Türkiye cezaevlerinde şu an 11 bini aşkın insan terör suçlamasıyla tutuklu. Örgütlü sosyalist ve devrimci aktivistler dışında bunlar arasında gazeteciler, üniversite öğretim üyeleri, öğrenciler, yayıncılar, avukatlar, sendikacılar, kısacası her kesimden muhalifler var. Cezaevlerinde halen 97 gazeteci var, 500’ü aşkın öğrenci var, 40 sendikacı var, 36 avukat var.

Kürt politikacılar, halk önderleri ve aktivistler sistematik kampanyalar halinde tutuklanıyor. Sadece son 6 ay içerisinde 5 bini aşkın Kürt politikacı, belediye başkanı, kadın-erkek ve çocuk yurtsever gözaltına alındı. Şu an cezaevlerinde tutuklu Kürt politik şahsiyetlerin sayısı 3 bini aşıyor.

Polisin hazırladığı düzmece delillerle insanlar tutuklanıyor. Neyle suçlandıklarını bile bilmeden, aylarca mahkeme önüne çıkarılmadan cezaevinde tutuluyorlar. Kürtler mahkemelerde anadillerinde savunma yapamıyorlar. Avukatların savunma hakları da sınırlanmış durumda. Toplanma ve gösteri hakkı ayaklar altında, basın ablukaya alındı. Parasız eğitim isteyen öğrenciler, sadece Kürtlere özgü poşi takanlar terörist olarak tutuklanıyorlar. Buna karşın sosyalist Ermeni aydın Hrant Dink’i devlet adına öldüren ve öldürten katiller korunuyorlar. Kanıtlanmış işkence davalarında bile işkenceci polislere ve ordu mensuplarına ceza verilmiyor.

Türkiye’deki faşist devlet terörünü lanetliyoruz. Sosyalistlere, Kürt yurtseverlerine ve halkına, ilerici demokrat aydınlara ve muhalif güçlere yapılan baskı ve saldırıları şiddetle protesto ediyoruz.

Bu baskılara boyun eğmeyen Türkiye işçi sınıfına Kürt halkıyla ilerici ve sosyalist güçlerle dayanışma içinde olduğumuzun bilinmesini istiyoruz.

Nesten 11.000 mennesker sitter i tyrkiske fengsler beskyldt for terror. Blant disse finner vi organiserte revolusjonære i tillegg til journalister, akademikere, studenter, forleggere, advokater og fagforeningsaktivister. I øyeblikket sitter 97 journalister, mer enn 500 studenter, førti fagforeningsaktivister og 36 advokater fengslet.

Kurdiske politikere, ledere og aktivister blir arrestert gjennom systematiske kampanjer. I løpet av de siste seks månedene har mer enn fem tusen kurdiske politikere, ordførere og kvinneaktivister blitt innbrakt. I dag sitter mer enn tre tusen kurdiske politiske aktivister i tyrkiske fengsler.

Folk blir straffet på grunnlag av falske beviser. Uten at de får beskjed om hva de er beskyldt for må mange sitte i månedsvis i varetekt før de møter for en domstol. Det finnes restriksjoner på retten til å bli representert av en advokat. Retten til å vise motstand og å demonstrere er så godt som ikke-eksisterende. Studenter som krever gratis utdanning blir arrestert og siktet for å planlegge terror. Men de som drepte den armenske sosialisten og intellektuelle Hrant Dink på vegne av staten blir beskyttet sammen med de som beordret ham likvidert. Til og med når tortur kan dokumenteres og bevises går politifolk og militære fri.

Vi fordømmer den tyrkiske statens fascistiske terror. Vi protesterer mot undertrykkelsen av og angrepene på sosialister, kurdiske aktivister, progressive demokrater, intellektuelle og andre som viser motstand mot regimet.

Vi erklærer herved at vi er solidariske med den tyrkiske arbeiderklassen, det kurdiske folket og alle andre progressive krefter som viser motstand mot denne undertrykkelsen

Tyrkernes Kommunistiske Revolusjonære Union – Türkiye İhtilalcı Komünistler Birliği, 14. januar 2012

Bütün Türkçe metin burada.

Som et resultat av dette avbrøt dommerne den kommunistiske fangen, Arif Celebi, mens han leste opp sin forsvarstale. Det samme hendte da Seyfi Polat skulle lese opp sin forsvarstale.

