En mengde ting ties det om idet USA kunngjør sin tilbaketrekning fra Irak. En av de sakene som det blir tiet om er at USA faktisk er slått i denne krigen. Et lignende eksempel fra amerikansk krigføring i Irak følger her: Tidligere president Bush erklærte i sin tid ‘Mission Accomplished’ (‘Oppdrag utført’). Dette gjorde Bush i samme stund som den væpnede motstanden mot amerikansk okkupasjon virkelig begynte.

Obama på sin side gjør omtrent akkurat det samme som Bush gjorde: Obamaregimet i USA erklærer at de skal trekke ut troppene sine nå. I virkeligheten forsøker USA å opprettholde innflytelse og kontroll ved hjelp av en mengde nykolonialistiske og militære kanaler.

I offentlige erklæringer fra Obamaregimet som nå kommer på trykk, heter det at USAs kamptropper har trukket seg ut absolutt.

• Men 5000 leiesoldattropper forblir fortsatt i Irak. Disse troppene står fremdeles på lønningslisten til USA. I praksis er de leiemordere, eller såkalte ‘contractors’. Disse troppene har hovedkvarteret sitt i sentrum av Bagdad – Iraks hovedstad. (De har hovedkvarteret sitt i det veldige militæranlegget som med en løgn kalles «USAs ambassade»). Disse leiesoldatene gjør den regulære amerikanske styrken i Irak – på 200 soldater – til militære dverger. Den regulære amerikanske styrken i Irak utgjør det de kaller «senteret for sikkerhetssamarbeid» i USAs ambassade.

• Samtidig med dette har USAs militærledelse i Pentagon omtrent 40.000 uniformerte militære styrker i hele persiabukten (og i nærliggende områder som ligger utenfor den irakiske delen av bukten). Dette inkluderer de amerikanske bakkestyrkenes kampenhet. Denne kampenheten var den siste USA-styrken som trakk seg ut av Irak. Denne ordningen kalles ‘over the horizon’, (‘bakenfor horisonten’). Dette er ment å beskrive dagens situasjon – nemlig at USA-styrkene i Irak har blitt forflyttet «ut av landet» – men at de fremdeles er innen rekkevidde til å nå Irak. Disse styrkene som har blitt forflyttet «ut av landet», altså ut av Irak – er ikke synlige i Irak, de er «bakenfor horisonten» slik at man ikke kan se hvor stor disse uniformerte militære styrkene i Den persiske gulfen er, men i virkeligheten er disse soldatene ute i felten. Og disse styrkene er i stand til å gå inn igjen i Irak på forskjellige måter. Når det gjelder denne kampenheten til USA, så er den bokstavelig talt like ved grensen inne i Kuwait. (En tilfeldig grense – streket opp i sand). Slike militære styrker var det ikke før dette – ikke noen steder i nærheten av Den persiske gulfen. Dette var situasjonen i størstedelen av det forrige århundre. Siden Jimmy Carter var president i USA har det vært en jevn strøm av uønskede amerikanske marinesoldater i Den persiske gulfen. Det samme gjelder uønskede amerikanske baser i regionen, uønskede flystyrker i regionen og uønskede kjernefysiske våpen.

• Samtidig beholder USA langdistanseraketter klare til aksjon om bord på krigsskip og i baser i regionen.

• Videre blir det rapportert at CIA ikke er enige i Obamas ordre om tilbaketrekking av USA-soldater fra Irak. Dette betyr at CIA er en «frittstående autoritet», altså at CIA er uavhengig av de regulærer, militære, styrkene. Akkurat nå sier USAs regjering at «antiterrorkommandostyrker» formelt ikke er inne i Irak. Men sannheten er at meningen med disse styrkene er at de skal kunne bevege seg lett på tvers av grensene mellom Irak og de nabolandene der USA har militære styrker (slik de gjorde det i Pakistan). «Antiterrorkommandostyrkene» skal drive krigen sammen med andre amerikanske styrker – som dødsskvadroner. New York Times skriver følgende: "CIA har historisk sett drevet krig med sine egne angrepsstyrker. CIA har også autoritet til å leie soldater fra de landene der USA driver med sin krigføring. Disse innleide soldatene kan delta i såkalte ‘antiterroroppdrag’.

Nå lurer herskerklassen i USA på om Obama enten trakk ut styrker for fort og om han skulle latt flere styrker bli igjen i Irak. Det er typisk at slike debatter og dilemmaer at imperiets – altså USAs – utvikling blir vurdert, og samtidig er det typisk at USAs kriminelle natur blir ignorert.

Invasjonen og okkupasjonen av Irak var en historisk krigsforbrytelse. USAs fullstendig uprovoserte aggresjon mot et svakere land, altså Irak, basert på fullstendig oppkonstruerte løgner, var en historisk krigsforbrytelse. Man kan godt tenke på Hitlers invasjon av Polen som et tidligere, lignende eksempel.

