Vi hilser dere og deres revolusjonære vilje til å fortsette kampen. Vi hilser dere som med sikkerhet vil oppnå en strålende seier – og det på tross av okkupasjonens hatefulle natt.

Når det gjelder det presserende behovet for å konfrontere det israelske fengselsvesenet – og når det gjelder det presserende behovet for å konfrontere dette fengselsvesenets stadig pågående og eskalerende umenneskelige praksis – og for å eskalere de fengsledes kamp – må vi kjempe til «våren» kommer til de fengslede.

Etter langvarige diskusjoner og etter en dybtloddende dialog blant de fengsledes bevegelse – en bevegelse som har holdt på i to år – så har et forent nasjonalt standpunkt – som deles av majoriteten av de forskjellige ‘deler’ i det palestinske folket, og kreftene til de fengsledes bevegelse- kommet frem for å slåss kampen mot de ‘tomme mager’ – alle disse har nå kommet frem for å slåss kampen for deres -, altså de fengsledes vår.

Denne kampen føres også mot at besøk hos de fengslede – det vil si besøkende fra Gaza – blir nektet adgang – denne kampen føres for opphevelsen av «Shalit Law» – de fengslede krever retten til utdanning – de fengslede krever å få tilbake de rettigheter som tidligere eksisterte i det israelske fengselsvesenet – og som har blitt trampet på i den senere tid.

Vi oppfordrer alle kamerater i de forskjellige fengsler til å være årvåkne – og til å være stolte slik at vi kan vinne denne kampen. På tross av at det ikke engang har gått seks måneder etter vår forrige kamp for frihet – og på tross av at det ikke engang har gått seks måneder etter kravet om slutt på bruken av enecelle og isolat - har vi forpliktet oss til å kjempe denne kampen.

Kamerat Ahed Abu Ghoulmeh vil være vår representant i PFLP´s «Higher National Leadership Committee» (det vil si ledelsen i Folkefronten for frigjøring av Palestina) for å koordinere og for å lede denne streiken.

Vi oppfordrer det palestinske folkets masser, hvorhen de er – vi oppfordrer våre nasjonale institusjoner – vi oppfordrer videre alle våre islamske institusjoner – vi oppforer alle progressive krefter i verden til å ta del i og til å engasjere seg i den kampen til de fengslede – som behøver deres (dvs. de ovenfor nevnte nasjonale, islamske, arabiske og progressive krefter – inkludert de utenlandske progressive krefters) støtte og og som trenger deres handling. Sammen vil vi marsjere fremad inntil de fengsledes vår blomstrer på veien til Palestinas vår.

Fra Ledelsen i de fengsledes avdeling i Folkefronten for frigjøring av Palestina.

(Oversatt og tilrettelagt for Tjen Folket – kommunistisk forbund v. S.)

De politiske fangene ønsker en undersøkelse av den torturen de sa de måtte lide seg gjennom. De la til at de ønsker retten til medisinsk behandling.

Dette nettverket – som består av 18 uavhengige, marokkanske menneskerettighetsgrupper – offentliggjorde en liste med 27 politiske fanger hvor det ble fastslått at fangene hadde gjennomført en sultestreiker i mange uker.

Disse fangene gjennomførte sultestreiken etter at de ble arrestert for deltakelse i protest mot krisens følger og idømt fengselsstraffer.

Reutersmeldingen om saken slo fast at – sitat; «Deres (dvs. de politiske fangene. oversetters anmerking.) helse forverres, mens politikerne og makthaverne fullstendig ignorerer de politiske fangenes helsetilstand og alt som ellers gjelder dem.»

Minister for Folkets rettferd og for folkets frihet, Mustafa Ramid og talsperson for regjeringen Mustafa El-Khalfi kunne ikke komme med et hurtig svar. Regjeringen her i Marokko sier at den er forpliktet til å opprettholde menneskeretter, også for politiske fanger.

Marokko har greid i en viss grad å unngå noe av den arabiske våren og kaoset etter at Kong Hassan tilbød å minske sin makt for å unngå folkemassenes protester i fjor. Men de «vanlige» protestene fortsetter å komme – mot arbeidsledighet, mot fattigdom og mot pampenes og byråkratenes korrupsjon. Noen av protestene har blitt voldelige.

Blant dem som gjennomfører sultestreiken er den politiske fangen Azzedine Erroussi, en venstreorientert aktivist og student ved et universitet i Marokko. Han har fastet siden den 12. desember. Fengselet ligger i den fattige byen Taza – nord i landet. Myndighetene flyttet ham sent i mars måned til et sykehus i Rabat.

Erroussi ble idømt en fengselstraff på 5 måneder. Årsakene til straffen var «å ha fornærmet en politioffiser». Årsakene var videre «kidnapping» av denne politioffiser og «slåssing med ham». Dette hendte etter at Erroussi ble arrestert i begynnelsen av desember i 2011.

Erroussis støttespillere sa at anklagene ble kokt ihop for å tvinge ham til å ikke ytre seg. Dette gjorde klassefienden fordi Erroussi er en ledende skikkelse i studentenes protestbevegelse.

Nettverket som Erroussi er med i, siterte blant annet Abdeljalil Akadil som som var blant 10 mennesker som ble fengslet i januar måned, til fire år i fengsel. Begrunnelsen for disse dommene var ildspåsettelse av offentlig eiendom og at de hadde gått til angrep politiet mens det var opprør mot arbeidsløshet i byen Safi – ved Atlanterhavskysten – i august.

Akadil – en menneskerettsaktivist – har sultestreiket siden den 20. februar 2012, slo nettverket fast. Marokkos viktigste menneskerettsgruppe – AMDH – sier at Akadil ble torturert i tre dager etter at han ble arrestert. De torturerte ham for å forsøke å tvinge ham til å tilstå at han hadde deltatt i opprørene i landet.

Abdessamad Haidour har sultestreiket siden den 12. mars i år, melder de politiske fangenes nettverk. Dette hendte etter at han ble dømt til tre års fengsel for å ha hånet Kong Mohammed i en internettvideo.

