I Oslo arrangerte Tjen folket frokost på Rudolf Nilsens plass for medlemmer og sympatisører. I toget fokuserte de på sosialdemokratiets svik under parolen Knus sosialdemokratiet – fram for kommunismen.

- En nødvendig forutsetning for sosialismens gjennomføring i Norge er å avdekke det skarpe skillet mellom sosialistisk og sosialdemokratisk politikk. Sosialdemokratiet er i dag en garantist for kapitalismens fortsatte eksistens, fordi det dekker over motsetningene mellom kapitalister og arbeidsfolk, forteller Mikkel Frostad.

Knus sosialdemokratiet – fram for kommunismen

Bergen

I Bergen starta RKU og Tjen folket feiringa med felles frokost. I toget fokuserte de på innføringa av datalagringsdirektivet. Parolen var Stopp innføringen av politistaten – knus datalagringsdirektivet. Mens Aps byrådslederkandidat Harald Schjelderup holdt tale kastet sympatisører av Tjen folket røde røykbomber mot scenen og ropte slagord mot datalagringsdirektivet.

- Datalagringsdirektivet er det groveste angrepet på personvernet på flere titalls år, men det kommer som enda et angrep i ei lang rekke, uttaler talsperson for Tjen Folket i Bergen, Roger Solsvik.

Les oppslag fra Bergens Tidende her.

Etter toget arrangerte Tjen folket og RKU åpent møte, og Solsvik holdt innledning om opprørene i Midtøsten og bombinga av Libya. Etterpå var det åpent for spørsmål og diskusjon. Mange interesserte var innom og deltok med spørsmål og innspill.

Roger Solsvik, talsperson for Tjen folket i Bergen

Trondheim

RKU og Tjen folket markerte 1. mai i Trondheim med å stille regjeringen ansvarlig for barnemord. Med parolen Norske bomber dreper barn – Knus krigsregjeringa gikk RKU i demonstrasjonstoget.

- Før toget samlet vi oss til felles frokost. Vi var fornøyd med oppmøtet. Mange var innom og vi ble kjent med nye mennesker, forteller Ola fra RKU i Trondheim.

Etter toget arrangerte de åpent møte. Mehrnaz Bamdadsoofi, talsperson for RKU, holdt innledning om opprørene i Midt-Østen og Nord-Afrika.

RKUs talspersoner, Kenneth Fuglemsmo og Mehrnaz Bambadsoofi, var godt fornøyd med årets markering av arbeidernes kampdag

Tromsø

Rune fra Tromsø forteller at RKU i byen er fornøyd med markeringa. De delte ut mye Til kamp og fikk med seg nye folk på markeringa, noe som gir håp for framtida.

Aktivister fra RKU i Tromsø stilte med eget banner og delte ut materiell

Drammen

RKU og Tjen folket i Drammen og Eiker markerte 1. mai ved å gå i tog i Drammen, hvor Til kamp og en egen løpeseddel ble spredt for anledningen.

I strålende vær sa de fleste ja takk, og flere fikk stifte bekjentskap med Tjen folket.Etter toget ble det grilling og sosialt samvær i en av byens parker for medlemmer og sympatisører.

Utdeling av løpesedler og Til Kamp

Internasjonalt

Sverige

Jan Myrdal talte i Stockholm i forbindelse med Kommunistiska Partiets 1. mai-markering på Sergels Torg. Se video her.

Det var i forkant av 1. mai knytta mye oppmerksomhet rundt det at den palestinske frihetskjemperen Leila Khaled var invitert for å tale på Syndikalisternas og Kommunistiska Partet/Revolutionär Kommunistisk Ungdoms arrangementer i Stockholm.

Frihetskjemperen Leila Khaled

Storbritannia

Demonstranter i London la opp til en fargerik feiring av 1. mai, bare to dager etter bryllupet som satte byen på hodet.

Tyskland

Miljøkampen stod sentralt for tyske kommunister 1. mai 2011.

- Kritikken av kapitalismen og søken etter en annen måte å organisere samfunnet på stod i tegnet for mange 1. mai-appeller over hele Tyskland, heter det i en rapport fra Tysklands marxist-leninistiske parti (MLPD).

- For oss i Tyskland er kampen mot atomkraft og for rein energi viktig. Fukushima-tragedien viste oss at atomkraft hører fortida til, heter det videre.

