Men hvorfor var ødeleggelsene mindre i jordskjelvet som ramma San Francisco i 1989? Dette skjelvet målte 7,1 på Richters skala. Den gang omkom «bare» 63 mennesker, og ødeleggelsene kan best beskrives som moderate sammenlikna med hva som har ramma Haiti.

Grunnen er at en i USA har råd til å sikre bygningene sine mot naturkatastrofer og dermed redde svært mange liv når en katastrofe slår til. For jordskjelv og andre naturkatastrofer er ikke Guds vrede mot menneskeheten. Flaks, uflaks og tilfeldigheter har ikke noe med skjebnen å gjøre. Det er ingen ting som er forutbestemt. Ting skjer ikke uten en utvikling av prossesser i ting. Jordskjelv skjer fordi jordflatene beveger seg mot hverandre og kræsjer.

Mer kunnskap trengs

Det trengs kunnskap og ferdigheter mot krisefenomener i naturen og samfunnet. Det må forskes på måleinstrumenter som forutser jordskjelv slik at folk kan evakuere stedet. Bygninger må bygges på en sikrere måte. Skjebnetankegang fører til handlingslammelse og apati i forhold til problemene fattigdom, sult, krig og naturkatastrofer.

Så lenge det er liv er det håp. Vi kan gjøre noe for å hindre ulykker, katastrofer og kriser. I dagens system jobber vi med livredning og ikke forebyggende tiltak mot fenomener i naturen og samfunnet.

Menneskenes forskjellige personlighet og utviklingsgang ligger ikke i astrologien. Krefter står mot krefter i en prosess. Liv og død. Bra og dårlig. Progressiv og reaksjonær. Naturfenomener forklares og mottiltak vedtas. Den uforklarelige såkalte «skjebne» kunne vært unngått.

Eller for å si det på en annen måte: Det kan utvikles tiltak mot konsekvensene av katastrofer som ikke diskriminerer fattige.

Naturkreftene voldsommere enn vi aner

Barn trener sine ferdigheter. Balansen er bra. Grenser brytes. Sperrer og gjerder slås ned. Barn vil ut i virkeligheten. Verden er full av farer og naturlige feller. Hvor ligger hjelpen mot fienden? Hva må vi forstå? Kreftene i samfunnet og naturen. Krefter som ikke står stille, men som beveger seg med voldsommere tempo enn vi aner. Det finnes ikke stillstand. Vær forberedt. Ikke sov, men se varselsignalene i samfunnet og naturen.

Tørke, imperialisme. Hvem side er riktig å stå på? Fremtiden sin side. Mangfoldet sin side. Friheten sin side. Utforskertrangen for å mestre ferdighetene som skal til for å klare seg i verden. Et kommunistisk samfunn, som opphever skillet mellom rike og fattige mennesker, vil være mye mer i stand til å forsvare seg mot naturkatastrofer.

Livet er karrig for en slange som merker jordskjelv i utvikling, en tiger som trenger mat. Busker og trær som er sære og som naturkatastrofer som tørke, skogbrann, og kraftige vinder ikke kan utrydde. Kornsorter i masseutvikling søker beskyttelse innimellom alt dette sære.

Alt utvikler seg for å klare seg i denne vanskelige verden. Vi trenger gode ferdigheter. Kropp og hjerne må trenes for å beherske naturen og samfunnet. Å forklare uflaks og flaks med skjebne, er feil. Det er mulig å beskrive en utvikling mot katastrofe og hvordan en kan hindre den.

I Vefsn har de satsa på kirkegudstjenester som en del av skolehverdagen, se dette utspillet fra en av Rødts kommunestyrerepresentanter der.

Det vi lurer på er om den åndelige støtten skal komme i stedenfor eller i tillegg til den folkelige støtten.

Når et parti rår over slike ressurser, hvorfor skal de ikke da ta kontakt med Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao, og få fram deres syn på det nye partiet.

Og kanskje kan de følge opp med studiesirkel i tillegg?