Hadde Solheim regnet 13-14 kroner pr liter som billig dersom han hadde hatt en inntekt på kr. 350.000 i året og bodd utenfor Oslo?

Vi tviler.

De oppfordrer til organisert sniking på kollektivtransporten i Oslo. Organisert fordi medlemmene av P-kassen betaler et beløp inn på konto hver måned, og så dekkes bøter fra denne.

RKU og Tjen folket mener dette er en aksjonsform som viser styrken av at mange står sammen. Vi støtter også målsetningen om kraftig reduksjon av prisene på kollektivtransport.

Usosiale avgifter

RKU og Tjen folket er prinsippielt skeptiske til alle former for avgifter og egenandeler på offentlige tjenester. Slike avgifter er usosiale, siden folk med dårlig råd er de som må betale mest av lønna si til slikt.

Noen ungdomspolitikere er for feige til å støtte Planka-folkene. De synes det er litt kult, men tør ikke forsvare det. Noen blir sinte fordi de ser på bilettprisene som et «spleiselag».

Gullkorn fra Rødt-medlem

Her legger vi ut noen «gullkorn» fra Rødts Åsmund Sunde Valseth i forbindelse med Planka-aksjonen:

Ser noen prøver starte Planka i Oslo. Jeg tror ikke det er lurt. Mye positivt under Planka-paraplyen, men jeg reagerer på hoveddelen: Sniking satt i system, støttet opp om av hjemmesnekret forsikringskasse. Venstresida må være skikkelig og redelig, ikke drive med slikt tøys som vanlige folk vil fnyse av. Meld heller ungdommen inn i NU, eller hjelp Rødt med å styrke vår posisjon i bystyret.

Så fremt man er revolusjonær på noe som helst vis er det ikke noe problem å støtte Planka-aksjonen. Det er rett å gjøre opprør mot reaksjonære. Valseth inntar i stedet for en klar sosialdemokratisk posisjon hvor han mener at man skal «respektere loven og la bystyregruppa til Rødt kjempe for saken».

Det redegjør Valseth for også på sin egen blogg I et innlegg på sin egen blogg gjentar han disse påstandene og legger heller ikke skjul på at han er sosialdemokrat og helst vil at Rødt skal lime seg så tett inntil Ap og SV som mulig:

Eldreomsorg blir nok hovedsaken for de rødgrønne i høstens kommunevalg. Men kollektivtrafikk er en god og enkel sidesak. Da bør vi ikke stille oss slik til at det blir vanskelig å bruke den.

(Våre uthevinger)

De fattige betaler

Vi tror ikke at folk tar anstøt av sniking. Mange som bor i Oslo synes kollektivtilbudet er dyrt og dårlig nok som det er, særlig etter Flexus-skandalen som osloborgerne har friskt i minne.

I Norge er det slik at fattigfolk og arbeiderklassen betaler mye mer av inntektene sine i «spleiselaget» enn kapitalistene. Og staten sløser vekk hundrevis av milliarder på byråkrati, papirflytting og krig i andre land. Det er ikke et spleiselag, det er bare enda en måte å utbytte folk på. Det er bare enda en måte for politikere og kapitalister å rane folk på.

Så lenge det er kapitalisme er dette virkeligheten. Arbeiderklassen jobber og skaper verdier, mens snylterne bestemmer. Men vi kan organisere oss, som Planka Oslo, og slåss for at vi sjøl skal bestemme mer over verdiene vi skaper.

Kollektivtransport skal dekkes over statsbudsjettet

Kollektivtransporten bør betales fra statsbudsjettet – som alle offentlige tjenester. Da blir livet lettere å leve for fattigfolk, og staten kan kutte masse stillinger og kontrollordninger og dermed spare mye penger. Og ikke minst vil flere begynne å reise kollektivt dersom man sparer merkbart på det fremfor å kjøre bil.

Planka-aksjonen løser ikke problemet, men det er rett å gjøre opprør mot dagens ulogiske system! Vi støtter aksjonen og oppfordrer folk i Oslo til å bli medlem av P-kassen.

Mens Rom Eiendom som nevnt er NSBs eget eiendomsselskap, er Jernbaneverket en statlig etat direkte underlagt Samferdelsdepartementet. Jernbaneverket ble skilt ut som egen etat fra nettopp NSB i 1996 da NSB ble omorganisert (et annet ord for tilrettelagt til å bli et vanlig kapitalistisk selskap med profitt som mål i stedet for et ansvar for å frakte passasjerene fra A til B). Hele denne problematikken kunne altså blitt unngått dersom NSB fortsatt hadde et helhetlig ansvar for drift av jernbanen i Norge, og de forskjellige delene i NSB ikke hadde blitt skilt ut som selvstendige enheter med profitt som mål i stedet for et godt jernbanetilbud.

Hvordan være miljøbevisst under kapitalismen?

Dersom parkeringstilbudet i Drammen blir endret, så føyer dette seg inn i rekka av forverringer i tilbudet for de som er avhengig av tog for å komme seg til jobb. Om denne prisøkninga skulle finne sted, vil det paradoksalt nok bli billigere å pendle med bil hele veien mange steder dersom en har parkeringsmuligheter knyttet til arbeidsstedet enn det vil være å reise med NSB.

Myndighetene oppfordrer stadig folk til å reise kollektivt i stedet for å bruke egen bil. Men hvordan skal en kunne gjøre det om ikke tilbudet er tilrettelagt for at en skal kunne benytte seg av det? Skal en være miljøbevisst under kapitalismen bør en helst ha god tid, ha muligheten til å takle spontane forsinkelser og ha god råd.

Det er nesten så en mistenker at NSB er under kontroll av bil- og bensinindustrien når en ser hvor mye tull de som er avhengig av tog blir utsatt for. Sist vinter var den verste i NSBs historie når det gjaldt punktlighet, og som et svar på dette, har NSB lagt om rutetabellene slik at togene nå tar lenger tid ifølge ruteplanen enn de gjorde for ett år siden. Samtidig er politikernes prat om jernbane begrensa til luftslottet om «lyntog» mellom Oslo og Bergen eller Trondheim.

Men det er ikke lyntog hverken miljøet eller arbeidsfolk trenger. For å få flere til å ta toget trengs det lave priser, hyppige avganger og tilrettelegging gjennon gode og gratis parkeringsmuligheter ved stasjonene.