Debatten om kommunistisk organisering, del 2

• om Mao og maoisme

• Svar fra Henrik Ormåsen på de tre lange brev
• Svar fra Bård Eskild Frantzen

Svar fra Henrik Ormåsen på de tre lange brev

Hei Tron!

Utfra dette definerer du altså deg selv som kommunist, og meg som ikke kommunist? Hvis du «gjør mer kommunist» enn meg, så må du vel også gjøre noe praktisk politisk arbeid? F.eks. stå på stand, verve medlemmer til fronter osv?

Du slår inn en rekke åpne dører i ditt flaterende lange svar til meg. F.eks. er det ingen som har argumentert mot at en skal studere også «borgerlig tenkning». Det vi har kritisert er at en erstatter marxistisk teori, og marxistiske prinsipper med borgerlige prinsipper og teori. Ikke som følge av studier, men som følge av opportunisme.

I Rødt har det praktisk talt ikke vært noe studiearbeid. I AKP har det heller praktisk talt ikke vært noe, og i allefall ikke fra sentralt hold (f.eks. har jeg fått høre at de har hatt som politikk å ikke drive med dette i valgår…).

Et marxistisk parti må først lære seg grunnleggende marxismen, før det kan vite hvilken deler av marxismen som skal forkastes. Dette er ikke bakgrunnen for at Rødt har prinsippfesta en ideologisk graut hvor marxismen er en komponent.

Personlig tror jeg «bygger på» er bedre formulering en «lede av». Mlm er ikke en ferdig formel, men et grunnlag å stå på. Studier i mlm må være grunnlaget. Mlm forklarer kapitalismens grunnleggende lover, og grunnleggende hvordan en må organisere seg for å erstatte kapitalismen med sosialisme og kommunisme. Poenget er ikke først å fremst å vite. Men å få innsikt FOR ENDRING. Rett og god bruk av teori gir oss innsikt i hvordan vi skal jobbe praktisk. Vi må ha begge deler.

Selv takk Øgrim. Det er bare hyggelig ;-) . Forøvrig vil jeg også selv takke for at du bidrar til å understreke betydninga av Mao. Det understreker vårt poeng om behovet for mlm organisering.

Takk igjen. Et godt sitat kan ikke gjentas for ofte. Hyggelig at du setter sånn pris på mine skriblerier. :-) .

Viktig sitat. Håper alle har fått dette skikkelig med seg nå.

Sånn går det veit du Øgrim, når folk ikke bare skjematisk leser ting, men bruker hue også. Da kan det oppstå utvikling. Det underlige er jo at du klarer å kombinere denne erkjennelsen som nevnt over med påstander om at jeg er dogmatisk?!

Men selv om dette er helt nytt og overraskende for Øgrim, så er det også sant! TF studerer tekster av Mao, og har svært stor nytte av det, for å kaste lys over den praktiske jobbinga si både i TF, men også i fronter. Eksempler på tekster som vi studerer i denne sammenheng:

- Om å rette på feilaktige ideer i partiet (1929) - Bekjemp bokdyrkelsen (1930) - Sørg for massenes velferd, legg vekt på arbeidsmetodene (1934) - Spørsmålet om sjølstendighet og initiativ innafor enhetsfronten (1938) - Aktuelle taktiske problemer i enhetsfronten mot Japan (1940) - Studiene våre må bli bedre (1941) - Korriger arbeidsstilen i partiet (1942) - Noen spørsmål om metoder for ledelse (1943) - De tre hovedreglene for disiplin og de åtte påbuda (1947) - Nedkjemp byråkrati, kommandometoder og brudd på loven og disiplinen (1953) - En dialektisk holdning til indre enhet i partiet (1957)

For å nevne noe. Øgrim har muligens glemt disse tekstene, eller føler ikke lenger noen praktisk nytte av dem. Han om det.

Dette står selvfølgelig ikke i motsetning til alt det andre Mao også har skrevet. Vi studerer selvfølgelig også bla. de filosofiske skriftene. Disser er også svært nyttige for at en skal få en best mulig kommunistisk praksis.