Da alle fangene startet med slagordroping – som en protest mot innblanding fra dommerne – gikk politikonstabler til angrep på fangene.

Fangene snakket seg i mellom om De internasjonale ukene mot myndighetenes hemmelige forsvinninger. Disse ukene varer fra 17. mai til 31. mai.

Som alltid var revolusjonære, kommunister og demokrater i ledelsen for protestene i rettssalen – til støtte for de fengslede kameratene våre. De hadde bannere for å protestere mot rettssakene nevnt ovenfor. Og de hadde bannere for en styrket solidaritet med de kommunistiske fangene.

Retten avgjorde å sette fri følgende fire fanger: Ibrahim Cicek (sjefredaktør i avisen Atilim, og kandidat for valgene til parlamentet, den 12. juli i år). Videre avgjorde retten å frigi Ali Hidir Polat, Ziya Ulusoy og Ugur Kayaci.

Av de 24 fangene som ble arrestert i 2006, var allerede 8 fanger satt fri. Dette ble iverksatt etter bestemmelser fra tidligere avhør. Altså er 12 av 24 fanger i disse rettssakene er fremdeles i fengsel.

(Oversettelse og tilretteleggelse for Tjen Folket av S.H.)

«Den borgerlige tyrkiske staten øker nå sine angrep på den kurdiske nasjonale frigjøringsbevegelsen. Den kurdiske nasjonale frigjøringsbevegelsen er leda av Kurdistans Arbeiderparti – PKK.

Som et svar på det såkalte «kurdiske initiativet» fra den tyrkiske regjeringa – leda av Rettferdighets- og utviklingspartiet – AKP – et initiativ som var den dominerende faktor i myndighetenes politikk i 2009 – har den kurdiske frihetsbevegelsen og de andre progressive og revolusjonære styrkene utvikla en ny kamp – med størst vekt lagt på kravet om fred. AKP-regjeringa svarte med flere angrep, nye fengslinger, økt undertrykkelse og militære angrep mot kurderne.

Siden 14. april 2009 har hundrevis av kurdiske politikere blitt kasta i fengsel av den tyrkiske staten. Den tyrkiske staten fortsetter med sine ugjerninger, arrestasjoner og fengslinger av kurdere.

Og samtidig sitter hundrevis kurdiske barn – som er kjent under kallenavnet «de steinkastende ungene» – fremdeles i fengsel. Dette skjer på tross av de harde kampene som kurderne driver for å få satt dem fri.

Siden mars har krigshandlingene tiltatt. Også dette er det myndighetene i Tyrkia som står bak. Myndighetenes militærmakt settes nå inn – ikke bare mot PKK, men nå slår myndighetene til også mot kurdiske landsbyer og mot andre, mindre, kurdiske samfunn. De tyrkiske militære styrkene ødelegger kurdiske hager og de ødelegger kurdiske bondegårder.

Tyrkiske hæravdelinger har kryssa grensa inn i Sør-Kurdistan mange ganger. Der har de igjen retta angrep på kurdere. På tross av alle motsetningene mellom USA og Iran så fôrer USA de fascistiske, kolonialistiske myndighetene i Tyrkia med militære etterretningshemmeligheter. Og med hjelp fra slik informasjon fører Iran og Tyrkia en felles kamp mot kurderne.

Myndighetene i Tyrkia og Iran krever livstidsdommer for valgte ordførere i de kurdiske provinsene. Disse kurdiske politikerne blei påsatt håndjern da de blei arrestert. Den iranske staten har henretta mange kurdiske frihetskjempere.

Frivillige fredsforkjempere som reiste fra Mount Quandil og fra Maxmur og som nådde grensa til den tyrkiske republikken den 19. oktober 2009, har også blitt et mål for angrep fra den tyrkiske borgerlige staten. Først arresterte tyrkiske myndigheter lederen for de frivillige fredsforkjemperne (også kalt «Fredsgruppa»). Deretter blei ti andre frivillige fredsforkjempere satt bak lås og slå. Dette hendte den 17. juni. For tre av disse frivillige fredsforkjemperne er det nå klart for en rettssak. Medlemmene i Fredsgruppa gjentok i retten at de ikke angrer kampen de fører og handlingene som de gjør som frivillige fredsforkjempere.

