I disse dager er det nitti år siden Spartakistforbundet utropte Tyskland til en sosialistisk republikk. Dette ledet til en voldsom reaksjon fra borgerskapet og endte med at de to revolusjonære frontfigurene i Tyskland ble arrestert og henretta. Vi i Tjen folket mener det er viktige lærdommer å trekke herfra.

Kina blir ennå styrt av et parti som i navnet er kommunistisk, men Tjen folket mener at det i Kina har utvikla seg en ny type revisjonisme i parti og statsbyråkrati. Den maoistiske bevegelsen utvikla seg i kamp mot revisjonismen til det sovjetiske kommunistpartiet, men siden vant revisjonistene også makta i Kina.

På fredag i Klassekampen skriver Arild Rønsen om krisa, der slår han fast at det finnes et alternativ til utbytting, kriser og kapitalismen, nemlig proletariatets diktatur.

Tjen folket har Josef Stalin som en av de fem kommunistene vi løfter fram som store klassikere. Stalin er den av disse fem som møter den sterkeste motstanden og kritikken, både fra borgerskapet og folk som regner seg som revolusjonære. Tjen folket tar ikke standpunkt ut fra hva som er mest populært eller stuereint. Heller prøver vi å argumentere for vår politikk i stedet for å følge med strømmen. Vår oppsummering av historien og av Stalins bidrag til revolusjon og arbeiderklassen leder oss til én konklusjon; Stalin var en stor revolusjonær.

Dei progressive og antiimperialistiske kreftene er på frammarsj i mange land i Latin-Amerika. USA klarer ikkje lenger på same vis å halda kontroll i bakgarden sin som før. Det som skjer i Latin-Amerika er kan henda den største utfordringa for den amerikanske imperialismen pr i dag, til og med større enn bråk i Midt-Austen. Det er vanskelegare for USA å gripa inn militært for å attoppretta «ro og orden» i Latin-Amerika og å styrta Chavez, Morales og dei andre progressive folkevalde statsleiarane. Ikkje finst det militære krefter til det i augneblinken heller, og å finna eit legitimt påskot til det er også vanskeleg. I tillegg er dei avhengige av den venezuelanske olja.