Tjen folket et problem – for hvem?

Det er behov for noen avklaringer:

1. TFs politiske arbeid er ikke innramma av Rødt som det blir påstått i teksten. TF har medlemmer i Rødt, men vi har langt større ambisjoner enn å være en inneklemt fraksjon i Rødt. Dette ble AKPs linje i RV, mens vi tar sikte på å bevare vår uavhengighet og slåss for sjølstendig organisering, med store visjoner for øynene.
2. Vårt mål er et virkelig kommunistparti som kan gå i spissen for å knuse kapitalismen. Rødt er ikke et slikt parti, og det ønsker heller ikke å bli det. At AKP har likvidert seg sjøl, har ikke ført til at Rødt utvikler seg i retning av et kommunistisk parti, sjøl om ledelsen i AKP solgte dette inn til sine egne medlemmer.
3. Folk som er med i TF har tatt initiativet til en rekke diskusjoner på den interne debattlista til Rødt og i andre fora i Rødt og RU. Vi har der sloss mot reformismen og den revisjonistiske utviklinga på den revolusjonære venstresida. Dette har falt folk som Mimir og Marte tungt for brystet. For antikommunister kommer det til å bli enda tyngre i framtida.
4. Den åpent reformistiske høyresida i Rødt har ikke hatt noen redusert takhøyde, de har derimot fått ture frem, slik vi så i Bergen før siste kommunevalg. Det at folk ikke lenger så forskjell på RV og SV/AP fikk mange til å stemme på de to større partiene.
5. TF er sjølsagt et problem for de som har ambisjoner om at Rødt skal bli et mellomstort parti innenfor den vanlige norske partifloraen. Vi tror ikke på dem, og vi sier det høyt og tydelig. Maoismen er ikke utdatert, den er ikke gårsdagens nyheter. Heller er den et nyttig redskap i arbeidet til den revolusjonære bevegelsen i Norge. TF er ikke et problem for virkelig revolusjonære og undertrykte. Tvert imot.
6. TF og våre medlemmer er aktive i store, folkelige organisasjoner. Våre prinsipper for samarbeid med folk med annen politisk bakgrunn enn TF er det stikk motsatte av hva høyrefløyen i Rødt har vist i KKs spalter den siste uka. TF er ikke tilhengere av monolittisk enhet, heller ikke i en valgfront som Rødt. Diskusjoner og uenigheter er kilden til utvikling.

Samtidig er det en fordel om folk som skal samarbeide, behandler hverandre kameratslig, snakker sammen og tar motparten alvorlig. Da bør en ikke gå ut i media og demagogisk slenge rundt seg med stigmatiserende oppnavn. Utrolig nok er det samtidig andre i Rødt som skyver uenighetene under teppet og later som om de nærmest ikke fins. I praksis fører dette til at høyresida får fritt spillerom og til lammelse av den politiske utviklinga av Rødt