En del mennesker har satt spørsmålstegn rundt vår sikkerhetspolitikk ettersom Tjen Folket har fått mer og mer oppmerksomhet – og på sytti- og åttitallet forsøkte en del å latterliggjøre og gjøre narr av AKP (m-l) sine sikkerhetstiltak. Blant de som har forsøkt å gjøre sikkerhetstiltak til latter er det en del som kaller seg sosialister og en del av «venstresida». Men dette er enda et eksempel på at kommunister har behov for en viss sikkerhet rundt egen organisering.

Det er ikke bare nødvendig å beskytte seg mot staten, men også mot høyreekstremister. Massemorderen på Utøya var ikke den første som gikk til fysisk angrep på sine meningsmotstandere her i landet. Vi kan minne om at rasister og fascister står bak flere angrep på aktivister som står for det motsatte av hva de selv gjør her i landet:

• I 1977 ble Oktober bokhandel i Tromsø sprengt av nazister. Bare tilfeldigheter gjorde at liv ikke gikk tapt, mente politiet i etterkant.
• I 1979 kasta nazisten Petter Kristian Kyvik ei bombe mot Rød Fronts 1. mai-tog i Oslo. En mann fikk sprengt av seg hånda og ble alvorlig skadd.
• I 1994 og 1995 sprengte nazisten Johnny Olsen bomber utenfor Blitz-huset i Oslo. Året etter skjøt han mot antirasister under en demonstrasjon.

I tillegg til disse episodene har vi en rekke tilfeller av rasistisk motivert vold og drap utført av nazister og rasister i Norge.

Den historiske trusselen fra våre politiske motstandere gjør at vi kommunister velger å beskytte vår organisasjon. Vi ser også at enkelte medier har vært svært aktive i å kartlegge for offentligheten hvem som er aktive kommunister i Norge i dag, og har lagt liten vekt på om dette stemmer med virkeligheten eller ikke.

Vi håper enkelte journalister fra Dagbladet, som blant annet prøvde å kartlegge en sommerleir Tjen Folket arrangerte i 2010 og har tatt bilder av intetanende demonstranter samt publisert disse uten samtykke ved flere anledninger, nå vil ha en emmen bismak i munnen.

Terroren 22. juli var ikke blind. Gjerningsmannen har gjennom mange år pustet inn det islamofobe og muslimhatske klimaet som har spredt seg i Europa. Han har lest de paranoide analysene om at muslimer vil overta Norge og Europa. Han har sugd til seg vrangforestillinger og frykt om at Europas folk står i fare for utryddelse.

Og det er han ikke aleine om. Folk med arabisk utseende ble spyttet etter, skjelt ut og banket opp i Oslo kvelden 22. juli, før gjerningsmannen var avslørt. Terroren er ikke blind, den er ledet av en konspirasjonsideologi som gir fascismen nye klær. Essensen er likevel mobbing og terror som fascismen alltid har betydd.

Hatet har en retning

En rekke norske nettsteder – noen av dem legitime langt inn i store partier og avisredaksjoner – sprer myten om et Europa under angrep fra muslimene. De snakker om muslimsk invasjon som vil føre til sharia-lover i Europa og folkemord på kristne. Dette hatet og denne retorikken gir paranoiaen retning – mot muslimer og mot myndigheter , og til og med mot unge antirasister.

I en slik situasjon ser alt mørkt ut, men mennesket utmerker seg med en sterk vilje og evne til å reise seg. La denne avskyelige terrorhandlingen vekke oss til kamp mot rasisme, fascisme og muslimhets. Folket har vist enorm omtanke og empati i tiden etter terrorangrepet. Dette er ubetinget bra, men vi har ikke råd til å avstå fra å kjempe mot de dårlige kreftene.

Myndighetene har valgt en linje der de ikke snakker om at terroristen var fascist. Sammen med tabloidavisene snakker de om «angrep på demokratiet» eller «angrepet på Norge». De underkommuniserer eller ser vekk fra både det politiske innholdet i dette fascistiske angrepet og det klimaet som den vokser ut av.

Typisk fascisme

Vi ser at enkelte tror at terroristen ikke var rasist, eller at han bare var en gal og ensom mann. Et raskt blikk på manifestet og tidligere tekster av denne mannen, viser at han er dyrket fram i et miljø av nyfascisme i dagens Europa:

• Hele manifestet bygger på sterk antikommunisme, både i innhold og retorikk. Dette er typisk for alle kjente former for fascisme.
• Manifestet er reaksjonært. Reaksjonært vil si å skue tilbake til tidligere tider eller ønske å skru klokka tilbake, eller hindre utvikling framover. Terroristen vil skru klokka tilbake for kvinner rettigheter og på en rekke andre områder skuer han bakover. Dette er typisk for fascismen.
• Manifestet dyrker krig og vold, og setter seg i selv i en gammel europeisk krigertradisjon (korsfarerne). Dette er typisk for fascismen.
• Terroristen er ikke bare mot muslimer på en like hatsk måte som nazistene var mot jøder. Han er også opptatt av den hvite rase («den nordiske stammen») og vil bevare og rendyrke denne gjennom å hindre «raseblanding». Slike tanker er typisk for fascister.
• Noen nazister vil vise avstand til denne terroren ved å peke på at terroristen ikke var mot Israel og at han ikke var mot homofile. For de fleste vil slike argumenter være ganske heslige, men de er også feil. I manifestet sitt snakker terroristen negativt om homofili, og hans eneste argument for Israel er at dette er en løsning på det han kaller «jødeproblemet». Han mener at Europa ikke har hatt et jødeproblem etter krigen, bortsett fra Frankrike, men at USA fortsatt har det.
• Å velge elitistisk terror som politisk verktøy er typisk for fascismen, og ble utøvd av Mussolini, Hitler, men også nyfascistene på 70-tallet (for eksempel i bombingen av jernbanestasjonen i Bologna i 1980).

Kort sagt er det politiske motivet for terroren 22. juli åpenbart fascistisk, selv om gjerningsmannen tidvis skriver at han er mot fascisme. Hans «antifascisme» og «antirasisme» er like hul som Hitlers påstander om at han var for fred og at angrepet på Polen var selvforsvar. Denne falske «antifascismen» er typisk for vår tids virkelige fascister. Hos en del, blant annet i de italienske høyrepartiene, er dette helt bevisst. Innad er de fascister, utad kaller de seg antifascister.