Debatten som foregår i USA nå i landets overklassemiljøer går ut på om denne 10 år gamle krigen har blitt avsluttet med nok suksess for dem selv. Debbaten går ut på om USAs ‘imperium’ har greid tvinge en ‘varig stabilitet’ og innflytelse i områdene innenfor og omkring Irak. En ‘varig stabilitet’ og innflytelse i denne regionen håper ‘herskerne’ i USA skal komme som et resultat av USAs skremmende makt.

Og selvfølgelig vil det så godt som garanterte oppkomme av konflikter i Irak – altså innen et ødelagt og knust land – vil bli sett på som et bevis på at invasjonen i Irak skulle ha fortsatt enda lenger.

Her er sannheten: Krigen i Irak ble satt i verk ved hjelp av løgnene til Bush/Cheney. Og nå er tilbaketrekningen skjult ved hjelp av løgnene til Obama-administrasjonen.

Militære styrker og andre ressurser blir ‘fristilt’ fra okkupasjonen – ikke fordi USA skal iverksette tilbaktrekning fra de oljerike områdene i regionen – men fordi de ønsker å true Iran med større ‘troverdighet’.

Obama har lojalt fulgt krigsplanen til tidligere president Bush, og Obama har lojalt fulgt tidligere president Bush’ plan for tilbaketrekning.

USA under Obama deltar – fullstendig uten å skamme seg – i de nåværende truslene mot Iran og mot flere andre land i regionen rundt Iran og Irak.

Noen republikanere angriper demokratene fordi de trekker troppene ut, andre republikanere angriper demokratene fordi de fremdeles har soldater i denne regionen.

Og hele debatten er dryppende våt av kapitalismens logikk, av imperialismens logikk. Denne debatten er en skamløs trussel mot folkene i hele Midt-Østen.

(Oversatt og tilrettelagt for Tjen Folket av S.)

Rundt 50.000 soldater og et uspesifisert antall private entreprenører samt andre imperialistiske agenter, vil bli igjen for å sikre interessene til den amerikanske kapitalismen og deres partnere i det globale imperialistiske system. Også den norske statskapitalismen tjener på den fortsatte okkupasjonen.

Samme okkupasjon – nytt navn

Den 7. februar ble det sendt ut en uttalelse fra kontoret til forsvarsminister Robert Gates som samtykket ønsket om å endre navnet på okkupasjonen av Irak fra Operation Iraqi Freedom til Operation New Dawn. Det er verdt å merke seg at dette også var navnet på beleiringen av Fallujah i 2004, en operasjon som fortsatt etterlater ofre som følge av den giftige ammunisjonen. Det eneste «nye» ved den nåværende okkupasjonen er at det blir mindre regelmessig bekjempelse med tropper og mer privat virksomhet.

En monolitt til det amerikanske imperiet

Et annet tegn på at USAs krigsmaskin ikke har noen planer om å forlate deres hegemonistiske ønske i Irak, er den amerikanske ambassaden som er under arbeid i Bagdad (som vil bli den største amerikanske ambassaden i verden). Byggingen av et så stort og kostbart anlegg innenfor Iraks grenser, betyr at okkupasjonen i en eller annen form er uunngåelig og at kampklare styrker vil være nødvendig for å sikre og forsvare de tusen ansatte, diplomater og andre agenter for den amerikanske imperialismen.

De ønsker ikke å avslutte denne krigen

Denne såkalte tilbaketrekningen er et triks, og virkeligheten er at de imperialistiske ambisjonene til det amerikanske borgerskapet vil kreve en okkupasjon av Irak. Volden som har grepet Irak som følge av den imperialistiske invasjonen og de kolonialistiske drømmene, vil ikke opphøre så lenge landet fortsatt er okkupert.

Men det var ikke bare sivile og journalister fra Reuters som ble drept. Amerikanske tropper satte også en varebil i brann ved å skyte en rekke salver fra luften med et helikopter. Denne varebilen skulle bistå de sårede, men ble nådeløst skutt i filler. To barn ble drept.

Videoen er mildt sagt kvalmende, meget sterk og viser den ytterst reaksjonære kulturen som den amerikanske hæren er bygget opp under. Mange trodde kanskje at slikt bare var mulig i et eller annet Playstation-spill, men dette er virkelighet. «Ah, ja, se på de døde drittsekkene,» sier den ene soldaten i helikopteret.

Den amerikanske hæren gjør sønner og døtre av arbeiderklassen til fiender av det arbeidene folket og til rabiate hunder i tjeneste for imperialismen. Denne massakren er ingen isolert hendelse, men et produkt av okkupasjonsmaktens natur.