Men antikommunismen viste også sitt stygge ansikt denne dagen i Tyskland, se her hvordan politiet behandla aktivister fra MLPD da disse hadde stand på arbeidernes internasjonale kampdag.

Nederland

Maoistene i Rode Morgen markerte 1. mai i Rotterdam med å gå kraftig mot kapitalismen og krisepolitikken til de etablerte partiene, som velter kostnadene for krisa over på arbeiderne. De deltok i Rotterdams 1. mai-komité, som spredte et flygeblad som propaganderte mot kapitalismen og for enhet i den internasjonale arbeiderklassen.

Flere innvandrerorganisasjoner deltok også i 1. mai-markeringa med kraftfulle paroler for opprør og internasjonal solidaritet.

Kroatia

Aktivister fra Crvena Akcija hang opp bannere ved innfartsårene til både Zagreb og Osijek med påskrifta All makt til arbeiderne i tillegg til å delta i 1. mai-markeringer med løpesedler og andre former for propaganda.

All makt til arbeiderne – her fra Kroatias hovedstad Zagreb

All makt til arbeiderne – her fra Osijek, hovedstad i den kroatiske provinsen Slavonia, nær grensa til Serbia

Serbia

Våre serbiske kamerater i Arbeidets Parti (Partija Rada) delte ut propagandamateriale med mål om organisere massene til kamp mot finanskapitalens diktatur.

Partiet hadde også aktiviteter i Bosnia-Hercegovina og Montenegro, hvor partiet den siste tida har etablert seg slik at de fyller vakuumet etter slike organisasjoner i disse landene.

Bli medlem – et liv uten kapitalisme

Hellas.

Vi har mottatt denne videoen fra KKE (ml) i Hellas.

Tyrkia

Over én million mennesker samla seg på Taksim-plassen i Istanbul, som i 1977 var åsted for en grusom massakre, hvor et førtitalls mennesker ble drept av tyrkisk opprørspoliti i samband med 1. mai-feiringa. I 2009 ble 1. mai igjen innført som offentlig høytidsdag, og den tyrkiske arbeiderklassen markerte kraftfullt dagen med slagord mot fascisme og for revolusjon og sosialisme.

Egypt

For første gang på flere tiår var 1. mai i Egypt en dag hvor man fritt kunne markere sine krav og meninger. Den britiske bloggen Democracy and Class Struggle har spredd denne videoen fra 1. mai i Egypt.

Tunisia

- 1. mai har lange tradisjoner i Tunisia, hvor arbeidere og fagbevegelsen demonstrerte i landets hovedstad Tunis. I år var det naturlig å feire ben Ali-regimets fall, forteller en rapport fra feiringa.

Men demonstrantene la vekt på at kampen ikke er fullendt, sjøl om det korrupte diktaturet har falt. De protesterte også mot den sittende interimsregjeringa, som har kuppa den sosiale revolusjonen for å etablere sin egen politiske agenda.

- Mange tunisiere føler at regjeringa ikke representerer dem og at de heller ikke blir hørt, til tross for regimeskiftet.

Japan

I Japan krevde fagorganiserte, venstreorienterte og miljøvernere øyeblikkelig stenging av landets atomkraftverk som en konsekvens av katastrofen i Fukushima tidligere i år. offisielle tall forteller at 21.000 1. mai-demonstranter samla seg i Yoyogi-parken i Tokya. Det var også en stor markering i Hibiya-parken i samme by. Se video her.

Malaysia

Politiet angrep demonstranter og arresterte atten av dem under en 1. mai-protest i landets hovedstad Kuala Lumpur som krevde ei minstelønn å leve av og som protesterte mot økte levekostnader. Se video her

For oss som er kommunister er alt dette viktig. Men vi vil mer enn å vise solidaritet med kjempende folk eller få høyere lønn.

I mer enn 30 år har det blitt advart kraftig mot menneskeskapte klimaforandringer. Hele menneskets historie har vi levd i av å bearbeide naturen – lage redskaper, pløye jord, avle frem husdyr. Det er nettopp vår evne til å forandre naturen som gjør oss til mennesker. Men etter vi fikk kapitalisme og industri har vår evne til å forandre den blitt enorm, og vi har blitt mange flere folk, takket være medisiner, mat og teknologiske fremskritt.