Fascismen vokser i krisetider

Tjen Folket mener det nå er viktig å kle av myten om «den ensomme galningen», selv om den sannsynligvis ble utført av én person. Men terroren skjer i en sammenheng og den inspirert fra en rekke aktive muslimhatende skribenter og miljøer. Det er ikke dataspill som motiverte terroren, men et politisk klima der konspirasjonsteorier og muslimfrykt står skremmende sterkt og der brukes som fascismens nye klær.

Fascismen vokser i krisetider og fascistene har alltid fungert som kapitalismens og imperialismens håndlangere. Selv om den har framstilt seg selv som et alternativ til moderne kapitalisme, så har det i praksis kun vært en fasade. Fascistene forsvarer «klassefreden» og angriper aldri privateiendommen. Fascismen omfavner også krigens vei, og dermed kan den passe for imperialistiske stater som kjemper om herredømme over ressurser og landområder.

En tragisk side ved fascismen er at i krisetider kan gode mennesker gripe til denne, fordi de tror at den representerer et brudd med krise, krig og kapitalisme – eller fordi de ser den som det eneste som kan forsvare dem mot ytre trusler. Kommunister må se det som en viktig oppgave å avsløre at fascismen er menneskefiendtlig og kapitalismevennlig i sitt vesen. Alle som ønsker ei bedre framtid må kjempe mot fascismen.

Vekk med imperialismen

Folk flest i verden ønsker seg ei bedre framtid. Imperialismen hindrer utvikling og skaper kriger i den tredje verden. Millioner av mennesker flykter og noen søker seg blant annet til Europa for å komme bort fra denne situasjonen. Imperialismen med USA i spissen og Norge som en sentral aktør, driver feig krigføring med overlegne våpen som folk er forsvarsløse mot.

Det forferdelige som folk opplevd i Oslo sentrum og på Utøya opplever folk ofte i land som Afghanistan og Libya. Å miste sitt barn eller sine foreldre er like grusomt i Afghanistan som i Norge. Når dette er forferdelig for oss bør vi få en slutt på norske krigseventyr som er akkurat like forferdelige for andre mennesker.

Tjen Folket kjemper for en annen verden enn dagens brutale og krigsprega samfunn. Vi kjemper for et samfunn der individualisme, egoisme og ensomhet bekjempes med sterke menneskelige og kommunistiske kollektiv. Denne kampen pågår her og nå. Vi kan vise i dag med våre handlinger at dette ikke er tomt prat.

Brutalt fascistisk terrorangrep på ungdom i Norge

23. juli 2011

Gjennom et bombeangrep i Oslo og et brutalt overfall med skytevåpen på en ungdomsleir i regi av de norske sosialdemokratene har en i årevis kjent norsk fascist drept minst 92 mennesker (erklæringen er skrevet før politiet justerte ned antallet ofre på Utøya – Tjen folket) og forårsaket en massakre.

Vår dypeste medfølelse tilhører ofrene og deres pårørende såvel som det sosialdemokratiske ungdomsforbundet AUF i Norge. Den fascistiske morderen sprengte først en bilbombe i Oslos regjeringskvartal i går rundt klokka 15:20. Der mistet sju mennesker livet og flere ble skadd. Gjerningsmannen kjørte så med bil den snaue timen til Utøya i Buskerud, hvor rundt 600 ungdommer mellom 14 og 17 år oppholdt seg på sommerleir.

Den 32 år gamle attentatmanne var utkledd som politimann med lommene fulle av våpen og ammunisjon og kom seg inn på leiren. Med en maskinpistol skjøt han inn i mengden og jaktet regelrett på de som flyktet. Øyenvitner fortalte at han så skal ha skutt enkelte av de som lå på gulvet i hodet med hagle. Han skjøt to ganger på ofrene for å forsikre seg om at de var døde.

Morderen skjøt ukritisk på ungdommene, også på de som forsøkte å komme i sikkerhet ved å svømme vekk. På den bare 500 meter lange øya fantes det knapt muligheter til å flykte fra angrepet. 84 ungdommer døde. Allerede i årevis hadde morderen lagt igjen fascistiske bidrag på internett, en profil på facebook ble også slettet på grunn av dette. Selv om det var kjent at han hørte til det fascistiske miljøet i Norge, hadde han bæretillatelse for flere skytevåpen. I mellomtida leter det norske politiet etter flere gjerningsmenn. Andre årsaker blir sikkert avdekket.

Tjen folket – kommunistisk forbund og partiet Rødt med sin ungdomsorganisasjon Rød Ungdom offentliggjorde raskt erklæringer mot det fascistiske angrepet. Kenneth Fuglemsmo, talsperson for Tjen folket, erklærte til RF-news direkte fra Norge:

Nå fremstiller man det slik at han var alene. Men det er kjent at han for inntil noen få år siden var medlem i det fascistoide Fremskrittspartiet. Øya som angrepet var rettet mot er et tradisjonsrikt sted for gjennomføringen av sommerleire i regi av venstreorganisasjoner, og titusenvis av ungdommer har tilbrakt slike ferier der. Jeg har selv vært der og kjenner også enkelte av ofrene. Noen av dem har også vært aktive i den antirasistiske og antifascistiske bredfrontorganisasjonen ‘SOS Rasisme’ i Norge. Folket i Norge er i dag i sjokk og over alt sitter unge mennesker sammen. Vi er alle svært, svært triste. Men det forberedes også demonstrasjoner og markeringer.

Fremskrittspartiet har tidligere flere ganger gjennomført regelrette hatkampanjer mot innvandrere og særlig mot muslimer. Dette danner et grunnlag for slike avskyelige forbrytelser. Terrorangrepet avslører fascistenes regelrette avsky for mennesker, og de er klare for enhver type forbrytelse. De representerer den mest reaksjonære og terroristiske formen for finanskapitalens herredømme og bygges systematisk opp mot den pågående, verdensomspennende venstretrenden. Deres terror er rettet mot hele befolkningen.

Etter opplysninger fra antifascister i Mecklenburg-Vorpommern skal den fascistiske morderen ha hatt kontakter innenfor det norske militæret og kontakter med fascister i Tyskland. Mens de imperialistiske regjeringene har et helt apparat for «terrorbekjempelse» klart straks etter et angrep gjennomført av reaksjonære islamister, benytter man ikke muligheten til å være handlekraftig overfor fascistene og forby dem. For det umiddelbare forbudet mot alle fascistiske organisasjoner og deres propaganda.