Øgrim prøver å gjøre et stort poeng ut av at det er Lenin og ikke Mao som jeg siterte over. Det er selvfølgelig ikke helt korrekt av han. Det er rett at kineserne bygde på Lenins partimodell (kaderparti), men sitatet over er en kort og korrekt oppsummering av hva som trengs for en kommunistisk revolusjon. Derfor siterte jeg fra Mao, i stede for en lengre utgreiing av Lenin. Jeg kan ikke se at det skal være noe kritikkverdig i det.

Jeg vil også be folk merke seg at Øgrim skriver:

Øgrim prøver å forene maoismen med det å jobbe FOR et sosialdemokratisk parti, og jobbing MOT kommunistisk særorganisering. Det er jo åpenbart en noe vrien motsigelse (bla. i lys av det Øgrim innrømmer er Lenin og Mao sitt standpunkt rundt dette).

Hva gjør Øgrim for å få dette til å henge i hop? Tar han tak i den slitsomme motsigelsen, og prøver å lage en mer eller mindre sammenhengende overbygning for at dette er forenlig?

Nei. Han tar en enklere løsning. Kan du ikke ta ballen, så tar du mannen..

Alle som leser dette bør merke seg dette. Ikke en gang Øgrim er i stand til å lage en logisk overbygning mot kommunistisk særorganisering. I stede så skriver han TRE LANGE BREV kun for å «ta» dem som argumenterer for kommunistisk organisering!

Hva betyr det? Det betyr alle kommunister nå må se hva som faktisk er den rette linja!

Den rette linja er kommunistisk særorganisering for å bygge ett nytt kommunistparti. For som Mao (og Lenin) sa: Uten et kommunistparti, så blir det ingen kommunistisk revolusjon!

Kamerater!

Det er på tide å våkne opp! Innse fakta. Det finnes ingen vei utenom den lange marsjen: Samling av troppene og bygginga av et nytt kommunistparti!

For mange kan dette fortone seg som et radikalt brudd; Å bryte ut av vante mønstre for å starte på noe nytt. Men i virkeligheten er det den eneste måten for å jobbe for det samme som en har jobba for før: For kommunismen!

Bryt løs! Slutt dere til oss! - Vi har ei klar linje! - Vi har organiserte avdelinger! - Vi rekrutterer nye kommunister! - Vi studerer mlm! - Vi jobber planmessig i fronter!

Jobb kommunistisk. Bli med i Tjen folket!

mkh. Henrik Ormåsen, medlem i Oslo Rødt. talsperson for Tjen folket – ei marxist-leninistisk gruppe http://tjen-folket.no/

Svar fra Bård Eskild Frantzen

Kamerat Øgrim avslører gjennom sitt avhandlingslange angrep mot Henrik Ormåsen og Tjen Folket en åpenbar frykt for et organisert, kommunistisk kollektiv på sida av Rødt. Er det fordi mitt initiativ ennå ikke er orga at du hopper bukk over den kritikken jeg reiste mot deg og din definesjon av hva det vil si å værra kommunist, og er det av samma grunn at kritikken jeg reiste mot ledelsen av Rødt/RV/AKP ikke er svart på?

Kamerat Møller Bjørge har allerede påpekt det at en av taktikkene som tantemafian som nå styrer Rødt bruker for å holde på makta der i gården, er å prøve å få motsigelser til å gå over av seg sjøl, ved å feie dem under teppe. Det er mulig at det funker å sette uroelementene på gangen på de barneskolene som de fleste av dem har arbeidserfaring fra, men jeg for min del har aldri vært så enkel å tukte.

Det er smigrende å se Øgrim klamre seg fast til det eneste halmstrået jeg ga’n i det forrige innlegget mitt. At Øgrim kan sin Mao er ikke til å komme utenom, og det bruker’n nå for hva det er verdt i sin kamp mot sjølstendig kommunistisk organisering på sida av Rødt.