Nettverket ba innstendig statsminister Abdelilah Benkirane om å svare hurtig på spørsmålet om krav som er skrevet inn i grunnloven. Dette gjør de politiske fangene altså med å sultestreike. Og nettverket ba om å «beskytte folkets rettigheter som er innskrevet både i internasjonale avtaler og i konferanser der man tar opp menneskerettsspørsmål.»

- Vi har sett i de siste månedene en økning av antall sultestreikende i marokkanske fengsler, sa Abdelilah Benabdeslam i den viktigste AMDH-rettighetsgruppen. Denne AMDH-rettighetsgruppen er en del av de politiske fangenes nettverk. Videre sa Benabdeslam:

- (Dette) skyldes lovene her i Marokko. I Marokko er det slik at håndhevelsespolitikken i rettssammenheng altfor ofte ser innesperring i fengsler som en løsning på ethvert spørsmål.

Hafid Benhachem, leder for Marokkos rettsautoritet ønsket ikke å uttale seg om denne saken.

(Oversettelse og tilretteleggelse for Tjen Folket – kommunistisk forbund v. S.)

«Jüdische Stimme für gerechten Frieden in Nahost» er den tyske delen av den europeiske sammenslutningen European Jews for a Just Peace, hvor den svensk-israelske musikeren Dror Feiler er talsperson. I en uttalelse fra den tyske organisasjonen heter det blant annet:

«Vi gratulerer Günter Grass med hans oppriktige uttalelser som israelsk atompolitikk.

[…]

Vi forsvarer alle tyske borgeres rett til å kritisere den menneskeforaktende politikken til staten Israel uten å bli beskyldt for å være antisemitter. Deres taktikk (med å benevne alle motstandere av Israels politikk som antisemitter, vår anmerkning) tjener kun til å legitimere virkelig eksisterende antisemittisme.

En ‘jødisk’ stat skal og må være en stat som alle andre, og som dette må også Israel respektere menneskerettighetene og bøye seg for folkeretten uten å påberope seg en status som unntak på grunn av historien. Som Günter Grass understreker skulle nettopp Tyskland ikke gjøre seg til håndlanger for en ny katastrofe […] Vår organisasjon går inn for et atomfritt Midtøsten.»

Dette er uttalelser som treffer midt i blinken. Andre verdenskrig og holocaust er fortsatt et ømt tema i Tyskland, og man blir fortsatt møtt med kraftig fordømmelse om en stiller spørsmål ved deler av Israels politikk. Grass har – i en alder av nær 85 år – tatt kraftig stilling til Israels, og dermed vestens, atompolitikk og ikke minst til Tysklands våpenhandel med landet. Han er møtt med fordømmelse på de fleste hold i hjemlandet, både i media, hos politikere og også blant forfatterkolleger. Men Grass kaller seg fortsatt Israel-venn, uten at dette har fått særlig plass i mediene.

Grass er modig, og forhåpentligvis kan han på sine eldre dager virke som en brøytebil for en debatt hvor det én gang for alle blir tindrende klart at kritikk av staten Israel ikke er det samme som antisemittisme. Israel-vennenes trang til å utrope all kritikk av staten Israel som nettopp dette er med på å lamme kampen mot antisemittismen, en tankegang som har forvoldt voldsomme lidelser for ekstremt mange mennesker, og som vi fortsatt kan se hos enkelte nazister den dag i dag.

Flere europeiske naziorganisasjoner har varslet sin deltakelse i denne markeringen. I tillegg til hjemlige kroatiske nazister har også det tyske Nationaldemokratische Partei Deutschlands (NPD) varslet sin deltakelse sammen med det ungarske Jobbik og franske Front National.

NPD (Tysklands Nasjonaldemokratiske Parti) er en direkte avlegger av den tyske nazibevegelsen før og under 2. verdenskrig og partiet som har tette bånd til den såkalte Zwickau-cellen som ble avslørt i fjor høst og som stod bak flere drap på immigranter.

Jobbik (Jobbik Magyarországért Mozgalom, eller Bevegelsen for et bedre Ungarn) støtter aktivt forfølgelse av romfolk i Ungarn og kjemper selv for et stor-Ungarn hvor blant annet over halvparten av Kroatia skal inngå.

Franske Front National (Nasjonal Front) har holocaustfornektere sentralt plassert i partiet og forsvarer Vichy-regimet som styrte landet i samarbeid med nazistene under okkupasjonen fra 1940 til 1945.

Hvis ikke planene stoppes, vil dette bli den største samlingen av fascister i Kroatias gater siden slutten av 2. verdenskrig, melder den kroatiske organisasjonen Crvena Akcija (Rød Aksjon) på sine hjemmesider. De skriver også at andre, mindre grupperinger har varslet sin ankomst til landet i forbindelse med markeringen.

Tendensen er klar: I stadig flere land forsøker ledende krefter å gjøre nazister og fascister stuereine, til tross for at en nå burde ha lært av historia. Ikke minst gjelder dette i Kroatia, hvor fascismen ikke bare forvoldte enorme lidelser under 2. verdenskrig, men også gjorde det så seint som på 90-tallet.

Kroatiske antifascister har satt i gang et ad hoc-initiativ for å stoppe konferansen og ikke minst markeringen. De forteller også at kroatiske nazister i dag bruker ungdomsorganisasjonen til Matica hrvatska som baseområde for sin aktivitet. Dette er det altså kroatiske skattebetalere som finansierer, siden Matica hrvatska er 100 % finansiert over statsbudsjettet.

Antifascistene sier nei til fascisme i Zagreb og oppfordrer politiet til å stoppe byvandringen førstkommende lørdag. Hvis dette ikke skjer, er de villige til å gjøre sitt for selv å stoppe markeringen.

• La oss gå fremad til en radikal politisk omveltning ledet av folket!

• For demokrati, for uavhengighet, for en gjenoppbygging av produksjonen, for frigjøring!

