Studenter i Spania protesterer mot EU-reformer

På samme måte som også italienske studenter har protestert mot privatisering av utdanningsinstitusjoner, gikk tusenvis av spanske studenter den 20.november i år til demonstrasjon mot utdanningspolitikken. Det endte med at universitetetet i Barcelona ble okkupert, og aksjonene har spredt seg til flere spanske byer. Det er EUs såkalte Bologna-direktiv som er årsaken til protestene. Offisielt skal direktivet skape en mer samkjørt og effektiv utdannelsessektor i EUs medlemsland. Men i virkeligheten er det enda et angrep på den offentlige sektoren som brer om seg i mange EU-land.

Studentene mener at direktivet er en dårlig unnskyldning for økt privatisering, og de frykter også at det vil få store konsekvenser for retten til lik og gratis utdannelse. En hensikt med direktivet er nemlig å spare de offentlige utgiftene til utdanningssektoren ved at det opprettes flere private tilbud. Og en konsekvens av det er at personer fra næringslivet uten papirer på undervisningskompetanse eller offisielle undervisningstitler kan sette i gang undervisning ut fra sine private næringslivsinteresser.

Studentene har stor støtte

T-banestasjonene i Barcelona er for tida preget av slagord mot direktivet. Det deles ut løpesedler i stort omfang og det summer av debatt på universitetene. Stormøter som er satt i gang av studentorganisasjonene tar hver dag beslutningen om å utvide besettelsene. Det er mange år siden sist en fikk se så store og radikale utdanningsprotester.

Og studentene er forberedt på at det kan komme til konflikt med myndighetene. Men studentene har en klar ikkevoldslinje, noe som gjør det vanskelig for politiet å gripe inn uten at studentene vil få mer sympati blant andre deler av folket. Et av de viktigste kravene til studentene er at gjennomføringen av direktivet skal avgjøres av studentene og de ansatte i felleskap. Et annet viktig krav er at det offentlige utdannelsestilbudet skal utbygges og at privatiseringen skal stoppes.

Privatisering fører til økende ulikhet.

For to uker siden var Spanias hovedstad Madrid vitne til en demonstrasjon hvor over 500.000 universitets- og høyskoleansatte, lærere, studenter og elever deltok. Studentene er mest opprørte over planene om å utvide ordningen med brukerbetaling siden de eksisterende masterprogrammene skal utvides med et år som ledd i å samkjøre spansk høyere utdanning med den som EU legger opp til i sitt Bologna-program. Utdanningen i Spania vil også bli omstrukturert slik at den passer inn i dette mønsteret. Studentene mener dette vil føre til økt arbeidspress, på samme måte som en har opplevd i Norge etter innføringen av kvalitetsreformen i 2003.

Tjen folket slåss for lik rett til utdanning, og mener at et godt og bredt utdanningstilbud er et offentlig ansvar. Å åpne for private utdanningstilbud vil bare vanne ut de eksisterende offentlige tilbudene – tanken om at konkurranse skal «skjerpe» det offentlige tilbudet er bare en vikarierende argumentasjon for å spare penger. Også norsk utdanningspolitikk går i denne retningen.

Og som vanlig når det gjelder EU er Norge omtrent flinkest i klassen når det kommer til å tilpasse seg EUs regelverk og EU-toppenes våte drømmer.