Rødt er en nyere versjon av SV – del I

Tredje venstre

Rødt er et parti som tar sikte på å fylle tomrommet til venstre for SV. Partiet kaller seg også for antiimperialistisk og revolusjonært. Av og til kaller det seg kommunistisk, men dette skjer internt og ovenfor medlemmer som anser seg som kommunister. Utad er en slik agitasjon utenkelig. En av grunnene til dette er at Rødt har vraket kommunismen. De ønsker i disse dager å finne opp en ny politisk retning – noe som har blitt gjort på samme vis tusen ganger tidligere – den tredje vei. Denne er ikke klart definert, men de framstiller det som om den befinner seg et sted mellom sosialdemokratiet og kommunismen. Dette er Rødts hovedlinje. Hvis man spør forskjellige medlemmer om Rødts ideologiske plattform vil man få svært ulike svar. Det er sannsynligvis større enighet om hva Rødt er utenfor enn innenfor organisasjonen. Uenigheten er også stor blant ledende personer i Rødt. Dette medfører en relativt uklar politisk linje, men som nevnt er det den tredje veien som er rådene. I Rød Ungdoms sentralstyre er dette mest tydelig. Den viktigste forkjemperen for den tredje veien er Magnus Marsdal som var med å skrive boken «Tredje venstre».

Kommunisme eller sosialdemokrati og uvitenskapelig oppspinn?

Kommunister har i lang tid slått klart og tydelig fast at det ikke eksisterer en tredje vei. Lenin gav eksempler på at denne retningen var retorisk vrøvl som ble brukt av opportunister til å kamuflere en sosialdemokratisk ideologi. Forskjellen på denne formen for svik, og sosialdemokrati er at disse revisjonistene er uærlige. Revisjonistene baserer seg ikke på vitenskapelige fakta og historiske erfaringer, de tilpasser sin ideologi den borgerlige ideologien som dominerer samfunnet. På denne måten blir de spiselige for borgerskapet.

"for menneskeheten har ikke funnet opp en «tredje» ideologi, og videre, i et samfunn som er revet opp av klassemotsetninger, kan det aldri bli en klasseløs ideologi eller noen ideologi som er hevet over klassene"

Lenin – Hva må gjøres? se link her

Vi kan peke tilbake på historiske eksempler som gang på gang understreker at «den tredje veien» er veien over i sosialdemokrati. Revisjonistene som står i spissen for denne «teorien» reviderer og amputerer vekk kommunismens grunnprinsipper. De tar gjerne i bruk sin teoretiske erfaring til å dekke over sviket, men når det kommer til handlinger er det ingen tvil om hvor de står. Sosialdemokratene stiller seg på kapitalistene og imperialistenes side i avgjørende spørsmål, særlig når de blir tvunget til å ta et standpunkt (dette skjer ofte i revolusjonære situasjoner).

Revisjonisme uten oppslutning

Hvis vi skal trekke paralleller til i dag ser vi at Rødt har tatt sats inn i sosialdemokratiet. Av flere årsaker har ikke dette hatt veldig mye å si for oppslutningen. Rødt sliter med at dets politiske røtter strekker seg tilbake til den marxist-leninistiske bevegelsen som oppstod på seksti- og syttitallet. Dette stempelet blir brukt mot dem i dag. Istedenfor å være stolt over å bli kalt kommunister prøver de å vri seg unna og ta avstand fra sin fortid. Til tross for sine desperate forsøk blir de som regel ignorert og tiet i den borgerlige pressen. Kanskje ikke så rart når hovedpersonene i Rødt var sentrale i AKP. I tillegg befinner det seg medlemmer i Rødt som har kommunistiske sympatier og medlemmer som ikke har det. Dette er kimen til konflikt, hvilket hindrer den enheten som kreves for slagkraft og framgang.

Det er lite om ingenting som skiller Rødt fra SV for femten år siden. Allikevel står Rødt på stedet hvil hva oppslutning angår.

Organisatorisk enhet uten politisk enhet?

AKP og Rød Valgallianse slo seg sammen på et svakt grunnlag. Enheten var svak og skjør. Usikkerheten kunne tydelig merkes under sammenslåingen. En hysterisk oppkonstruert eufori preget forsamlingen og motsigelsene var antagonistiske. En del av den aktive medlemsmassen anså seg som maoister. Andre så på seg som venstre -sosialister. Det var sistnevnte som (ikke overraskende tatt de objektive forholdene i betraktning) fikk gjennomslag for sin revisjonistiske og reformistiske linje. I tillegg var det en del andre politiske syn som frontkolliderte med et ønske om å skape enhet, blant annet trotskistene i organisasjonen IS som seinere sluttet seg til prosjektet. Spørsmålet var: Hvor går det nye partiet? Svaret var åpenbart for ekte kommunister: Dette er et prosjekt som med all sin kraft vil forlate de revolusjonæres rekker. Det er et prosjekt som lenker seg fullstendig til parlamentarismens blylodd og synker ned i sosialdemokratiet, i likhet med sin forgjenger SV. Rødt er et prosjekt som vil videreføre AKP og RVs politiske forfall og bringe det til ende.

Ett praktisk eksempel på dette er Rødts håndtering av finanskrisen. Istedenfor å agitere for kommunisme, fremmer Rødt en politikk som går ut på å redde kapitalismen, uansett følger. Nesten ingenting av det de legger fram relatert til denne krisen er revolusjonære standpunkt. Hadde de gjort det ville de styrket hele folkets kamp, men denne sjansen har de altså vraket. Marxismen er erstattes med velkjent borgerlig sosialøkonomi.

Revisjonismen – et hinder men ingen hindring

Vi har en kommunistisk analyse av partiet Rødt. Til tross for Rødts framtidsutsikter hva folkets kamp angår, er det ikke grunn til å fortvile og miste troen på den kommunistiske revolusjonen. Rødts endelige forfall baner vei for et ekte kommunistparti. Tjen folket mener at i arbeidet for å bygge et slikt kommunistparti må man legge til grunne historiske erfaringer. Dette er sentralt for å unngå de feilene som tidligere er begått. Vi må lære av andres feil slik at kommunistpartiet ikke degenerer slik RV og AKP har gjorde. Samtidig må vi erkjenne at en hel del bra folk har gitt seg hen til revisjonismen i Rødt-prosjektet.

Del to av denne analysen kommer i morgen 3.januar