1. Hellas´ Kommunistiske Organisasjon hilser de flere hundretusener personer som protesterte søndag 12. februar i Athen og rundt omkring i Hellas. Alle disse som protesterte denne dagen gjorde det krystallklart at de er i opposisjon til og motstandere av de nye tvangstiltakene som troikaen (Troikaen = Det internasjonale pengefondet (IMF), EU og den Europeiske sentralbanken (ECB)) ønsker å tre nedover hodene på folket og på landet vårt. Vi hilser kampånden som hele tiden vokser seg sterkere blant grekere og i Hellas mot ‘okkupasjonen’ av landet. Vi hilser kampånden mot tyranniet her i landet, og vi hilser kampånden mot det diktatoriske regimet i landet vårt – og vi sender en spesiell hilsen til de protesterendes kamp mot dette regimets totale ruinering av folket.

Vi hilser de flere hundretusener personer som samlet seg i sentrum av Athen – og som ikke ble skremt av de sammenhengende nådeløse angrep med kjemiske våpen. Disse kjemiske angrepene var det de undertrykkende krefter som stod bak. I stedet for å bli skremt av de sammenhengende nådeløse angrep med kjemiske våpen, beveget massene seg med besluttsomhet til Syntagma-plassen. Her forble de i mer enn fem timer, og de slo tilbake angrepene fra politiet med mot og utholdenhet. Ilden brenner i vårt folks sjeler – og det er sannsynligvis ‘okkupasjons’-regimets største problem.

Hellas´ Kommunistiske Organisasjon fordømmer den iscenesatte kampanjen med terror og utplyndring av folket. Denne iscenesatte kampanjen med terror og utplyndring av folket begynte straks etter at Papadimos´ regjering møtte sine første vansker – og disse vanskene avslørte at den antatte «lufttette enhet for redningen av landet» var rystet i sine grunnvoller – helt siden tilhengerne av den tidligere nevnte «troikaen» satte igang gjennomføringen av et katastrofalt økonomisk program.

Frykt plager og forfølger denne svarte, reaksjonære flokken. Dette er årsaken til at den ekstreme høyresiden, den «vanlige» høyresiden og de såkalte «sosialistiske» partiene alle er sammen om å delta i gjennomføringen av denne kampanjen som er ment å skremme folket i Hellas: de kommer med kunngjøringer beregnet på folket og de stiller krav til folket. De forsøker å samle parlamentsmedlemmene her i landet, de svindler folket med usanne dilemmaer. De sier at hvis vi nekter å godta deres «Bailout Agreement» (det vil si deres «økonomiske støtte-avtale», oversetters anmerkning) kommer vi til å ende opp som et nytt Argentina.

De folkene som utsteder nye obligasjoner som «troikaen» forsøker å tre nedover på hodene på folket – og som fører til total sosial ruin for landet og folket i Hellas - er fullstendig latterlige i deres forsøk på å skremme massene: Disse folkene påstår at de gjør dette for at vi skal ha melk, skoler, medisiner og et fungerende helsevesen… Og dette skjer samtidig med at de allerede har tatt fra oss disse basisvarene og dette skjer samtidig med at de allerede har tatt fra oss disse basistjenestene.

Disse folkene planlegger rett og slett å føre landet ut i den fullstendige konkurs.

3. Hellas´ Kommunistiske Organisasjon fordømmer også de viktigste mediainstitusjonene som er bundet til den ovenfor nevnte skremselstaktikken og som forsøker å hindre det greske folket fra å se hva som virkelig skjer.

Ved andre anledninger avbryter de radio- og TV-programmene deres og kringkaster «ekstraordinære nyheter» i en stadig flom.

På den annen side – på søndag for å være korrekt – når hele landet var ute og demonstrerte i gatene – og massene gjorde motstand mot undertrykkelsen i flere timer – ble disse demonstrasjonene nevnt kun i kveldsnyhetene – og det ble påstått enda en gang at dette var «katastrofale opptøyer»… Og dét var det eneste de hadde å si i den saken.

Den største privateide TV-kanalen – Mega Channel – våget til og med å påstå at de som demonstrerte i Athen var «ikke flere enn 20.000»!

Disse forfølgende hundene som søker ‘informasjon’ så ikke de flere hundretusener protesterende demonstranter i Athen.

Disse masseprodusentene så heller ikke de enorme protestene og disse masseprodusentene så heller ikke okkupasjonene av offentlige områder som massene foretok i resten av landet. De ledende figurene i borgerskapet er skremte av folket og av folkets raseri. Mediene i Hellas holder munn og sprer falske rykter.

4. Hellas´ Kommunistiske Organisasjon fordømmer de grusomme bestemmelsene i liksomregjeringen – som er avhengig av den greske, europeiske og globale kapitalen som prøver på å spre og ufarliggjøre folkets masser. Dette gjør de ved å benytte farlige og forbudte kjemikalier mot folkets demonstrerende masser.

Vi fordømmer volden og den brutale framferden til spesialenheten innen opprørspolitiet. Denne ovenfor nevnte spesialenheten benytter seg av en politikk som går ut på å undertrykke folket i Hellas – uten å nøle. De nøler heller ikke når det kommer til å benytte seg av sine «våpen» på den mest rå og brutale måte. Til og med to store greske forbilder, nemlig vår helt fra den nasjonale frigjøringskampen, Manolis Glezos, og den internasjonalt kjente komponisten Mikis Theodorakis – får smake på opprørspolitiets spesialenhets undertrykkelse og deres rå og brutale praksis.

Det var ikke tilfeldig at politiangrepet mot den ovenfor nevnte store, folkelige protestdemonstrasjonen begynte nøyaktig når Manolis Glezos og Mikis Theodorakis ankom Syntagma-plassen, der de ble møtt av demonstrantenes entusiasme.

Planen til den lovstridige Papadimos-regjeringen for å sette munnkurv på folket – og planen til den lovstridige Papadimos-regjeringen for å terrorisere folket – og oppløsningen av den store, folkelige protestdemonstrasjonen, var planlagt på forhånd. Hellas´ Kommunistiske Organisasjon krever umiddelbar løslatelse av de arresterte deltakerne i den store, folkelige protestdemonstrasjonen. Videre krever vi en umiddelbar stopp i all slags «retts»-forfølgelse mot dem.