I tre lange innlegg går Øgrim til frontalangrep på hva Tjen Folket mener er kjerna i Maoismen. TF har som meg hevda at målretta organisering er grunnlaget for enhver vellykka politisk kamp. I steden for å forholde seg til kritikken som er reist mot Rødt sine mangler, og den fana som er reist for sjølstendig kommunistisk organisering, kommer Tøvgrim med en lengre spissfindig utgreiing om hva han mener er rett og galt i Mao sine teorier.

Kamerat Øgrim bombarderer det han tydeligvis oppfatter som senteret for de som kjemper for sjølstendig kommunistisk organisering – Tjen Folket, samtidig som han i sin utlegging om Mao elegant hopper over Mao sin parole for denna typen politiske kamper; BOMBARDER HOVEDKVARTERET!

Her er Øgrim sin snedige lille finte;

+ Kulturrevolusjonen kan jeg derfor heller ikke anerkjenne som blant det viktigste Mao hadde å lære bort.

Men Øgrim er heldigvis ikke den eneste her i verden som er en autoritet på Mao. Amerikaneren William Hinton, som fulgte Kinas utvikling tett fra før revolusjonen i 1949, har i motsetning til Tron Øgrim skrevet detta om hva som er blant Mao sine viktigste bidrag;

Hele tanken om at tidas hovedmotsigelse var klassekampen mellom arbeiderklassen og kapitalistklassen, ga seg uttrykk i partiets ledelse, og med mindre den ble løst i arbeiderklassens interesse, ville den sosialistiske revolusjonen grunnstøte. Og hele ideen om at metoden måtte være å mobilisere vanlige folk til å gripe makta nedenfra for å opprette nye representative ledende organer, demokratisk valgte maktorganer, var et gjennombrudd i historien som er oppsummert i uttrykket «bombarder hovedkvarteret». Etter min mening utgjør dette Maos største bidrag til revolusjonær teori og praksis, og kaster lys over veien til framskritt i vår tid. Hadde Mao lyktes, tror jeg ikke det er noen tvil om at vi i dag ville hatt en blomstrende sosialistisk økonomi og kultur i Kina, med enorm prestisje i folket. Den økonomiske framgangen hadde kanskje vært langsommere enn den nåværende, men den ville vært mye mer solid og mye mer nyttig som utviklingsmodell for alle tredje verden-land som nå lever i avgrunnsdyp fattigdom og utbytting. Hvor Mao var spesielt forutseende var i sin avsløring av tendensen til å ta kapitalismens vei og at han gjorde «partifolk ved makta som vandrer kapitalismens vei» til Kulturrevolusjonens skyteskive.

Av denna grunnen henvender jeg meg igjenn til de kommunistene i Rødt som er uenig med AKP sin ledelse om at det nye RV som Rødt er, er god nok organisering i kampen for kommunismen. Spesielt går utfordringa mi ut til de andre unge, tidligere AKPerene.

Dere valgte å gå til AKP, og ikke RV, når dere vokste ut av ungdomsforbundet. Rødt kan aldri oppfylle de forventningene dere hadde til AKP den gangen dere meldte dere inn i det dere trudde var et kommunistparti.

Grunnen til at AKP nå blir lagt i grava er den at AKP og dets ledelse i over 15 år har forsøkt å gi prosjektet en rettning uten å lykkes. Det samma har også de RVera som har brutt ut av AKP i løpet de 15 åra prøvd å gjøra med RV uten å lykkes. Nå har de slått slantene sine sammen, men ikke gitt den nye orgen noe nytt utenom et nytt og halvfreskt navn. Rødt peker ikke i en rettning, noe mer enn det RV og AKP gjorde.

Hele prosjektet stinker av middelmådighet. Alt det den spede planen til Rødt tegner opp er bygging av et valgkampapparat, i det minste et apparat som er > bedre enn det RV hadde i Oslo fra før. Men det skal ikke akkurat så mye til for å klare det. Valgkamp og parlamentarisk arbeid, samt de politiske enkeltsakene som er forsøkt utpekt som viktig av Rødts ledelse har det til sammen at deres karakter i all hovedsak er taktisk. Dette var også de tidligere partiene AKP og RV sitt største problem. De evna ikke å utvikle noen strategi.