De gjentok også at de ikke vil appellere for den såkalte «angreloven» som er en del av det tyrksiek lovverket.

PKK starta opp igjen med aktiv kamp igjen den 1. juni. Dette var et resultat av at det tyrkiske kolonialistiske og fascistiske regimet og dets hær igangsatte et nytt angrep. Dette er svaret fra tyrkisk militær- og regjeringsmakt på alle slags forslag om fred, og det er svaret på forsøka på å ikke sette i gang med krig igjen fra de kurdiske frihetskjemperne.

Etter dette vedtaket til PKK fortsetter de med å besvare angrep fra det tyrkiske borgerskapet – og dette gjør PKK med effektive aksjoner. Som et resultat av disse aksjonene fra PKK har de tyrkiske hærstyrkene mista rundt 50 soldater. PKK har gjennom disse aksjonene makta å sette den tyrkiske kolonialistiske og fascistiske staten i en vrien situasjon. For kort tid siden blei elleve soldater fra de tyrkiske hærstyrkene drept i et angrep retta mot dem fra frihetskjempende, kurdiske geriljasoldater.

Alt dette har forsterka bekymringa om det er mulig å vinne over den kurdiske frihetsbevegelsen gjennom en militær omringning av kurderne. Denne bekymringa har oppstått til og med i borgerlige miljøer i Tyrkia.

Den tyrkiske AKP-regjeringa, som later som om de støtter og forsvarer palestinernes sak mot den israelske sionismen, som en agenda i Tyrkias internasjonale politikk, fortsetter i virkeligheten å massakrere kurdere med israelske metoder, med israelske våpen og med hjelp fra israelsk etterretning. Dette gjør den tyrkiske regjeringa i sitt eget Palestina, det vil si i Kurdistan.

Dette er et faktum: Politikken som føres av den israelske sionismen, og den som føres av den tyrkiske kolonialistiske fascismen er den samme. Dette gjelder også fordi frigjøringskampen i Palestina og i Kurdistan – de to mest grunnleggende politiske spørsmåla i Midt-Østen – er identiske.

Det er en plikt for alle progressive, revolusjonære og kommunistiske krefter å arbeide for å kjempe for internasjonal solidaritet mot alle disse angrepa på det kurdiske folket. Og det er en plikt for alle progressive, revolusjonære og kommunistiske krefter å slåss mot omringinga av det kurdiske folket, satt i scene av de kolonialistiske fiendene av folket i Kurdistan.

Alle undertrykte folk som kjemper for frihet, og den internasjonale arbeiderklassa og alle arbeidsfolk som har sin interesse i å frigjøre seg gjennom revolusjon og sosialisme – de må få vite at kampen som slåss av kurderne, er deres egen kamp. Det marxist-leninistiske kommunistpartiet i Tyrkia og Nord-Kurdistan (MLKP) oppfordrer alle progressive, revolusjonære og kommunistiske krefter til å kjempe for solidaritet med det kurdiske folket gjennom aksjoner foran de tyrkiske ambassader rundt i verden for å gå i mot omringinga og innesperringa av den kurdiske nasjonen.

Frihet for den kurdiske nasjon!

Ned med det fascistiske diktaturet!

Lenge leve folkenes forening!

Lenge leve den internasjonale solidaritet!

(Oversatt og tilrettelagt for Tjen folket v. S.H.)

Den borgerlige, tyrkiske staten forsterker sine angrep på den kurdiske nasjonale frigjøringsbevegelsen som blir leda av PKK.

På tross av det såkalte «kurdiske initiativet» til AKP som den viste seg fram med året før, har den kurdiske frigjøringsbevegelsen og de progressive og revolusjonære styrkene utvikla en kamp med et krav om fred som hovedsaka. AKP-regjeringa besvarte imidlertid alle skritt i fra den kurdiske nasjonen med å gå til motangrep; de setter kurdere i fengsel, de undertrykker folket og de går til militære operasjoner mot det kurdiske folket.