5. Det har forekommet påtenning av hus og det har forekommet tyveri av eiendeler - men disse hendelsene har man (altså de reaksjonære makthaverne) med vilje overdrevet. Dette gjør de for at det skal bli lettere for dem å holde på med å hetse folkets kamp og for å prøve å skremme folket. Samtidig vil disse reaksjonære makthaverne nevnt ovenfor skaffe seg et alibi for den brutale undertrykkelsespolitikken sin.

På den annen side kan ikke disse hendelsene nevnt ovenfor – påtenning av hus og stjeling av eiendeler – ikke lenger skjule det virkelige innholdet i problemene som folket her i Hellas står overfor – heller ikke kan disse hendelsene skjule forsøkene og tiltakene fra «vår» lovstridige regjering på å tvinge igjennom en samfunnsmessig modell med en stadig voksende fattigdom og elendighet hos folkets store flertall, og de kan heller ikke skjule salget av landet vårt til de reaksjonære internasjonale krefter.

Disse menneskene «ovenpå» kan ikke lenger forvirre og manipulere de som er «nedenfor». De som er «nedenfor» er folkets brede masser som nå har lært seg å skille mellom rettferdig militant forsvar mot de undertrykkende krefter – og på den motsatte side uvilkårlig vold fra borgerskapet og imperialismen.

Vår erfaring har styrket oss: også i desember 2008 forekom det forsøk på å baktale den opprørske ungdommen – akkurat som i mai måned i 2010. Da ble 3 ansatte i «Marfin Bank» myrdet på grunn av en brann i denne banken. Dette dempet folkets rettferdige raseri for en tid.

Altså; vi er ikke handlingslammet og forvirret av at folk tenner på private bygninger: slike handlinger – som ikke har noenting å gjøre med massenes kamp, er planlagt – med vitende og vilje – og med forsett – å skade folkets kamp – og slike handlinger som at folk tenner på private bygninger er alltid «passende» handlinger som blir utnyttet borgerskapet og imperialismen.

6. «Mnemonium 2», dvs. «hjelpe»-pakke-avtalen ble stemt over på søndag i «parlamentet».

For folket utgjør dette kun en ulovlig, grunnlovsstridig bestemmelse. Ingen innbygger her i Hellas har blitt rådspurt og ingen har valgt de medlemmene i det greske parlamentet som nå stemmer for slike «avtaler».

Disse «avtalene» går på tvers av landets og folkets uavhengighet – ja, de går sågar på tvers av selveste grunnloven i Hellas. Videre; disse «avtalene» har blitt tvunget gjennom med det resultatet at det truer folket i landet med fullstendig utryddelse. Disse «avtalene» strider fullstendig til og med, med programmene som ble vedtatt før «valgene» i landet av de politiske «kreftene», som nå er tilhengere av den såkalte troikaen.

Ingen stemte for at PASOK skulle danne en trepartiregjering. Ingen stemte for at trepartiregjeringen skal ha representanter for bankene i regjeringsposisjon. Ingen stemte for at bankene og den såkalte «Troikaen» skal ha en statsminister som støtter seg på disse reaksjonære kreftene. Ingen stemte for Reichenbach eller Fuchtel som ‘gallere’ og som regjeringsmedlemmer med enestående og fantastiske krefter.

7. På samme tid; valget på søndag viste klart og tydelig hvor sårbar og svak de ovenfor nevnte reaksjonære krefter – kalt «den svarte blokken» – virkelig er.

Søndagens valg avslørte hvor isolert og hvor svakt det politiske etablissement er - søndagens valg avslørte også hvor dyp den store krisen i landet er, og valget viste hvor nær en fullstendig omveltning her i Hellas har kommet.

Utrenskingen av 45 medlemmer fra de 3 partiene som støtter regjeringen til Papadimos i det greske parlamentet – en utrensking som skyldes at de stemte mot «hjelpepakken» fra diverse internasjonale instanser – må ikke undervurderes.

Aldri før har det korrekte antall av medlemmer i parlamentet her i Hellas, dvs. medlemmer i det «sosialistiske» PASOK og medlemmer i det høyreorienterte partiet ND (‘Nytt Demokrati’) vært så få; mindre enn 200.

Aldri før har de "uavhengige"s antall parlementsmedlemmer vært nesten like mange som det viktigste opposisjonspartiet – (‘Nytt Demokrati’(ND): 63 medlemmer mot de «uavhengiges» parlamentsmedlemmer: 56 medlemmer.)

Både den «herskende» regjering og det nåværende greske parlamentet er fullstendig på kollisjonskurs mot folkets vilje. Dette alene er grunn god nok til at den grunnlovstridige regjeringen til Papadimos bør gå av.

8. Den stadig dypere krisen og den allmene oppløsningen i kapitalismens politiske system – og den stadig dypere krisen og den allmene oppløsningen i den «svarte» pro-troika-blokken – betyr en unik mulighet for å fremme en ny, alternativ blokk av krefter som kan bli en ledende, progressiv faktor. Dette gjelder ikke bare i en politisk sammenheng – men også i samfunnet ellers. En slik progressiv faktor kan - hvis den nødvendige viljen er tilstede – utgjøre en front som kan sette en stopper for det «spesielle» regimet som hersker her i Hellas nå. Og; dette kan også lede landet inn på en annerledes kurs.

Den viktigste saken, og det viktigste målet, som betinger den størst mulige mobilisering av progressive krefter, er å knuse hele dette politiske systemet som vakler og kollapser – men som tross dette fremdeles holder grepet på makten – fordi den støttes av den utenlandske «troikaen» – og den innenlandske mangefasseterte «kraft» bestående av de store entrepretørene, de store innen kompradorborgerskapet og ‘mainstream’-media.

