Nyheter fra Italia om mafiaen og Berlusconi, og nyheter fra den italienske gangsterkapitalismen – i vår tid administrert av statsminister Monti på vegne av storselskapet Goldman Sachs og på vegne av Den europeiske sentralbank, ECB.

Democracy and Class Struggle sender en rød hilsen til dere, italienske kamerater. Vi sender denne hilsenen på årsdagen for Italias frigjøring fra fascismen. Vi oppfordrer dere kamerater til å knuse kapitalismen – slik at vi kan forsikre oss om at fascismen ikke noen gang kommer tilbake.

(ANSA) – Roma den 24. april. Høyesterett i Italia sa på tirsdag at senator Marcello Dell´Utri – en tidligere nær samarbeidspartner med Silvio Berlusconi – var bindeleddet med mafiaen for den tidligere statsminister Silvio Berlusconi. Dell´Utri gav mafiaen «betydelige pengesummer» til bruk for å beskytte Berlusconi.

Dell´Utris tidligere dom i en gjenopptagelsesrett i Palermo – der han ble dømt til syv år i fengsel ble omstøtt av den ovenfor nevnte gjenopptagelsesrett.

Retten krevde en ny rettergang.

I rettsdokumentet, som er på 146 sider og som ble offentliggjort på tirsdag, sa dommerne at det var tilstrekkelig vitneprov når det gjaldt Dell´Utris påståtte kjøpslåing med mafiaen. Dette foregikk særlig i 1973 da Dell´Utri «lånte» en mann som det ble påstått var tidligere sjef for statsminister Berlusconis staller ved villaen hans i Arcore: Vittorio Mangano. Mangano er en straffedømt mafiamann.

Det ble påstått at Mangano var «lånt» for å forsvare Berlusconi – før han ble statsminister – og da Berlusconi var en mediemagnat – noe han forsåvidt er i dag også – altså var Mangano «lånt» for å forsvare Berlusconis familie, etter en bølge av kidnappinger av industriherrer og av disse «herrenes» barn.

Påskuddene for denne avtalen – slo retten fast – var å «garantere Berlusconi frihet til å bevege seg hvor han ville – og til å være aktiv hvor han ville». Videre var påskuddene «en personlig og en finansiell fordel» for «Cosa Nostra» (dvs. mafiaen, oversetters anmerking).

Dommerne sa også at den nåværende ordning med grensesetting for Dell´Utris vedkommende høyst sannsynlig ikke vil bli benyttet i hans kommende anke i rettsvesenet.

(Oversettelse og tilretteleggels for Tjen Folket – kommunistisk forbund v. S)

Etter så mye som fire forberedende høringer (den 25. mai, da dommeren i forhørsretten ikke engang møtte opp i retten, og senere, nærmere bestemt den 13. juli, den 15. september og den 21. september) nedla dommeren følgende dom: Kommunister er undergravende elementer som må bli straffet!

Den meget sparsommelige oppmerksomheten som dommeren, Alberto Gamberini, viste overfor forsvarsadvokatenes protester og den meget sparsommelige oppmerksomhet som dommeren viste overfor forsvarsavokatenes argumenter – alt dette beviser at dommen mot våre kamerater var gjort klar før rettssaken startet – enten av dommeren eller, mer sannsynlig, av andre personer innen systemet.

Mens rettshøringen holdt på, arrangerte våre organisasjoner to protestmarsjer samtidig. Den ene protestmarsjen ble arrangert i Piazza Nettuno. Der fortalte vi om rettssaken og vi fordømte denne antikommunistiske rettssaken. Rundt tolv kamerater og sympatisører av oss i CARC, SLL og ASP deltok i denne protestmarsjen. Vi delte ut mer enn et tusen løpesedler og klarte å samle inn mer enn hundre underskrifter for det aktuelle slagordet «Nei til dommen mot kommunister». Vi maktet også å få mange økonomiske bidragsytere til våre kommunistiske organisasjoner.

Den andre protestmarsjen ble avholdt ved inngangen til rettsbygningen i Bologna. Der sang flere kamerater slagord og kampsanger. Kameratenes slagord og kampsanger ble såpass høylydte at de ble hørt helt opp til rettssalen, der våre kamerater var anklaget.

Den aktuelle delen av rettssystemet som her sto i mot oss – og alle undertrykkende krefter i Italia som likeledes sto mot oss – la seg flate for borgerskapet. Borgerskapet ønsker å gjøre oss kommunister fredløse. Borgerskapet forsøkte å finne ut hvem de som aksjonerer mot dem er.

Støyen fra oss og fra våre kamerater ble så plagsom for det de ønsket å gjøre til en «festlig anledning», ja, til et festlig rituale at ifølge de «høye herrer» – det vil si borgerskapet og dets voldsmakt og rettssystem – skulle kommunister og arbeidere, bare tie stille, og fortsette å lide!

Kameratene våre reagerte på dette, umiddelbart og med styrke. Sikkerhetspolitiet - det politiske politiet og andre politifolk hevnet seg på grunn av dette – det vil si våre kameraters reaksjoner og kamp. Måten de gjorde dette på ved slutten av protestmarkeringen der vi deltok, var å forfølge fem kamerater i Milano. De stoppet kameratene våre der. Voldsmakten stoppet kameratene for å finne ut deres identitet - for å finne ut hvem de var. Dette hendte ved ringveien, fordi voldsmakten ønsket å komme ut av Bologna. Dette var latterlig og dette var et lureri – som om politiet ikke visste godt hvem kameratene våre var. Voldsmakten kjente kameratene våre godt nok allerede!

En politisk rettergang begynner.

På den 8. februar neste år, 2012, vil – etter planene til rettssystemet her i Italia - den første høringen i en rettssak mot tolv av våre kamerater begynne. Rettssaken skal holdes i rettsinstansen i Assizes i Bologna. Anklagen lyder som følger: «En undergravende sammenslutning med terroristisk hensikt». Kameratene som skal stilles for retten er tidligere og nåværende medlemmer av følgende organisasjoner: det (nye) Kommunistpartiet i Italia, Sammenslutningen for arbeidersolidaritet, og CARC. Disse organisasjonene kalles «karavanen til det (nye) Kommunistiske Partiet i Italia.» Denne «karavanen» er kallenavnet på kamerater her i Italia som har ventet og «reist» politisk i flere tiår – før de startet det (nye) Kommunistiske Partiet i Italia.

Dette er en politisk rettssak. Den er den første mot det (nye) Kommunistiske Partiet her i landet siden 1999. I 1999 startet anklagerne i rettssystemet i Bologna, Roma, Napoli og Milano å gi hverandre informasjoner fra undersøkelser om en «undergravende sammenslutning» blant våre medlemmer og kamerater. Rettssystemet i Bologna – på vegne av den herskende politiske klassen og på vegne av sikkerhetstjenesten i Italia - gjennomfører nå et virkelig «korstog» mot oss i det (nye) Kommunistiske Partiet i Italia. Dette «korstoget» mot oss har pågått i hele 8 år. Frem til 2008 har dette «korstoget» blitt ledet av statsadokvat Paolo Giovagnoli.

Prosessene mot det (nye) Kommunistiske Partiet, og prosessene mot dette italienske kommunistpartis «karavane» har vært – og er – en «rettslig», politisk forfølgelse. Disse prosessene har blitt utført med en ubegrenset tilgang på de forskjellige ressurser – disse prosessene har likeledes blitt utført med en ubegrenset tilgang på personell og de har også blitt utført med ubegrenset tilgang på utstyr.

Sannheten er at hvis borgerskapet og deres «rettslige» og voldelige løpegutter hadde benyttet en tiendedel av de ressurser på å etterforske og dømme alle profitthaiene som de har benyttet i sakene i retten mot det (nye) Kommunistiske Partiet – og hvis borgerskapet & co. hadde brukt en tiendedel av alt som er brukt i rettssaker mot det (nye) Kommunistiske Partiet, og, videre; hvis borgerskapet og alle deres venner hadde benyttet en tiendedel av ressursene i prosessene mot det (nye) Kommunistiske Partiet i Italia, og hvis borgerskapet og dets tjenere begynner å dømme alle børsspekulantene og alle de"vanlige" kriminelle – som smugler og som velter seg i rikdom innen Bolognas grenser – og videre; hadde borgerskapet og deres «rettslige» og voldelige løpegutter gjort alt dette – ville disse «herrene» blitt hindret i å ture frem med deres heslige sex-kjøp, det vil si såkalt «trafficking» – da er det et faktum at den økonomiske og den finansielle situasjonen innen Bolognas grenser ikke hadde vært en slik katastrofe som den er nå!

Rettergangen mot våre kamerater blir drevet fremover med en særlig stor grad av obsternasitet og med en overlegen holdning.

På en frekk måte bryter «myndighetene» og «rettsvesenet» i Italia sine egne lover og arbeidsmåter. (Det skjer blant annet ved bruk av infiltratører, det skjer videre ved bruk av ulovlig overvåking og ved telefonavlytting. «Rettsvesenet» har beslaglagt datamaskinene til kamerater – og de har hatt disse PC-ene i «varetekt» i flere år.

Videre har myndighetene her i Italia opprettet midlertidige «ad hoc» militærpolitiske organer. Det gjelder for eksempel den «Bilaterale italiensk-franske gruppen mot terrorisme og mot alvorlige trusler». Giovagnoli var en av hovedsponsoren bak denne elendigheten. Myndighetene har trampet på ytringsfriheten. Myndighetene har trampet på retten til å organisere seg for revolusjonære. Ytringsfriheten og organisasjonsfriheten er fastslått i den italienske grunnloven.

Og; myndighetenes undertrykkelse har ført til alvorlige økonomiske ødeleggelser for våre kamerater, enkeltvis, og for deres familier. Myndighetenes undertrykkelse har videre medført alvorlige økonomiske ødeleggelser for organisasjoner og for fagforeninger der kameratene er medlemmer. Dette har ledet til stans i trygdeytelser - videre har det ledet til at kamerater har fått sparken og altså mistet arbeidet sitt. Dette har til og med ført til at myndighetene har beslaglagt eiendeler fra våre kamerater her i Italia.