Knus imperialismen

Tjen folket og Revolusjonær Kommunistisk Ungdom fordømmer denne forbrytelsen, må linje med alle andre forbrytelser begått av imperialistene. Men vi kan ikke bare fordømme det. Vi må reise kamp mot dette skitne og morderiske systemet som fører folk mot hverandre på grunn av sitt eget profittjag.

Verdens folk vil aldri kunne oppnå varig fred og harmoni dersom ikke kapitalismen avskaffes gjennom sosialistisk revolusjon og byggingen av en verden uten utbytting og undertrykkelse – det kommunistiske verdenssamfunn.

Den amerikanske imperialismen er skyldig i nedslakting av millioner av mennesker i kampen for dets imperium og bedrifter. De skjuler seg under dekke av «demokrati» og på samme tid går til angrepskrig mot verdens folk. Som revolusjonære kan vi ikke bare «fordømme» disse avskyelige handlingene, men forklare hvorfor det skjer og hvordan bekjempe dette.

Knus imperialismen

Protester og sinne, ene og alene, kan ikke hjelpe det lidende, undertrykte folket. Vi må hjelpe folket å forstå årsakene til krig og organisere for kamp mot dette svinske systemet. Ved å forklare årsakene kan vi bidra til å motivere til revolusjonær motstand, som en brikke i modningen av forholdene for revolusjon og for å sette en stopper for blodbadet imperialismen fører til.

Når det gjelder å forstå invasjonen og okkupasjonen av Irak, er det desto viktig å forstå hvorfor krigen fant sted og hva slags interesser som presset frem dette. Over 1.000.000 mennesker er nå drept som følge av denne krigen, og rundt 500.000 døde av matvareboikotten før krigen. I tillegg til dette har USA tidligere brukt Saddam-regimet som en brikke i dets krig mot Iran. Dette viser oss at imperialistene på mange felt tenker svært kortsiktig og ser an hva de kan tjene på – akkurat der og da.

Invasjonen av andre suverene nasjoner i ren angrepskrig, bryter med alle internasjonale lover og moral. President Obama har lovet å trekke tilbake soldater fra Irak og at disse skal overføres til Afghanistan, der motstanden mot den USA-ledede okkupasjonen – hvor også Norge deltar – er voksende. En av faktorene her er nok at imperialistene ønsker at deres tap nå skal erstattes med irakere, som utgjør hæren til lakeiregimet i Bagdad. Folket må innse at en såkalt «slutt på krigen» på ingen måte er en slutt på undertrykkelsen, men at undertrykkelsen føres videre i andre former.

En følge av kapitalismen

Aggresjonen som utøves av de amerikanske imperialistene er ikke en ny utvikling, men det logiske resultat av det kapitalistiske system.

I denne perioden med økonomisk ustabilitet og økende spenninger samt kriser, er såkalt enkle grep som kan konstruere lakeiregimer god taktikk for imperialistene. Dette har ført til at hundrevis av millioner av mennesker i afrikanske, asiatiske og latinamerikanske land må leve under kapitalismens barbariske system. Gjennom bruk av vold, bombeangrep, ulovlige våpen, spionnettverk og åpen okkupasjon, prøver amerikanerne å knuse ethvert land som truer deres ønske om globalt hegemoni.

Akkurat som deres angrepskriger mot Vietnam, Korea, Somalia og mange andre, er den nåværende krigen i Irak frempresset for å ivareta kapitalismens interesser. Det samme gjelder også krigen i Afghanistan. Som følge av det kapitalistiske system sitt behov for nye markeder, lakeiregimer og dets alltid tilstedeværende grådighet etter olje, har vi sett at amerikanerne har gjort uttalelige forsøk på å sabotere økonomisk gjennom sanksjoner, blokader og åpen bombing og krigføring.

Kapitalismen er avhengig av krig

Koalisjoner av andre kapitalistiske og imperialistiske stater som FN, har alltid enten støttet disse handlingene eller verbalt «fordømt» dem. FN kan verbalt kritisere det ene eller det andre, men de er ingen myndighet som kan stoppe de amerikanske imperialistene og deres lakeier i deres massive voldsbruk. Dessuten har amerikanerne skaffet seg en unnskyldning for alle deres inngrep hvor som helst i verden, som er at de alltid har rett til å invadere og okkupere et annet land, dersom dette landet utgjør en «trussel».

Krigen i Irak er som de mange krigene før den på grunn av imperialismen, det høyeste og siste stadiet av kapitalismen, som bruker sine mer og mer brutale metoder for å undertrykke alle som er en fare for den herskende klassen og de herskende interessene. Kapitalismen som system trenger disse krigene. Verdens folk vil aldri kunne oppnå varig fred og harmoni dersom ikke kapitalismen avskaffes gjennom sosialistisk revolusjon og byggingen av en verden uten utbytting og undertrykkelse – det kommunistiske verdenssamfunn.