekningen skjult ved hjelp av løgnene til Obama-administrasjonen.

Militære styrker og andre ressurser blir ‘fristilt’ fra okkupasjonen – ikke fordi USA skal iverksette tilbaktrekning fra de oljerike områdene i regionen – men fordi de ønsker å true Iran med større ‘troverdighet’.

Obama har lojalt fulgt krigsplanen til tidligere president Bush, og Obama har lojalt fulgt tidligere president Bush’ plan for tilbaketrekning.

USA under Obama deltar – fullstendig uten å skamme seg – i de nåværende truslene mot Iran og mot flere andre land i regionen rundt Iran og Irak.

Noen republikanere angriper demokratene fordi de trekker troppene ut, andre republikanere angriper demokratene fordi de fremdeles har soldater i denne regionen.

Og hele debatten er dryppende våt av kapitalismens logikk, av imperialismens logikk. Denne debatten er en skamløs trussel mot folkene i hele Midt-Østen.

(Oversatt og tilrettelagt for Tjen Folket av S.)

Romania har blitt regna som et mønstereksempel på privatiseringspolitikken Det internasjonale pengefondet (IMF) har pålagt landet. Blant annet inkluderer dette et ønske om å privatisere landets helsetjenester. Ledende medisinere har protestert mot dette, blant annet den syriskfødte anestesilegen Raed Arafat. Arafat har blitt forsøkt utsatt for en massiv svertekampanje, blant annet fra president Traian Bâsescu. Presidenten sparket Arafat fra stillingen som rådgiver i det statlige helsedepartementet den 9. januar.

Grunnen til at Arafat fikk sparken var hans motstand mot planene om å privatisere landets helsetjenester. Men både oppsigelsen og svertekampanjen slo feil – folket solidariserte seg med Arafat og trakk til gatene i Târgu Mureș for å uttrykke sin solidaritet med Arafat allerede 12. januar. Dagen etter spredte protestene seg til hovedstaden, og rundt 1000 mennesker samlet seg på byens universitetsplass. I løpet av helgen har protestene tiltatt, og 15. januar fortsatte flere og flere å ta til gatene for å kreve at både president Bâsescu og statsminister Emil Bocs regjering går av og at planene om liberalisering av helsetjenestene stoppes.

Politiovergrep og voldelige demonstranter

Myndighetene gjør sitt for å svartmale de protesterende. Demonstrantene ble 15. januar raskt delt i to – en mindre gruppe ‘demonstranter’ som mest var ute etter å gjøre hærverk, og en større gruppe med fredelige demonstranter som lagde leven og forsøkte å appellere til flest mulig andre for å bli med på demonstrasjonene. En gruppe med rundt 400 studenter ble hindret av politiet i å slutte seg til disse, mens ungdommer som mest var ute etter å gjøre hærverk, fikk gå fri. Det er svært sannsynlig at motivet for dette var å diskreditere de fredelige demonstrantene.

Etter hvert gikk politiet hardt til verks mot de fredelige demonstrantene. Demonstranter ble anholdt uten noen som helst grunn, og denne fredelige demonstrasjonen ble forsøkt oppløst ved bruk av tåregass og batonger. Men protestene fortsetter – også mandag var det store massemøter i de store byene i landet.

Laghouat er hovedstad i provinsen med samme navn, en provins som inneholder de største gassforekomstene på algirsk jord. Ungdomsarbeidsløsheten i landet er stor, på rundt 21 prosent, forteller statistikk fra Det internasjonale pengefondet oss.

Reuters forteller om familien Binoun, hvor mor Fatina og far Sid-Ali og deres tre barn ikke har råd til å leie noe annet enn en leilighet hvor det lekker voldsomt fra taket hver gang det regner. Siden huset er falleferdig har også myndighetene kuttet av gassforsyningen til huset siden det da kan bli en voldsom eksplosjon hvis dette skjer.

For tolv år siden søkte familien om å få mulighet til å leie en ny leilighet, men disse leilighetene tilfaller de som har råd til å bestikke de lokale byråkratene. Det har ikke familien Binoun, som har en inntekt på rundt 200 euro i måneden.