I stede for en revitalisering av den norske kommunistiske røsla, har vi fått partiet Rødt – hvor deltaktikken med oppbygging av et valgkampapparat for å styrke taktikken for å oppnå oppmerksomhet, valgkamp, er fremste og eneste mål. Valg til parlamentariske organer som mål i seg sjøl!

I Rødt er taktikk opphøyd til strategi. Det er revisjonisme tvers igjennom. Revisjonisme er et svik mot arbeiderklassen, og et hamskifte fra kommunisme til sosialdemokrati.

Rødt er i bunn og grunn ikke noe anna enn RV med deler av Oslo AKPs organisatoriske infrastruktur inkorporert (AKPs infrastruktur er ikke stort å skryte av utafor Oslo). De planene som foreligger på Oslo- og sentralt nivå peker ikke utafor dissa snevre rammene. Det er trist. Det er å tenke smått. Kommunismen er ikke middelmådig. Kommunismen er å tenke stort og framover.

Rødt har ikke valgt en reell ny ledelse med freske tanker, men har valgt store deler av den gamle, og som de ryggradløse puddingene de er, fomler de bortover som før. Gjennom sitt overkjørende høyrekjør for sammenslåing har AKP sin ledelse fremmedgjort seg store deler av AKP sin medlemsmasse. Sammenslåinga har ikke kommet i stand på grunn av en aktivitet og et demokrati som fremmer disiplin, men ved at vedtak er fatta over hue på folk og pressa igjennom det første 1 1/2 året uten at AKPs medlemmer er blitt spørt til råds. Viss den demokratiske sentralismen hadde vært fulgt kunne kanskje det sammenslåtte AKP og RV vært noe anna enn det vi ser i dag. Da hadde kanskje prosjektet pekt mot et mål. Nå er i stede mange av AKP sine lag og medlemmer passivisert og på veg inn i politisk inaktivitet. RV på sin side har vært halvdødt sida den aktverdige Ering F mista sitt stortingsmandat. Rødt råttner på rot allerede før det er kommet i gang.

RØDT ER EN SAMLING I BÅNN!

OG FØNIX FUGL ER ET EVENTYR!

Rødts nedslagsfelt er maks 3% av folket, og RU river seg sjøl i støkker med indre hakking og stridigheter(uansett hva Mimir måtte propagandere om vekst internt i Rødt og i media). Rødt ække noen brei front som det går ann å rekkruttere stort gjennom, men en valgallianse bestående av marginaliserte, sprikende fraksjoner og tendenser i Norge som i en eller anna grad ser på seg sjøl som revolusjonære. På det nåværende stadiet bøkke kommunister behandle Rødt som noe anna en det det er; EN VALGFRONT!

Detta er en oppfordring til alle xAKPere som er frustrerte nå, men som fortsatt slitter med vante omgangsformer og lojalitet forma av gammalt slag.

BRYTT OVER LOJALITETSBÅNDA!

AKP ER IKKE MER.

Det kommunister må gjøra nå er:

1) Å trekke oss organisert tilbake. Vi bør legge minimalt med arbeidskrefter i Rødt, og heller samles i sjølrorga kommunistiske grupper.

2) Vi kommunister må konsolidere oss gjennom felles praksis og studier i kommunistiske grupper.

3) Vi kommunister må bygge oss opp ved å konsentrere styrken vår noen få steder der vi kan oppnå kjappest og størst resultater og rekruttere mest. Detta kan ikke oppnås gjennom Rødt. Men det kan nås gjennom virkelige breifronter i kontakt med mange sinte og unge jenter og gutter. Antikrigsfronter, antirasistiske fronter, antifascistiske fronter og fagforeninger med en stor andel unge medlemmer.

For revolusjonen

Bård Eskild Frantzen, fri kommunist.