Den 31. januar 2012, og den 21. februar vil det begynne en rettssak mot følgende kamerater: Angelo D´Arcangeli (medlem i landsstyret i CARC), Vincenzo Cinque (leder i Foreningen for kjempende arbeidere), Rosalba Romano (medlem i CARC) og Fabrizio Di Mauro. Disse kameratene er anklaget for «brudd på og forstyrrelse avprivatlivet».

Kameratene er også anklaget for å ha laget følgende nettsted: La oss jage snuten! På dette nettstedet kan man finne ansiktene til politifolk som spionerer, som kontrollerer andre mennesker, som samler opplysninger om folk og som registrerer disse opplysningene. Videre kan man på nettstedet «La oss jage snuten!» finne ansiktene til politifolk som truer folk og som driver med pengeutpressing. Og enda mer: På dette nettstedet kan man finne ansiktene til politifolk som forbereder provokasjoner mot deres fiender, videre, ansiktene til politifolk som driver med infiltrasjoner, som banker opp folk og, til slutt; man kan på dette «La oss jage snuten»-nettstedet finne ansiktene til politifolk som myrder folk.

I rettsinstansen i Bologna i tidligere år ble det etablert et team av spesialanklagere. Dette ble gjennomført fordi denne rettsinstansen skulle stille for «retten» kamerater som ifølge tiltalen hadde begått «politiske, kriminelle handlinger» (aktiviteter og kamper fra våre kamerater; kommunister, studenter, antifascister, arbeidere med korttidskontrakter og husokkupanter).

Det ovenfor nevnte team av spesialanklagere er virkelig hjelpere og tjenere for det politiske politiet. Disse spesialanklagerne driver på med handlinger beregnet for å hjelpe og støtte den politiske overklassen – og disse spesialanklagerne driver likeledes på med aktiviteter som er ment som en støtte til den reaksjonære høyresiden som styrer her i Italia.

Spesialanklagerne står frem med sin underdanighet og med sitt samarbeid med statens sterke makt (derfor er de stolte for å bli kalt «tjenere av staten»). De nevnte spesialanklagerne står frem med sin arroganse og de står frem med deres voldsbruk mot arbeiderne i Italia, mot massene, mot kommunister og mot deres politiske fiender her i landet.

Spesialanklagerne er en del av de styrkene som er blitt utvalgt, og som også blir trenet av, regjeringen og dens forskjellige instanser – for å banke opp, arrestere, torturere og stille for retten de arbeidere som slåss for å få beholde sitt arbeid (se f.eks. den prylingen som arbeidere ansatt i bilprodusenten FIAT og i bussfabrikken IRISBUS – en bussfabrikk i Iveco-konsernet – i Roma mottok i går). Den samme behandlingen mottok innvandrere som reiser seg til revolt mot de avskyelige forholdene de blir tvunget til å eksistere under på Lampedusa-øyen. Og, videre; den samme behandlingen har studenter, arbeidsløse og pensjonister mottatt.

Denne umenneskelige behandlingen har blitt «gitt» alle dem som reagerer, gjør opprør, og alle dem som slåss under parolen «ikke betal for sjefenes krise».

De to rettssakene mot våre kamerater er deler av et digert prosjekt. Prosjektet består av hele 42 rettssaker som ligger på vent. Rettssakene er mot ca. 180 av våre kamerater. I mange av disse rettssakene som ligger på vent, er flere kamerater involvert i flere saker: Menn, kvinner, ungdommer, arbeidere, studenter og arbeidere som jobber på korttidskontrakter.

De er alle med i – i forskjellig grad – karavanen til kommunistpartiet (n) PCI, og organisasjoner og partier knyttet til (n) PCI.

Anklagene i rettssakene går fra «undergravende sammenslutning» til «opprørske møter», «motstand mot offentlig politioffiser», «vold mot privatlivet og dets fred» (dette kaller retten her i Italia de streikevakter som slåss for å forhindre stenging og rasering av et sykehus!).

Videre går anklagene i rettssakene mot våre kamerater ut på «ulovlig demonstrasjon», og så videre.

For å si det i korthet: Alt som har med personlig engasjement i politiske og sosiale kamper i de senere år – og alt som har med en bredere kamp for å forandre det økonomiske og sosiale systemet her i landet å gjøre – alt dette er under etterforskning.

Forholdene som disse rettssakene – og som de anklagede bekjemper – er følgende; et samfunnssystem preget av kapitalens kriser, et samfunnssystem for de få priviligerte i landet, et samfunnssystem der massemord ikke straffes, et samfunnssystem for finansakrobatene og for smuglere, for kriminelle og for torturister.

Vi er i ferd med å slåss for – og å undersøke forholdene for kampen for – et nytt samfunnssystem hvor arbeiderne og arbeidernes organisasjoner har makten og styrer landet – et nytt samfunn hvor gjensidig forståelse, planlegging, og et kollektivt styresett tar over, og hvor et kollektivt styresett erstatter pengeøkonomien.

Vårt fremtidige, kommunistiske samfunn vil blant annet bli preget av følgende: Menneskene vil bestemme åpenlyst og nøyaktig hva de skal produsere, og menneskene vil bestemme åpenlyst og nøyaktig hva de skal bruke det de produserer til. Dette er noen trekk ved det kommunistiske samfunn.

Sosialismen er perioden hvor mennesket «går på skolen», dvs. lærer seg mer og mer hva fremtidens kommunistiske samfunn vil innebære. Sosialismen er et overgangssamfunn hvor vi steg for steg – og gjennom prøvelser – vil lære å leve uten kapitalen og uten produksjon for en bytteøkonomi (og dermed vil sosialismen også være et samfunn uten vareproduksjon) (dvs. uten at varene produseres av et stort flertall av undertrykte og utbyttede mennesker, og uten at varene produseres for overklassens profitt. Oversetters anmerkning). Sosialismen vil også bli et samfunn uten pengeøkonomi. Vi – som før var arbeidere og undertrykte – vil lære å styre samfunnet selv.

Ledere vil bli valgt etter hvert som sosialismen utvikler seg. De vil når som helst bli kunne miste sine lederposisjoner når de som har valgt dem ønsker det. De vil når som helst kunne bli «kalt tilbake» av dem som har valgt dem.

Menneskesamfunnet vil bli en verdensomspennende «sammenslutning av mennesker, hvor den enkeltes frihet vil være forutsetningen for alles frihet»(…) (fra programmet til det (nye) Kommunistpartiet i Italia – utgave nr. 24. 22. juli i år).

Vi møter den nye strid med hevet hode. Vi skal føre denne striden i de kommende månedene for å bygge det eneste virkelige alternativ for menneskene til det kaoset som den pågående finanskrisen har skapt: Oppbygging av en ekstraordinær regjering, - bygget av arbeiderne og folket her i Italia. I dag betyr altså dette etablering av av en ekstraordinær folkets regjering, som kan fjerne i alle fall noen av de værste effektene av krisen, en folkets ekstraordinære regjering som kan utelukke rasisme og krig. Vi vil sette igang en «gjenfødelse» av landet vårt.

Vi har sagt det før, og vi gjentar det gjerne: Ja, vi er undergravende. Vi ønsker å undergrave den kapitalistiske samfunnsformen. Vi ønsker å erstatte denne rådende samfunnsformen med et system hvor målestokken som måler den sosiale fremgang ikke er en økning i «nasjonalproduktet» – vi ønsker et system hvor aksjemarkedets svingninger og indisier ikke er målestokken som måler den sosiale fremgang – og; vi ønsker å erstatte denne rådende samfunnsformen med et system hvor målestokken som måler den sosiale fremgang ikke er bedriftseieres og finansspekulanters profitt. I stedet ønsker vi å skape et samfunn med forbedring av massenes levestandard. Videre ønsker vi å skape et samfunn hvor massene deltar i styringen av samfunnet. Massene må få tilgang til de forskjellige aktiviteter i samfunnet, slike som planlegging av økonomien, kulturelle aktiviteter, forskning, kunst og arbeid med de sosiale forhold. Massene må få tilgang til å arbeide med å forbedre miljøet rundt oss.

Det er også det de mest bevisste og militante av folkets masser ønsker. Det å bygge opp et nytt økonomisk og samfunnsmessig system er et stadig økende behov for majoriteten av folket i Italia – og det er likeledes et stadig økende behov for majoriteten av folket i resten av verden.

Dette er tvingende nødvendig for å hindre at et stadig voksende antall menn, kvinner og barn blir overlatt til å leve et liv i fattigdom – til å dø av sult, til å fryse ihjel, og dette er tvingende nødvendig for å forhindre at folk vil emigrere fra Italia. Det er også tvingende nødvendig med en ny samfunnsform for å forhindre at mennesker dør av for hardt arbeid. Dette gjelder såvel i de undertrykte landene, som i de «utviklede» landene.

Videre: Vi vil gjøre de ovenfor nevnte tiltakene for å stoppe forurensing og for å stoppe utplyndringen av planeten. Forurensingen og utplyndringen av planeten truer med å utrydde hele menneskeheten. Vi vil gjøre de ovenfor nevnte tiltakene for å forhindre, og for å stoppe kriger. Vi vil ha en verden uten en økning av disse ødeleggende faktorene som drar oss alle med i den «globale konkurransen» som kapitalistene bedriver.

Vi kommer også til å benytte «rettssaken» i Bologna til å stille de virkelige terroristene for retten, og vi kommer til å stille dem ansvarlig for deres handlinger. Disse virkelige terroristene er blant annet herskerne i den pavelige republikk – de sitter der, altså i Vatikanet. Vi finner de virkelige terroristene i de internasjonale finansinstitusjoner (dvs. IMF (Det internasjonale pengefondet), Verdensbanken, ECB (dvs. Den europeiske sentralbanken) og i EU (altså i «Den europeiske union»). De virkelige terroristene finner vi også blant toppsjefene i de store kapitalistiske firmaene, i de store kapitalistiske bankene, og vi finner også virkelige terrorister i de store kapitalistiske pengefirmaene.

