Studentsamskipnadene klarer ikke å oppfylle formålet sitt

En undersøkelse av Statistisk sentralbyrå avslørte for et år tilbake at boforholda for «den typiske student», altså en student som bor aleine, har forverra seg de siste åra. En annen undersøkelse fra samme sted viste at gjennomsnittlige boutgifter for en student, er 50.000,- kroner i året. Når vi samtidig veit at samla lån og stipend fra Lånekassa er på rundt 85.000,- kroner, betyr dette at studentene ikke har mye å leve av når boutgiftene er betalt. Løsninga på det hele er at studentene må arbeide ved siden av. Altså gjenstår det mye før en kan snakke om heltidsstudenten i Norge.

Studentsamskipnadene blei oppretta med mål for øyet om å sikre studentvelferden gjennom tilgang på billig mat og billige boliger tilknytta studiestedet. Men studentsamskipnadene klarer ikke lenger å oppfylle formålet sitt når studenter må ta til takke med en sofa eller madrass i peisestua ved Sogn studentby i Oslo i stedet for en studenthybel, som det fins for få av. Da har de svikta oppgava si, og feilen ligger hos de som bestemmer over studentsamskipnadene; hos politikerne.

Regjeringa nekter å oppgi et tall for hvor mange studentboliger de vil bygge for å dekke etterspørselen. I stedet prater de bare om at det hadde vært ønskelig med flere. Men tallenes tale er klar: bare i Oslo stod 4.200 studenter på venteliste ved Studentsamskipnaden for å få studenthybel. Kort sagt går utbygginga for smått i forhold til veksten i studenter.

Konsekvensen av dette er at stadig flere studenter blir kasta ut på det overoppheta private leiemarkedet, hvor prisveksten det siste året har vært på hele 12 %. Dette tvinger enda flere studenter ut i dårlig betalte deltidsjobber eller til å gi opp studiet i det hele tatt. Og enda er det visjonen om «kunnskapssamfunnet» politikerne snakker om…