Det betyr å utfordre historie- og samfunnskunnskapene til å bruke dem til å forandre det som skjer i dag. Det betyr å lære av historia. Det betyr å utvikle sansemessig kunnskap til rasjonell kunnskap (Les Maos artikkel Om praksis). Lag knagger av begreper som er viktig for å forstå og forandre verden.

Ungdom skulle bli stimulert noe mer ute i produksjonen. Lære av arbeidsfolk hva som er viktig kunnskap. Lære om organisering for viktige krav for arbeiderklassen og om sosial virksomhet på arbeidsplasser. Det gir glede og perspektiver på skolearbeidet.

Kristin Halvorsen sprer småborgerlige drømmer om å skape sin egen bedrift med kunnskaper lært i skolen. Det er hennes oppskrift på det å bruke mer tid på praksis i skolen. Det å delta som arbeider i storindustrien eller i et bondekollektiv i et sosialistisk samfunn, er ikke attraktivt for Halvorsen. Det å delta i et større demokratisk prosjekt som deltager og arbeider, blir ikke verdsatt. Den amerikanske drømmen om rikdom, være den ene heldige som blir millionær, blir en drøm som de aller fleste ikke får virkeliggjort.

Det er ikke mye folk forlanger av hva som er deres viktige behov å få tilfredsstilt. Det trengs det en god lønn for å få dekket. Ingen skulle ha behov for oppvarmet svømmebasseng, tennisbane og 14 toaletter på eiendommen sin, flere rådyre biler, rådyr stor cabincruiser og flere hytter som kanskje blir brukt kun én gang i året.

Mange bra folk velger ikke å bli storpolitiker, børsmegler eller boligspekulant. De vil lære noe som samfunnet trenger. Barn vil bli snekkere, gartnere, kokker eller jobbe med helsearbeid. Du er ikke dum dersom du vil bli arbeider. Du er derimot ydmyk for all mulig kunnskap om hvordan vi kan utnytte naturen på en god måte til fordel for menneskeheten.

Bli arbeider. Få kunnskap gjennom produksjon og klassekamp. Morgendagen eies av arbeiderklassen og de er framtida. I dag er arbeiderklassen annenrangs borgere av samfunnet, men i morgen er de herrer av samfunnet. Framtida og sannheten er på arbeiderklassen sin side.

Dermed så har vi en alvorlig motsigelse, fordi de to målsettingene står mot hverandre. Markedet er i balanse når den kjøpekrafta som er tilgjengelig er i balanse med de varene som kommer ut på markedet. Men, da blir det ingen profitt på kapitalisten.

La oss ta iskremfabrikken Balanse, den får melk fra bønder, bøndene får is fra Balanse, de er glade i is og er fornøyd med bytteforholdet. De som leverer strøm til fabrikken er også glade i is og slår seg til ro med å få levert is hver uke på kraftverket. Den isen som er igjen spiser arbeiderne på fabrikken opp, kapitalisten som eier fabrikken spiser dobbelt så mye is som arbeiderne.

I den grad arbeidsfolk kan overleve på is så vil dette være et system i balanse.

Det er bare et problem med dette, kapitalisten er ikke fornøyd, han får ikke profitt av den kapitalen som han har skutt inn i fabrikken, hans iskremfabrikk blir liggende tilbake i konkurransen og er snart bare en del av bedriftshistorien.

Historien om iskremfabrikken Balanse under kapitalismen er en suksesshistorie, hvis en ser bort fra at fabrikken bli raskt nedlagt.

Historien om iskremfabrikken Ubalanse er noe annerledes, her får bøndene også iskrem, de som driver kraftverket likedan, arbeiderne på fabrikken får også noe iskrem og kapitalisten slenger også innpå et par liter om dagen, han foretrekker jordbær med marengs. Sjøl etter at alle som har levert varer og tjenester til Ubalanse har fått sine liter med iskrem så sitter han igjen med relativt mange liter iskrem, disse må han selge på markedet.

Til å begynne med går det bra, men problemet er at alle de andre kapitalistene også gjør det samme, de legger ut varene sine uten at det finnes nok kjøpekraft blant de ansatte til å kjøpe alle varene.

Vi får med andre ord ei overproduksjonskrise, det finnes varer, det finnes behov, folk har lyst til å spise mer iskrem, men de har ikke fått nok lønn til å spise opp all isen.

Sånne kriser rir kapitalismen på nytt og på nytt, de fører til massearbeidsledighet og ødeleggelse av fabrikker og kapital.

Etter vårt syn er dette en fullgod forklaring på krisene under kapitalismen.