(Les teksten i original her)

REBELL og Rødrevens sommerleir har sendt følgende solidaritetshilsen til AUF:

Medfølelse og solidaritet fra sommerleiren

Vi er ungdomsforbundet REBELLs sommerleir i Tyskland. Med skrekk har vi hørt om det feige og avskyelige angrepet på deres sommerleir.

Vår dyptfølte sympati og solidaritet hører til dere og alle andre mennesker som er berørt av dette. Vi gjennomfører også sommerleir hvert år med mange tenåringer og barn på venstresida til stede.

Mediene beskriver attentatmannen som en forvirret gjerningsmann som opererte alene. Men vi vet at Anders Breivik var en konsekvent representant for den umenneskelige rasistiske, fascistiske og antikommunistiske ideologien.

Enda mer øker det vårt raseri og styrker vår kamp mot hver eneste fascistiske organisasjon og deres tilhengere innenfor politikk og økonomi. Derfor krever vi at regjeringen straks dømmer de ansvarlige.

Forby alle fascistiske organisasjoner og deres propaganda!

Lenge leve internasjonal solidaritet!

(Les teksten i original her)

Fra Østerrikes Revolusjonærkommunistiske Ungdomsforbund (RKJV)

Kjære kamerater i Tjen folket – kommunistisk forbund og Revolusjonær Kommunistisk Ungdom!

Østerrikes Revolusjonærkommunistiske Ungdomsforbund fordømmer den fascistiske terrorhandlingen mot det norske folket! Dette terrorangrepet uroet alle revolusjonære og progressive i hele verden.

Rett etter angrepet fortalte borgerlige medier om en «islamistisk terrorhandling». Men etter at det ble klart at det ikke var et islamistisk angrep snakker de ikke mer om terrorisme – de begynte å kalle det en handling utført av et «enkeltstående galt menneske med psykiske problemer» – dette viser tydelig hvordan borgerskapet forsøker å bruke terrorisme for sine egne interesser, dette viser fascistgjøringen av den borgerlige staten og kapitalens reaksjonære propaganda! De forsøker å bruke slike dramatiske hendelser for å styrke de statlige undertrykkelsesmekanismene slik som militæret og politiet samtidig som de også bruker dette for å argumentere hvorfor de må overvåke arbeiderklassen og folkemassene mer intensivt enn tidligere.

Uansett hveom som står bak et slikt terrorangrep er det alltid mot folket. Fascistangrepet som fant sted i Norge er et produkt av det borgerlige samfunnssystemet, av borgerlig ideologi og borgerskapets angrep på innvandrere og minoriteter. Vi vet at dere kjemper mot dette og mot det imperialistiske systemet som helhet og vi kan forstå at dere er i en veldig vanskelig situasjon nå. La oss si at vi dypt føler solidaritet med dere nå i tillegg til med massene og arbeiderklassen i Norge! På fredag vil vi avholde en markering i Wien sammen med antifascister og andre progressive med slagordet «Mot fascistisk terror og den tiltakende propagandaen mot immigranter!».

La oss fordømme fascistisk terror!

La oss fordømme propaganda mot immigranter og minoriteter!

All makt til folket og til arbeiderklassen!

I solidaritet,

RKJV (Østerrike)

Indias Kommunistiske Parti (marxistist-leninistisk) (CPI/ML) har sendt oss dette.

Erklæring fra CPI/ML ved generalsekretær K. N. Ramachandran om terrorangrepet i Oslo

CPI/ML 25. juli 2011

Oslo-angrepet er omtalt som en handling utført av en forstyrret person, ifølge de imperialistiske mediene og deres forlengelser. Han er en kristenfundamentalist med et definitivt fascistisk tankesett. Dersom han blir betegnet som en galning, må også mediene kalle alle fascister, inkludert Hitler og Mussolini og også paven – som støttet dem – for galninger. Kommer de til å gjøre det? Oslo-angrepet reflekterer de voksende fascist-tendensene i Europa og Nord-Amerika i tillegg til rollen de imperialistiske mediene, kristenfundamentalister og det imperialistiske etablissementet spiller i å promotere disse. På samme måte tjener hinduistfundamentalister i India og islamistiske fundamentalister i hele verden sammen med andre religiøse fundamentalister av alle typer imperialismen direkte eller indirekte. De bereder grunnen for fascistiske tendenser, noe som leder til Gujarat-volden i 2002, dagens Oslo-angrep og så mange andre liknende terrorangrep. Den rolla imperialismen spiller – i særdeleshet USA-imperialismen og religiøse fundamentalister av alle slag oppi dette – må bli klart forstått og disse reaksjonære må bli eksponert og nedkjempet.

CPI/ML

(Les teksten på ICORs sider)

Fra Filippinenes Kommunistiske Parti (PKP/CPP):

Det filippinske folket sympatiserer med det norske folket

24. juli 2011

Filippinenes Kommunistiske Parti (CPP) ønsker å uttrykke sine dypeste sympatier til pårørende og venner av de mer enn nitti drepte i det doble terrorangrepet i går i Oslo og på en ungdomsleir på den norske øya Utøya. CPP og det filippinske folket fordømmer disse feige handlingene på sterkest mulige måte.

CPP, det filippinske folket og deres revolusjonære bevegelse er sammen med det norske folket i denne tiden for sorg og krav om at rettferdigheten raskest mulig må skje fyllest for gjerningsmennene bak disse avskyelige forbrytelsene.

Disse massevoldhandlingene er handlinger av forakt mot det fredselskende norske folket. De står i sterk kontrast til den innsatsen det norske folket og den norske regjeringen har gjort for å presse gjennom fredsinitiativer rundt omkring i verden, herunder også støtten til fredssamtalene mellom den filippinske regjeringen og Filippinenes Nasjonaldemokratiske Front (NDFP).

At det sannsynligvis er høyreekstreme elementer som står bak disse forbrytelsene understreker forverringa i krisa i det kapitalistiske systemet, noe som har forsterket fremveksten av nynazistiske fascistgrupper. Disse gruppene påkaller rasisme, religiøs ekstremisme og klassehat for å begå angrep på arbeiderklassen. Disse gruppene må bekjempes på kraftfullt vis av den norske arbeiderklassen og det norske folket når de setter sine krefter til for å forsvare og forbedre sine rettigheter og sin velferd.

