Men problemet melder seg når en ser på hvem som skal betale for dette. Jo, det er forbrukerne som til sist må betale – kanskje opptil fem øre mer pr kilowattime. Dette kommer på toppen av strømpriser som bare har økt i Norge de siste årene. Og økte strømpriser gjør at flere sliter med å betale strømregninga si, særlig i de kalde vintermånedene. De som profitterer på dette er de som eier kraftverkene, enten dette er private eller offentlige aktører.

Mer kraft skulle betydd lavere strømpriser, men dette blir ikke en realitet med den nye kraftavtalen. Det logiske ville vært at staten med sitt gigantiske oljefond skapt av forurensende oljeproduksjon skulle tatt regninga. Men også den «rødgrønne» regjeringa velter som vanlig regninga over på vanlige folk gjennom økte strømpriser i stedet.

Her blir uranbrensel frakta med eit vanleg dansk lasteskip. Ei ulykke ville være som eit lite Tsjernobyl. Og kva gjer den norske regjeringa? Som venta ingenting. Dei foldar hendene sine og viser til at skipet er i internasjonalt farvatn. Denne transporten er eit tydeleg resultat av at kapitalismen har gjort alt til handelsvare. Atomavfall gjev nemleg óg profitt.

I utgangspunktet er det ein uskuldig liten dansk lastebåt, men den viser likevel ein del av den miljøkrisa vi idag er midt oppe i. Skal vi redde kloden må vi kvitte oss med kapitalismen. I jakta på superprofitt har kapitalistiske monopolgrupper innført produksjonsanarki. Dei tek berre eigne omsyn og bryr seg lite med kor det går med folk, med skadelege stoff som forgiftar og ureinar miljøet.

I dei siste åra har USA og Vesten truga både Iran og Nord Korea med krig dersom dei ikkje slutta å anrike uran. Vi blir bombardert om kor farleg denne situasjonen er. Dette er stoff som kan brukast til å framstille atomvåpen. Men det kan også gifta på den danske båten brukast til. Men her er ikkje krava så strenge, fordi det er dei etablerte atommaktene som står bak.

Trass alt er transporten med Puma eit resultat av ein avtale mellom Russland og USA, Global Threat Reduction Initiative. Vi stiller oss bak kravet frå Europas miljørørsle: Ikkje la atomavfall bli ei handelsvare som blir frakta Europa rundt. Det tryggaste er at det blir lagra der det er blitt brukt.

Så nokre tileggsopplysningar om «miljøbomba»:

Denne båten «Puma» fraktar atomavfall frå Slovenia til Murmansk. Norges Naturvernforbund blei varsla om transporten av sin russiske søsterorganisasjon Zelënyj Mir (Grøn Verd). Naturvernforbundet sendte så brev om denne transporten vidare til Kystovervåkingssentralen den 3. desember.

Her blir det peika på at lasta er på 333 tonn høgradioaktiv brenselstavar frå ein serbisk reaktor. Skipet «Puma» er ein tørrlastebåt eigd av det danske rederiet Thor Shipping. Den er ikkje spesialbygd for denne type transport.

Så til samanlikninga med Tsjernobyl:

Skal vi få eit liknande scenario, må vi få ei nedsmelting av lasta og utslepp til luft. Dette kan berre skje ved ein storbrann ombord i båten. Lite sannsynleg, men like fullt mogeleg. Hugs at Naturvernforbundet peikar på at båten ikkje er spesialbygd for denne typen transport.

Men båtar kan gå på grunn, og radioaktiv lekaksje til sjø er óg alvorleg. Norskekysten er trass alt eit viktig matfat for Europas folk.

På Jæren har eit kraftutbyggingsprosjekt vekt mykje mindre merksemd. Her skal det byggast eit vindkraftverk med 32 møller. Kvar mølle har ei navhøgd på 80 meter, og ein rotordiameter på 93 meter. Bygginga starta i april 2010, og skal levere straum tilsvarande 11500 hus.

Å bygge miljøvennleg energi er i seg sjølv uproblematisk. Det alvorlege er at alle parti frå Raudt til Frp appluderer prosjektet slik det vart lagt fram, så godt som utan eit einaste krav. Tanken er at lufta og vinden er for alle.