Siden 14. april 2009 har hundrevis av kurdiske politikere blitt arrestert. Den tyrkiske statens operasjoner med arrestasjoner av kurdere, og innesperringen av kurdere bare fortsetter. Og på samme måte er det med barn: Hundrevis av kurdiske barn som er kjent under betegnelsen «barna som kaster stein» har ikke blitt sluppet ut av fengslene. Dette skjer på tross av alle de kampene som har blitt satt igang med målet å få barna satt fri.

Siden mars måned har de tyrkiske militære operasjonene blitt trappa opp. Ikke bare HPG-geriljakjempere er mål for tyrkiske angrep. Men også kurdiske landsbyer og andre områder blir beskutt av den tyrkiske hæren. Hager og garder blir ødelagt av dem. Krigsfly fra den tyrkiske hæren har flydd over grensa til Sør-Kurdistan mange ganger med stadige nye angrep.

På tross av alle motsetningene mellom USA og Iran, så er de operasjonene mot det kurdiske folket som er organisert på basis av den amerikanske militære etterretningas kunnskaper – som USA fôrer den tyrkiske kolonialistiske fascismen med – utført av Iran og Tyrkia sammen.

Livsvarige fengselsdommer er fra den tyrkiske statens side et krav som den tyrkiske staten møter folkevalgte kurdiske ordførere med. Dette gjelder ordførere i provinsene, og det gjelder også andre kurdiske politikere. Disse kurderne blir påsatt håndjern. Den iranske staten har henretta mange kurdiske frigjøringssoldater.

«Frivillige for fred», som forlot Mount Quandil og som forlot Maxmur og som nådde grensa til Tyrkia den19. oktober 2009, har også vært et mål for angrep fra staten til det tyrkiske borgerskapet. Først blei talspersonen for fredsgruppa arrestert. Seinere blei ti nye frivillige satt bak lås og slå. Dette hendte den 17. juni. Rettssaker har begynt mot tre av disse fredsaktivistene.

Medlemmene i fredsgruppa gjentok i retten at de ikke angra på sine handlinger og at de ikke angra på sine aksjoner – og de sa at de ikke vil benytte «loven» som sier at de kan «angre» på alt sammen.

HPG avblåste sin ikkevoldelige periode den 1. juni. Dette var et resultat av økinga og av forverringa av angrep mot kurderne. Det var også et resultat av det faktum at den tyrkiske kolonialistiske fascismen går til krig og våpenmakt som svar på alle slags krav om fred – og som svar på alle forsøk på å skape fred.

Disse nye krigshandlingene fra den tyrkiske staten var årsaken til at HPGs ikkevoldelige periode har tatt slutt. Etter at HPG bestemte seg for å avslutte sin ikkevoldelige periode har de fortsatt med å besvare det tyrkiske borgerskapets stat med effektive aksjoner. De tyrkiske væpna styrkene har mista rundt 50 soldater som et resultat av frigjøringsbevegelsens ovenfor nevnte aksjoner. På denne måten har frigjøringsbevegelsen satt den tyrkiske kolonialistiske, fascistiske stat i en vanskelig situasjon – og på denne måten har frigjøringsbevegelsen satt den kolonialistiske, fascistiske hæren i en vanskelig situasjon. Nylig har elleve soldater i de tyrkiske væpna styrkene mista livet i et angrep fra 250 geriljasoldater i Semdlini. Dette har styrka bekymringene som nå viser seg til og med blant de borgerlige kretser i Tyrkia – bekymringer om mulighetene for å nedkjempe den kurdiske frigjøringsbevegelsen gjennom militær beleiring.

AKP-regjeringa opptrer internasjonalt med en påstand der de hevder å forsvare palestinerne mot israelsk sionisme – fortsetter sine massakrer av kurdere med israelske metoder og de fortsetter sine massakrer med israelske våpen. Og AKP-regjeringa benytter seg av israelske hemmelige tjenester i den tyrkiske statens eget Palestina; i Kurdistan. Faktisk er at politikken til den israelske sionismen og politikken til den tyrkiske kolonialistiske fascismen er den samme: Akkurat som det er et faktum at vi kan si at kampene for frigjøring av Palestina og for frigjøring av Kurdistan – kamper som er de mest grunnleggende og mest avgjørende spørsmåla i Midt-Østen – er identiske kamper.