(Les teksten i original her)

Utdrag fra denne:

Terrorisme som strategi for frigjøring er et blindspor. Terrorisme skyver folk vekk fra målene til terroristene og gir herskerne friere tøyler til økt undertrykking.

Ingen vet nå hvem som står bak, og vi skal ikke spekulere i det. Det er mange ting som kan skape hat mot den norske staten og regjeringspartiene. Men uansett hvilke motiver de har, vil slike angrep føre til hat og frykt blant folk. Slike angrep kan også misbrukes til mer overvåking, mer rasisme og mer trakassering.

Vi sender våre tanker til familier som er rammet og vi sender vår solidaritet til de som opplever en fryktelig situasjon i dag, spesielt til de som er hardest rammet og spesielt de på Utøya og familie og venner av flere hundre ungdommer på AUF sin sommerleir.

En del terrorangrep de siste årene i vestlige land har vært motivert av vestlig krig i Afghanistan. Tjen folket mener at uansett hvilke uhyrligheter som blir utført av vestlige tropper i Afghanistan og Libya, så kan ikke slike terrorangrep forsvares. Likevel er det klart at uten NATOs kriger, så ville mange terrorangrep aldri skjedd.

Terrorister står ansvarlige for sine egne handlinger – men myndighetene står ansvarlig for å dra Norge inn i krig. Den fryktelige situasjonen som folk i Oslo opplever i dag, er hverdagen i Afghanistan og Libya. Det er den tragiske sannheten.

Tjen folket fordømmer uten forbehold terrorismen, og vi oppfordrer alle til å slå ring om hverandre og beskytte hverandre mot frykt og mot hat.

Sikkerhetstjenestens pågripelser av terrormistenkte menn i Norge i juli 2010 gjør det aktuelt å behandle spørsmålet om terrorisme. Vi vet ikke om disse er skyldige i planlegging av terrorisme eller ikke. Men vi ser at pågripelsene fører til en viss økning i hetsen mot muslimer og i at mange borgerlige politikeres bruker anledningen til å kreve mer overvåking og mer penger til det undertrykkende Politiets Sikkerhetstjeneste (PST).

Tjen folket avviser at borgerskapet kan fjerne terrorismen. Terrorisme er først og fremst et middel som brukes av desperate folk som reaksjon på den urettferdigheten som borgerskapet skaper. Den eneste permanente løsningen er å avskaffe undertrykking og ufrihet som er det materielle grunnlaget for terrorisme. For kommunister er det likevel viktig å avvise terrorismen som strategi for frigjøring fordi det er en blindvei som tjener undertrykkerne, ikke frigjøringen.

Vanskelig å definere terrorisme

Siden terrorisme er et begrep som misbrukes, er det vanskelig å definere. Tjen folket kan forsvare handlinger som USA kaller terrorisme. Historien er full av eksempler på at rettferdig kamp stemples som terrorisme av fiender av kampen. For eksempel ble motstand mot nazistenes okkupasjon av Norge, fordømt ikke bare av tyskerne men også av den sosialdemokratiske regjeringen i eksil i London.

Det finnes ingen definisjon av terrorisme som alle er enige om. Tjen folket velger i denne sammenhengen å se på terrorisme som en type politisk-militær strategi. En strategi som kjennetegnes ved at det viktigste middelet er eliteaksjoner av vold, uten å mobilisere massene til støtte for det, uten hensyn til splittelse av folket som retter seg mot representanter for myndighetene eller mot sivile. Dette er ingen fullkommen definisjon, og en slik er nok ikke mulig å lage. Men det sier noe om hvor vi vil med denne teksten. Vi ønsker å vise hvordan kommunister må forholde seg til grupper som al-Quaida eller Baader-Meinhof-gruppen (Rote Armee Fraktion – RAF).

All vold er ikke terrorisme. Og all terror inngår ikke som en del av en terroristisk strategi. Vi skiller mellom voldshandlinger og terrorisme. Det er forskjell på å utøve vold som en del av en rettferdig kamp, vold som fører kampen framover og hindrer annen vold – og terrorisme som strategi under forhold der dette må skade folket og arbeidet for virkelig frigjøring.

Terrorisme fører til mer undertrykking

Noen hevder nesten alltid at terrorangrep er iscenesatt av for eksempel USA. Men terrorisme er ikke noe som USA har funnet opp. Blant folk som er dypt misfornøyd med dagens system, vil det alltid finnes grobunn for terrorisme. Terrorisme er en politisk og militær strategi for å oppnå visse mål, og den er valgt av en rekke mennesker gjennom tidene.

Men selv om all terrorisme ikke er et påfunn fra herskerne er følgene av terrorisme reaksjonære. Det vil si at de fører til tilbakeskritt, ikke framskritt, for folk som undertrykkes av kapitalismen. Resultatene av terrorangrep er som hovedregel:

• Hardere undertrykking av all opposisjon mot makthaverne.
• Gode påskudd for mer aggressiv imperialisme gjennom invasjoner og kriger.

Terrorisme som påskudd

Første verdenskrig startet under påskudd av attentatet mot Østerrikes tronarving. Krigen ville nok kommet uavhengig av dette påskuddet, men det viste seg nyttig for herskerne i Østerrike og Tyskland. 11. september 2001 var et nyttig bakteppe for invasjonen av Irak, og det er også en god begrunnelse for massiv overvåking av all opposisjon, og relativt frie tøyler for herskernes undertrykking av politisk motstand om den skulle bli for brysom.

Det finnes også eksempler på at terrorhandlinger blir iscenesatt for å brukes som påskudd for slik undertrykking. Det er allment akseptert at de tyske nazistene satte fyr på Riksdagen (parlamentet) i Tyskland i 1933 som startskudd for klappjakt og massearrestasjoner mot tyske kommunister og unntakslover som legitimerte fascistenes terror. Det er kommet fram opplysninger om at de italienske sikkerhetstjenestene iscenesatte terrorangrep på 70-tallet som de la skylden for på Røde Brigader (Brigate Rosse).

Det er også helt sikkert at borgerskapet vet å utnytte terrorhandlinger og bruke dem som påskudd for økt undertrykking. RAF i Tyskland var et påskudd for den tyske staten til å øke undertrykkinga av alle som kalte seg kommunister eller revolusjonære.