Dette liknar på det som skjedde på slutten av 1800-talet. Då starta spekulantar å kjøpe opp fossefall og utvinnbare fallrettar frå grunneigarar. I Norge var fallrettane i privat eige i motsetnad til resten av Europa. Der var staten den store eigaren.

Denne spekulasjonen i kjøp og sal av fallrettar hadde sin bakgrunn i den profitten som ville komme i kjølvatnet av elektrifiseringa av landet. Den tidlege fasen av kraftutbygginga var prega av at utanlandske kapitalistar eigde 3/4 av fossane som blei bygd ut.

For å motverke det sytte det norske borgarskapet for at vi fekk konsesjonslovene av 1909. Der blei det slått fast at heimfall til staten skulle sikre at private fallrettar etter 60 år skulle få statleg eigarskap. Nå står vi foran eit tidsskille, og diverre ser det ut til historia frå slutten av 1800-talet gjentek seg. Nå er det ikkje vatn, men vind som er ressursen. Også den er som kjent fornybar, og det vil falle profitt på den som spekulerer.

Vindkraftverket på Jæren skal drivast av Jæren Energi. Dette namnet tilslører sanninga. Jæren Energi er eigd av Eurus Energi Europa BV (66 %), Norsk Vindenergi AS (17 %) og Norsk Vind Pro AS (17 %). Begge dei to siste selskapa har betydeleg innslag av utanlandsk kapital, mellom anna tysk.

Jæren Energi, med eit innslag av 80 % utanlandske interesser ser sjølvsagt stor profitt i det fjerne. Og når dei får 511 millionar i statleg støtte frå Enova, ser framtida lovande ut for kapitalen. Vi kan slå fast at Jæren Energi er eit skalkeskjul for utanlandske kapitalistar som vil håve inn ein profitt på å utnytte ein norsk naturresurs.

Tida er moden for å stille krav. Grunnlaget for for norsk kraftpolitikk frå 1909 var nasjonal kontroll.

Men EØS-tilknytninga har endra på dette, no er det marknadsliberalismen som rår.

Men krava bør minimum vere:

• Heile energilova må endrast til fordel for folk og arbeidsplassar.

• Kraftpolitikken må vere tufta på nasjonal kontroll.

• Heimfallsretten må gjelde uinnskrenka og stå over EU-rett.

• Naturvernhensyn må vege tungt.

Dette er enkle og realistiske krav, og ville neppe ryste borgarskapet. Men likevel ser det ut som alle partia søv i timen. På den same puta ligg óg parti som i festtalar (internt) kallar seg revolusjonære. Det er ekstra ille, og det viser at det er kun arbeidarklassas frigjering som kan sikre at store naturressursar bli utnytta til folkets beste.

Olje- og gasskilden BP nå skal forsøke å utvinne ligger til og med enda dypere enn katastrofestedet i Mexicogolfen – mens ulykkesstedet befant seg på 1500 meters dyp, skal man nå forsøke å utvinne en kilde som ligger på hele 1750 meters dyp. Og de setter i gang med dette prosjektet til tross for at 20. april viste en hel verden at ikke en gang oljegigantene behersker teknologien som er tilgjengelig for å drive med dypvannsboring.

Middelhavet mest oljeforurensa allerede

Den nye kilden, som selskapet begynner å bore etter de nærmeste dagene, ligger bare rundt 200 kilometer fra den libyske kysten. Allerede i dag er faktum at Middelhavet er det mest oljeforurensa havet i verden – det er bare det at forurensinga er ”jevn” og at vi mangler slike store katastrofer som den verden var vitne til i april i år i nettopp Middelhavet.

Men profittbegjæret er så sterkt at all fornuft hva gjelder sikkerhet kastes over bord. For å berolige offentligheten bytter man heller toppledelse i selskapet. Direktør Tony Hayward trekker seg 1. oktober, men får både ei årslønn med seg – samt ny toppjobb i det russiske oljeselskapet TNK-BP, som BP fusjonerte med i 2003.

Den nye konsernsjefen heter Robert Dudley, og han har vist seg fram i media i gummistøvler og forsøker framstå som «krisehåndterer» som kan løse problemene med olje langs kysten i Mexicogolfen. Hovedkvalifikasjonen hans er også at han er fra USA, siden dette er landet som har blitt hardest ramma av forurensinga etter ulykka. Førti prosent av det tidligere britiske statskonsernet (men for lengst privatisert) eies av amerikanske interesser. Største enkeltaksjonær er den mektige amerikanske banken JP Morgan Chase, som eier 28,34 % av aksjene.