De virkelige terroristene finner vi også blant toppsjefene i etterretningstjenesten - dvs. i overvåkingspolitiet. Vi finner dem også blant de såkalte «Carabinieri» - dvs. den spesielle italienske militærpolitistyrken, vi finner dem blant toppsjefene i det «vanlige» politiet; – ja, vi finner dem blant topplederne i de forskjellige nasjonale og internasjonale institusjonene til det imperialistiske systemet!

Vi ser klart resultatene av de ovenfor instansenes nevnte reaksjonære, borgerlige politikk. Her følger eksempler på deres råtne politikk og her følger eksempler på hva denne politikken fører til: Innvandrere som myndighetene lar drukne i Sicilia-stredet, innvandrere som er avstengt fra verden utenfor «fangeøyen» Lampedusa og som er innestengt dér, skjebnen til ofrene for jordskjelvet i L´ Aquila, arbeiderne som ble brent ihjel i Thyssen-Krupps fabrikk i Torini, arbeiderne i Irisbus og i Termini Imerese som ble banket opp av det italienske borgerskapets voldsmakt i Roma og på Sicilia, befolkningen i Val di Susa som ble angrepet av voldsmakten fordi de forsvarer miljøet. Til slutt: Vi ser resultatene av kapitalismens og imperialismens polititikk : Folk som blir drept i Libya, i Afghanistan, i Irak og i Palestina!

Vi vil ikke gi vårt samtykke til «herskernes» hyklerske unnskyldning om at det er «likhet for loven».

Her i Italia består landets regjering og dets forskjellige instanser blant annet av åpne kriminelle (som f.eks. massemordere, finansspekulanter, profittjegere og folk som driver med avskyelig salg av kvinner til prostitusjon). I Italia kjøper «herskerne» jenter, tjenere og villaer.

Dette gjør «herskerne» i det skjulte, og;- det er mot deres egen lov.

Her i landet tjener en liten klikk med finansspekulanter og profittjegere på å nedlegge fabrikker og bedrifter. Her i landet kvitter disse typene seg med arbeiderne som har arbeidet for dem (noen eksempler på disse fyrene som kvitter seg med arbeiderne som har arbeidet for dem, er bilfabrikken FIAT´S direktør Marchionne & Co).

Vi lever i ett land hvor torturistene og morderne som deltok på «G8»-møtet i Geneve i 2001 blir belønnet for sitt «arbeid». Skal vi virkelig finne oss i dette ?

En stat der rettferdighet og rettferdig lovgivning virkelig finnes er en umulighet i en situasjon hvor en liten del med rikinger og hvor en liten del med superrikinger kjøper alt og alle (f.eks. parlamentet her i Italia, lovene i landet, de forskjellige instanser i staten, dommere, politiet, journalister og advokater).

Videre; en stat hvor rettferdig lovgivning finnes er umulig så lenge de ovenfor nevnte rikinger og superrikinger sikrer sine interesser og sine privilegier – mens folkets store flertall lider og hvor folkets store flertall blir forsøkt tvunget til å tie. Hvis noen protesterer mot det herskende regimet her i landet – eller hvis noen organiserer seg for å slåss, blir man isolert og undertrykket på det groveste. Dette foregår til og med hvis man ikke gjør annet enn å forsvare opparbeidede og fremkjempede rettigheter. En stat der rettferdighet og rettferdig lovgivning finnes er umulig uten økonomisk, kulturell og samfunnsmessig likhet. Dette er årsaken til at den «loven» som er her i Italia er en «lov» som tjener de undertrykkende klassene for bedre å undertrykke og underlegge seg de «lavere» klassene. Dette er jammen noe helt annet enn en stat hvor det eksisterer «likhet for loven»!

Kampen fortsetter! Vi forsvarer de rettigheter og den politiske frihet som vi har vunnet gjennom vår motstand mot systemet. Likeledes oppfordrer vi til å forsvare de vundne seire som vi har fått gjennom motstanden.

Vårt mål er å gjøre Italia til et nytt, sosialistisk land. Vi vil føre en kamp med mobilisering mot utryddelsen av de rettigheter og den politiske frihet som vi har vunnet. Jo sterkere denne mobiliseringen blir – jo sterkere mobilisering for å utvide og å allmenngjøre alle de tilkjempede rettigheter blir – og jo sterkere forsvar av massene blir; – jo mer fullkommen og organisert den ovenfor nevnte mobilisering blir – og jo sterkere og full av seire den ovenfor nevnte mobilisering blir, vil det følgende kunne oppnåes: å forandre den rådende samfunnsmessige orden, med dens påfølgende konsekvenser; krig, kaos og utbytting. Slik skal vi nå målet om et sosialistisk land.

Vi oppfordrer alle kommunistiske organisasjoner, alle anti-imperialister, alle anarkister, alle liberale krefter, alle sanne demokrater – og alle sanne demokratiske organisasjoner, ja, alle disse og de andre ovenfor nevnte; vi oppfordrer altså disse til å forkaste og til å kaste på søppelhaugen den pågående kampanjen med forfølgelse og «rettssaker» mot kommunismen og mot kommunister. Vi bekjemper dermed den pågående politikken fra «herskerne» her i landet. «Herskerne» som kriminaliserer kommunismen og som kriminaliserer kommunister.

Vi kommunister her i Italia kommer til å benytte kampen mot undertrykking til å styrke prosessen med å etablere en folkets nødssituasjonsregjering. Vi kommunister her i Italia kommer også til å benytte utviklingen av solidaritet med våre kamerater, med arbeidere og med ungdommer som rammes av den ovenfor nevnte undertrykking til å styrke prosessen med å etablere en folkets nødssituasjonsregjering. Denne regjeringen vil fjerne og oppheve folkets gjeld. En slik regjering vil iverksette i stor skala dét som i praksis kan benevnes med slagordet «et nyttig arbeid for alle – og et anstendig arbeid for alle».

Denne nødssituasjonsregjeringen vil gi til de nasjonale lover form og styrke i dén grad at i enhver enkelt sak vil den følge den retning som arbeidernes og folkets organisasjoner ønsker. Dette vil nødssituasjonssregjeringen gjennomføre, selv om det går mot interessene og vanene til «bossene» – dvs. altså si de forskjellige «sjefer». Denne nye regjeringen vil følge arbeidernes og folkets ønsker selv om de går mot ordrene og vedtakene til det imperialistiske verdenssystemet – og mot behovene til det imperialistiske verdensmarked.

La oss gjøre den nasjonale demonstrasjonen den 15. oktober (dvs.: denne demonstrasjonen er altså allerede avholdt når denne oversettelsen ble skrevet. Vår anm.) i Roma til en oppvisning av massenes styrke! La oss gjøre den nasjonale demonstrasjonen den 15. oktober til en oppvisning av den styrke massene har til sette igang en suksessfull kamp mot Berlusconis regjering. La oss benytte demonstrasjonen til å oppnå en suksessfull kamp mot lederne i Pavestaten – mot lederne i EU, og mot instansene til de internasjonale finansspekulantene. La oss gjøre alt dette for å grunnlegge en italiensk folkefrontregjering!

La oss også gjøre bruk av «herskernes» undertrykkelse, skremselspolitikk, og «rettssaker» mot kommunister og andre progressive og demokratiske mennesker til å styrke vår besluttsomhet for å bygge et nytt, sosialistisk samfunn; den mulige og den nødvendige nye verden!

La oss gå fremover til oppbyggingen av en nødssituasjonsregjering bygget på arbeidernes organisasjoner og la oss gå fremover til oppbyggingen av en nødssituasjonsregjeringen bygget på folkets organisasjoner! Fremad til dannelsen av en folkefrontregjering!

Sikkerhetstjenestens pågripelser av terrormistenkte menn i Norge i juli 2010 gjør det aktuelt å behandle spørsmålet om terrorisme. Vi vet ikke om disse er skyldige i planlegging av terrorisme eller ikke. Men vi ser at pågripelsene fører til en viss økning i hetsen mot muslimer og i at mange borgerlige politikeres bruker anledningen til å kreve mer overvåking og mer penger til det undertrykkende Politiets Sikkerhetstjeneste (PST).

Tjen folket avviser at borgerskapet kan fjerne terrorismen. Terrorisme er først og fremst et middel som brukes av desperate folk som reaksjon på den urettferdigheten som borgerskapet skaper. Den eneste permanente løsningen er å avskaffe undertrykking og ufrihet som er det materielle grunnlaget for terrorisme. For kommunister er det likevel viktig å avvise terrorismen som strategi for frigjøring fordi det er en blindvei som tjener undertrykkerne, ikke frigjøringen.

Vanskelig å definere terrorisme

Siden terrorisme er et begrep som misbrukes, er det vanskelig å definere. Tjen folket kan forsvare handlinger som USA kaller terrorisme. Historien er full av eksempler på at rettferdig kamp stemples som terrorisme av fiender av kampen. For eksempel ble motstand mot nazistenes okkupasjon av Norge, fordømt ikke bare av tyskerne men også av den sosialdemokratiske regjeringen i eksil i London.

Det finnes ingen definisjon av terrorisme som alle er enige om. Tjen folket velger i denne sammenhengen å se på terrorisme som en type politisk-militær strategi. En strategi som kjennetegnes ved at det viktigste middelet er eliteaksjoner av vold, uten å mobilisere massene til støtte for det, uten hensyn til splittelse av folket som retter seg mot representanter for myndighetene eller mot sivile. Dette er ingen fullkommen definisjon, og en slik er nok ikke mulig å lage. Men det sier noe om hvor vi vil med denne teksten. Vi ønsker å vise hvordan kommunister må forholde seg til grupper som al-Quaida eller Baader-Meinhof-gruppen (Rote Armee Fraktion – RAF).