En som er sjølstendig og tar viktige initiativ som er til nytte for samfunnet er veldig god. Samtidig er det viktig å skape enhet på viktige spørsmål. Klassekampen mellom borgerskapet og arbeiderklassen er den viktigste motsigelsen i Norge i dag. Den påvirker alle andre motsigelser i samfunnet.

Alle motsigelser har rot i klassesamfunnet

Motsigelsen mellom natur og mennesker, mellom kvinne og mann, mellom ulike trosretninger, mellom folk med ulik hudfarge har sin opprinnelse i klassesamfunnet. Borgerskapet brukes disse underliggende motsigelsene til å splitte opp folk mot hverandre, men samtidig sprer de propaganda om at borgerskapet og arbeiderklassen kan forenes.

Var arbeiderklassen redde for å si hva de mente under kulturrevolusjonen i Kina fra 1966 til 1976? Nei, de lagde veggaviser, skrev hva de mente om dårlige ledere, de skrev i aviser, de lagde folkesamlinger hvor de diskuterte problemer, urettferdighet og løsninger. Det var større åpenhet og demokrati under kulturrevolusjonen enn under kapitalismen i Norge. I den offentlige debatten i Norge i dag er kapitalismen et ikketema. Kun kommunister tar debatten. Det er den viktigste debatten i dag. Alle små saker blir påvirket av hvordan kapitalismen utvikler seg.

Det er de rike som blir rikere og de fattige flere og fattigere. Det er naturen som blir utarmet. Det er en generell krise i kapitalismen i dag som har sitt opphav i klassesamfunnet.

Grobunnen for kommunismen ligger i kapitalismen

I det klasseløse samfunnet vil det være motsigelser, men ingen uforsonlige motsigelser som må løses med vold. Krig, fengsler og fratatt ytringsfrihet er vold. Alt utvikler seg videre gjennom at vi er forskjellige og har forskjellige ideer. Grobunnen for kommunismen blir lagt av kapitalismen med sine tekniske oppfinnelser, men det er kun sosialismen som vil være i stand til bringe menneskeheten nærmere målet om at produktivkreftene går som hånd i hanske med produksjonsforholdene.

Hvorfor er det sånn?

Fordi arbeiderklassen har makta over produksjonsmidlene.

Hvilken rolle spiller det kommunistiske parti under sosialismen?

De skal være leverandør av ideer og tiltak som gjør at samfunnet produserer det som samfunnet trenger. De skal være sentralen som samler folkets ideer og tanker og som setter ideene ut i praksis. Partiet skal være de mest bevisste og uegoistiske folk som har folket sitt beste i tankene. Det er en vitenskap å skape et samfunn fritt for utbytting og et samfunn som produserer det som trengs for å dekke folks behov.

Hvor blir det av pengene som arbeidere skaper med sitt arbeid?

De investeres i kapital med den hensikt å øke denne kapitalen. Det vil si at de akkumulerer kapital i ny og utvidet produksjon for å øke sin kapital. En del av merverdien blir brukt til luksusforbruk. Verden går fortere og fortere kun i den hensikt å gjøre de rike rikere og mektigere. Bankene har enorm makt. De bestemmer hva som skal produseres ut ifra motivet om profitt for bankene. Når håpet om profitt uteblir, gir ikke bankene kreditt til industri og bedrifter som har problemer med å selge til folk med mindre kjøpekraft.

Hvordan oppstår kriser? Og hvorfor blir forskjellen på rike og fattige stadig større?

Det er ingen mening i at samfunnet skal stoppe opp. Når arbeidet legges ned, stopper samfunnet opp. Ingen vil leve i elendighet. Vi vil gjerne jobbe. Mange vil gjerne at tempoet trappes ned og at kvaliteten på arbeidet blir bedre. Arbeidere har mange ideer om hvordan ting kan gjøres bedre i produksjonen. Det er mange ting å ta hensyn til. Godt arbeidsmiljø for at ikke arbeidere får unødvendig slitasje er viktig. Å ta hensyn til det økologiske systemet og naturens mangfoldighet er også viktig.

Hva er løsninga på dagens krise?

Det er ikke å bytte ut lederne av kapitalismen. Administratorer av kapitalismen vil bevare systemet i en eller annen form. De godkjenner kriger og imperialistisk utbytting av andre land fordi det er på denne måten kapitalismen utvikler seg videre. De gir folk lån for å kjøpe over evne. Det er som å pisse i buksa for å holde varmen.

Folk bør ta makta over fabrikkene og produksjonen slik at ikke samfunnet stopper opp. Folk må gjøre revolusjon og kjempe for sosialismen som et skritt i retning det klasseløse samfunnet kommunismen.