Trass i problemene utblåsninga den 20. april forårsaka, fortsetter BP og andre oljeselskaper med sitt ensidige profittbegjær. Dette gjelder også for den norske staten, som med sin økonomiske avhengighet av oljeutvinninga heller ikke «har råd» til å la være når det byr seg en mulighet til å utvinne olje og gass, sjøl om klimaet ikke ligger til rette for det og teknologien fortsatt ikke er godt nok utvikla til å ta seg av utfordringene oljeboring byr på.

Oljeboring på så dypt vann er fremdeles svært risikofylt. Mange av disse boreplattformene er tikkende bomber, noe utblåsninga den 20. april viste. Dette kan skje mange steder allerede i morgen. I tillegg kommer den forurensinga oljeindustrien er ansvarlig for ved at de fortsetter satsinga på fossilt brennstoff uten å ofre ei krone (eller helst en dollar) til utviklinga av fornybart brensel som kan erstatte det fossile.

Mens Rom Eiendom som nevnt er NSBs eget eiendomsselskap, er Jernbaneverket en statlig etat direkte underlagt Samferdelsdepartementet. Jernbaneverket ble skilt ut som egen etat fra nettopp NSB i 1996 da NSB ble omorganisert (et annet ord for tilrettelagt til å bli et vanlig kapitalistisk selskap med profitt som mål i stedet for et ansvar for å frakte passasjerene fra A til B). Hele denne problematikken kunne altså blitt unngått dersom NSB fortsatt hadde et helhetlig ansvar for drift av jernbanen i Norge, og de forskjellige delene i NSB ikke hadde blitt skilt ut som selvstendige enheter med profitt som mål i stedet for et godt jernbanetilbud.

Hvordan være miljøbevisst under kapitalismen?

Dersom parkeringstilbudet i Drammen blir endret, så føyer dette seg inn i rekka av forverringer i tilbudet for de som er avhengig av tog for å komme seg til jobb. Om denne prisøkninga skulle finne sted, vil det paradoksalt nok bli billigere å pendle med bil hele veien mange steder dersom en har parkeringsmuligheter knyttet til arbeidsstedet enn det vil være å reise med NSB.

Myndighetene oppfordrer stadig folk til å reise kollektivt i stedet for å bruke egen bil. Men hvordan skal en kunne gjøre det om ikke tilbudet er tilrettelagt for at en skal kunne benytte seg av det? Skal en være miljøbevisst under kapitalismen bør en helst ha god tid, ha muligheten til å takle spontane forsinkelser og ha god råd.

Det er nesten så en mistenker at NSB er under kontroll av bil- og bensinindustrien når en ser hvor mye tull de som er avhengig av tog blir utsatt for. Sist vinter var den verste i NSBs historie når det gjaldt punktlighet, og som et svar på dette, har NSB lagt om rutetabellene slik at togene nå tar lenger tid ifølge ruteplanen enn de gjorde for ett år siden. Samtidig er politikernes prat om jernbane begrensa til luftslottet om «lyntog» mellom Oslo og Bergen eller Trondheim.

Men det er ikke lyntog hverken miljøet eller arbeidsfolk trenger. For å få flere til å ta toget trengs det lave priser, hyppige avganger og tilrettelegging gjennon gode og gratis parkeringsmuligheter ved stasjonene.

Etter regjeringsvedtaket 2. juli om å bygge kraftlinje rett gjennom det verdifulle naturlandskapet i Hardanger har både Ap og SV mottatt flere utmeldinger og rasende tilbakemeldinger fra folk som hadde håp om et annet utfall.

Vi har i flere tilfeller tatt opp regjeringspartiet SVs kamelspising på denne sida. Men nå er det endelig noen i SV som tør å sette makt bak krava. På mange måter blir dette unntaket som bekrefter regelen. Det blir neppe SV-liste i enkelte av hardangerkommunene neste høst, når kommunevalget går av stabelen.

Det fins nemlig et alternativ til venstre for SV, alternativet heter Tjen folket. Vi er ikke villige til å selge politikken vår for parlamentariske posisjoner. Heller står vi sammen med folk og kjemper sammen med dem mot den distriktsfiendtlige politikken regjeringa fører og SV lojalt er med på på riksplan.