Det er en plikt for alle progressive krefter, for alle revolusjonære krefter og for alle kommunistiske krefter å sette i verk arbeid for internasjonal solidaritet mot den tyrkiske statens ovenfor nevnte angrep på kurderne. Og det er en plikt å sette i verk arbeid mot den tyrkiske statens beleiring av det kurdiske folket. Alle de undertrykte folkene som slåss for sin frihet – sammen med arbeiderklassa og arbeidsfolket – alle disse menneskenes frigjøring avhenger av revolusjon og alle disse menneskenes frigjøring avhenger av sosialisme. Alle disse menneskene må få vite at den kampen som føres av det kurdiske folket er deres egen kamp. Det Marxist-leninistiske partiet i Tyrkia og Nord-Kurdistan (MLKP) oppfordrer alle progressive krefter, alle revolusjonære krefter og alle kommunistiske krefter om å gå til aksjon for solidaritet med det kurdiske folket. Dette oppfordrer vi dere til å gjøre foran de tyrkiske ambassadene for å gå imot beleiringa av den kurdiske nasjonen.

Frihet for den kurdiske nasjonen!

Ned med det fascistiske diktaturet!

Lenge leve alle folks brorskap!

Lenge leve den internasjonale solidaritet!

(Oversatt og tilrettelagt for Tjen Folket v. S.H.)

Turkey and Norway are two extremely different countries, but the value of international solidarity cannot be underestimated. There are of course also similarities in our struggle, as there is in communist work all over the world.

The 20th century started with great success for the international workers’ movement with the October Revolution. By the end of the century however, the communist movement was weak through great anti-communist influence on the working class and through the counterrevolutions in USSR and The People’s Republic of China. Through these tough times for communist thought, our two organisations were born – the MLCP in 1994 and Serve the People in 1998.

Despise brutal attacks from suppressing Turkish state, the MLCP has grown to become one of the most influential organisations in the revolutionary proletarian movement worldwide. Communist thoughts are winning new supporters and communist organising is experiencing an offensive in the time of crisis – a crisis created by capitalism itself. More and more people are seing that capitalism means solely new crises and wars.

A correct party line and hard-working, dedicated cadres are decisive for the success of a communist party. We have great tasks in front of us, but through hard work, studies and a good fighting spirit victory can be won for the proletariat and their allies.

• Long live the MLCP!

• Long live international solidarity!

Kjære kamerater, på vegne av Tjen folket – kommunistisk forbund i Norge sender vi dere de hjerteligste hilsener og ønsker om suksess i forbindelse med femtenårsmarkeringa av dannelsen av MLKP i Tyrkia og Nord-Kurdistan.

Det var ikke mulig for oss å sende representanter fra vår organisasjon til deres feiring av femtenårsjubileet, men denne hilsenen har som mål å styrke solidariteten mellom våre to organisasjoner.

Tyrkia og Norge er to ekstremt ulike land, men verdien av internasjonal solidaritet kan ikke undervurderes. Det er sjølsagt også likheter i kampen vår, som det er i kommunistisk arbeid over hele verden.

Det tjuende århundre begynte med enorm suksess for den internasjonale arbeiderbevegelsen gjennom Oktoberrevolusjonen. Mot slutten av århundret var likevel den kommunistiske bevegelsen svak gjennom kraftig antikommunistisk påvirkning ovenfor arbeiderklassen og på grunn av kontrarevolusjonene i Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina. Likevel ble våre to organisasjoner danna i denne tøffe tida for kommunistisk tankegang – MLKP i 1994 og Tjen folket i 1998.

Til tross for brutale angrep av den undertrykkende tyrkiske staten har MLKP vokst til å bli en av de mest innflytelsesrike organisasjonene i den proletariske, revolusjonære verdensbevegelsen. Kommunistisk tankegang vinner nye tilhengere og kommunistisk organisering opplever en offensiv i krisetidene – ei krise skapt av kapitalismen sjøl. Flere og flere mennesker ser at kapitalimse kun betyr nye kriser og kriger.

Ei korrekt partilinje og hardtarbeidende, hengivne kadre er avgjørende for suksessen til et kommunistparti. Vi har store oppgaver foran oss, men gjennom hard arbeid, studier og en god kampmoral kan seieren bli vunnet for arbeiderklassen og deres allierte.

• Lenge leve MLKP!

• Lenge leve internasjonal solidaritet!