Medisiner, mer mat og teknologiske fremskritt er sjølsagt bra ting. Men det typiske for kapitalismen er å gjøre bra ting til dårlige ting.

Hvordan fungerer kapitalismen?

Kapitalisme er at noen få kapitalister eier fabrikker og andre bedrifter, og at arbeiderne jobber for dem. I Norge er også staten en kapitalist. Kapitalister selger varer og konkurrerer med hverandre. Og de må hele tida tjene mer penger. Det eneste målet de har med å lage ting, er å få mer kapital. De kan ikke leve uten å vokse.

For å vokse så tyner de folk. De tyner kinesiske og indiske arbeidere for at de skal sy billige klær som kapitalistene kan selge dyrt i vesten. For å vokse tyner de også naturen. De har ikke «råd» til å produsere miljøvennlig, for da taper de mot konkurrenter som ikke har sånne ekstraomkostninger.

Da krisene ridde kapitalismen for alvor for litt siden sa alle såkalt ansvarlige politikere – fra Bush og Obama, til Kristin Halvorsen – at folk ikke må være redde og spare pengene sine. Kjøp mer! ropte de. Hjelp landet ditt, kjøp på kreditt! For hvis ikke folket holder forbruket oppe, så frykter kapitalistene og politikerne deres de at systemet skal kollapse.

Kapitalismen overlevde den gangen, men i flere land er det fortsatt store problemer i økonomien, problemer som i all hovedsak rammer folket. Arbeidsløsheten – særlig blant ungdom – er enorm i størstedelen av alle EU-land. Velferdsordninger bygges ned, og arbeidernes rettigheter angripes.

Men det hjelper å organisere seg og kjempe. Kommunistiske partier og organisasjoner vokser i mange land, i Norge inkludert. Vi ser også at verden er i opprør. Vinteren og våren 2011 har vært prega av opprør i Midt-Østen, et opprør som sprer seg til stadig flere land.

Tida er inne for revolusjon

Det er på høy tid med radikal forandring – tida er inne for revolusjon.

Revolusjonen er igjen på dagsorden. Arbeiderklassen, ungdommen og de brede massene er igjen kommet på banen med krav om fundamental forandring – en total omveltning. De ønsker noe nytt, og vil kjempe til døden for det. Likevel, det er ikke sosialistiske revolusjoner som utfolder seg, men demokratiske, antiimperialistiske folkerevolusjoner som er nødvendige byggesteiner på veien mot et nytt samfunn,

sa Mikkel Frostad i sin appell til støtte for revolusjonen i Syria under en markering i Oslo 29. april.

Folkene i flere arabiske land har ikke reist seg til kamp for islamistiske regimer, men for progressive, moderne samfunn. De ønsker å kaste militær- og herskerdiktaturene på skraphaugen. Folket har en enorm kraft som kan velte veletablerte diktaturer – diktaturer som lenge har blitt støtta av USA og Vesten.

Kamp mot sosialdemokratiet

SV deltar i ei regjering som støtter USAs krigføring og okkupasjon av Afghanistan. I det okkupasjonen går inn i sitt tiende år har Nato angrepet enda et land, Libya. Den norske støtta til angrepet – ja, Norge er det landet som bomber mest – foregikk også uten debatt i regjeringa.

SV oppsto som parti fordi ei stor gruppe mennesker i Arbeiderpartiet ikke ønska å danse etter USAs pipe, de gjorde opprør mot det partiet som sto som fremste garantisten for at Norge skulle være en lydig skjødehund for USA, nemlig Det norske arbeiderparti.

Dette skjedde for 50 år siden, men nå opplever vi et SV som proriterer regjeringsdeltakelse foran prinsipper. SV har blitt et parti som prioriterer å sende norske soldater hjem i likkister foran antimilitarisme og pasifisme.

SV har falt dypt, mange i SV ser dette, men få i SV våger å sette egne prinsipper foran drømmene om taburetter.

I SV har Rosa Luxemburg en høy stjerne, vi deler ikke denne vurderingen fullt ut, men hun vågde som en av de få å banne i kirka, nemlig gjennom å stemme mot flere krigskreditter til videreføring av første verdenskrig. Som straff for dette ble hun myrdet i januar 1919.