Til tross for en voksende eksport av olje og gass de siste årene, evner ikke myndighetene å løse problemene med mangel på bosteder og jobber til de millioner av arbeidsløse. Stadig flere algirere tar til gatene for å protestere mot de miserable levekårene – og stadig flere sammenlikner situasjonen med den som var i nabolandet Tunisia før opprøret der satte i gang «den arabiske våren».

Spenningene i landet er fortsatt sterke, selv om gradvis økonomisk vekst gjorde at den borgerkrigsliknende tilstanden mange husker fra noen år tilbake er over og partene sies å ha forsonet seg. Men nå er de sosiale forholdene tilbake som gnister til opprør mot myndighetene.

Denne episoden er ingenting i forhold til det blodbadet som USA har gjennomført i over ti år i Irak og Afghanistan. Hundretusenvis av folk har dødd i løpet av disse årene. De er blitt drept av USA for å markere angrepet på USA 11. september 2011. Disse som er blitt drept har ikke hatt noen former for ansvar for hva som skjedde i USA denne dagen.

Hvis vi hadde hatt kritiske journalister så hadde noen turt å stille det viktige spørsmålet:

Er det å drepe folk som gjør motstand mot okkupasjonen av Afghanistan greit, men derimot å pisse på dem etter at de drept et større overgrep?

Prosessen med reformtraktaten som den greske regjeringa har vedtatt går for sakte, mener IMF. De kritiserer også greske myndigheter for at privatisering går for sakte og at innbyggerne betaler for lite skatt. Den greske avisa Ta Nea rapporterer at myndighetene nå overveier å fryse lønningene i privat sektor i minst tre år. Minimumslønna skal reduseres med 30 prosent. Dette er blant vilkårene troikaen krever for at en ny lånepakke skal innvilges.

Til tross for at den greske staten har skåret så mye ned på utgiftene og økt skattene at stadig flere grekere lider av underernæring og ikke klarer å brødfø hverken seg sjøl eller sine barn så er ikke dette nok: Troikaen krever større nedskjæringer og større fattigdom.

Det er tvilsomt om 2012 blir et godt år for det greske folket.

Utfra systemets rammer er dette logisk: Statsbudsjettet må i balanse skal den greske staten blir bærekraftig. Men vi må ikke glemme at årsaken til krisa ligger i overproduksjon. Det er altså ikke det at Hellas og Europa ikke er i stand til å produsere mat og husly til folk som er årsaken til at folk i Hellas mangler mat og husly, men tvertimot overproduksjon av blant annet mat og hus som førte til overproduksjonskrise og gedigne lånepakker fra den greske staten sammen med andre stater for å «stimulere» markedet.

Disse sykliske overproduksjonskrisene er en nødvendig del av kapitalismen. Like nødvendig som det er for mennesker å puste. Det er med andre ord det kapitalistiske systemet som er årsaken til fattigdommen i Hellas. Hellas har den rikdommen som skal til for å skape et godt liv i overflod for alle sine innbyggere. Men for at dette skal bli mulig må folket reise seg, kaste kapitalismen på skraphaugen og erstatte den med sosialistisk planøkonomi.

Tunge aktører i det tyske (og dermed også europeiske) næringslivet har nok en gang skjenka store summer særlig til kristendemokratene i CDU/CSU. Men enkelte av aktørene støtter også liberalistene i FDP og sosialdemokratene i SPD. Forbundet for metall- og elektroindustrien i Bayern har latt CDU/CSU og FDP få tilsammen 400.000 euro, mens BMW-konsernet har bidratt med rundt 360.000 euro til de tre partiene. Daimler-konsernet – en av BMWs hovedkonkurrenter – donerte 150.000 euro til CDU/CSU, noe som var et like stort bidrag som i 2010. Andre representanter for næringslivet har redusert sin partistøtte kraftig.

Også private gir mindre nå enn tidligere. Gregor Hackmack i Abgeordneterwatch, som driver registeret, uttaler at dette i all hovedsak skyldes misnøye med den tyske regjeringa, som består av CDU/CSU og FDP. Men han peker på at et lite parti fortsatt skjenkes en meget stor sum av private bidragsytere – MLPD. Fra to privatpersoner bosatt i henholdsvis Dortmund og Karlsruhe fikk de tyske marxist-leninistene tilsammen over 200.000 euro.