9. Det politiske etablissementet har skilt lag med folket. Etablissementet representerer ikke folket lenger. Med sine vedtak, sine lover og sine bestemmelser har etablissementet slått en strek over folket og det har slått en strek over folkets interesser; i dag og i fremtiden. Det samme gjelder fremtiden til de kommende generasjoners grekere. Det politiske etablissementet tvinger oss til å «gå tilbake» til det forrige århundre.

Etablissementet her i Hellas er et instrument for lånehaiene, for de rike, for børsfolkene, for skurker og for ‘eurokratene’.

Det gamle politiske etablissementet representerer bare de moderne quislingenes verden – videre representerer etablissementet dem som samarbeider med «troikaen» - og det politiske etablissementet representerer dem som bøyer seg for, og samarbeider med, de utenlandske kreftenes pengevelde.

Hele dette systemet må knuses og overvinnes. Dette er det viktigste målet for den kampen vi nå fører; for en ny vei ut for dagens Hellas og for en redning for landet og folket.

10. Landet vårt ødelegges samtidig som folket vil ha demokrati og selvstendighet. Folket slåss for å overleve. Folket vil styrte det herskende regime her i Hellas. Nå er tiden kommet da folkets stemme blir hørt. La folket tale!

Når vi sier ‘La folket tale’ så betyr ikke det å stemme på et eller annet parti i de neste politiske valgene. Når vi sier ‘La folket tale’ betyr det ikke å stemme på et eller annet politisk parti samtidig som Hellas forblir et lydrike. Når vi sier ‘La folket tale’ betyr ikke det at «avtalene» tvunget frem av «troikaen» vil bli sett på som den gjeldende sannhet i spørsmålet om Hellas´ styre og skjebne.

Når det gjelder kravet om at folket her i Hellas skal bli hørt betyr det å finne veien og å finne midlene for å oppnå den mest demokratiske og det mest genuine uttrykket for folkets vilje. Dette gjelder folkets vilje i spørsmålet om de ovenfor nevnte «avtalene» – det gjelder videre «avtalene» med «troikaen» – og det gjelder «avtalene» til det ‘spesielle’ regimet som har blitt påtvunget Hellas.

Det er sannelig på tide å knuse og å sette en stopper for rekken av kupp i de siste to årene!

11. Veien fremad til en politisk løsning og for en ny kurs kan ikke bli åpnet uten at folket selv griper inn – veien fremad til en politisk løsning og for en ny kurs kan ikke bli åpnet uten et folkelig opprør – veien fremad til en politisk løsning og for en ny kurs kan ikke bli åpnet uten folkets kamp.

Slik er det rett og slett av den grunn at det greske folkets ønsker og behov er nødt til å rive alle de hindringer som en minoritet her i landet har satt opp. Denne minoriteten styrer landet på en lovstridig måte – som å ‘selge’ Hellas. Og; denne minoriteten styrer landet på en lovstridig måte – som å «regjere» underlagt britisk ‘lov’ og underlagt tysk overoppsyn.

Av denne grunn er det som behøves den bredest mulige enhet når det gjelder de politiske og samfunnsmessige krefter. Dette behøves så man kan komme inn på den politiske, finansielle og sosiale utveien fra dagens situasjon – og dette behøves så man kan komme bort fra denne situasjonen for landet vårt. Det som behøves er en front for redning for landet.

Videre; det som behøves er den bredest mulige diskusjon og en seriøs diskusjon blant massene. Det som behøves er en forberedelse i folket her i landet for de vanskelige, men nødvendige og konkrete skritt som kan lede til en økonomisk gjenreising av landet.

Dette er måten og grunnlaget en demokratisk kurs vil bli fastlagt på. Og; på samme tidspunkt vil veien åpnes for den nødvendige produksjonsmessige gjenreising.

12. Venstresiden må lytte til den tillit de har fått i folket for enhet – og folket må lytte til den tillit de har fått i folket for å slåss mot den nye ‘okkupasjonen’ av landet vårt og mot de såkalte «avtalene». Venstresiden her i landet må støtte det genuine, folkelige kravet for å straffeforfølge forræderne – de som har ‘solgt’ landet vårt og de som undertrykker folket i Hellas.

Venstresidens oppgave er å forene – og da ikke å «forene» seg med seg selv. Og, enda verre; venstresiden må ikke bli forskjellige seperate mikroverdener – det venstresiden må gjøre er å forene seg med folket, og imøtekomme de folkelige krav. Bare dette kan gi venstresiden en revolusjonær, ‘ødeleggende’ makt. Og bare dette kan gi venstresiden nok en gang i stand til å tjene folket.

13. Enkel tankevirksomhet – og i samme grad vår plikt til å slåss for det greske folkets overlevelse og for landets redning, krever oppbygging av en bred folkelig front og en organisering av en revolt – et opprør – som skal knuse ‘okkupant’-regimet – altså denne revolt og dette opprør, må garantere fullstendig frihet for folkets vilje. Venstresiden må ha som første prioritet frigjøring av folket i Hellas. Vi må iverksette en umiddelbar stopper for pengestrømmen til pengeutlånerne. Ikke en eneste euro mer til lånehaiene! Vekk med alle lenker som binder folket! Fremad til en radikal politisk omveltning ledet av folket!

Det greske folk må ta landets fremtid i dets egne hender!

Athen, 14. februar 2012.

Skrevet av sentralkommitteen i Hellas´ Kommunistiske Organisasjon (KOE).

(Oversettelse og tilretteleggelse for Tjen Folket – kommunistisk forbund av S.)

Ulazak u EU je glavni cilj domaće kompradorske buržoazije u posljednjih dvadeset godina. U tom periodu, sve antinarodne mjere, privatizacije, rezanje radničkih i socijalnih prava bile su opravdavani približavanjem Europi. Ulazak u EU je ključni dio ideološkog mita o «tranziciji» koju propagira vladajuća klasa i imperijalističke sile. Prema tom mitu zemlje koje su nekad bile pod revizionističkim režimima («real-socijalističke» zemlje) trebaju dugi niz godina provoditi tržišne reforme i anti- socijalne mjere kako bi po stupnju razvoja dostigle zapad. Naravno, tranzicija se pokazala kao zamka, jer su zemlje bivšeg Istoka u zadnjih dvadeset godina postajale sve ovisnije o imperijalističkim zemljama i sve dalje od obećavanog razvoja.