Det vesentlige er konsekvensene

For kommunister og for folket som helhet er det relativt uvesentlig hvem som står bak et terrorangrep. Det er relativt uvesentlig hvorfor de gjennomfører det og hvem målet for aksjonen er. Det er relativt uvesentlig om angrepet kan forsvares moralsk, om de som angripes ”fortjener” å bli angrepet eller ikke. Det vesentlige er resultatene av angrepet, hvilke konsekvenser det får konkret. Skaper det frykt som får flere mennesker til å støtte stat og regjering? Øker det rasismen og hetsen mot minoriteter? Gir det myndighetene påskudd de kan bruke for øke undertrykking av politisk opposisjon? Øker det eller svekker det kampen mot imperialisme og for frigjøring? Fører det til framskritt eller tilbakeslag for folkets kamp?

Angrep på jøder og jødiske institusjoner er et godt eksempel på terror som virker mot sin hensikt dersom hensikten er et fritt Palestina. Ethvert angrep på jøder fører til at disse stiller spørsmål ved om deres religion kan utøves fritt og uten frykt. Slike angrep fører bare til at flere våpenføre unge jødiske menn emigrerer til Israel der de blir en del av den sionistiske statens militærapparat.

Det vesentlige for Tjen folket er at terrorismen som hovedregel har reaksjonære konsekvenser. Det fører mye dårlig med seg og svært lite godt. De beste argumentene for terrorisme som kan appellere til folk i krigsherja land er ”hevn” og å vise at man kan slå tilbake. Dette er argumenter for desperate og ikke for de som vil vurdere hva som tjener folket eller ikke.

Terrorisme splitter folket og isolerer utøverne

Terrorisme er videre en oppskrift for å splitte folk og isolere utøverne fra massene som har interesse av et annet system. Av vesen er terrorisme en elitistisk kampform. Det er aksjoner som må planlegges i hemmelighet og som ikke kan involvere mange mennesker. Å føre denne formen for væpna kamp i høyt utvikla kapitalistiske land med et sterkt statsapparat, vil med nødvendighet isolere terroristene fra folk.

De selverklærte kommunistene i italienske Brigate Rosse og tyske Rote Armee Fraktion startet sin virksomhet med relativt mye støtte blant titusenvis av radikale mennesker. Men i løpet av få år ble de isolerte fra massene. Ganske raskt ble virksomheten til RAF dominert av å forsøke å opprettholde seg selv gjennom bankran og fangeflukter, istedet for å gjøre det de stiftet seg selv for å gjøre.

Revolusjonær krig må være folkets krig

Isolasjon fra folk er et uoverstigelig hinder for kommunister. Vårt mål er å avskaffe kapitalismen. Den eneste måten å lykkes mot den overmakta som dagens kapitalistiske stater representerer, er å mobilisere svært store deler av arbeiderklassen og folket. En sosialistisk revolusjon må være folkets verk. En revolusjonær krig må være en folkekrig. Mao sier at våpen er viktig i en krig, men folk er viktigst. Også når vi fører kamp med militære midler, må vi ha sterkt fokus på å jobbe politisk og sosialt blant og sammen med massene.

I land som de europeiske kapitalistiske høyborgene er det vanskelig å føre væpna politisk kamp og det er få suksesshistorier de siste hundre årene. IRA (Irish Republican Army – Den irske republikanske hæren) er eksempel på en væpna politisk kamp som kunne pågå i mange tiår uten å bli knust av fienden. Først og fremst fordi de hadde så sterke røtter i det irske folket. I tillegg hadde de en viss økonomisk støtte fra flere hold og gode forsyningslinjer for våpen.

Det nasjonale spørsmålet, der en hel nasjon er underlagt en fremmed imperialist, har enorm sprengkraft. Det var sterkt nok til å gi IRA et solid folkelig grunnlag for sin væpna kamp. IRA vant denne også gjennom sin sosiale praksis blant massene av republikanske irer.

Som hovedregel vil den væpna kampen i relativt fredelige tider i borgerlig-demokratiske samfunn, ikke øke men svekke tilliten fra massene. I tillegg er det få steder å gjemme seg i kapitalismens sentrum. Statene kan i løpet av timer konsentrere sine væpna styrker. Det er veier over alt og staten har fly og helikoptre. Det finnes altså ikke områder der revolusjonære kan befeste seg med våpen og holde staten på avstand. Videre har statene enorme politiressurser, høyt teknologisk nivå, kamera over alt, og er allestedsnærværende fra vugge til grav – alt dette bidrar til at grupper som driver væpna kamp kan jages fra skjulested til skjulested for til slutt å bli knust.

RAF og Røde Brigader var militaristiske avvik. De valgte terrorismen framfor kommunismen. Og resultatet var fullkommen fiasko for seg selv og stor skade for alle krefter som var opposisjonelle mot kapitalismen og mot staten. Deres hovedfeil var en grunnleggende feil analyse av sin tid og sitt samfunn. De overvurderte de revolusjonære holdningene blant folk, de undervurderte statens og systemets massestøtte og de undervurderte statens evne til å knuse væpna grupper i sitt land.

Tjen folket fordømmer terrorisme som strategi

Terrorisme har som regel rot i virkelig undertrykking. Det fremste motivet for de mest omtalte terroraksjonene har vært kamp mot okkupasjoner som har krevd hundretusener av liv. Å kjempe for frihet for Palestina, Afghanistan og Kurdistan er rettferdig. Men det hverken rettferdiggjør alle virkemiddel eller gjør dem nyttige og bra. Selv om krig og undertrykking avler alle typer motstand, vil Tjen folket kun støtte den motstanden som fører til framskritt for folket og frigjøringskampen. Noen væpna aksjoner gjør dét, andre gjør det ikke.

Det tjener ikke folket, hverken i Palestina, Afghanistan eller i vestlige land, at bomber går av på togstasjoner i Europa. Dette er forbrytelser som ikke fører noe godt med seg. Tjen folket fordømmer terrorismen som strategi fordi det er en blindvei for folk som søker frigjøring og rettferdighet.