All vold er ikke terrorisme. Og all terror inngår ikke som en del av en terroristisk strategi. Vi skiller mellom voldshandlinger og terrorisme. Det er forskjell på å utøve vold som en del av en rettferdig kamp, vold som fører kampen framover og hindrer annen vold – og terrorisme som strategi under forhold der dette må skade folket og arbeidet for virkelig frigjøring.

Terrorisme fører til mer undertrykking

Noen hevder nesten alltid at terrorangrep er iscenesatt av for eksempel USA. Men terrorisme er ikke noe som USA har funnet opp. Blant folk som er dypt misfornøyd med dagens system, vil det alltid finnes grobunn for terrorisme. Terrorisme er en politisk og militær strategi for å oppnå visse mål, og den er valgt av en rekke mennesker gjennom tidene.

Men selv om all terrorisme ikke er et påfunn fra herskerne er følgene av terrorisme reaksjonære. Det vil si at de fører til tilbakeskritt, ikke framskritt, for folk som undertrykkes av kapitalismen. Resultatene av terrorangrep er som hovedregel:

• Hardere undertrykking av all opposisjon mot makthaverne.
• Gode påskudd for mer aggressiv imperialisme gjennom invasjoner og kriger.

Terrorisme som påskudd

Første verdenskrig startet under påskudd av attentatet mot Østerrikes tronarving. Krigen ville nok kommet uavhengig av dette påskuddet, men det viste seg nyttig for herskerne i Østerrike og Tyskland. 11. september 2001 var et nyttig bakteppe for invasjonen av Irak, og det er også en god begrunnelse for massiv overvåking av all opposisjon, og relativt frie tøyler for herskernes undertrykking av politisk motstand om den skulle bli for brysom.

Det finnes også eksempler på at terrorhandlinger blir iscenesatt for å brukes som påskudd for slik undertrykking. Det er allment akseptert at de tyske nazistene satte fyr på Riksdagen (parlamentet) i Tyskland i 1933 som startskudd for klappjakt og massearrestasjoner mot tyske kommunister og unntakslover som legitimerte fascistenes terror. Det er kommet fram opplysninger om at de italienske sikkerhetstjenestene iscenesatte terrorangrep på 70-tallet som de la skylden for på Røde Brigader (Brigate Rosse).

Det er også helt sikkert at borgerskapet vet å utnytte terrorhandlinger og bruke dem som påskudd for økt undertrykking. RAF i Tyskland var et påskudd for den tyske staten til å øke undertrykkinga av alle som kalte seg kommunister eller revolusjonære.

Det vesentlige er konsekvensene

For kommunister og for folket som helhet er det relativt uvesentlig hvem som står bak et terrorangrep. Det er relativt uvesentlig hvorfor de gjennomfører det og hvem målet for aksjonen er. Det er relativt uvesentlig om angrepet kan forsvares moralsk, om de som angripes ”fortjener” å bli angrepet eller ikke. Det vesentlige er resultatene av angrepet, hvilke konsekvenser det får konkret. Skaper det frykt som får flere mennesker til å støtte stat og regjering? Øker det rasismen og hetsen mot minoriteter? Gir det myndighetene påskudd de kan bruke for øke undertrykking av politisk opposisjon? Øker det eller svekker det kampen mot imperialisme og for frigjøring? Fører det til framskritt eller tilbakeslag for folkets kamp?

Angrep på jøder og jødiske institusjoner er et godt eksempel på terror som virker mot sin hensikt dersom hensikten er et fritt Palestina. Ethvert angrep på jøder fører til at disse stiller spørsmål ved om deres religion kan utøves fritt og uten frykt. Slike angrep fører bare til at flere våpenføre unge jødiske menn emigrerer til Israel der de blir en del av den sionistiske statens militærapparat.

Det vesentlige for Tjen folket er at terrorismen som hovedregel har reaksjonære konsekvenser. Det fører mye dårlig med seg og svært lite godt. De beste argumentene for terrorisme som kan appellere til folk i krigsherja land er ”hevn” og å vise at man kan slå tilbake. Dette er argumenter for desperate og ikke for de som vil vurdere hva som tjener folket eller ikke.

Terrorisme splitter folket og isolerer utøverne

Terrorisme er videre en oppskrift for å splitte folk og isolere utøverne fra massene som har interesse av et annet system. Av vesen er terrorisme en elitistisk kampform. Det er aksjoner som må planlegges i hemmelighet og som ikke kan involvere mange mennesker. Å føre denne formen for væpna kamp i høyt utvikla kapitalistiske land med et sterkt statsapparat, vil med nødvendighet isolere terroristene fra folk.

De selverklærte kommunistene i italienske Brigate Rosse og tyske Rote Armee Fraktion startet sin virksomhet med relativt mye støtte blant titusenvis av radikale mennesker. Men i løpet av få år ble de isolerte fra massene. Ganske raskt ble virksomheten til RAF dominert av å forsøke å opprettholde seg selv gjennom bankran og fangeflukter, istedet for å gjøre det de stiftet seg selv for å gjøre.

Revolusjonær krig må være folkets krig

Isolasjon fra folk er et uoverstigelig hinder for kommunister. Vårt mål er å avskaffe kapitalismen. Den eneste måten å lykkes mot den overmakta som dagens kapitalistiske stater representerer, er å mobilisere svært store deler av arbeiderklassen og folket. En sosialistisk revolusjon må være folkets verk. En revolusjonær krig må være en folkekrig. Mao sier at våpen er viktig i en krig, men folk er viktigst. Også når vi fører kamp med militære midler, må vi ha sterkt fokus på å jobbe politisk og sosialt blant og sammen med massene.

I land som de europeiske kapitalistiske høyborgene er det vanskelig å føre væpna politisk kamp og det er få suksesshistorier de siste hundre årene. IRA (Irish Republican Army – Den irske republikanske hæren) er eksempel på en væpna politisk kamp som kunne pågå i mange tiår uten å bli knust av fienden. Først og fremst fordi de hadde så sterke røtter i det irske folket. I tillegg hadde de en viss økonomisk støtte fra flere hold og gode forsyningslinjer for våpen.

Det nasjonale spørsmålet, der en hel nasjon er underlagt en fremmed imperialist, har enorm sprengkraft. Det var sterkt nok til å gi IRA et solid folkelig grunnlag for sin væpna kamp. IRA vant denne også gjennom sin sosiale praksis blant massene av republikanske irer.

Som hovedregel vil den væpna kampen i relativt fredelige tider i borgerlig-demokratiske samfunn, ikke øke men svekke tilliten fra massene. I tillegg er det få steder å gjemme seg i kapitalismens sentrum. Statene kan i løpet av timer konsentrere sine væpna styrker. Det er veier over alt og staten har fly og helikoptre. Det finnes altså ikke områder der revolusjonære kan befeste seg med våpen og holde staten på avstand. Videre har statene enorme politiressurser, høyt teknologisk nivå, kamera over alt, og er allestedsnærværende fra vugge til grav – alt dette bidrar til at grupper som driver væpna kamp kan jages fra skjulested til skjulested for til slutt å bli knust.

RAF og Røde Brigader var militaristiske avvik. De valgte terrorismen framfor kommunismen. Og resultatet var fullkommen fiasko for seg selv og stor skade for alle krefter som var opposisjonelle mot kapitalismen og mot staten. Deres hovedfeil var en grunnleggende feil analyse av sin tid og sitt samfunn. De overvurderte de revolusjonære holdningene blant folk, de undervurderte statens og systemets massestøtte og de undervurderte statens evne til å knuse væpna grupper i sitt land.

Tjen folket fordømmer terrorisme som strategi

Terrorisme har som regel rot i virkelig undertrykking. Det fremste motivet for de mest omtalte terroraksjonene har vært kamp mot okkupasjoner som har krevd hundretusener av liv. Å kjempe for frihet for Palestina, Afghanistan og Kurdistan er rettferdig. Men det hverken rettferdiggjør alle virkemiddel eller gjør dem nyttige og bra. Selv om krig og undertrykking avler alle typer motstand, vil Tjen folket kun støtte den motstanden som fører til framskritt for folket og frigjøringskampen. Noen væpna aksjoner gjør dét, andre gjør det ikke.

Det tjener ikke folket, hverken i Palestina, Afghanistan eller i vestlige land, at bomber går av på togstasjoner i Europa. Dette er forbrytelser som ikke fører noe godt med seg. Tjen folket fordømmer terrorismen som strategi fordi det er en blindvei for folk som søker frigjøring og rettferdighet.

Alternativet til terrorisme er folkets kamp

Alternativet til terrorisme som strategi er folkekrig og politisk mobilisering. Der kommunistene kan lede militær kamp med framskritt må dette inngå som en del av en politisk og langvarig krig som har som hovedmål å mobilisere de fattige bøndene og arbeiderne til å ta makta i egne hender og realisere et rettferdig system som peker i retning av kommunismen i stadig flere deler av landet. Slik kjemper blant annet maoister på Filippinene, i Nepal og India.

Selv om kapitalistene aldri vil respektere folket når kravet er sosialistisk revolusjon, er hovedoppgaven for kommunister i dagens høyt utvikla kapitalistiske land å bruke politiske og ublodige kampformer. Hovedoppgavene er å verve flere kommunister, bygge flere kommunistiske ledere, arbeide for økt oppslutning om kommunismen i arbeiderklassen og arbeide for å øke kampviljen og kampevnen blant massene av arbeidsfolk og fattige.

Like fullt må en revolusjonær kommunistisk bevegelse gjøre forberedelser til væpna revolusjon lenge før denne er gjennomførbar og være i stand til å forsvare seg mot undertrykking og angrep fra både staten og fascistiske krefter. Tjen folket erkjenner at revolusjonen er en offensiv strategi. Revolusjon handler ikke om å forsvare seg mot borgerskapet men om å angripe grunnlaget for deres makt på en offensiv måte. De revisjonistene som snakker om å forsvare revolusjonen mot borgerskapet etter at makta er i hendene på folket, hopper bukk over at revolusjonens vesen er offensiv ikke defensiv.