Liknende støtte kan også gis i Norge uten at det er offentlig – støtt Den lange marsjen, kampfondet for kommunismen på kontonummer 0539.18.03104!

Det greske folket har svart et tordnende «NEI!» til «nødssituasjonsregimet» som folket her i Hellas har fått presset på seg. Det greske folket har i tillegg svart et tordnende «NEI!» til å godta en avtale med blant andre den følgende internasjonale troika av skurker: Det internasjonale pengefondet (IMF), EU og Den europeiske sentralbanken (ECB).

De gigantiske og historiske demonstrasjonene som fant sted da vi hadde en 48 timers landsdekkende politisk generalstreik var ikke den «siste dråpen» av folkelig raseri mot kapitalistene og imperialistene. Det samme gjelder den historiske hendelsen da vi forandret nasjonaldagen 28. oktober til en dag preget av det følgende: «NEI til en ny okkupasjon fra imperialistene og fra deres forskjellige underbruk!».

Kort sagt var ingen av de folkelige kampene nevnt over de «siste dråpene» i denne situasjonen. Nei – disse hendelsene var altså de nyeste voldsomme bølger av det greske folkets raseri. Når «statsminister» Papandreou nå har innsett at han har kjørt seg fast politisk – og har vansker med å komme seg løs igjen – forsøkte han seg med, rett ut sagt, allmenn utpressing mot folket her i Hellas. Idet vår «statsminister» innså at han hadde kjørt seg fast begynte han altså å presse folket her i landet til å godta en folkeavstemning. Denne folkeavstemningen skulle resultere i – håper vår «statsminister» – at folket går med på hans nyeste avskyelige avtale diktert av EUs ministermøte 26. oktober. Dette er som sagt en avskyelig avtale – og den er et eksempel på de greske «herskernes» underkastelse under imperialismen og kapitalismen.

Det som hendte den 2. november på G20-ministermøtet er en ny svart side i historien om den greske herskerklassens underkastelse under utenlandsk imperialisme. Denne underkastelsen er verdig en plass blant de mørkeste tradisjonene når det gjelder det greske borgerskapets billigsalg av det greske folkets og den greske nasjons rikdommer og interesser. Denne underkastelsen er den verste i sitt slag siden etableringen av den greske staten. Det som skjedde da kan sannsynligvis kun bli sammenlignet med den tiden da vi hadde den USA-kontrollerte borgerkrigen her i Hellas – det kan sannsynligvis også bli sammenlignet med situasjonen etter perioden med borgerkrig, altså etter at USA hadde gitt opp å krige i Hellas med åpen og regulær krigføring.

Merkel og Sarkozy kom frem med sitt budskap med full mediedekning. Der la de frem hva slags folkeavstemning folket i Hellas får lov til å avholde. Og der la de frem hva slags folkeavstemning folket i Hellas ikke får lov til å holde.

Merkel og Sarkozy truer massene her i landet. De truer massene her i landet som virkelige mafia-gangstere. De truer sågar med at folket i Hellas vil bli tvunget ut i sult og nød, i tilfelle massene i landet vårt utfordrer de to «ledernes» bestemmelser.

«Statsminister» Papandreou – den mest patetiske klovnen som noen gang har vært til stede i Cannes – ventet i sitt lille hjørne helt til Merkel og Sarkozy kom frem med en offentliggjørelse av sine bestemmelser. Så, etter dette dukket «statsministeren» opp, kun for å ratifisere ordrene fra de europeiske pengeutsugerne.

Pengeutpressingen til Merkel i Tyskland og Sarkozy i Frankrike kan oversettes som følger – henvendt til arbeidsfolk i Hellas: «Vi bestemmer din skjebne. Du skal holde kjeft og adlyde. Du er utsatt for et regime av unntakstilstand. Videre: Du har ikke lov til å uttrykke dine oppfatninger. Du og folket i Hellas er et folk som skal leve under tilsyn fra de imperialistiske og kapitalistiske kreftene på kloden. Du og folket i Hellas skal leve under utenlandsk formynderskap. Du får værsågod danne en ‘nasjonal enhetsregjering’. En ‘nasjonal enhetsregjering’ som skal være tjenere for oss. Hvis du ikke går med på dette, skal vi kaste deg ut av Eurosonen – etter at vi har tynt deg flat. Og det er en selvfølge at uansett hva som skjer; du vil værsågod fortsette å betale for oss».

