Arbeidsplassene må reddes

Varslene om permitteringer og oppsigelser kommer daglig innen de fleste bransjer. Analytikerne venter 500 konkurser i måneden i tida framover, og NRK har meldt at 120.000 kan miste jobben i privat sektor. Regjeringa prater mye om sysselsettingspolitikk, men «krisepakkene» de kommer med, er stort sett ment for å holde liv i kapitalistene og sørge for at deres tap ikke blir for store. Å sette i gang viktige byggeprosjekter som å bygge nok rimelige boliger, pusse opp skoler med mugg i dusjene og på toalettene eller å bygge nok sjukeheimsplasser er ikke interessant, heller ikke for de «rødgrønne». Til det finnes det ikke penger, sier politikerne. Det er banksystemet de skal redde, og arbeidsfolk må betale.

Vi mener likevel det er mulig å redde arbeidsplassene. Myndighetene kan sette i verk noen ganske enkle tiltak for å oppnå dette. Noen av disse tiltakene er:

• Kortere arbeidstid

Kriseramma bedrifter må redusere produksjonen. Men hvorfor er det arbeiderne i bedriftene som må betale for å løse krisa? La bedriftene og eierne deres betale regninga. Sekstimersdagen kan gjennomføres med full lønnskompensasjon, andre kan få AFP mens atter andre som måtte ønske det, kan få tilbudet om å videreutdanne seg. Å si opp folk til arbeidsløshet er både det mest umennesklige og det dyreste for samfunnet på lengre sikt. Men så er det heller ikke meninga at en skal tenke langsiktig så lenge kapitalismen rår…

• Vekk med boligmangelen

I Norge i dag er det boligmangel, og det har gjort det svært dyrt for unge å etablere seg, særlig i urbane strøk. De bor ofte trangt, og mange ser seg om etter muligheter for å skaffe seg en større bolig. Et statlig boligbyggeprogram kunne løst boligkrisa og holdt mange av håndtverkerne som nå står i fare for å miste jobben, i jobb. Dette programmet kunne hatt som mål å bygge billige utleieboliger ment for ungdom.

• Ansett flere i offentlig sektor

Avisene og nyhetssendingene i fjernsynet er fulle av historier om skoler og helseinstitusjoner som har for få ansatte. Bemanningsproblemet gjør i sin tur at presset på de ansatte blir større, og dermed går sjukeprosenten også opp. Den eneste måten å løse dette på, er å ansette flere hender i offentlig sektor. På steder hvor de har god bemanning, er sjukefraværet lavere enn hvor bemanninga er dårlig. Det er på tide at myndighetene også ser dette, slik at de kan bevilge nok penger til kommunene slik at de kan sørge for et verdig offentlig tilbud innen helse, utdanning og omsorg.

• Ta pengene der de fins

Regjeringa pumpa i oktober 350 milliarder kroner (350.000.000.000 kroner) inn i bankene for å redde finanssektoren. Dersom en har råd til dette, så har en også råd til å ha en offensiv politikk for å sikre folk arbeid. For det er tydelig at pengene fins. De kunne altså heller ha trygga arbeidsplassene og dermed folks hverdag i stedet for å yte akutthjelp til finanssektoren. Men slik er kapitalismen – det er arbeidsfolk som må betale for kapitalistenes kriser.

Kapitalismen forutsetter kriser

Kriser i kapitalismen gjentar seg med jamne mellomrom. Også tiltakene vi foreslår over, vil bare være en midlertidig løsning for å redde arbeidsplassene og opprettholde folks levekår en periode framover. Den eneste løsninga til permanent å kvitte seg med krisene i kapitalismen, er å kvitte seg med sjølve kapitalismen.

Det nærmer seg jul. For mange blir det arbeidsløs jul, noe som unektelig legger en demper på stemninga for mange. For SV og Arbeiderpartiet betyr ikke det gamle munnhellet om at «det er alltid behov for arbeidsfolk» stort lenger. Vårt alternativ til de «rødgrønne» er ikke Høyre og Frp, men det er å bli med i kampen for et annet samfunn – et kommunistisk samfunn.