Militarisme og terrorisme er et venstreavvik, men blant de som kaller seg revolusjonære i dag er høyreavvik gjennom legalisme og kryping for borgerskapets diktatur det mest dominerende. Vår avvisning av terrorismen skal ikke tas til inntekt for de som kun preker legalisme og opportunisme.

Terroristisk strategi er uforenelig med kommunisme

I de borgerlige demokratiene vil våre metoder stort sett være legale så lenge borgerskapet ikke føler seg alt for truet av kommunistene – selv om de vil bruke overvåking og hets for å undertrykke oss. Når de forsøker å kriminalisere oss og isolere oss, er svaret vårt at kommunisme er naturlig og at vi vil anstrenge oss enda hardere for å være blant folk som fisken i vannet. Vi tyr ikke til desperate handlinger som gir fienden bedre kort på hånden. Og vi applauderer ikke de som gjør det.

Terrorisme eller støtte til terrorisme er uforenelig med suksess i oppbygging av ekte kommunistpartier med dype røtter blant folk. Terrorisme fører til tilbakeslag, ikke framskritt for folkets rettigheter, frihet og framskritt for menneskeheten.

- Denne solidariteten har avgjørende betydning for presset ved denne anledningen. Det er en seier for den internasjonale kommunistiske og antiimperialistiske bevegelsen, sier organisasjonen i en pressemelding.

Men hvorfor snakker en om fascistiske rettssaker i Italia? Landet er da ikke fascistisk?

- Det er sant. En kan heller ikke snakke om noen form for ”moderne fascisme”, slik både enkelte italienske og utenlandske kommunister kaller styresettet i landet, særlig som en følge av raseriet i kjølvannet av politiets og organiserte kriminelles angrep på immigranter i Rosarno i januar i år. I Italia fins det definitivt krefter som vil gjenopprette fascismen, noe som vi kan og må kjempe mot, svarer CARC.

- I den siste utgaven av Resistenza (Motstand), CARCs avis, skriver vi: ”Moderne fascisme eller kampen mellom revolusjonær mobilisering og reaksjonær mobilisering? Overproduksjonskrisen i kapitalismen kommer ikke til å løses på det økonomiske feltet, men gjennom omveltningen og endringen av politiske forhold i hvert enkelt land […] Dette skaper uunngåelig en politisk krise: Samfunnet i sin nåværende form har ingen fremtid og må uunngåelig endre seg […] Men kamerater, å si at vi lever i moderne fascisme er en avsporing! Har vi glemt hva fascisme var i Italia og nazisme i Tyskland? Hvis det ekte fascisme vil bli en realitet, vil barbariet begått av den reaksjonære mobiliseringen gå mye lenger enn hva Berlusconi har gjennomført og gjennomfører i dag!

Likevel må vi huske at den reaksjonære høyresiden går i spissen for fascistiske rettssaker, men kampen er fremdeles åpen. Å si at dagens system er moderne fascisme betyr at man mener kampen er over i stedet for at man skal sette inn et nytt gir, mobilisere folk – kampens lærdom er fortsatt av betydning!”

- Seirene i kampen mot forsøkene på å gjenopprette fascismen er små skritt i riktig retning for revolusjon i vårt land. De bekrefter kommunistenes teser i praksis om folkekrigen som en strategi for å ta makta i hvert eneste land, både i den imperialistiske verden og i de undertrykte og nykoloniale landene.

• Lenge leve kampen mot fascisme!
• Lenge leve proletariske internasjonalisme!
• Bygg sosialismen i Italia!
• Lenge leve marxismen-leninismen-maoismen!

Tjen folket avviser at borgerskapet kan fjerne terrorismen. Terrorisme er først og fremst et middel som brukes av desperate folk som reaksjon på den urettferdigheten som borgerskapet skaper. Den eneste permanente løsningen er å avskaffe undertrykking og ufrihet som er det materielle grunnlaget for terrorisme. For kommunister er det likevel viktig å avvise terrorismen som strategi for frigjøring fordi det er en blindvei som tjener undertrykkerne, ikke frigjøringen.

Vanskelig å definere terrorisme

Siden terrorisme er et begrep som misbrukes, er det vanskelig å definere. Tjen folket kan forsvare handlinger som USA kaller terrorisme. Historien er full av eksempler på at rettferdig kamp stemples som terrorisme av fiender av kampen. For eksempel ble motstand mot nazistenes okkupasjon av Norge, fordømt ikke bare av tyskerne men også av den sosialdemokratiske regjeringen i eksil i London.

Det finnes ingen definisjon av terrorisme som alle er enige om. Tjen folket velger i denne sammenhengen å se på terrorisme som en type politisk-militær strategi. En strategi som kjennetegnes ved at det viktigste middelet er eliteaksjoner av vold, uten å mobilisere massene til støtte for det, uten hensyn til splittelse av folket som retter seg mot representanter for myndighetene eller mot sivile. Dette er ingen fullkommen definisjon, og en slik er nok ikke mulig å lage. Men det sier noe om hvor vi vil med denne teksten. Vi ønsker å vise hvordan kommunister må forholde seg til grupper som al-Quaida eller Baader-Meinhof-gruppen (Rote Armee Fraktion – RAF).

All vold er ikke terrorisme. Og all terror inngår ikke som en del av en terroristisk strategi. Vi skiller mellom voldshandlinger og terrorisme. Det er forskjell på å utøve vold som en del av en rettferdig kamp, vold som fører kampen framover og hindrer annen vold – og terrorisme som strategi under forhold der dette må skade folket og arbeidet for virkelig frigjøring.

Terrorisme fører til mer undertrykking

Noen hevder nesten alltid at terrorangrep er iscenesatt av for eksempel USA. Men terrorisme er ikke noe som USA har funnet opp. Blant folk som er dypt misfornøyd med dagens system, vil det alltid finnes grobunn for terrorisme. Terrorisme er en politisk og militær strategi for å oppnå visse mål, og den er valgt av en rekke mennesker gjennom tidene.

Men selv om all terrorisme ikke er et påfunn fra herskerne er følgene av terrorisme reaksjonære. Det vil si at de fører til tilbakeskritt, ikke framskritt, for folk som undertrykkes av kapitalismen. Resultatene av terrorangrep er som hovedregel:

• Hardere undertrykking av all opposisjon mot makthaverne.
• Gode påskudd for mer aggressiv imperialisme gjennom invasjoner og kriger.

Terrorisme som påskudd

Første verdenskrig startet under påskudd av attentatet mot Østerrikes tronarving. Krigen ville nok kommet uavhengig av dette påskuddet, men det viste seg nyttig for herskerne i Østerrike og Tyskland. 11. september 2001 var et nyttig bakteppe for invasjonen av Irak, og det er også en god begrunnelse for massiv overvåking av all opposisjon, og relativt frie tøyler for herskernes undertrykking av politisk motstand om den skulle bli for brysom.

Det finnes også eksempler på at terrorhandlinger blir iscenesatt for å brukes som påskudd for slik undertrykking. Det er allment akseptert at de tyske nazistene satte fyr på Riksdagen (parlamentet) i Tyskland i 1933 som startskudd for klappjakt og massearrestasjoner mot tyske kommunister og unntakslover som legitimerte fascistenes terror. Det er kommet fram opplysninger om at de italienske sikkerhetstjenestene iscenesatte terrorangrep på 70-tallet som de la skylden for på Røde Brigader (Brigate Rosse).

Det er også helt sikkert at borgerskapet vet å utnytte terrorhandlinger og bruke dem som påskudd for økt undertrykking. RAF i Tyskland var et påskudd for den tyske staten til å øke undertrykkinga av alle som kalte seg kommunister eller revolusjonære.

Det vesentlige er konsekvensene

For kommunister og for folket som helhet er det relativt uvesentlig hvem som står bak et terrorangrep. Det er relativt uvesentlig hvorfor de gjennomfører det og hvem målet for aksjonen er. Det er relativt uvesentlig om angrepet kan forsvares moralsk, om de som angripes ”fortjener” å bli angrepet eller ikke. Det vesentlige er resultatene av angrepet, hvilke konsekvenser det får konkret. Skaper det frykt som får flere mennesker til å støtte stat og regjering? Øker det rasismen og hetsen mot minoriteter? Gir det myndighetene påskudd de kan bruke for øke undertrykking av politisk opposisjon? Øker det eller svekker det kampen mot imperialisme og for frigjøring? Fører det til framskritt eller tilbakeslag for folkets kamp?

Angrep på jøder og jødiske institusjoner er et godt eksempel på terror som virker mot sin hensikt dersom hensikten er et fritt Palestina. Ethvert angrep på jøder fører til at disse stiller spørsmål ved om deres religion kan utøves fritt og uten frykt. Slike angrep fører bare til at flere våpenføre unge jødiske menn emigrerer til Israel der de blir en del av den sionistiske statens militærapparat.

Det vesentlige for Tjen folket er at terrorismen som hovedregel har reaksjonære konsekvenser. Det fører mye dårlig med seg og svært lite godt. De beste argumentene for terrorisme som kan appellere til folk i krigsherja land er ”hevn” og å vise at man kan slå tilbake. Dette er argumenter for desperate og ikke for de som vil vurdere hva som tjener folket eller ikke.

Terrorisme splitter folket og isolerer utøverne

Terrorisme er videre en oppskrift for å splitte folk og isolere utøverne fra massene som har interesse av et annet system. Av vesen er terrorisme en elitistisk kampform. Det er aksjoner som må planlegges i hemmelighet og som ikke kan involvere mange mennesker. Å føre denne formen for væpna kamp i høyt utvikla kapitalistiske land med et sterkt statsapparat, vil med nødvendighet isolere terroristene fra folk.

De selverklærte kommunistene i italienske Brigate Rosse og tyske Rote Armee Fraktion startet sin virksomhet med relativt mye støtte blant titusenvis av radikale mennesker. Men i løpet av få år ble de isolerte fra massene. Ganske raskt ble virksomheten til RAF dominert av å forsøke å opprettholde seg selv gjennom bankran og fangeflukter, istedet for å gjøre det de stiftet seg selv for å gjøre.