Alternativet til terrorisme er folkets kamp

Alternativet til terrorisme som strategi er folkekrig og politisk mobilisering. Der kommunistene kan lede militær kamp med framskritt må dette inngå som en del av en politisk og langvarig krig som har som hovedmål å mobilisere de fattige bøndene og arbeiderne til å ta makta i egne hender og realisere et rettferdig system som peker i retning av kommunismen i stadig flere deler av landet. Slik kjemper blant annet maoister på Filippinene, i Nepal og India.

Selv om kapitalistene aldri vil respektere folket når kravet er sosialistisk revolusjon, er hovedoppgaven for kommunister i dagens høyt utvikla kapitalistiske land å bruke politiske og ublodige kampformer. Hovedoppgavene er å verve flere kommunister, bygge flere kommunistiske ledere, arbeide for økt oppslutning om kommunismen i arbeiderklassen og arbeide for å øke kampviljen og kampevnen blant massene av arbeidsfolk og fattige.

Like fullt må en revolusjonær kommunistisk bevegelse gjøre forberedelser til væpna revolusjon lenge før denne er gjennomførbar og være i stand til å forsvare seg mot undertrykking og angrep fra både staten og fascistiske krefter. Tjen folket erkjenner at revolusjonen er en offensiv strategi. Revolusjon handler ikke om å forsvare seg mot borgerskapet men om å angripe grunnlaget for deres makt på en offensiv måte. De revisjonistene som snakker om å forsvare revolusjonen mot borgerskapet etter at makta er i hendene på folket, hopper bukk over at revolusjonens vesen er offensiv ikke defensiv.

Militarisme og terrorisme er et venstreavvik, men blant de som kaller seg revolusjonære i dag er høyreavvik gjennom legalisme og kryping for borgerskapets diktatur det mest dominerende. Vår avvisning av terrorismen skal ikke tas til inntekt for de som kun preker legalisme og opportunisme.

Terroristisk strategi er uforenelig med kommunisme

I de borgerlige demokratiene vil våre metoder stort sett være legale så lenge borgerskapet ikke føler seg alt for truet av kommunistene – selv om de vil bruke overvåking og hets for å undertrykke oss. Når de forsøker å kriminalisere oss og isolere oss, er svaret vårt at kommunisme er naturlig og at vi vil anstrenge oss enda hardere for å være blant folk som fisken i vannet. Vi tyr ikke til desperate handlinger som gir fienden bedre kort på hånden. Og vi applauderer ikke de som gjør det.

Terrorisme eller støtte til terrorisme er uforenelig med suksess i oppbygging av ekte kommunistpartier med dype røtter blant folk. Terrorisme fører til tilbakeslag, ikke framskritt for folkets rettigheter, frihet og framskritt for menneskeheten.

Også militære forplikter seg til å følge internasjonal sjørett. Blant annet forplikter man seg da til å besvare nødanrop uavhengig av hvem som sender nødanropene og dermed også å hjelpe båter i nød dersom dette er mulig. Men Nato-båtene ignorerte dette.

Nato for sivile?

Kronargumentet til tilhengerne av Natos bombetokt i Libya er at dette er til støtte for den sivile motstanden. Det er da paradoksalt at Nato valgte å ikke hjelpe flyktninger i havsnød. FNs høykommissær for flyktninger har krevd at de ansvarlige for ikke å ha reddet sivile i nød må straffes.

NATOs krig mot Libya er ikke for sivilbefolkningen i Libya, men for NATOs politiske og økonomiske interesser. Det er skammelig at Norge deltar i denne krigføringa – norske styrker må trekkes ut av krigen NÅ, ikke om seks uker, slik SV foreslår i regjering.

Som kjent stiller ikkje Vesten same krav til Israel som dei gjer til dei arabiske landa i regionen når det gjeld menneskerettar. Dette vedtaket er ikkje noko mindre enn ein storstilt plan for etnisk rensing og inndeling i ulike «menneskerasar». Signalet er sendt til dei arabiske innbyggarane i Israel: Anten avlegge truskapseid eller å forlate landet. Som kjent er Israel eit av dei få landa i verda som er fundamentert på religion.

Kva om ein norsk muslim skulle avlegge eid til den KRISTNE staten Noreg?

Det Israel har gjort no overgår det som skjedde i nazi-Tyskland. Her sleppte vanlege borgarar unna truskapseiden. Det var berre soldatane i Wehrmacht og Waffen SS som måtte avlegge eid til Hitler.

Palestinarane, der mange har vore flyktningar sidan 1948, har hatt ein draum om å få reise heim. Dette vedtaket har sett ein effektiv stoppar for det. Torbjørn Jagland, leiar i Nobelkomiteen, er oppteken av og uroa over menneskerettane hos «dei andre». Han brukar fredsprisen til å legge press på såkalla «udemokratiske regime».

Men når vil det dryppe fredspengar på folk som kjempar mot Israel og den rasistiske politikken dei fører? Og for dei arabiske nabolanda utgjer Israel ein ikkje ubetydeleg terrorfare, større enn den andre statar utgjer for oss i Vesten.

PHR hevder nå at de har funnet bevis for at sjukehuspersonell har vært deltakere i tortur mot mennesker i amerikansk fangenskap. Beviset har kommet frem gjennom juridiske dokumenter koblet til CIA og en offisiell regjeringsrapport om behandlingen av mennesker i amerikansk forvaring.

«Disse dokumentene inneholder tre tilfeller da psykologer og leger samlet informasjon om de psykiske og fysiske effektene på fanger som ble utsatt for tortur», sier PHR-rapportens hovedforfatter Nathaniel Raymond.

Rapporten inneholder anklager om at sjukehuspersonell har vært til hjelp for å utforme programmer for forhør, som offisielt er ulovlige etter amerikansk og internasjonal standard. Programmene skal ha blitt utformet for å torturere fangene på en slik måte at dem ikke avleder, og at det bygges opp et slags «tillitsforhold» der fangene gir seg istedet for å måtte utsettes for mer tortur.

Det pekes også særskilt til den mye omtalte torturmetoden waterboarding, som leger og psykologer etter all sannsynligvis har vært med på å utvikle – for senere kunne utvikle mer effektive torturprogrammer mot USAs fanger.

Tjen folket avviser at borgerskapet kan fjerne terrorismen. Terrorisme er først og fremst et middel som brukes av desperate folk som reaksjon på den urettferdigheten som borgerskapet skaper. Den eneste permanente løsningen er å avskaffe undertrykking og ufrihet som er det materielle grunnlaget for terrorisme. For kommunister er det likevel viktig å avvise terrorismen som strategi for frigjøring fordi det er en blindvei som tjener undertrykkerne, ikke frigjøringen.

