«Maoistiske ideer og symboler blir mer og mer populære»

Den venstreorienterte tyske avisa Junge Welt brakte for litt siden et intervju med den kinesiske venstreaktivisten Qichang Huang. Vi legger her ut intervjuet i norsk språkdrakt.

- Historiene som vestlig media serverer om den kinesiske arbeiderklassen gir til dels et svært kummerlig bilde. Av og til kan man lese om protester og streiker. Hva veit du om dette?

Ikke bare på grunn av den nåværende finanskrisa fins det arbeider- og bondeprotester. Siden begynnelsen av 2000-tallet har det kommet til stadig flere masseprotester. I 2006 var det over 90.000 demonstrasjoner i Kina, og i fjor var det over 120.000. Det vil altså si rundt 300 pr dag.

- Hva er grunnen til protestene?

Landekspropriasjon og manglende utbetaling av lønninger, privatisering av statlige foretak, korrupsjon og miljøødeleggelser. Siden oktober i fjor har mer enn 23 millioner løsarbeidere mista jobbene sine. I løpet av dette året er det også åtte millioner skoleelever og studenter som er ferdig med utdannelsen sin og derfor skal ut på arbeidsmarkedet.

- Hvordan reagerer den kinesiske staten på dette?

Det avhenger av flere faktorer. De fleste arbeiderprotestene har vært uorganiserte og kortvarige. Men likevel blir arbeiderne som klasse mer og mer radikale, bedre organisert og opplever en økende grad av politisk bevissthet. Når protestene er godt organisert, gjør regjeringa ofte visse innrømmelser. Men når bare et lite mindretall deltar, blir protestene som oftest slått ned med vold.

- Hvordan koordineres protestene?

Det finnes ingen fagbevegelser eller andre landsomfattende organisasjoner som ikke er kontrollert av myndighetene. Det finnes bare uformelle sammenslutninger. I fjor var det for eksempel ei streikebølge blant drosjesjåfører i mange byer, fordi sjåførene måtte betale for økte leiekostnader hos firmaene de leide biler av. I Chongqing streika over 70.000 drosjesjåfører i to dager, og den stedlige partiformannen så seg tvunget til å gjøre innrømmelser. For eksempel måtte han forhandle med sjåførene foran fjernsynskameraene. Etter dette kopierte mange sjåfører suksessen til de streikende i Chongqing. Enkelte av disse brakte suksess mens andre blei slått ned av politiet.

- Hvordan forvalter den kinesiske venstresida arven fra Mao Zedong?

Maoistiske ideer og symbolbruk har bredd om seg den siste tida. Den største delen av den nye venstresida er påvirka av maoismen, men det finnes også en liten trotskistisk tendens. Maos ideer og tradisjoner har stor utspredelsen, og ikke bare blant den eldre generasjonen. I fjor blei det for eksempel danna en undergrunnsorganisasjon med navnet «Kinas maoistiske kommunistiske parti». Dette partiet betegner den nåværende styringa av landet som «komplett prokapitalistisk og revisjonistisk» og de jobber for å velte det sittende styret. Gjenopplivinga av maoismen i Kina er en reaksjon på regjeringas neoliberale politikk.

- Det er i år tjue år siden protestene på Den himmelske freds plass i Beijing blei brutakt slått ned. Hvordan har landet utvikla seg etter dette?

I løpet av de siste tjue åra har Kina blitt mer kapitalistisk og mindre demokratisk. Det er en myte at markedsøkonomi og demokrati går hånd i hånd. Demokratiske rettigheter oppnås bare gjennom arbeiderklassens kamp. I de kommende åra vil det oppstå nye, store bevegelser mot arbeidsløshet og nedskjæringer, men også for rettigheter som trykke- og forsamlingsfrihet, og så videre. Ikke bare det sittende regimet vil forhindre dette, det vil også de multinasjonale konsernene. Derfor gjør kapitalistene kur på ettpartisystemet i Kina.

- Blir venstreopposisjonen utsatt for undertrykking?

Regjeringa tolererer ingen uavhengige organisasjoner. Tidligere het det at bare prokapitalistiske høyrestrømninger var farlige, mens venstreopposisjonen ikke utgjorde noen trussel. Men etter at den verdensomspennende krisa i kapitalismen satte inn, har overvåkninga av venstresida tiltatt i aktivitet, og det finnes også eksempler på arrestasjoner og tidvis også sjikane av venstreaktivister.