Ei ny boble bygges opp

Vi har tidligere vist hvordan dagens «subprime»-boble kom som et resultat av at det amerikanske borgerskapet forsøkte å komme seg ut av den forrige bobla; «dotcom»-bobla. Hvordan prøver borgerskapet å komme seg ut av den nåværende krisa?

Slike kriser som den nåværende krisa i utlånsmarkedet er et resultat av de indre motsigelsene i det kapitalistiske systemet. De er en like naturlig del av dette systemet som at natt kommer etter dag. Karl Marx påviste at den eneste løsninga på denne krisa er krisa selv. Det er kun destruksjon av kapital som løser denne motsigelsen, slik at karusellen kan starte på nytt og motsigelsen igjen kan bygge seg opp. Men å la krisa få uttømme seg krever så store ødeleggelser at systemet ikke kan tåle det. Folk vil ikke akseptere ei slik krise. Det vil skape grobunn for revolusjon.

Derfor må borgerskapet for enhver pris stoppe krisa fra å rasere systemet så mye. Dette er bakgrunnen for at borgerskapet heller bygger opp nye bobler for å stoppe krisa før den får uttømt seg. Forrige gang ble renta satt ned kraftig, og folk blei oppfordra til å ta opp lån og få opp forbruket slik at en fikk hjulene igang og dermed få kapitalismen ut av krisa før den hadde fått uttømt seg. På denne måten bygger motsigelsen seg stadig mer opp for hver runde, siden hver runde tar med seg stadig mer fra den forrige krisefasen som ble avbrutt for tidlig. Denne motsigelsen har nå bygd seg opp til enorme dimensjoner. Denne grunnleggende motsigelsen har derfor nå bygd seg opp til en formidabel størrelse. Selv «den store depresjonen», som ble utløst av børskrakket i 1929 blir for en frisk bris å regne sammenlignet med den stormen som vi nå har foran oss.

Borgerskapet prøver igjen å stoppe krisa. Helga 14. – 15. november 2009 var statsledere fra de tjue sterkeste økonomiske stormaktene samlet i et felles møte for å komme med initiativer som kan stoppe krisa. Måten som blir brukt er hovedsakelig ved at statene selger statsobligasjoner (det vil si ta opp lån) som de så pøser inn i kriserammet industri og finansvesen.

USA har et bruttonasjonalprodukt (BNP) på rundt 14 billioner amerikanske dollar (USD).

Til sammenligning har Japan 4,4 billioner USD i BNP, mens Tyskland og Kina har rundt 3,3 billioner hver. Dette sier noe om størrelsesordenen og betydninga USA har for verdensøkonomien. Faller USA, så river den resten av den kapitalistiske verden med seg.

Det som er alvorlig idag er at USA er lånt langt mer enn de er i stand til å betale.

I det følgende har vi lånt en del grafer fra Chris Martens «kræsjkurs i økonomi». Dette foredraget finner dere her

Se på følgende graf:

Denne grafen viser total gjeld pr hode i USA. Dette er all gjeld i USA, det vil si statlig gjeld i tillegg til privat gjeld korrigert for inflasjon og så videre slik at den faktiske gjelda hver enkelt i USA har i forhold til hva den har vært historisk. Legg også merke til den gule linja som viser USAs inntekter fordelt pr hode.

Denne grafen viser at en gjennomsnittsfamilie i USA på to voksne og to barn har i snitt 732.000,- USD i gjeld. Dette tilsvarer med dagens kronekurs 5.1 millioner norske kroner. I Norge er dette totalt annerledes. Riktignok har nok mange av oss stor gjeld. Og mange har alt for stor gjeld. Men den norske staten har tvertimot et stort overskudd («oljefondet»). Dette gjør at situasjonen for landet som helhet er helt annerledes. En gammel fornuftig regel er at en ikke skal låne mer enn tre ganger samlede inntekter. USA har derimot over fire ganger mer gjeld enn inntekter, og forskjellen mellom inntekt og gjeld bare øker. Hvordan vil denne grafen se ut om to år, når inntektene som følge av krisa har sunket, mens USA samtidig tar opp store lån (gjennom å selge statsobligasjoner) for å drysse penger over kriserammede bedrifter og finansinstitusjoner?

Vi kan også sammenligne med følgende graf over sparing i USA:

USA har ført en bevisst politikk på høyt forbruk for å dempe krisene. Dette har ført til skyhøye lån, og praktisk talt ingen sparing. Det finnes med andre ord ikke noen forråd av oppsparte midler som kan dekke inn for utgiftene til renter og avdrag på lån.