Kontakt oss her!

Mange i Hardanger røysta SV ved sist val. Grunnen var at dei vona partiet kunne stå opp mot dei ynskjer kraftubyggjing tvers gjennom eit verdifullt naturlandskap.

Aksjonistane i Bevar Hardanger presiserer at dei ikkje er i mot kraftutbyggjing, men at det finst fullgode alternativ til å byggja kraftlinene tvers gjennom det unike landskapet i Hardanger.

- Mest av alt er eg frustrert over SVs oppførsel. Mange her er forbanna og frustrerte sidan dei røysta SV ved sist val med ei von om at det kunne stogga kraftlinene, seier ei jente frå Norheimsund til Til kamp.

Ho meiner regjeringa overkøyrer dei som bur i områda som blir råka av utbyggjinga.

- I tillegg verkar det som om dei ikkje har teke ålvorleg at vêret i Hardanger kan vera hardt når dei skal byggjå så høge master i dette området, legg ho til.

Det finst alternativ

Aksjonistane presiserer at det finst alternativ, og at utbyggjinga gjennom naturlandskapet ikkje er naudsynt. Dei meiner at kraftgata er ein billeg snarveg. Det er mogeleg å leggja kraftlina på eit vis som gjer at ikkje naturen blir skadd korkje fysisk eller estetisk.

Jord- og sjøkabel, kor linene blir gravd ned og leggjast under fjorden, blir trukke fram som betre løysingar. For utgreiingane Norges Vassdrags- og Energiverk har gjort, er ikkje gode nok. Dei har ikkje teke med dette i utgreiingane sine, og difor var det ikkje mange alternativ som vart lagt på bordet då avgjerdene skulle fattast.

Og det er heller ikkje vanlege folk som sparar pengar på at kraftlina skal byggjast på billegast mogeleg vis. Straumen skal nemleg gå til oljeindustrien, ikkje til vanlege folk. Då blir spørsmålet: Skal naturen i Hardanger øydeleggjast for at oljeindustrien skal spara pengar?

Regjeringa meiner ja, folket i Hardanger meiner nei. Me står – som vanleg – på folket si side.

Med andre ord har uken som har gått vært et spill for galleriet. USAs president ser heller ikke ut til å prate seg ut av problemene. Trass i tomme ord om «et historisk steg» vil utviklingen fortsette. Sant nok påpeker han at det ikke finnes noen konkrete utslippsløfter. Taktikken med å kjøpe seg ut av problemene ser heller ikke ut til å fungere.

Den norske kapitalens representanter forsøker å dekke over den totale fiaskoen ved å si at de er middels fornøyd og at dette er et viktig steg. Leder i Bellona er mye av den samme oppfatningen, han er litt skuffet men mener at forhandlingene er et viktig steg i riktig retning.

Både Erik Solheim og Fredric Hauge har feil i dette, og de er antagelig delvis klar over dette selv. Forhandlingene har ikke ført til noe, bortsett fra timelange møter uten handling eller forpliktelser som resultat. Dette var også ventet.

Så lenge det er behovet for maksimal profitt for en hver pris som er gjeldene, kan ikke menneskenes objektive interesser vinne fram. Så lenge det er mest lønnsomt å benytte seg av olje, gass og kull i produksjonen, og når disse råstoffene er lett tilgjengelig, vil miljøødeleggelsene fortsette under kapitalismen. Selv om politikere har et oppriktig ønske om å ikke ødelegge store deler av livsgrunnlaget på jordkloden kan de ikke bryte kapitalismens lover.

Tjen folket hadde rett når vi sa at klimakonferansen i København ikke kom til å gi resultater.

For at verden skal kunne håndtere klimakrisen må kapitalismen avskaffes. Kapitalisme har vist seg å være et dårlig redskap når det gjelder temmingen av naturkreftene i nyere tid. Istedenfor å ta hensyn til mennesket i et større perspektiv raserer systemet våre framtidsmuligheter. Løsningen på problemet er krystallklar: Kapitalismen må avskaffes, sosialismen med arbeiderklassens diktatur må innføres, og det må skje fortest mulig.

Rundt omkring i Danmark er det 100.000 demonstranter i gatene. Det er bra. Folk – og ungdom spesielt – engasjerer seg. De viser seg i gatene. De krever store forandringer i systemet. Det gjelder å redde jorda og da er hver enkelt bit av jorda viktig.