Revolusjonær krig må være folkets krig

Isolasjon fra folk er et uoverstigelig hinder for kommunister. Vårt mål er å avskaffe kapitalismen. Den eneste måten å lykkes mot den overmakta som dagens kapitalistiske stater representerer, er å mobilisere svært store deler av arbeiderklassen og folket. En sosialistisk revolusjon må være folkets verk. En revolusjonær krig må være en folkekrig. Mao sier at våpen er viktig i en krig, men folk er viktigst. Også når vi fører kamp med militære midler, må vi ha sterkt fokus på å jobbe politisk og sosialt blant og sammen med massene.

I land som de europeiske kapitalistiske høyborgene er det vanskelig å føre væpna politisk kamp og det er få suksesshistorier de siste hundre årene. IRA (Irish Republican Army – Den irske republikanske hæren) er eksempel på en væpna politisk kamp som kunne pågå i mange tiår uten å bli knust av fienden. Først og fremst fordi de hadde så sterke røtter i det irske folket. I tillegg hadde de en viss økonomisk støtte fra flere hold og gode forsyningslinjer for våpen.

Det nasjonale spørsmålet, der en hel nasjon er underlagt en fremmed imperialist, har enorm sprengkraft. Det var sterkt nok til å gi IRA et solid folkelig grunnlag for sin væpna kamp. IRA vant denne også gjennom sin sosiale praksis blant massene av republikanske irer.

Som hovedregel vil den væpna kampen i relativt fredelige tider i borgerlig-demokratiske samfunn, ikke øke men svekke tilliten fra massene. I tillegg er det få steder å gjemme seg i kapitalismens sentrum. Statene kan i løpet av timer konsentrere sine væpna styrker. Det er veier over alt og staten har fly og helikoptre. Det finnes altså ikke områder der revolusjonære kan befeste seg med våpen og holde staten på avstand. Videre har statene enorme politiressurser, høyt teknologisk nivå, kamera over alt, og er allestedsnærværende fra vugge til grav – alt dette bidrar til at grupper som driver væpna kamp kan jages fra skjulested til skjulested for til slutt å bli knust.

RAF og Røde Brigader var militaristiske avvik. De valgte terrorismen framfor kommunismen. Og resultatet var fullkommen fiasko for seg selv og stor skade for alle krefter som var opposisjonelle mot kapitalismen og mot staten. Deres hovedfeil var en grunnleggende feil analyse av sin tid og sitt samfunn. De overvurderte de revolusjonære holdningene blant folk, de undervurderte statens og systemets massestøtte og de undervurderte statens evne til å knuse væpna grupper i sitt land.

Tjen folket fordømmer terrorisme som strategi

Terrorisme har som regel rot i virkelig undertrykking. Det fremste motivet for de mest omtalte terroraksjonene har vært kamp mot okkupasjoner som har krevd hundretusener av liv. Å kjempe for frihet for Palestina, Afghanistan og Kurdistan er rettferdig. Men det hverken rettferdiggjør alle virkemiddel eller gjør dem nyttige og bra. Selv om krig og undertrykking avler alle typer motstand, vil Tjen folket kun støtte den motstanden som fører til framskritt for folket og frigjøringskampen. Noen væpna aksjoner gjør dét, andre gjør det ikke.

Det tjener ikke folket, hverken i Palestina, Afghanistan eller i vestlige land, at bomber går av på togstasjoner i Europa. Dette er forbrytelser som ikke fører noe godt med seg. Tjen folket fordømmer terrorismen som strategi fordi det er en blindvei for folk som søker frigjøring og rettferdighet.

Alternativet til terrorisme er folkets kamp

Alternativet til terrorisme som strategi er folkekrig og politisk mobilisering. Der kommunistene kan lede militær kamp med framskritt må dette inngå som en del av en politisk og langvarig krig som har som hovedmål å mobilisere de fattige bøndene og arbeiderne til å ta makta i egne hender og realisere et rettferdig system som peker i retning av kommunismen i stadig flere deler av landet. Slik kjemper blant annet maoister på Filippinene, i Nepal og India.

Selv om kapitalistene aldri vil respektere folket når kravet er sosialistisk revolusjon, er hovedoppgaven for kommunister i dagens høyt utvikla kapitalistiske land å bruke politiske og ublodige kampformer. Hovedoppgavene er å verve flere kommunister, bygge flere kommunistiske ledere, arbeide for økt oppslutning om kommunismen i arbeiderklassen og arbeide for å øke kampviljen og kampevnen blant massene av arbeidsfolk og fattige.

Like fullt må en revolusjonær kommunistisk bevegelse gjøre forberedelser til væpna revolusjon lenge før denne er gjennomførbar og være i stand til å forsvare seg mot undertrykking og angrep fra både staten og fascistiske krefter. Tjen folket erkjenner at revolusjonen er en offensiv strategi. Revolusjon handler ikke om å forsvare seg mot borgerskapet men om å angripe grunnlaget for deres makt på en offensiv måte. De revisjonistene som snakker om å forsvare revolusjonen mot borgerskapet etter at makta er i hendene på folket, hopper bukk over at revolusjonens vesen er offensiv ikke defensiv.

Militarisme og terrorisme er et venstreavvik, men blant de som kaller seg revolusjonære i dag er høyreavvik gjennom legalisme og kryping for borgerskapets diktatur det mest dominerende. Vår avvisning av terrorismen skal ikke tas til inntekt for de som kun preker legalisme og opportunisme.

Terroristisk strategi er uforenelig med kommunisme

I de borgerlige demokratiene vil våre metoder stort sett være legale så lenge borgerskapet ikke føler seg alt for truet av kommunistene – selv om de vil bruke overvåking og hets for å undertrykke oss. Når de forsøker å kriminalisere oss og isolere oss, er svaret vårt at kommunisme er naturlig og at vi vil anstrenge oss enda hardere for å være blant folk som fisken i vannet. Vi tyr ikke til desperate handlinger som gir fienden bedre kort på hånden. Og vi applauderer ikke de som gjør det.

Terrorisme eller støtte til terrorisme er uforenelig med suksess i oppbygging av ekte kommunistpartier med dype røtter blant folk. Terrorisme fører til tilbakeslag, ikke framskritt for folkets rettigheter, frihet og framskritt for menneskeheten.

Proletarian Solidarity Association (ASP) PO Box 380, 80133 Napoli – Italy E-mail: info@solidarietaproletaria.org Website: www.solidarietaproletaria.org

As in Pistoia the trial battle begins for anti-fascists attacked by repression, in Rome the Supreme Court sided with those who want to outlaw Communists!

• Let’s fight against the establishment of new Specials Courts!

• Let’s nip in the bud the tests of fascism!

Yesterday there were two important legal deadlines for the fight in defense of political rights conquered by the Partisan Resistance against outlawing Communists and against the establishment of special courts the reactionary right wants.

• Rome: Supreme Court about the Eighth Judicial Proceedings against the “caravan” of (n) PCI

• Pistoia: first day of the trial against the anti-fascists

Supreme Court about the Eighth Judicial Proceedings against the “caravan” of (n) PCI   The Supreme Court upheld the appeal brought by “new Torquemada” Paolo Giovagnoli, now chief prosecutor in Rimini, and Marcello Branca, Attorney General Lawyer of the Republic at Attorney of Bologna, against non suit sentence “as the crime does not exist”, issued on 1 July 2008 by the Judge for Preliminary Hearing Rita Zaccariello about the Eighth Judicial Procedure for “subversive association” (Paragraph 270a) carried out against 12 comrades of the (new) Italian Communist Party, of the CARC Party and of the ASP.

In other words, the Supreme Court tore up Rita Zaccariello’s sentence and ordered a new preliminary hearing to decide whether or not to make the trial against 12 accused comrades. Therefore, with this decision, the Supreme Court allows the resumption of the Eighth Judicial Proceedings against the “caravan” of (n) PCI, that the “big powers” planned and the zealous Giovagnoli assembled and led, with the support of secret services and center-right and center-left governments, with the aim to outlaw this political area by using the instrumental charge of “terrorism.” With yesterday’s decision the Supreme Court takes sides clearly with the project by of reactionary and subversive right-wing:

• to proceed with more determination in wiping out what remains of the political rights conquered by the Partisan Resistance,

• to proceed in outlawing Communists and those who are fighting for socialist revolution, extending the repression against Communists and political opponents!

• to establish new special courts for the Communists and other opponents of Papal Republic.

The general prosecutor, Giovanni Salvi (brother of the exponent of Socialism 2000, member of the Federation of the Left, Cesare Salvi) harangued for the annulment of non suit sentence, easily violating the criteria that govern the functioning of the Supreme Court. Instead of following what the justice of our country dictates and then analyzing only the technical aspect of Zaccariello’s work and decision (that is whether or not there were errors or irregularities in conducting the preliminary hearing and in structuring the sentence), he went into content of the sentence. Judge Giovanni Salvi has in fact traced the events at the center of an investigation conducted by the «new Torquemada» and concluded essentially that Zaccariello has misinterpreted the count of indictment of “subversive association” (paragraph 270 bis). According to him, the presence of an organized structure aimed to transform the existing social order establishing socialism is enough to set the crime of subversive association. His «large» interpretation of paragraph 270 bis, count of indictment inherited by the fascist Rocco Code, is in line with that of the special courts of the fascist regime that used it to incarcerate thousands of Communists, political opponents and anti-fascists, including Antonio Gramsci.

We must remember that in the past Giovanni Salvi already dealt with the “caravan” of (n) PCI. In fact he was one of the holders of the investigation for “subversive association” opened against the «caravan» by the prosecutor of Rome in 1999 and closed on 4.09.2001. He was as well among the holders of following investigation, opened immediately after the closure of the former one, always by Rome Attorney, always for «subversive association», always against the «caravan» and always ended with closure in 2003, the year in which Giovagnoli in his turn opened this Eighth Judicial Proceeding!