Hva har egentlig Kristin Halvorsen og Rosa Luxemburg felles? Ingenting.

Partiet Rødt har en stolt forhistorie. En gang var det den marxist-leninistiske bevegelsens spydspiss inn i borgerlige parlamentariske spillet. Parola var at det ikke var noen avgjørende forskjell på Gro eller Kåre, Høyre eller Arbeiderpartiet. RV skulle være en sjølstendig revolusjonær stemme, men de ledende kreftene i Rødt har for lengst redusert partiet til et støtteparti for den såkalte «rød-grønne» regjeringa. Vi tror at dette er et dårlig politisk valg, både fordi det er feil og fordi det drastisk reduserer Rødts muligheter for å få mange stemmer.

Kapitalismen er i strid med menneskeheten og menneskeverdet

Sjølve grunnlaget for kapitalismen, nemlig stadig vekst, stadig større overskudd, stadig mer forbruksvarer – er i strid med naturen, og er i ferd med å ødelegge mye av jorda vår. Miljøkrisa er ikke bare et fjernt problem for våre barn og barnebarn. Her og nå er det krise – men som alltid under kapitalismen, så rammer krisene noen mer enn andre. I Bangladesh og andre fattige land dør folk den dag i dag, på grunn av menneskeskapte miljøforandringer.

Kapitalismen må skape slike problemer, akkurat som den må avle økonomiske kriser og imperialistiske kriger. Det er kapitalismens vesen, uansett om det er røde eller blå politikere som sitter med ansvaret.

Derfor må kapitalismen avskaffes. Det som mennesker har skapt kan mennesker forandre. Men ingenting skjer av seg selv. Derfor trengs det kommunister som jobber med det som mål: å frigjøre Norge og verden, fra et ødeleggende system.

Det blir ikke revolusjon i morgen. Men ingen kan vite hva som skjer om ti eller femti år. Det vi vet med sikkerhet er at det ikke blir noen kommunisme uten kommunister. Tjen folket jobber i dag for å lage et nytt revolusjonært kommunistparti i Norge, som kan stå i spissen for en revolusjon, om muligheten kommer om ti eller femti år.

Kommunister trengs i dag også

Men kommunister trengs i dag også. I Tjen folket jobber vi sammen for å løse noen av de problemene som kapitalismen skaper. Vi prøver å slå kapitalismen tilbake på noen områder, selv om systemet består. Vi jobber mot rasisme og nazisme. Vi jobber sammen med folk for å gjøre folk i stand til å slåss. Vi jobber for å tjene folket her og nå. Vi er alt for små, men hvis vi gjør godt arbeid så kan vi bli mange flere, og bare de siste to årene har vi gjort store fremskritt med sommerleire, eget blad, ny ungdomsorganisasjon og mange nye medlemmer og flere lokale avdelinger.

Vi trenger alle typer folk, og vi trenger små og store bidrag. Vi er ikke perfekte, vi gjør feil innimellom og vi kan alltid forbedre oss – men vi er her, vi kjemper og vi vil at du skal bli med!

Vi vil gjerne minne deg på Rudolf Nilsens dikt Revolusjonens røst:

Gi mig de rene og ranke, de faste og sterke menn,
de som har tolmod og vilje og aldri i livet går hen
og selger min store tanke, men kjemper til døden for den.

Gi mig de kolde og kloke, som kjenner min virkelighet.
Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg nogen som vet.
Intet er mere som skrift i sand enn løfter om kjærlighet.

Gi mig de bitre og steile, som ikke har frykt i sitt blikk.
Gi mig de gudløse stolte, som ikke har trang til mystikk,
men dristig vil skape sin himmel her efter sin egen skikk.

Gi mig de brennende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil,
men møter hver seier, hvert nederlag med det samme usårlige smil.

Ja gi mig de beste blandt dere, og jeg skal gi dere alt.
Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig gjaldt.
Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blandt dere er kalt.

Kampen for kommunismen er internasjonal. I andre land er bevegelser som våre i vekst og framgang. Ungdom blir med i kommunistpartier i mange land, og nye grupper og organisasjoner blir stifta.

Derfor sier vi:

Arbeidere i alle land, forén dere!
Styrk den internasjonale solidaritet!