Vanskelig å definere terrorisme

Siden terrorisme er et begrep som misbrukes, er det vanskelig å definere. Tjen folket kan forsvare handlinger som USA kaller terrorisme. Historien er full av eksempler på at rettferdig kamp stemples som terrorisme av fiender av kampen. For eksempel ble motstand mot nazistenes okkupasjon av Norge, fordømt ikke bare av tyskerne men også av den sosialdemokratiske regjeringen i eksil i London.

Det finnes ingen definisjon av terrorisme som alle er enige om. Tjen folket velger i denne sammenhengen å se på terrorisme som en type politisk-militær strategi. En strategi som kjennetegnes ved at det viktigste middelet er eliteaksjoner av vold, uten å mobilisere massene til støtte for det, uten hensyn til splittelse av folket som retter seg mot representanter for myndighetene eller mot sivile. Dette er ingen fullkommen definisjon, og en slik er nok ikke mulig å lage. Men det sier noe om hvor vi vil med denne teksten. Vi ønsker å vise hvordan kommunister må forholde seg til grupper som al-Quaida eller Baader-Meinhof-gruppen (Rote Armee Fraktion – RAF).

All vold er ikke terrorisme. Og all terror inngår ikke som en del av en terroristisk strategi. Vi skiller mellom voldshandlinger og terrorisme. Det er forskjell på å utøve vold som en del av en rettferdig kamp, vold som fører kampen framover og hindrer annen vold – og terrorisme som strategi under forhold der dette må skade folket og arbeidet for virkelig frigjøring.

Terrorisme fører til mer undertrykking

Noen hevder nesten alltid at terrorangrep er iscenesatt av for eksempel USA. Men terrorisme er ikke noe som USA har funnet opp. Blant folk som er dypt misfornøyd med dagens system, vil det alltid finnes grobunn for terrorisme. Terrorisme er en politisk og militær strategi for å oppnå visse mål, og den er valgt av en rekke mennesker gjennom tidene.

Men selv om all terrorisme ikke er et påfunn fra herskerne er følgene av terrorisme reaksjonære. Det vil si at de fører til tilbakeskritt, ikke framskritt, for folk som undertrykkes av kapitalismen. Resultatene av terrorangrep er som hovedregel:

• Hardere undertrykking av all opposisjon mot makthaverne.
• Gode påskudd for mer aggressiv imperialisme gjennom invasjoner og kriger.

Terrorisme som påskudd

Første verdenskrig startet under påskudd av attentatet mot Østerrikes tronarving. Krigen ville nok kommet uavhengig av dette påskuddet, men det viste seg nyttig for herskerne i Østerrike og Tyskland. 11. september 2001 var et nyttig bakteppe for invasjonen av Irak, og det er også en god begrunnelse for massiv overvåking av all opposisjon, og relativt frie tøyler for herskernes undertrykking av politisk motstand om den skulle bli for brysom.

Det finnes også eksempler på at terrorhandlinger blir iscenesatt for å brukes som påskudd for slik undertrykking. Det er allment akseptert at de tyske nazistene satte fyr på Riksdagen (parlamentet) i Tyskland i 1933 som startskudd for klappjakt og massearrestasjoner mot tyske kommunister og unntakslover som legitimerte fascistenes terror. Det er kommet fram opplysninger om at de italienske sikkerhetstjenestene iscenesatte terrorangrep på 70-tallet som de la skylden for på Røde Brigader (Brigate Rosse).

Det er også helt sikkert at borgerskapet vet å utnytte terrorhandlinger og bruke dem som påskudd for økt undertrykking. RAF i Tyskland var et påskudd for den tyske staten til å øke undertrykkinga av alle som kalte seg kommunister eller revolusjonære.

Det vesentlige er konsekvensene

For kommunister og for folket som helhet er det relativt uvesentlig hvem som står bak et terrorangrep. Det er relativt uvesentlig hvorfor de gjennomfører det og hvem målet for aksjonen er. Det er relativt uvesentlig om angrepet kan forsvares moralsk, om de som angripes ”fortjener” å bli angrepet eller ikke. Det vesentlige er resultatene av angrepet, hvilke konsekvenser det får konkret. Skaper det frykt som får flere mennesker til å støtte stat og regjering? Øker det rasismen og hetsen mot minoriteter? Gir det myndighetene påskudd de kan bruke for øke undertrykking av politisk opposisjon? Øker det eller svekker det kampen mot imperialisme og for frigjøring? Fører det til framskritt eller tilbakeslag for folkets kamp?

Angrep på jøder og jødiske institusjoner er et godt eksempel på terror som virker mot sin hensikt dersom hensikten er et fritt Palestina. Ethvert angrep på jøder fører til at disse stiller spørsmål ved om deres religion kan utøves fritt og uten frykt. Slike angrep fører bare til at flere våpenføre unge jødiske menn emigrerer til Israel der de blir en del av den sionistiske statens militærapparat.

Det vesentlige for Tjen folket er at terrorismen som hovedregel har reaksjonære konsekvenser. Det fører mye dårlig med seg og svært lite godt. De beste argumentene for terrorisme som kan appellere til folk i krigsherja land er ”hevn” og å vise at man kan slå tilbake. Dette er argumenter for desperate og ikke for de som vil vurdere hva som tjener folket eller ikke.

Terrorisme splitter folket og isolerer utøverne

Terrorisme er videre en oppskrift for å splitte folk og isolere utøverne fra massene som har interesse av et annet system. Av vesen er terrorisme en elitistisk kampform. Det er aksjoner som må planlegges i hemmelighet og som ikke kan involvere mange mennesker. Å føre denne formen for væpna kamp i høyt utvikla kapitalistiske land med et sterkt statsapparat, vil med nødvendighet isolere terroristene fra folk.

De selverklærte kommunistene i italienske Brigate Rosse og tyske Rote Armee Fraktion startet sin virksomhet med relativt mye støtte blant titusenvis av radikale mennesker. Men i løpet av få år ble de isolerte fra massene. Ganske raskt ble virksomheten til RAF dominert av å forsøke å opprettholde seg selv gjennom bankran og fangeflukter, istedet for å gjøre det de stiftet seg selv for å gjøre.