Sett på bakgrunn av virksomheten til de imperialistiske og kapitalistiske pengeutsugerne må man spørre seg: Hva svarte det under underkastede politiske systemet på dette? Hva svarte de politiske partiene her i Hellas på dette? Hva svarte «mainstream»-media på dette?

Jo; de svarte: "Vi vil støtte troikaens (det vil si Det internasjonale pengefondet (IMF), EU og Den europeiske sentralbanken (ECB)vår anmerkning) i å skape en ‘nasjonal enhetsregjering’.

Vi greske kommunister hadde ikke ventet annet av et system som ikke kan overleve uten dominansen til de ovenfor nevnte pengeutsugerne og utbytterne. Vi greske kommunister hadde heller ikke vente noe annet fra et system som har bundet sin skjebne til å arbeide for å tjene dette systemets utenlandske «herrer».

Men det greske folket er i stand å gjøre det annerledes enn imperialistene og kapitalistene! Det kan folket i Hellas gjøre ved å styrte det miserable regimet her i landet. Det skal vi gjøre ved å styrte også «troikaen». Videre skal vi sette en stopper for avtalene med internasjonale gangstere og ved å styrte – og dermed sette en stopper for – det råtne politiske systemet.

Folket i Hellas kan styrte dette råtne politiske systemet ved å forene landets enorme krefter. Dette kan folket gjøre ved å forene landets enorme krefter for å kjempe gjennom en annerledes politisk, økonomisk og samfunnsmessig vei ut for landet vårt.

En slik ny vei for Hellas krever en umiddelbar og en full stopp i betalingene til de såkalte «kreditorene». Videre krever en slik ny vei en innføring av en stor kampanje og en restrukturering av produksjonsforholdene i landet vårt.

Videre kan en slik kampanje gjøre folket her i Hellas i stand til å stå på dets egne ben og på denne måten vil folket sette en stopper for et liv under utenlandsk formynderskap og under utenlandsk pengeutpressingsvirksomhet.

Altså betyr dette at det greske folk er i stand å gå på den vei som fører til ekte demokrati, uavhengighet og frihet.

Dette er veien som fører til en virkelig redning for folket her – bort fra kapitalismen og imperialismen. Slik er det også at denne veien vil føre til et verdig liv – et liv der folket kan overleve. Denne kampanjen kan føre til frihet for det greske folket og for landet vårt.

Når folket her i Hellas først har begynt å gå på den veien som skapes av den kamp som gjennomføres ved å styrte det gamle regimet i landet vil folket i Hellas ikke frykte et sammenbrudd. Dette sammenbruddet – som vi altså ikke er redde for – kan komme på grunn av alle de faktorene og på grunn av alle de mekanismene som nå holder Hellas i en tilstand av fastlåsthet. Videre kan dette sammenbruddet skapes ved ydmykelsen av landet vårt.

Alle faktorene nevnt over forvandler Hellas til et postmoderne europeisk protektorat, omgitt av elendighet og slaveri.

Vi vil sende ut et budskap for verdighet og for motstand fra det greske folket til folkene i hele verden.

Eurosonen som har hersket i en lang periode med intern kiving og kappestrid kan ikke overleve ved forvandle alle folkelige og demokratiske seire til ruiner.

Eurovalutaen som var blitt et sterkt instrument for valutabestemmelse og som altså har blitt dette; – et slikt instrument – for overføring av velstand og rikdom til de få og til de «mektige» – og som har blitt et slikt instrument for de mørkeste og for de mest antifolkelige bestemmelser i landet, blir nå benyttet som et «religiøst dogme» – et «dogme» som man ikke kan diskutere «korrektheten» av. Dette «dogmet» hersker på bekostning av samfunnet vårt.

Men det finnes ikke noen annen lære enn overlevelse for det greske folket – og det finnes heller ikke noen annen lære enn det greske folkets verdighet! Enigheten hos hele det internasjonale og det nasjonale borgerskapet som baserer seg på at de gjeldstyngede, fattige landene har akseptert den koloniaktige typen låneavtale – slik det ble gitt ordre om fra Merkel og Sarkozy i Cannes den 2. november 2011 – er en provokasjon mot det greske folk og det er en provokasjon mot det greske folkets klart uttrykte vilje.