Det fins bare én varig løsning på miljøproblemene, og det er å styrte kapitalismen og dens profittbegjær, som er en katastrofe for miljøet og verdens mange fattige. Systemet må erstattes med et sosialistisk samfunn hvor det ikke er profitten som styrer produksjonen. Dette vil redusere klimaproblemene og sørge for at alle mennesker på hele jorda får tilfredsstilt behovene sine.

Les øyenvitneskildring fra København her.

Vi bringer følgende øyenvitneskildring fra en av demonstrantene:

«Demonstrasjonen begynte i København sentrum. Før demonstrasjonen starta, hadde tusenvis av demonstranter kledd i lyseblått symbolsk «oversvømt» byen som en flodbølge. Deltakere fra alle verdenshjørner bidrog med svært kreative og bevegende markeringer og appeller i demonstrasjonen. Særlig var øyenvitneskildringer fra områder i verden som allerede er hardt ramma av klimaendringene svært gripende.

Millioner av mennesker i stillehavsområdene og i Bangladesh blir fordrevet fra hjemmene sine på grunn av det stigende havnivået. Mennesker i Afrika flykter fra tørke og mangel på vann og mat som følge av dette. Tilliten til de ulike regjeringene er ikkeeksisterende, og kravene om drastisk reduksjon i utslippet av drivhusgasser, økt satsning på rein, fornybar energi og en annen landbrukspolitikk ble samla under parolen «Act now».

Det vrimler av politi i hele København, og til og med før demonstrasjonen starta, grep spesialenheter inn mot demonstranter, arresterte vilkårlig og tvang flere til å sitte i timesvis på den kalde asfalten. Bortimot tusen demonstranter ble utsatt for denne behandlinga, som ifølge politiet var «av forebyggende karakter». Danske myndigheter har altså ikke noe annet svar på de spørsmålene mange stiller om sin egen framtid enn statsterror.

En verdensomspennende og godt organisert miljøbevegelsen må organisere enhetlig motstand blant massene. Mange militante miljøforkjempere anser fortsatt miljøproblemene som en konflikt mellom nord og sør eller fattig og rik. Kravet om «klimarettferdighet nå» kommer fra hjertet, men under kapitalismen kan det aldri finnes noen rettferdighet for massene av utbytta og undertrykte. Den eneste løsninga på verdens miljøproblemer er revolusjon og sosialisme, og flere og flere innser dette. Likevel var det demonstranter å se som gikk med Obama-bilde med ordet «Hopenhagen» skrevet på som et uttrykk for at de fortsatt har et håp til denne statsmannen.

Sjølve forhandlingene

Klimatoppmøtet begynte den 7. desember, og delegasjoner fra 192 land diskuterer forpliktende avtaler for reduksjon av utslippene av drivhusgasser. I skrivende øyeblikk står et «klimafond» på ti milliarder US-dollar i fokus. Fondet skal brukes til å «kompensere» for klimaskadene fattige land er påført. Men skadene er de allerede påført, og en økonomisk kompensasjon vil ikke hjelpe på dette.

Regner man det om til hvor mye penger det er pr måned for hver person som bor i disse landene, blir det rundt to dollar. Som en delegat fra et afrikansk land sa: «For det får man ikke en kopp kaffe i København engang». Delegasjonene fra de fattigste landene som har lidd under utbytting og imperialisme i årevis, er opprørt over forslaget og krever et fond på minst 200 milliarder US-dollar i året for å kunne utvikle bruken av fornybar energi og kunne gå over til miljøbesparende teknologi.

En internasjonal erklæring om den nødvendige oppbygginga av en internasjonal motstandsfront for å redde miljøet fra profittbegjæret – som er uunngåelig under kapitalismen – ble i fjor skrevet under av tjue organisasjoner fra atten ulike land. Denne ble spredt i stort omfang på ulike språk i demonstrasjonen. Dette gir håp for framtida.

På onsdag vil demonstrasjonene høyst sannsynlig nå et nytt høydepunkt. Da ankommer nemlig statslederne fra alle verdenshjørner. Samtidig vil «Folkenes klimaforum ’09» bli gjennomført med diskusjoner, ulike kulturinnslag og utstillinger».