Revolusjonær krig må være folkets krig

Isolasjon fra folk er et uoverstigelig hinder for kommunister. Vårt mål er å avskaffe kapitalismen. Den eneste måten å lykkes mot den overmakta som dagens kapitalistiske stater representerer, er å mobilisere svært store deler av arbeiderklassen og folket. En sosialistisk revolusjon må være folkets verk. En revolusjonær krig må være en folkekrig. Mao sier at våpen er viktig i en krig, men folk er viktigst. Også når vi fører kamp med militære midler, må vi ha sterkt fokus på å jobbe politisk og sosialt blant og sammen med massene.

I land som de europeiske kapitalistiske høyborgene er det vanskelig å føre væpna politisk kamp og det er få suksesshistorier de siste hundre årene. IRA (Irish Republican Army – Den irske republikanske hæren) er eksempel på en væpna politisk kamp som kunne pågå i mange tiår uten å bli knust av fienden. Først og fremst fordi de hadde så sterke røtter i det irske folket. I tillegg hadde de en viss økonomisk støtte fra flere hold og gode forsyningslinjer for våpen.

Det nasjonale spørsmålet, der en hel nasjon er underlagt en fremmed imperialist, har enorm sprengkraft. Det var sterkt nok til å gi IRA et solid folkelig grunnlag for sin væpna kamp. IRA vant denne også gjennom sin sosiale praksis blant massene av republikanske irer.

Som hovedregel vil den væpna kampen i relativt fredelige tider i borgerlig-demokratiske samfunn, ikke øke men svekke tilliten fra massene. I tillegg er det få steder å gjemme seg i kapitalismens sentrum. Statene kan i løpet av timer konsentrere sine væpna styrker. Det er veier over alt og staten har fly og helikoptre. Det finnes altså ikke områder der revolusjonære kan befeste seg med våpen og holde staten på avstand. Videre har statene enorme politiressurser, høyt teknologisk nivå, kamera over alt, og er allestedsnærværende fra vugge til grav – alt dette bidrar til at grupper som driver væpna kamp kan jages fra skjulested til skjulested for til slutt å bli knust.

RAF og Røde Brigader var militaristiske avvik. De valgte terrorismen framfor kommunismen. Og resultatet var fullkommen fiasko for seg selv og stor skade for alle krefter som var opposisjonelle mot kapitalismen og mot staten. Deres hovedfeil var en grunnleggende feil analyse av sin tid og sitt samfunn. De overvurderte de revolusjonære holdningene blant folk, de undervurderte statens og systemets massestøtte og de undervurderte statens evne til å knuse væpna grupper i sitt land.

Tjen folket fordømmer terrorisme som strategi

Terrorisme har som regel rot i virkelig undertrykking. Det fremste motivet for de mest omtalte terroraksjonene har vært kamp mot okkupasjoner som har krevd hundretusener av liv. Å kjempe for frihet for Palestina, Afghanistan og Kurdistan er rettferdig. Men det hverken rettferdiggjør alle virkemiddel eller gjør dem nyttige og bra. Selv om krig og undertrykking avler alle typer motstand, vil Tjen folket kun støtte den motstanden som fører til framskritt for folket og frigjøringskampen. Noen væpna aksjoner gjør dét, andre gjør det ikke.

Det tjener ikke folket, hverken i Palestina, Afghanistan eller i vestlige land, at bomber går av på togstasjoner i Europa. Dette er forbrytelser som ikke fører noe godt med seg. Tjen folket fordømmer terrorismen som strategi fordi det er en blindvei for folk som søker frigjøring og rettferdighet.

Alternativet til terrorisme er folkets kamp

Alternativet til terrorisme som strategi er folkekrig og politisk mobilisering. Der kommunistene kan lede militær kamp med framskritt må dette inngå som en del av en politisk og langvarig krig som har som hovedmål å mobilisere de fattige bøndene og arbeiderne til å ta makta i egne hender og realisere et rettferdig system som peker i retning av kommunismen i stadig flere deler av landet. Slik kjemper blant annet maoister på Filippinene, i Nepal og India.

Selv om kapitalistene aldri vil respektere folket når kravet er sosialistisk revolusjon, er hovedoppgaven for kommunister i dagens høyt utvikla kapitalistiske land å bruke politiske og ublodige kampformer. Hovedoppgavene er å verve flere kommunister, bygge flere kommunistiske ledere, arbeide for økt oppslutning om kommunismen i arbeiderklassen og arbeide for å øke kampviljen og kampevnen blant massene av arbeidsfolk og fattige.

Like fullt må en revolusjonær kommunistisk bevegelse gjøre forberedelser til væpna revolusjon lenge før denne er gjennomførbar og være i stand til å forsvare seg mot undertrykking og angrep fra både staten og fascistiske krefter. Tjen folket erkjenner at revolusjonen er en offensiv strategi. Revolusjon handler ikke om å forsvare seg mot borgerskapet men om å angripe grunnlaget for deres makt på en offensiv måte. De revisjonistene som snakker om å forsvare revolusjonen mot borgerskapet etter at makta er i hendene på folket, hopper bukk over at revolusjonens vesen er offensiv ikke defensiv.

Militarisme og terrorisme er et venstreavvik, men blant de som kaller seg revolusjonære i dag er høyreavvik gjennom legalisme og kryping for borgerskapets diktatur det mest dominerende. Vår avvisning av terrorismen skal ikke tas til inntekt for de som kun preker legalisme og opportunisme.

Terroristisk strategi er uforenelig med kommunisme

I de borgerlige demokratiene vil våre metoder stort sett være legale så lenge borgerskapet ikke føler seg alt for truet av kommunistene – selv om de vil bruke overvåking og hets for å undertrykke oss. Når de forsøker å kriminalisere oss og isolere oss, er svaret vårt at kommunisme er naturlig og at vi vil anstrenge oss enda hardere for å være blant folk som fisken i vannet. Vi tyr ikke til desperate handlinger som gir fienden bedre kort på hånden. Og vi applauderer ikke de som gjør det.

Terrorisme eller støtte til terrorisme er uforenelig med suksess i oppbygging av ekte kommunistpartier med dype røtter blant folk. Terrorisme fører til tilbakeslag, ikke framskritt for folkets rettigheter, frihet og framskritt for menneskeheten.