Se også på følgende graf som viser forholdet mellom samlet gjeld i forhold til bruttonasjonalprodukt (BNP):

På 1920-tallet førte den amerikanske staten en politikk som ga lett tilgang til kreditt (med andre ord lån). Men denne oppgangen er kun svakt synlig på grafen over. Det er først etter krakket i 1929 at vi fikk en slik voldsom vekst i gjeld i forhold til BNP. Hva skyldes dette? Er det slik at krakket som kom som følge av ei kredittboble førte til at staten sørget for enda større lån? Nei. Selvsagt ikke. Det ville vært å helle bensin på bålet. Årsaken var at BNP krympet som følge av krisa. Hvordan vil denne grafen se ut om et par år når krisa har senket BNP i USA betraktelig, samtidig som den amerikanske staten låner store summer med penger gjennom salg av statsobligasjoner for å drysse penger på kriserammet industri og finansvesen? Samtidig satser staten på å få den amerikanske befolkningen til å låne enda mer penger for å få opp forbruket, og dermed «få hjulene i gang».

Hvis vi altså korrigerer for dette og skjærer vekk den delen som er sirklet inn i den grønne sirkelen, så ser vi at gjelda ikke har vært over 200 % før den har blåst seg opp fra 1980-tallet og fram til i dag. En rekke økonomer (inkludert Ben Bernanke, sentralbanksjef i USA) mener at for lett tilgang til kreditt (lån) var årsaken til bobla som bygde seg opp. Et marxistisk syn er at årsaken ligger i at profittraten faller, noe som fører til fallende avkastning på investeringer og at flere derfor spekulerer i prisvekst på aksjer og/eller obligasjoner (se teksten Krise i kapitalismen).

Men lett tilgang til lån, det vil si mulighet for å spekulere på bakgrunn av lån bidrar selvsagt til å blåse bobla ekstra mye opp.

USA har levd langt over evne lenge. Det vil si at de har forbrukt langt større verdier enn de har skapt, og disse verdiene har (ved siden av imperialistisk utbytting av fattige land) skjedd på bakgrunn av lån. USA kan ikke betale denne gjelda. Forbruket i USA er nødt til å senkes betraktelig. Ikke bare fordi de ikke kan fortsette i det uendelige i å sette seg i stadig dypere og dypere gjeld, men også fordi de skal betale tilbake iallefall deler av denne gjelda. Kapitalister verden over putter pengene sine inn i amerikanske statsobligasjoner fordi det føles trygt. Men amerikanske statsobligasjoner er langt fra en god investering i den situasjonen denne staten befinner seg i nå. Mange av disse kjøperne må i framtiden skyte en hvit pil etter disse pengene.

Men er det bare USA som låner mer enn de kan betale?

Det er ikke bare den amerikanske staten som låner penger for å sprøyte de inn i kriseramma industri og finansvesen. Her har vi noen tall:

• USA: 11 billioner USD (Altså omkring 78,5 % av det samlede BNP) ^[1]
• EU-kommisjonen har foreslått ei pakke tilsvarende 200 milliarder USD. Dette kommer i tillegg til milliardene som hver enkelt EU-stat har sprøytet inn.
• Kina: 849 milliarder USD (dette beløpet tilsvarer 20 % av Kinas BNP).
• Japan: 489 milliarder USD (tilsvarer 11 % av BNP).
• Norge: 420 milliarder kroner, tilsvarende 16 % av BNP. ^[2]

Hva skjer med denne bobla?

Denne gjelda kan ødelegges på hovedsakelig to måter:

1. Ved å slå seg konkurs, slik Argentina gjorde i 2002.
2. Ved å trykke pengene som skal til, og dermed skape hyperinflasjon (det vil si en svært stor og alvorlig inflasjon).

Konsekvensene av det som vil skje når denne bobla sprekker vil bli så enorme at det er vanskelig å forestille seg. Selv for borgerlige historikere og samfunnsforskere vil det være vanskelig å forestille seg annet enn at «faren for» revolusjon i en slik situasjon vil bli påtrengende.

Og revolusjon er selvsagt det eneste som kan føre oss permanent ut av all elendigheten som det kapitalistiske systemet fører med seg. Det avgjørende elementet er om det finnes en kraftig nok kommunistisk organisasjon som kan skape oppslutning om og gå i spissen for en revolusjon.

Det vil gå maksimalt tolv år til denne bobla sprekker. Sannsynligvis vil den sprekke lenge før dette. Kommunistenes evne til å vokse fram til dette skjer vil bli den avgjørende faktoren.

Referanser

1. ^http://money.cnn.com/news/storysupplement/economy/bailouttracker/index.html
2. ^http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/bruker-420-milliarder-paa-krisepakker-2418507.html