Svi instrumenti režima pridružili su se agresivnoj kampanji za ulazak u EU, uključujući i konzervativne i nacionalističke institucije kao što je katolička crkva, ratni veterani i ksenofobne političke stranke. Po pitanju EU buržoazija je ostavila sve svoje sukobe po strani.

Da li je bila neka organizacija koja je radila protiv ulaska? Ako je bila, kako je ona radila?

U toj situaciji, naša organizacija je zaključila da je nužno da se radi kampanja protiv EU koja će biti eksplicitno lijeva, to jest koja će biti socijalna i internacionalistička. To je bilo važno zato da se napravi razlika između naše kampanje i drugih koji su protiv EU kao što su razni teoretičari zavjera, borci protiv masona (slobodnih zidara) i tako dalje…

Međutim, naša kampanja imala je još jedan cilj. Tijekom zadnjih dvadeset godina političkom scenom su dominirale samo dvije opcije – liberalizam i nacionalizam. Raditi kampanju protiv EU sa internacionalističkih pozicija znači zauzimati poziciju koja je potpuno drugačija od tih dvaju buržoaskih ideologija. Kampanja oko EU tako daje mogućnost da se u javnosti jasnije pokaže da sada konačno postoji ljevica u Hrvatskoj, koja može dati bolje odgovore i objašnjenja procesa koji se događaju u suvremenoj Hrvatskoj. Zbog toga smo zajedno s drugima, uglavnom nezavisnim pojedincima osnovali Demokratsku inicijativu protiv EU koja se u javnosti pred referendum nametnula kao organizacija s najuvjerljivijim argumentima protiv EU.

Kako vi ste radili protiv ulaska?

Glavni cilj naše organizacije, kao i cijele kampanja bio je da se ponudi suvisla, znanstvena i društveno progresivna kritika EU. Zbog propagande režima, mnogi ljudi ovdje još uvijek imaju kolonijalne komplekse i uvjereni su da su svi problemi kapitalizma zapravo samo provincijalni problemi koji su tipični za Hrvatsku. Imperijalisti i kompradori nas žele uvjeriti da je razlog što «zaostajemo» za Zapadnom Europom to što smo mi lijeni ili nesposobni i da će nas ulazak u EU «civilizirati». Ovdje mnogi ljudi još uvijek imaju iluzije o tome da je EU zajednica s velikom razinom radničkih i ljudskih prava. Zato je važno objasniti kako EU nije zajednica europskih naroda, nego instrument zapadnoeuropskog kapitala koji ima dvije funkcije.

Jedna je sustavni napad na radnička prava, socijalni standard i demokratske mogućnosti odlučivanja europskih radnika. Draga je izvlačenje ekstraprofita iz zavisnih zemalja koje su izvan EU, Istočne Europe, Afrike, Azije i tako dalje…

Nakon što smo sami sebe obrazovali i smislili uvjerljive argumente, krenuli smo u propagandne akcije i predstavljanje naših ideja u medijima. Pokušali smo iskoristiti medijsku pažnju i što više ulaziti u polemike s predstavnicima režima.

Sto će se promijeniti u Hrvatskoj nakon ulaska?

Ulaskom u EU ubrzat će se mnogi procesi koji se pod pritiskom EU događaju već godinama. Sasvim izravno, Hrvatska će biti prisiljena zatvoriti brodogradilišta, svoju najvažniju tešku industriju o kojoj ovise deseci tisuća ljudi. Tako će Hrvatska u potpunosti biti ovisna o uvozu tehnologije iz Zapadne Europe. Slično je s poljoprivredom i ribarstvom na koje EU namjerava staviti znatna ograničenja koja će dovesti do propadanja tih grana i učiniti Hrvatsku još ovisniju o uvozu.

Osim toga, znatno će se smanjiti mogućnost utjecanja na politiku vladajućih klasa. EU se očito kreče u smjeru ukidanja čak i formalne demokracije i parlamentarizma u zavisnim zemljama. To smo najbolje vidjeli nedavno u Grčkoj gdje su imperijalisti izvršili puč i postavili novu vladu u kojoj sudjeluju i otvoreni fašisti. Ukidanje svih demokratskih prava nastavit će se i dalje što vidimo prema najavama «fiskalne unije» koja će u stvarnosti značiti da će Njemačka i Francuska moći zemljama kao što je Hrvatska određivati proračun, što znači i da će izravno vladati malim zemljama.

Kako će biti borba protiv EU u Hrvatskoj sad nakon ulaska?

Hrvatska bi trebala ući u EU 2013., no bez obzira na to je kada će postati članica, sigurno je da će politika domaće kompradorske buržoazije i imperijalista nastaviti. Za nas, borba protiv EU ostaje prva linija borbe protiv imperijalizma, borbe za demokraciju i socijalizam.

EU-medlemskap har vært hovedmålsetninga for det hjemlige konpradorborgerskapet de siste tjue åra. I denne perioden har alle antifolkelige midler som privatisering, kutt i sosiale rettigheter blitt tatt i bruk for å tilnærme seg EU. Et medlemskap i EU har også vært en nøkkeloppgave å løse for den ideologiske myten om «transisjonen»1 som herskerklassen og de imperialistiske kreftene propaganderer for. Ifølge denne myten trenger landene som lå under de revisjonistiske regimene («realsosialistiske» land) gjennom ei årrekke å gjennomføre markedsreformer og antisosiale tiltak for å oppnå den samme utviklinga som i vesten. Sjølsagt har transisjonen vist seg som ei felle siden disse landene i løpet av de siste tjue åra har vist seg å bli mer og mer avhengig av de imperialistiske landa og lenger og lenger unna den utviklinga de ble lovet.

Med alle midler starta regimet ei agressiv kampanje for EU-medlemskap. Denne kampanja inkluderte også konservative og nasjonalistiske institusjoner som den katolske kirka, krigsveteraner og fremmedfiendtlige politiske grupperinger. Borgerskapet la alle sine konflikter til side i forhold til EU-spørsmålet.