Defending counsels asked Salvi why he before closed even two investigations and now supports the accusations of Giovagnoli, who opened an investigation immediately after the end of the two conducted by the Public Prosecutor of Rome. Salvi was cornered by this clear contradiction that showed persecutory and political purpose of the request for revocation of non suit. He tried to get free claiming that he asked closure in 2001 and not in 2003, as though contradicted by court records.

The State lawyer as well did not lack resourcefulness and creativity. He flung himself in fanciful inventions, without any correspondence with the documentation of the procedure.

While in court the rules governing Supreme Court’s functions and duties and the political rights conquered by the partisan resistance were violated, and the general prosecutor and the State lawyer did not hesitate to use even lies and misinformation, in St. Marco square, the CARC Party, the Proletarian Solidarity Association, the Struggling Workers Union for the Class Trade Union, some comrades of RASH (Red Anarchist Skin Heads), of University Resistance and of OCI (International Communist Organization) held a rally against the persecution of the Communists and in solidarity with Tuscan anti-fascists attacked by repression.

They also denounced the repressive attack carried out against comrades Virgilio and Morlacchi, arrested in recent days in Milan for a warrant by Rome prosecutor, who is carrying out the so-called investigation against the new Red Brigades. Also these timer arrests, accompanied by bombastic statements by Minister Maroni and by an intoxicating media campaign, testify the climate the reactionary right is trying to create in our country. The persecution of Communists and anti-fascists, the more and more clear violations of the Constitution and of the laws that to some extent protect masses’ interests, the accusations and police charges against workers, students, environmentalists, the “security package” of laws and the hunt for immigrants and Centers where they are shut in, the raids in Rom camps, the forced evictions of social centers, the militarization of entire cities and regions, the extent of control measures and enforcement, go hand in hand with the proliferation of tests of fascism. Casa Pound, Forza Nuova, Fiamma Tricolore, la Destra, the racist green shirts of Borghezio, and so on: the most reactionary part of the ruling class, properly represented by the band of criminals, fascist and clerical gathered around Berlusconi, is testing each one of these fascist and racist groups and movements to see which one could be able to lead the reactionary mobilization of the masses.

To repress opponents, to mobilize the most backward and brutish part of the masses against the other part, to drag all them in the aggression and looting of other countries is the way by which the ruling class tries to “get out of the crisis” keeping standing its system of social relations, its power and its privileges. The revolt of the immigrants in Rosarno uncovered which future this scum is preparing for us: savage exploitation, removal of most elementary rights, degrading living conditions, misery and brutishness. It showed which means it uses for doing it: the fascist squads in hand with organized crime and law enforcement. 

Pistoia: first hearing of the trial against the anti-fascists

In Pistoia yesterday it began the trial against 6 Tuscan antifascists, Juri Bartolozzi, Alessandro Della Malva (CARC Party members), Vittorio Colombo, Selvaggio Casella, Alessandro Cipolli e Elisabetta Orfani , accused of «devastation, looting and injuries», due to damaging Casa Pound seat on 11 October in Pistoia. These comrades are all under house detention, except Alessandro Della Malva, imprisoned in Parma, where he was moved to try to undermine its morale and its strength after a period of detention in prisons of Pistoia and Prato. In Parma, the comrade is subjected to censorship of incoming and outgoing mails, by order of the judge of preliminary investigations. This process is a clear legal frame based on false and opportunistic testimonies by members of Pistoia right wing.

Outside the courtroom there was a fighting rally for denouncing, for struggle and solidarity promoted by the Committee of Relatives and Friends of Alessandro della Malva, by the CARC Party, by ASP, by Pistoia Anti-Fascist and SLL. Throughout the morning there were launched slogan, made speeches, sung songs of the communist movement, spread anti-fascist leaflets, issued press statements to denounce the repressive nature of the trial aimed to contrast the development of Tuscan anti-fascist movement roots and leave free hand for fascists and racists taking roots in popular neighborhoods. The masses of Pistoia were called to solidarity with antifascists and to fight against fascists and racists. The comrades under inquiry could feel the warmth and support by the anti-fascist movement.

Inside the Court, in a room full of comrades, relatives and anti-fascists, a technical hearing was held to begin the trial, which was set for 27 and 29 January. The lawyers submitted a list of witnesses they deem appropriate to convene and illustrated the contradictions present in the court, starting from what the so-called “witnesses” referred. The lawyer Leone also highlighted the violation of political rights ongoing in this proceeding and requested the release for Alessandro Della Malva. Judge Luciano Costantini will decide in coming days.

Comrade Alessandro Della Malva, in his turn, asked the judge to make a statement. After some initial resistance, the judge leave him to speak, and he told he has nothing to do with the facts, he claimed his political activity within the CARC Party, denounced the political and repressive nature of ongoing proceeding, stated that it was necessary to nip in the bud the tests of fascism, to contrast the attempts by fascists and racists to take root in popular neighborhoods and to close their dens when the Authorities (violating the laws of the Italian State itself) do not directly intervene. Moreover, he denounced the regime of isolation and censorship to which he is subjected in prison in Parma. The intervention was applauded by comrades present in the courtroom.

After the hearing, Alessandro has been taken in prison again: a spontaneous march singing Bandiera Rossa followed the jail van going through the weekly market.

We launch a call to all anti-fascists, communists, sincere democrats to take a public stand against these attacks to the political rights and to promote initiatives for denounce and solidarity!

No to outlawing Communism and anti-fascism!

Freedom for the comrades attacked by the repression!

Let everybody come in Pistoia on 27 and 29 January!

Let everybody come in Massa on 26 January to the trial against the Anti-Racist Anti-Fascist People’s Patrols that this summer go to contrast the Nazi-fascist patrols!

Statement

NO TO THE PERSECUTION OF COMMUNISTS AND ANTI-FASCISTS!

LET’S DEFEND FREEDOM OF EXPRESSION AND ORGANIZATION OF COMMUNISTS AND OTHER OPPONENTS to PAPAL REPUBLIC!

NO TO THE NEW SPECIAL COURTS!

LET’S NIP IN THE BUD THE EXPERIMENTS OF RACISM AND FASCISM!

On 20 January in Rome, the Supreme Court will consider the appeal by the public prosecutor of Bologna attorney Paolo Giovagnoli and by Marcello Branca, General Attorney of the Republic at the Court of Appeal of Bologna, against the sentence of nonsuit judgement because facts do not subsist issued on 1 July 2008 by the GUP (Judge for Preliminary Hearing) Rita Zaccariello, about the Eighth Judicial Proceedings (OPG) for «subversive association» (paragraph 270 bis of Penal Code) brought forward for five years by Giovagnoli against 12 comrades of the (new) Italian Communist Party, the CARC Party and the ASP.

The sentence of the GUP Zaccariello barred the way to the exploitable use by the reactionary right of the crime of subversive association, inherited from the fascist penal code, to attack, suppress, subdue to various harassments (house searches, abuses of power, intimidations, seizures, controls, infiltrations, etc.) opponents to the regime of the Papal Republic introduced in our country at the end of Fascism. This sentence unveiled and demonstrated that from 2003 to 2007 PM Giovagnoli used the paragraph 270a of penal code (in particularly the accusation of terrorism) against some comrades of (n) PCI, CARC Party and ASP and bodies close to them, that is the caravan of (n) PCI, with the main objective to outlaw (n) PCI and hinder the work of the public organizations that recognize themselves and cooperate with his plan to make Italy a new Socialist country.

His aim was to declare them «terrorist organizations», against whom automatically apply the wicked deeds provided by the international «anti-terror» laws and regulations: essentially, detention of suspected people without judicial proceedings, deprivation of liberty and civil rights by decision of the police, harassments and various bullying. The stop put to the “new Torquemada” Giovagnoli and his accomplices and instigators was a victory for Communists, anti-fascists and all sincere democrats and marked an important step against the resolutions to outlaw Communists and the repression of people’s movement of resistance in our country!

Let’s mobilize so that the Supreme Court confirm the sentence by the GUP and put a stop to those want to promote reactionary devolution in our country, to the reactionary right wing gathered around the Berlusconi government and its fascists and racists ministers.

The Supreme Court will stand up for one or other of the two conceptions of repression (and in particular about the use of crimes of association and the so-called anti-terror laws) existing within the ruling class, the magistracy and the institutions of our country.

On the one hand there is the component of the ruling class that does not want its hands tied by laws in force and is determined to expand and make more and more violent, open and declared the preventive repression against students, workers, immigrants, fighting trade union militants , anti-fascists and communists, up to the outlawing of Communists and all opponents. It is one that leaves a free hand and instigates fascist, racist and members of criminal organizations while pursues, imprisons and condemns anti-fascists, communists and other opponents to the current regime. It is the reactionary right wing, promoter of the experiments of fascism embodied by the Berlusconi’s gang. Judges as Giovagnoli and Branca, who support the indiscriminate use of preventive and anti-terror laws and crimes of association, are part of this component of the bourgeoisie which tends to the subversion of the established order and that points to create judiciary and special courts tame to Berlusconi’s government and its ministries. Their appeals to the Supreme Court, Branca’s Declaration about the extension of police powers and the Italian-French bilateral group on «terrorism and serious threats» built by Giovagnoli speak for themselves!

On the other hand, there is that component of the ruling class that wants to follow, as far as possible, the laws ratified in the Constitution and the penal code, to carry out the repression of political opponents. This is more reluctant to the subversion of the established order and does not participate (and sometimes hinders, denounces) the illegal measures and procedures the reactionary right uses against opponents of the bourgeoisie and in particular of Berlusconi’s government. The sentence of GUP Zaccariello refers to this conception, the conception of the leftist and moderate rightist bourgeoisie.

In essence, the Supreme Court will decide whether to support that part of the magistracy and of the ruling class who wants to strengthen the repression in our country without getting their hands tied by law and the rights ratified in the Constitution, and clear the field by judges who, in one way or another, are reluctant to turn into this road or counter this attempt to openly trample on the rights ratified in the Constitutional Charter and to advance towards the outlawing of the Communists, along with related plans to create special courts and tribunals, strictly subordinated to the executive for political repression.

