I går demonstrerte 3.000 mennesker i Reykjavik mot regjeringas planer om å velte den største regninga over på vanlige folk. Den store regninga skyldes en gjeldssaneringsplan hvor staten låner et beløp tilsvarende 34 milliarder kroner av Storbritannia og Nederland for å betale tilbake bankkunder fra de to respektive landene som hadde innskudd i islandske banker før disse gikk over ende mot slutten av fjoråret.

Staten skal deretter betale tilbake lånet over femten år til ei fastsatt rente på 5,5 %. Det tilsvarer rundt 106.000 NOK pr innbygger på Island, og de fleste islendinger har det allerede tøft etter den økonomiske kollapsen i fjor.

Vanlige folk får svi

Alle verdier blir skapt av de som tar del i produksjonen. Penger oppstår ikke av seg sjøl eller faller ned fra himmelen. Men det er andre enn de som skaper dem som får det største utbyttet. Det er heller ikke vanlige folk på Island (eller i verden ellers) som er ansvarlige for krisa og den økonomiske situasjonen. Men nok en gang er det vanlige folk som må betale for kapitalistenes krise.

Om det er åpent borgerlige eller sosialdemokratiske politikere som sitter ved makta, rokker ikke ved dette grunnleggende hva gjelder kriser. På Island nærmer det seg nå ny regjeringskrise godt under et år etter at partiene tilsvarende våre hjemlige Ap og SV overtok makta fra de åpent borgerlige partiene lenger ut til høyre.

Islendingene organiserer seg til motstand

Indefence er organisasjonen som stod bak gårsdagens demonstrasjon. 3.000 mennesker er svært mye på Island, og tallmessig mer enn det som demonstrerte mot regjeringa i januar i år. En av organisasjonens talspersoner, Ólafur Elíasson, uttaler i dag til Fréttablaðið at «Vi er fornøyd med oppmøtet og at så mange samlet seg her i dag. At så mange samla seg her i dag, resulterer i mer enn bare å skrive og lese artikler om temaet.»

Les også:

Hvorfor blir det egentlig kriser?

Intervju med Tjen folkets talsperson Henrik Ormåsen: For kommunistisk offensiv

Om krisa i kapitalismen

Sjekk også ut Tjen folkets temaside om økonomi

Lederen for Samfylkingin («Alliansen» – tilsvarer vårt hjemlige Arbeiderparti),utenriksminister Ingibjörg Sólrún Gísladóttir, var på reisefot, men statsminister Geir Hilmar Haarde, også leder i Sjálfstæðisflokkurinn («Selvstendighetspartiet» – tilsvarer en blanding av Høyre og Venstre i en norsk kontekst. Partiet er for Nato-medlemskap, men mot EU-medlemskap, for eksempel) fortalte pressa at hun fortsatt var for å fortsette regjeringssamarbeidet. Et nyvalg, la han til, ville resultere i kaos over hele landet.

Sosialdemokrater for ny regjering likevel?

De menige medlemmene i det sosialdemokratiske partiet ser likevel ut til ikke å være enige i dette. Mange støtter nyvalg og håper at partiet deres vil holde fram i en ny koalisasjon med Vinstrihreyfingin – grænt framboð («Venstrebevegelsen – de grønne» – tilsvarer vårt hjemlige SV), som har vært det største partiet på meningsmålingene i det siste, likevel uten å ha fått så stor oppslutning at de vil kunne danne regjering aleine.

Grunnen til protestene er Islands katastrofale økonomiske kollaps i oktober, og regjeringas manglende evne til å løse problemene folk flest har møtt i forbindelse med dette. Bankkollapsen har vært nærmest total, og de aller fleste har mista sparepengene sine. Landets økonomi var omtrent hundre prosent avhengig av andre land, og dette gjorde at landets økonomi «forsvant» i dragsuget av finanskrisa da den slo til i høst. Det er spådd et fall i økonomien på 9,6 % i år, og arbeidsløsheten vil stige – og den har tidligere ligget nesten på null.

Statsministeren pepra med egg

«Det er klart for alle og enhver at ei regjering som har mislyktes så gjennomført som den islandske regjeringa har, kan ikke gjøre om på egne feil i fortida eller stake ut en ny kurs inn i framtida» sa den pensjonerte litteraturprofessoren Njörður P.Njarðvík.

Onsdag morgen begynte med at sinte demonstranter kasta maling på alltingsbygninga og omringa bilen til statsministeren. De slo mot bilvinduene og pepra den med egg før livvaktene hans og politiet fikk demonstrantene vekk fra bilen. Deretter samla demonstrantene seg foran alltingsbygninga igjen og brukte det de måtte ha som trommer og begynte å rope slagord som «dere har sparken!». Og rapportene forteller at selv om demonstrantene roa seg i respekt for et begravelsesfølge i nærheten, oppfordra en av de sørgende demonstrantene til å «lage nok bråk til å bli hørt over hele landet» på vei fra begravelsen.

Men selv om mange sosialdemokrater på grunnplan ønsker nyvalg, ser ikke dette ut til å bli oppfatta hos toppene i det ene regjeringspartiet. «Hvorfor har ikke protestene nådd fram til dere, hvorfor har det ikke vært noen forandring?» spurte en TV-journalist til en alltingsrepresentant fra det sosialdemokratiske partiet. «Vi har oppfatta protestene og vi har forstått at folket vil ha forandring» svarte han uten å utdype nærmere. En representant fra Frjálslyndi flokkurinn («Det liberale partiet» – forskjellene på dette partiet og Sjálfstæðisflokkurinn er små), Ragnheidur Rikhardsdottir, svarte på det samme spørsmålet at «vel, representanter er representanter – og ministere er ministere, og det er de som har makta».

Island mangler et kommunistparti

Når 2.000 mennesker protesterer i Island, tilsvarer det nesten én prosent av befolkninga. I Norge ville det tilsvart 45.000 mennesker som demonstrerte mot regjeringa, i USA tre millioner. Det sier litt om hvor kraftig sinnet er i befolkninga. Dessverre mangler det en kraftfull og vital kommunistisk organisasjon som kan gå i spissen for folket og peke på at det er kapitalismen som er problemet og grunnen til at Island og det islandske folket nå har havna i uføret de har. Det ser ut til at regjeringa må gi etter og skrive ut nyvalg. Da vil Venstrebevegelsen mest sannsynlig bli det største partiet. De har profitert på at de er det mest kapitalismekritiske alternativet.

Men de vil ikke bryte med kapitalismen, på samme måte som vårt SV nå sitter og administrerer kapitalismen sammen med sosialdemokratene. Dette gjør at det vil ta lenger tid å løse dagens problemer og at krisene vil komme tilbake. Vi håper det finnes krefter på Island nå som finner tilbake til Marx og den kommunistiske teorien. Etter beste evne lover vi å hjelpe til med å danne en kommunistisk organisasjon på Island igjen.