Fantes det noen organisasjoner som jobba mot medlemskap? Og hvordan jobba disse?

I denne situasjonen beslutta vår organisasjon at det var nødvendig å starte ei kampanje som var eksplisitt venstreorientert, altså sosial og internasjonalistisk. Det var viktig siden andre motstandere ofte var konspirasjonsteoretikere, frimurere og så videre. Vår kampanje hadde imidlertid et helt annet mål. I løpet av de siste tjue åra har bare to alternativer dominert den politiske scenen – liberalister og nasjonalister. Å drive en kampanje mot EU ut fra en internasjonalistisk posisjon betyr å innta en posisjon som er helt annerledes enn disse to borgerlige ideologiene. Kampanja rundt EU-medlemskap i Kroatia har også gitt en mulighet for å vise offentligheten at det endelig finnes ei venstreside i landet, ei venstreside som kan gi bedre svar og forklaringer på hva som skjer i dagens Kroatia. Derfor var vi, sammen med andre – i hovedsak enkeltstående individer – med på å grunnlegge organisasjonen Demokratisk initativ mot EU (Demokratska inicijativa protiv Europske unije), som i den offentlige debatten opp mot folkeavsteminga klart viste at de har de beste argumentene mot EU.

Hvordan arbeidet dere mot medlemskap?

Hovedmålet for oss som organisasjon – som for hele kampanja – var å tilby en sammenhengene, vitenskapelig og progressiv sosial kritikk av EU-prosjektet. På grunn av regimets propaganda har mange mennesker her fortsatt koloniale komplekser og er sikre på at alle kapitalismens problemer egentlig bare er provinsielle problemer som er typiske for Kroatia. Imperialistene og kompradorborgerskapet ønsker å overbevise oss om om at grunnen til at vi ligger «tilbake» for Vest-Europa er at vi er late eller ikke kan og at EU-medlemskap vil «sivilisere» oss. Mange mennesker har fortsatt illusjonen om at EU er et fellesskap hvor generelle menneskerettigheter og rettigheter for arbeiderne er utbredt. Derfor er det viktig å gjøre det klart at EU ikke er et fellesskap for de europeiske folkene, men et instrument for vesteuropeisk storkapital som har to funksjoner. Den ene funskjonen er systematisk å angripe arbeidernes rettigheter, sosiale velferdsordninger og demokratiske rettigheter. Den andre er å hale ut ekstraprofitt av de avhengige landene som ligger utenfor EU – i Øst-Europa, Afrika, Asia og så videre.

Etter at vi hadde skolert oss og kommet fram til overbevisende argumenter, satte vi i gang med propagandaaksjoner og presenterte våre ideer i medieene. Vi forsøkte å bruke medias oppmerksomhet til å gå i polemikk med representanter for regimet.

Hva vil forandre seg i Kroatia etter EU-medlemskapet?

Et EU-medlemskap vil øke hastigheten på mange prosesser som allerede er under press fra EU, noe som allerede har foregått i årevis. Kroatia vil bli tvunget til å legge ned flere verft og den viktigste tungindustrien, noe som vil påvirke tusenvis av mennesker. Landet vil også bli helt avhengig av å importere teknologi fra Vest-Europa. Tilsvarende vil Kroatia bli mer avhengig av import siden EU-bestemte restriksjoner innen fiske og landbruk vil forverre levekårene for de som lever av dette.

I tillegg vil også muligheten til å påvirke den politiske utviklinga bli redusert. EU beveger seg helt tydelig i retning av å avskaffe sjøl formelt demokrati og parlamentarisme i de avhengige landa. Dette ser man best i Hellas, hvor imperialistene nylig gjennomførte et kupp og innsatte ei ny regjering der også åpne fascister deltar. Elimineringa av alle demokratiske rettigheter vil fortsette, og vi vil også videre se kunngjøringer som gjøres på grunn av «finanspolitiske regler», men som i virkeligheten betyr at Tyskland og Frankrike får makt til å fastsette budsjettene i land som Kroatia, noe som betyr at at de vil kunne styre direkte over mindre land.

Hvordan blir kampem mot EU nå etter at medlemskapet er avgjort?

Kroatia skal bli medlem først i 2013, men uansett når landet blir medlem er det sikkert at politikken til det hjemlige kompradorborgerskapet vil fortsette. For oss er det fortsatt slik at kampen mot EU står i første linje i det store slaget mot imperialismen og for demokrati og sosialisme.

Det var neppe Stephan Derrick og Harry Klein som var på ferde da de to unge kommunistene ble stoppet i en vilkårlig kontroll på t-banen i München. De to politimennene bestemte seg likevel for å opptre godt på siden av regelverket da de fant REBELL-blader og klistremerker med revolusjonære slagord og organisasjonens logo. Materiellet beslagla de, og nektet samtidig å gi kvittering.

De to aktivistene måtte bli med til politistasjonen og fikk endelig en begrunnelse for beslaget: Materiellet ble tatt fordi de kunne begå kriminelle handlinger med dem – enten kunne de drive ulovlig salg av blader eller henge opp klistremerker hvor det ikke er lov!

Absurd prosjekt gir absurde utslag

Selv ikke i tysk strafferett er salg av et ungdomsblad forbudt, og det gjelder heller ikke innehav av klistremerker – selv om det er et langt strengere regelverk for hvor man kan henge opp dette i Tyskland enn i Norge. Fremdeles har ikke politiet gitt det beslaglagte materiellet tilbake til de to aktivistene. Lokal ungdom i München forteller til tjen-folket.no at vilkårlige kontroller på t-banen i byen øker i antall. Samtidig vokser også overgrepene politiet begår i sammenheng med disse kontrollene.