RKU og Tjen folket i Bergen sitt program for dagen:

1030 – Felles frokost

1230 – Oppmøte for å gå sammen i Nei til EU-toget

1400 – Deltar på konsert med Gatas Parlament

1430 – Vi går i LO sitt tog

1730 – Vi spiser sammen

Send oss en epost hvis du vil være med: post@kommunisme.no

Trondheim

Trondheim Revolusjonær Kommunistisk Ungdom (RKU) inviterer til:

1130 – Felles frokost

1230 – Oppmøte på torget før toget. Vår parole: Okkupanten Norge ut av Afghanistan

1500 – Åpent møte. Tema: Okkupasjonen av Afghanistan

Det blir foredrag, appeller, salg av materiell og servering av pølse, saft og kake.

Send oss en epost hvis du vil feire dagen med oss: kenneth@kommunisme.no

Drammen

RKU og Tjen folket inviterer medlemmer, venner og interesserte 1. mai.

Først blir det utdeling av gratisavisa vår, Til Kamp, i toget, som begynner kl.1200 fra Torgeir Vraas plass.

Fra kl.1400 møtes vi på KFUK/KFUM-huset hvor vi får varm mat og innledning om den nasjonale og antiimperialistiske kampen mot norsk gruvedrift på Filippinene og andre kamper der.

Sted: Drammen KFUK/KFUM – Øvre Torggate

Hvis du har lyst til å hjelpe oss med gjennomføring av 1. mai setter vi stor pris på det. Du kan da nå oss ved å sende mail til drammen@kommunisme.no.

Andre steder

Andre steder i landet deltar våre medlemmer sammen på arrangementene til andre bra organisasjoner.

Vi vil dele ut bladet vårt Til kamp flere steder.

Vil du markere dagen sammen med oss?

Send epost til:

post@kommunisme.no eller post@tjen-folket.no.

Frankrike: Hundretusenar demonstrerte mot regjeringa over heile landet. I Paris åleine deltok 160.000 menneske. Dei demonstrerte først og fremst mot prisauka og auka i arbeidsløysa, som no er på 2,5 millionar. For første gongen sidan 1.verdskrigen hadde alle dei åtte store fagforbunda i landet funne saman.

Sverige: I Gøteborg gjekk heile 1250 menneske i Röd Front-tog. Sjå video her. Röd Front blir skipa til kvart år med Kommunistiska Partiet tredve stader over heile landet.

Litauen: Her vart 1.mai-demonstrasjonar erklært ulovleg av den svært høgrevridde regjeringa, offisielt grunngjeve med at ein frykta «skader på nasjonal kulturarv». Trass i forbodet, har lokale media 2.mai skrive om lokale demonstrasjonar.

Mexico: Her vart også demonstrasjonane avlyst, men årsaka er her utbrotet av svineinfluensa.

Tyrkia: Etter at 1.mai-demonstrasjonar har vore forbode kvart år sidan 1977 og politimassakren på Taksim-plassen i Istanbul, kor mellom 34 og 42 menneske vart drepne av fascistiske politistyrker, opna styresmaktene i landet for at det igjen skulle bli lov å demonstrera frå dette året. Men politiet freista forhindra demonstrasjonen med vasskanonar, utan at det lukkast. Demonstrantane ropte slagord som «Hand i hand mot fascismen», «Lenge leve 1.mai» og «Lenge leve revolusjonen og sosialismen».

Hellas: I 77 byar rundt i landet var det demonstrasjonar, først og fremst i Aten, Thessaloniki og Patra. I Aten brukte buss- og trikkesjåførar dagen til politisk streik. Samstundes starta hamnearbeidarane også ein 24-timarsstreik. Demonstrantane synte motstand mot prisauka på matvarer, mot monopoliseringa i daglegvarebransjen og mot forhøginga av pensjonsalderen. Ungdommen hadde som si hovudsak kravet om gratis utdanning.

Russland: 350.000 menneske demonstrerte over heile landet. Både i Moskva og St.Petersburg vart fleire titals aktivistar arresterte. Bileta syner arrestasjonen av ein av desse og sitt ned-aksjonen som aktivistar frå gruppa «Venstrefront» organiserte i Moskva i protest mot arrestasjonen av fire av sine kameratar.