Nå har maskene falt: «Herr» Samaras – som er leder for den høyreorienterte «opposisjonen» her i landet – og som inntil den 1. november 2011 var «motstander» av denne koloniaktige typen låneavtale nevnt ovenfor – erklærer i dag at han nå er klar for en regjering som skal bøye seg – og føye seg – etter alle avtalene diktert av den såkalte «troikaen». «Herr» Samaras er nå klar for en regjering som skal bøye seg – og føye seg – også for den siste, koloniaktige typen låneavtale. Dette er ikke noen «nasjonal redningspakke». Dette er en koordinert vei som fører til likvidasjonen og ødeleggelsen av Hellas og hele det greske samfunnet.

Ingen «nasjonal enhetsregjering», ingen «redningsregjering», ingen «konsensusregjering» – eller med andre ord ingen «enighetsregjering» – eller hva «herskerne» nå måtte finne på å kalle denne farlige politikken – vil bli akseptert av folket så lenge de som forbereder en slik «løsning» på landets problemer ønsker å se en ustoppelighet for deres nødsregime, samtidig med at «troikaens» reelle makt over landet består.

Vi nekter å godta noen enhet i det greske samfunnet – så lenge «herskerne» vil tvinge folket vårt på kne – og så lenge landet vårt er underlagt utenlandske «herrer».

Det blir ingen konsensus så lenge de rovdyraktige avtalene mot folket fortsetter å eksistere – og så lenge «troikaen» forblir i Hellas.

Vårt folk vil «stemme» i gatene på ny og på ny. Og vårt folk vil nok en gang sende en klar melding til «herskerne» og til alle andre, nemlig: NEI til den nye okkupasjonen av Hellas! Folket i Hellas bad aldri om en såkalt «løsning» gjennom politiske valg – og folket i Hellas bad aldri om en folkeavstemning heller. Dette gjelder altså politiske valg eller en folkeavstemning som «statsminister» Papandreou vil tvinge folket i Hellas til å godta. Det samme gjelder for EU (dette er et faktum, selv om det må sies at det greske folket gjerne kan finne en måte å uttrykke sitt rettferdige raseri, og sitt «NEI», i begge de to ovenfor nevnte prosessene – det være seg politiske valg eller folkeavstemning).

Det greske folket har heller aldri bedt om en «nasjonal enhetsregjering» – en «regjering» som vil bli tjenere for troikaen.

Derfor er dannelsen av en ny pro-troika «nasjonal enhetsregjering» en skamløshet og den er ubrukelig for folket. Likeledes er dannelsen av en slik «nasjonal enhetsregjering» underlagt troikaen et antidemokratisk kupp.

Folket her i landet har sagt klart og tydelig: Vi, folket, har slåss i gatene for å styrte Papandreou-regjeringen Nå går denne regjeringen i fillebiter. Folket har slåss for å knuse hele det råtne politiske systemet her i landet.

Og folket har kjempet for å få en slutt på avtalenes og troikaens junta. Folket krever et sant demokrati og folket krever en virkelig uavhengighet.

Ingen bør undervurdere dette krystallklare folkets mandat!

Det er med disse kravene at folket vårt skal fortsette å kjempe. Kampen varer helt til folket overvinner enhver tenkelig regjering i troikaens tjeneste.

Rollen for den sanne venstresiden er ikke å be om politiske valg i seg selv.

Rollen for den sanne venstresiden er å bidra til kampen for å styrte enhver regjering som tjener troikaen.

Målet vårt er å bidra til å bygge en bred folkelig front for å redde landet vårt.

• Det finnes ingen «nasjonal redning» før vi har seiret over troikaen og deres regime!

• Stopp utbetalingene til kapitalistene!

• For nye, sosialistiske, produksjonsforhold og for demokrati – NÅ!

• For en sosial og politisk front for landets politisk-økonomiske vei ut av krisen!

• NEI til en ny okkupasjon av landet vårt – for et radikalt, folkelig omskifte!

3. november 2011

Skrevet av Hellas´ Kommunistiske Organisasjon – KOE.

(Oversatt og tilrettelagt for TF av S.)