Kvinners stilling i det moderne Kina

Som bildet viser har kinesiske kvinner reist seg og demonstrert før. Nå er de i ferd med å gjøre det igjen. Flere titalls millioner jenter og kvinner i Kina har de siste årene vært nødt til å forlate hjemstedene sine, ofte når de er så unge som 14 år, for å finne arbeid i byene. Mange opplever også kravet moderne massemedier stiller til kvinner og vil få seg en karriere basert på utseendet sitt.

Hverdagen i tekstil- og elektronikkfabrikkene gir likevel lite rom for slike drømmerier. Arbeidsdager på ti, tolv eller sågar femten timer er ikke uvanlige. Lønningene er ofte ikke høyere enn en krone timen, og mange bor i sovesaler tilknyttet arbeidsplassen. Men for å overleve har kvinnene begynt å organisere seg og streike for å kreve bedre arbeidsforhold.

På grunn av den økonomiske krisen og dermed tap av arbeidsplasser er det mange som ikke lenger kan betale for et sted å bo i byen. Det er heller ikke mulig for de å vende tilbake til landsbygda siden det ikke er jobb der heller. Slik er realitetene for stadig flere kinesere etter at kapitalismen igjen vant fotfeste etter Maos død.

Kvinner eier ikke lenger halve himmelen i Kina Pao Yu-Ching, en kinesiskfødt professor uttalte følgende om kvinners stilling i MLPDs ukeavis �Rote Fahne�:

«I 1980- og 90-tallet propaganderte de regjeringskontrollerte kvinneorganisasjonene for at kvinnene skulle forbli i hjemmet. De skulle bli gode ektefeller og mødre. Det er en ny ideologi som står i motstrid til slagordet fra den sosialistiske tida som sa at ‘Kvinnene eier halve himmelen’».

Når vi i tillegg tar i betraktning veksten i den kinesiske prostitusjonsindustrien – verdens kanskje klareste eksempel på moderne slavehandel – håper vi at flest mulig kvinner våger å stille de rette kravene på den internasjonale kvinnedagen 8.mars.