Austerrike: 100.000 menneske demonstrerte i Wien åleine.

Filippinane: I hovudstaden Manila marsjerte over 30.000 menneske mot den amerikanske ambassaden. Dei ynskte å protestera mot framstøytane til USA om å æva innflytnad over landet og regionen. Samstundes krevde dei også den USA-venlege presidenten Gloria Arroyo sin avgang. Slagordet for denne store demonstrasjonen var «Isulong ang sosyalismo!» («Fram mot sosialismen!»)

For oss som er kommunister er alt dette viktig. Men vi vil mer enn å vise solidaritet med kjempende folk eller få mer lønn.

I 30 år har det blitt advart kraftig mot menneskeskapte klimaforandringer. Hele menneskets historie har vi levd i av å bearbeide naturen – lage redskaper, pløye jord, avle frem husdyr. Det er nettopp vår evne til å forandre naturen som gjør oss til mennesker. Men etter vi fikk kapitalisme og industri har vår evne til å forandre den blitt enorm, og vi har blitt mange flere folk, takket være medisiner, mat og teknologiske fremskritt.

Medisiner, mer mat og teknologiske fremskritt er bra ting! Men det er typisk for det kapitalistiske systemet at det snur en bra ting til en dårlig ting.

Hvordan fungerer kapitalismen?

Kapitalisme er at noen få kapitalister eier fabrikker og andre bedrifter, og at arbeiderne jobber for dem. I Norge er også staten en kapitalist. Kapitalister selger varer og konkurrerer med hverandre. Og de må hele tida tjene mer penger. Det eneste målet de har med å lage ting, er å få mer kapital. De kan ikke leve uten å vokse.

For å vokse så tyner de folk. De tyner kinesiske og indiske arbeidere for at de skal sy billige klær som kapitalistene kan selge dyrt i vesten. For å vokse tyner de også naturen. De har ikke «råd» til å produsere miljøvennlig, for da taper de mot konkurrenter som ikke har sånne ekstraomkostninger.

Og i dagens økonomiske krise sier alle såkalt ansvarlige politikere – fra Bush og Obama, til finansminister Kristin Halvorsen – at folk ikke må være redde og spare penger. Kjøp mer! Roper de. Hjelp landet ditt, kjøp på kreditt! For hvis ikke folket holder forbruket oppe, så frykter kapitalistene og politikerne deres de at systemet skal kollapse.

Både Rødt og SV fører ei sosialdemokratisk linje

Reza Rezaee har meldt seg ut av SV, han har i en årrekke vært en fremtredende medlem av SV, internasjonal leder i en periode, representant for SV i flere sammenhenger.

Reza Rezaee går ut av SV fordi partiet sitter i ei regjering som støtter USAs krigføring og okkupasjon av Afghanistan.

SV er et parti som oppsto fordi ei stor gruppe mennesker i Arbeiderpartiet ikke ønska å danse etter USAs pipe, de gjorde opprør mot det partiet som sto som fremste garantisten for at Norge skulle være en lydig skjødehund for USA, nemlig det norske arbeiderparti.

Dette skjedde for nesten 50 år siden, nå opplever vi et SV som proriterer regjeringsdeltakelse foran prinsipper. Som prioriterer å sende norske soldater hjem i likkister foran antimilitarisme og pasifisme.

SV har falt dypt, mange i SV ser dette, men er det bare en modig og ærlig person i SV som tørr å sette prinsipper før taburetter?

Vi vil i alle fall gratulere Reza Razaee med å la handling følge prinsipper og overbevisning.

I SV har Rosa Luxemburg en høy stjerne, vi deler ikke denne vurderingen fullt ut, men hun vågde som en av de få å banne i kirka, nemlig gjennom å stemme mot flere krigskreditter til videreføring av første verdenskrig. Som straff for dette ble hun myrdet i januar 1919. Hvem ligner mest på Rosa Luxemburg; Kristin Halvorsen eller Reza Rezaee?

Partiet Rødt har en stolt forhistorie. En gang var det den marxist-leninistiske bevegelsens spydspiss inn i borgerlige parlamentariske spillet. Parola var at det ikke var noen avgjørende forskjell på Gro eller Kåre, Høyre eller Arbeiderpartiet. RV skulle være en sjølstendig revolusjonær stemme, men nå har de ledende kreftene i Rødt redusert partiet til et støtteparti for den såkalte «rød-grønne» regjeringa. Vi tror at dette er et dårlig politisk valg, både fordi det er feil og fordi det drastisk reduserer Rødts muligheter for å få mange stemmer til høst.