The Supreme Court will have to decide whether ranging within those who, at least formally, follow the democratic values of the Constitution, born from the victory of the Partisan Resistance against Nazi-Fascism, or rather within those who believe that freedom of expression and organization ratified by the Constitution are no longer compatible with the political and social situation that is going on, within those who believe that to manage the acute and terminal phase of the of the general crisis (layoffs, business closures of firms, greater misery and exploitation for workers, precarious workers, retirees) it is necessary to sacrifice individual and collective freedoms of people’s masses and to recognize owners, businessmen and adventurers of all kinds full freedom to exploit men, women and children, to plunder natural resources, to devastate the environment in which we live. It will have to decide, therefore, whether or not to endorse the package of laws ready-made for Berlusconi, its gang and its class, the so called «reform» of the justice Berlusconi and most reactionary bourgeoisie want to carry out to ensure impunity and a free hand to governments, financial companies, great industries, bankers, rich, high authorities, government, military and ecclesiastical authorities.

The persecution of Communists, the increasingly blatant violations of the Constitution and the laws that to some extent protect the interests of the masses, the suppression of anti-fascists, the police charges against workers, students, environmentalists, the Centers where illegal migrants are closed in, the security package and the hunting of immigrants, the raids of Rom camps, the evacuations of social centers, the militarization of whole cities and areas, the extension of measures of control and repression go hand in hand with the proliferation of experiments of fascism. Casapound, Forza Nuova Fiamma Tricolore, La Destra, the green shirts of the racist Borghezio, etc, that is the most reactionary ruling class, properly represented by the gang of criminals, fascist and clerical gathered around Berlusconi, is testing each fascist and racist group and movement to find one able of leading the reactionary mobilization of the masses. By the establishment of locations of Forza Nuova, of Casapound and other fascist formations in popular neighboroughs, this part of the bourgeoisie prepares the conditions for organizing the masses, especially young people from whom it is taking away any hope of living and future, on the field of reactionary mobilization. So, it tries to shift the problems and contradictions it has in ruling and ensuring decent living conditions to the bulk of the population in the attack to the immigrant «who steals jobs» and to the «different one» «who undermines the values of Christian civilization» in the «war to foreign competition that ruin our businesses», in the conquest of «living space» for our own bosses, in the struggle to «defend the interests of Italians before all and above everything. To repress opponents and mobilize the most backward and brutalized part of the masses against the other part, to drag them all in the aggression and plunder of other countries is the way by which the ruling class dominant tries to “get out of the crisis» keeping up its system of social relations, its power and its privileges. The revolt of immigrants in Rosarno has uncovered what is the future that this scum is preparing for us: brutal exploitation, elimination of most basic rights, degrading conditions of life, misery and general degradation. It showed what means it uses to do this: the fascist squads arm in arm with organized crime and police and carabinieri forces.

It is possible to put a stop to all this! It is possible prevent the reactionary right from constituting its emergency government! Workers’ Organizations, People’s Organizations, the true democrats must pick up the reins of the country and build their own government, a government of People’s Bloc, which bars the way to the reactionary right wing, to fascists and racists, and takes all necessary measures to cope with the worst effects of crisis by centering the interests of workers, students, pensioners, immigrants and housewives. This government will make the popular masses do the experience needed for large sections of the population understand that «while the owners can do nothing without the workers, workers can do everything better without the owners». So, such experience will strengthen the fight to end the capitalist system and make Italy a country free from owners, from Vatican, the U.S. imperialists and the criminal organization, a country where everyone could have a life of dignity and that will allow to make new steps on in the development of human civilization: a new socialist country!

The fight against the persecution of Communists and anti-fascists, against the clearance of fascists and subsidizing racists, against attempts to subjugate the magistracy under the orders of the reactionary right and to throwing into wastepaper basket what remains of the political rights gained by the Partisan Resistance feeds the construction of the People’s Bloc Government.

We call all true democrats, all anti-fascists, all anti-racist, all Communists to take a stand against these attacks and to mobilize and participate in the rally on 20 January held in Rome against the persecution of the communists, against the persecution of comrades belonging to (n) PCI, the CARC Party and the ASP!

We invite all anti-fascist and democratic forces to join the rally of 20 January which will be held contemporarily at the Court of Pistoia at the first hearing of the trial against the anti-fascists arrested on 11 October in Tuscany (including Alessandro Della Malva, federal secretary and a member of National Direction of CARC Party and National and Juri Bartolozzi member of CARC Party of Pistoia) and the rally of 26 January at the court of Massa, at the trial againts the anti-fascists who have sponsored and organized an anti-fascist, antiracist and popular squad on July 25, 2009 and have disinfected the city from the fascist squad SSS!

Tuttavia, l’eredità fascista persiste ancora in Italia così come persiste nel paese una profonda divisione tra il movimento dei lavoratori ed il movimento fascista in tutte le sue forme bieche.

Una lotta antifascista vittoriosa dipende dalla mobilitazione di tutte le forze progressiste – delle grandi masse – per combattere il fascismo. Il Partito dei CARC e l’Associazione Solidarietà Proletaria sono al comando in questa lotta in Italia. Esprimiamo il nostro sostegno alla vostra lotta.

• Intensificare la lotta per la liberazione del popolo!

• Combattere il razzismo e il fascismo!

• Viva la solidarietà internazionale!

Lega Comunista di Norvegia – Servire il Popolo

Italy is still recognized by the rest of the world as one of the leading industry nations in Europe. As founding members of what’s now called the European Union and as members of the monopolies’ G8 coalition the country is regarded as one of the most successful countryes in the world after World War 2.

But the fascist heritage still lives on in Italy, and the country is greatly diversed between the workers’ movement and the fascist movement of all its grim faces.

A successful antifascist struggle is dependent on mobilizing all progressive forces – the broad masses – to fight fascism. The CARC party and the Solidarietà Proletaria are leading in this struggle in Italy. We express our support to your struggle.

• Intensify the struggle for the people’s liberation!

• Fight all racism and fascism!

• Long live international solidarity!

Serve the People – Communist League Norway

On October 9, it will be held in Massa the trial against the comrades who were arrested because of their participation in the first " Proletarian Anti-racist and Anti-fascist Patrol " held on July 25 at Marina di Massa).

At present two comrades, Alessandro Della Malva of CARC Party and Samuel Bertoneri of Association for Proletarian Solidarity, are obliged to sign daily at the police station by the judge Ermanno De Mattia at the end of the farce trial for summary held on July 27.

With its repressive measures the judge De Mattia supported the fascist provocateurs, with and without uniform, who, on the evening of July 25 provoked and attacked the antifascist protesters. (…)

The proceedings on October 9 at Massa, according to the intent of those who instituted them, would be a trial against anti-fascists, Communists, anti-imperialists, true democratic people, against all the men and women fighting and aiming at a better world. However, it will not be so, because on October 9 we shall call to the dock the fascists, the Mafia men and the racists of the Berlusconi government. All those “gentlemen" will be called to answer for the vile crimes they committed and continue to commit with more and more unbelievable ferocity.

On October 9, we shall demand justice for the thousands of immigrants drowned in our seas (“rejected” as they say) and closed in the lagers (Centers for Identification and Expulsion, as they call them), for the homeless people burnt alive, for gay people beated and stabbed, for the punitive rapes against lesbians, for the workers who die killed on the job by the greed of the owners, for the deaths because of health service malfunction, for the dead of the earthquake at L’Aquila, for the kidnapping of Abu Omar in Milan by the CIA agents, for the inhuman death of Eluana Englaro and for all those who like her have suffered and the reactionary violence of those who would keep the world anchored to the Middle Ages [The Vatican roused a wide political and media campaign for preventing the euthanasia of Eluana Englaro, who was for nearly twenty years in a vegetative state after a car accident, Note of Translator]. On October 9 we will be in court to claim justice for the massacre announced in Viareggio [a freight train transporting gas exploded killing nearly 30 people in last July, Note of Translator], for thousands of deaths caused by pollution, for all those whose lives became a Calvary due to insecurity, unemployment, poverty and despair.

These real crimes must be punished!

The patrols of the fascists, of Northern League racists and of the police will not put an end to the degradation of neighbourhoods, to violence and to the pollution of territory, because these are generated from the same masters, the same speculators, from the criminal organizations and the clergy by which they are headed. They have no goal but egging masses on masses, workers on workers, Italians on immigrants, in a war among the poor people that only the poor people will pay.

Only the Italian and immigrant workers and the masses, organizing themselves independently from the bourgeois parties, can defend their territory, more and better than they already are doing.

Only the Italian and immigrant workers and masses can decree the end of the crisis the owners have thrown them in, wringing the management of society out of the hands of this gang of criminals, forming a government People’s Block, able to give to every man, woman and child the right to a dignified and healthy life.

Humanity will go out of ongoing stagnation and further progress in its development only freeing itself from the domination of the handful of parasites, with a more advanced social order, with socialism.

• Let’s transform the repressive fascist attack of 25 July into an occasion to strengthen antifascist front, to gather new strength, to start again the struggle to an even higher level!

• Let’s transform this repressive attack in a mobilization able to strengthen the conditions for self organization and cooperation among the masses, in a mobilization able to make us move forward toward building a government of People’s Block that will carry out the solutions to the crisis meeting the real interests of the population!

• Let’ support and promote all kinds of mobilization against the policy of repression of Berlusconi and his mob of racists, Mafia men, fascists, and call girls! Solidarity with all immigrant workers and all those who come in our country looking of salvation from misery, from war, persecution and starvation!

• Let’s support and promote all forms of struggle and mobilization, as the manifestation of 17 October at Rome, against the rehabilitation of Fascism and the racial laws that this government promotes by handfuls!

• Let’s support and promote all forms of struggle against the aggression of the Italian army against the Afghan people and other peoples oppressed by imperialism!

Association for Proletarian Solidarity PO Box 380 80133 Naples; E-mail: info@solidarietaproletaria.org – website: www.solidarietaproletaria.org

Party of CARC Via Tanaro 7, 20128 Milan, e-mail: resistenza@carc.it site: www.carc.it