Dette henger åpenbart sammen med prosjektet «Bayern gegen Linksextremismus» (‘Bayern mot venstreekstremisme’) – et prosjekt som er finansiert av delstatsregjeringa i Bayern og som ifølge deres egen nettside «retter seg mot alle som pedagogisk, politisk og personlig befatter seg med venstreekstremisme». Dette prosjektet hadde fortjent en helt egen artikkel, men her får det bli med noen korte trekk.

Blant gruppene denne nettsida tar for seg, er ikke bare REBELLs moderorganisasjon MLPD (Tysklands Marxist-Leninistiske Parti), men også SVs noe friskere søsterparti Die Linke sammen med veteraner fra kampen mot naziregimet. Sida inneholder også tips til foreldre som opplever at barna deres begynner å orientere seg i venstreradikal retning. Blant noen av tipsene er:

• pass på hvis det er tydelige tegn til endring i barnas klesstil

• ikke se vekk, men konfrontér barnet med deres utsagn

• ta klar stilling for demokrati og toleranse og mot enhver form for ekstremisme og vold som politisk virkemiddel

• vær selv et forbilde

• gjør det tydelig for barnet at det finnes muligheter for å trekke seg ut!

Om dette ikke hjelper, så kan man sende en epost til gegen-extremismus@stmi.bayern.de eller ringe deres egen hotline på 089 / 21 92 21 92 for å få hjelp.

Bayern ikke aleine om kampanjer mot «venstreekstremisme»

Etter at sida ble lansert, har den naturlig nok møtt stor motstand blant folk på venstresida i Bayern. Mange som kjemper i første linje mot fascister og nazister synes naturlig nok at delstatens fokus på venstreradikale heller burde vendes mot den ekstreme høyresida. For konsekvensen av delstatens pengebruk på «venstreekstremisme»-prosjektet er innblanding i folks rett til å gå i fred på gata og å bære med seg lovlige blader og klistremerker.

I delstaten Nordrhein-Westfalen har lokale myndigheter satt i gang et liknende prosjekt. Her satser de på tegneserier mot ekstremisme – les her hvordan helten Andi redder vennen Ben unna de fæle autonome.

Türkiye cezaevlerinde şu an 11 bini aşkın insan terör suçlamasıyla tutuklu. Örgütlü sosyalist ve devrimci aktivistler dışında bunlar arasında gazeteciler, üniversite öğretim üyeleri, öğrenciler, yayıncılar, avukatlar, sendikacılar, kısacası her kesimden muhalifler var. Cezaevlerinde halen 97 gazeteci var, 500’ü aşkın öğrenci var, 40 sendikacı var, 36 avukat var.

Kürt politikacılar, halk önderleri ve aktivistler sistematik kampanyalar halinde tutuklanıyor. Sadece son 6 ay içerisinde 5 bini aşkın Kürt politikacı, belediye başkanı, kadın-erkek ve çocuk yurtsever gözaltına alındı. Şu an cezaevlerinde tutuklu Kürt politik şahsiyetlerin sayısı 3 bini aşıyor.

Polisin hazırladığı düzmece delillerle insanlar tutuklanıyor. Neyle suçlandıklarını bile bilmeden, aylarca mahkeme önüne çıkarılmadan cezaevinde tutuluyorlar. Kürtler mahkemelerde anadillerinde savunma yapamıyorlar. Avukatların savunma hakları da sınırlanmış durumda. Toplanma ve gösteri hakkı ayaklar altında, basın ablukaya alındı. Parasız eğitim isteyen öğrenciler, sadece Kürtlere özgü poşi takanlar terörist olarak tutuklanıyorlar. Buna karşın sosyalist Ermeni aydın Hrant Dink’i devlet adına öldüren ve öldürten katiller korunuyorlar. Kanıtlanmış işkence davalarında bile işkenceci polislere ve ordu mensuplarına ceza verilmiyor.

Türkiye’deki faşist devlet terörünü lanetliyoruz. Sosyalistlere, Kürt yurtseverlerine ve halkına, ilerici demokrat aydınlara ve muhalif güçlere yapılan baskı ve saldırıları şiddetle protesto ediyoruz.

Bu baskılara boyun eğmeyen Türkiye işçi sınıfına Kürt halkıyla ilerici ve sosyalist güçlerle dayanışma içinde olduğumuzun bilinmesini istiyoruz.

Nesten 11.000 mennesker sitter i tyrkiske fengsler beskyldt for terror. Blant disse finner vi organiserte revolusjonære i tillegg til journalister, akademikere, studenter, forleggere, advokater og fagforeningsaktivister. I øyeblikket sitter 97 journalister, mer enn 500 studenter, førti fagforeningsaktivister og 36 advokater fengslet.

Kurdiske politikere, ledere og aktivister blir arrestert gjennom systematiske kampanjer. I løpet av de siste seks månedene har mer enn fem tusen kurdiske politikere, ordførere og kvinneaktivister blitt innbrakt. I dag sitter mer enn tre tusen kurdiske politiske aktivister i tyrkiske fengsler.

Folk blir straffet på grunnlag av falske beviser. Uten at de får beskjed om hva de er beskyldt for må mange sitte i månedsvis i varetekt før de møter for en domstol. Det finnes restriksjoner på retten til å bli representert av en advokat. Retten til å vise motstand og å demonstrere er så godt som ikke-eksisterende. Studenter som krever gratis utdanning blir arrestert og siktet for å planlegge terror. Men de som drepte den armenske sosialisten og intellektuelle Hrant Dink på vegne av staten blir beskyttet sammen med de som beordret ham likvidert. Til og med når tortur kan dokumenteres og bevises går politifolk og militære fri.

Vi fordømmer den tyrkiske statens fascistiske terror. Vi protesterer mot undertrykkelsen av og angrepene på sosialister, kurdiske aktivister, progressive demokrater, intellektuelle og andre som viser motstand mot regimet.

Vi erklærer herved at vi er solidariske med den tyrkiske arbeiderklassen, det kurdiske folket og alle andre progressive krefter som viser motstand mot denne undertrykkelsen

Tyrkernes Kommunistiske Revolusjonære Union – Türkiye İhtilalcı Komünistler Birliği, 14. januar 2012

Bütün Türkçe metin burada.