Dyp, dyp økonomisk krise

I dag opplever verden den dypeste økonomiske krisa i kapitalismens historie. Aldri før har statene måttet spytte så mange billioner inn i banker og firmaer for at de ikke skal gå over ende. Og når de gjør dette, velter de byrdene over på vanlige arbeidsfolk.

Tjen folket og RKU vil ikke at folk skal få det verre. Men vi vil at systemet skal kollapse. For kapitalismen er rota til de største ondene i verden i dag.

Selve grunnlaget for kapitalismen: nemlig stadig vekst, stadig større overskudd, stadig mer forbruksvarer – dette er i strid med naturen, og er i ferd med å ødelegge mye av jorda vår.

Miljøkrise er ikke bare et fjernt problem for våre barn og barnebarn. Her og nå er det krise – men som alltid under kapitalismen, så rammer krisene noen mer enn andre. I Bangladesh og andre fattige land dør folk den dag i dag, på grunn av menneskeskapte miljøforandringer.

Kapitalismen må skape slike problemer, akkurat som den må avle økonomiske kriser og imperialistiske kriger. Det er kapitalismens vesen, uansett om det er røde eller blå politikere som sitter med ansvaret.

Derfor må kapitalismen avskaffes. Det som mennesker har skapt kan mennesker forandre. Men ingenting skjer av seg selv. Derfor trengs det kommunister som jobber med det som mål: å frigjøre Norge og verden, fra et ødeleggende system.

Det blir ikke revolusjon i morgen. Men ingen kan vite hva som skjer om ti eller femti år. Det vi vet med sikkerhet er at det ikke blir noen kommunisme uten kommunister. Tjen folket jobber i dag for å lage et nytt revolusjonært kommunistparti i Norge, som kan stå i spissen for en revolusjon, om muligheten kommer om ti eller femti år.

Kommunister trengs i dag også

Men kommunister trengs i dag også. I Tjen folket jobber vi sammen for å løse noen av de problemene som kapitalismen skaper. Vi prøver å slå kapitalismen tilbake på noen områder, selv om systemet består. Vi jobber mot rasisme og nazisme. Vi jobber sammen med folk for å gjøre folk i stand til å slåss. Vi jobber for å tjene folket her og nå.

Vi er alt for små, men hvis vi gjør godt arbeid så kan vi bli mange flere, og bare de siste to årene har vi gjort store fremskritt med sommerleire, eget blad, ny ungdomsorganisasjon og mange nye medlemmer og flere lokale avdelinger.

Vi trenger alle typer folk, og vi trenger små og store bidrag. Vi er ikke perfekte, vi gjør feil innimellom og vi kan alltid forbedre oss – men vi er her, vi kjemper og vi vil at du skal bli med!

Vi vil gjerne minne deg på Rudolf Nilsens dikt «Revolusjonens røst»

_Gi mig de rene og ranke, de faste og sterke menn, de som har tolmod og vilje og aldri i livet går hen og selger min store tanke, men kjemper til døden for den.

Gi mig de kolde og kloke, som kjenner min virkelighet. Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg nogen som vet. Intet er mere som skrift i sand enn løfter om kjærlighet.

Gi mig de bitre og steile, som ikke har frykt i sitt blikk. Gi mig de gudløse stolte, som ikke har trang til mystikk, men dristig vil skape sin himmel her efter sin egen skikk.

Gi mig de brennende hjerter, som aldri gir tapt for tvil, som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil, men møter hver seier, hvert nederlag med det samme usårlige smil.

Ja gi mig de beste blandt dere, og jeg skal gi dere alt. Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig gjaldt. Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blandt dere er kalt._

Kampen for kommunismen er internasjonal. I andre land er bevegelser som våre i vekst og framgang. Ungdom blir med i marxist-leninistiske partier i mange land, og nye grupper og organisasjoner blir stifta.

Derfor sier vi:

*Arbeidere i alle land, forén dere!

Styrk den internasjonale solidaritet!*