Ulltveit-Moe fornærmer Alta-demonstrantene

Norges kanskje mest uspiselige kapitalist, Jens Ulltveit-Moe, er den største aksjonæren i selskapet Intex Resources, som ønsker å sette i gang et gruveprosjekt på Filippinene. Men for at de vestlige aksjonærene skal tjene penger, må de som allerede bor der, flytte fra området.

Selskapet ønsker å utvinne nikkel på øya Mindoro. Men urbefolkninga på øya, mangyanerne, setter seg mot å bli tvangsflytta for at vestlige investorer skal tjene penger. De har – slik som Alta-aktivistene her hjemme for tretti år siden – gått til sultestreik for at planene om nikkelutvinning skal endres eller avsluttes helt.

Ulltveit-Moe mener gruveprosjektet er veien ut av «fattigdom og et uverdig liv» for urbefolkninga, og viser til at tidligere FN-generalsekretær Kofi Annan har uttalt at samarbeid med næringslivet er en forutsetning for bekjempelse av fattigdom. Men hvem har spurt mangyanerne om hva som gjør de lykkelige?

Fornærmer Alta-demonstrantene

Gjennom sin sammenlikning med motstanderne av utbygginga av Alta-vassdraget her hjemme, sjøl om han sier at forskjellen mellom den gangen og nå, er at demonstrantene tar feil. Vi trur at mange av de som var villig til å sette livet til for å forsvare naturvern- og samiske interesser blir grovt fornærma av at Ulltveit-Moe trekker ulike konklusjoner i to likelydende saker. Men forklaringa er ganske enkel: Denne gangen tjener Ulltveit-Moe nemlig sjøl penger på det, og da må alle prinsipper kastes over bord.

Vestens gruveprosjekter på Filippinene har en lite ærerik historie. Lokalbefolkninga har ofte sittet igjen med lite livsgrunnlag etter å ha blitt tvangsflytta av vestlige imperialistselskaper. I tillegg har de blitt sittende igjen med store giftproblemer etter at selskapene har avslutta gruvedrifta.

Det finnes ingen «praktisk u-hjelp»

Ulltveit-Moe forsøker å vise seg fram som en snill kapitalist ved å peke på at gruveprosjektet hans skal løfte de stakkars menneskene i jungelen opp fra fattigdom og et stusselig liv og fram til lykke og velstand. Men det er nok mer prat enn innhold i disse utsagnene. Skal ikke Ulltveit-Moe ha noe utbytte i det hele tatt? Skal alle inntektene fra gruveprosjektet gå tilbake til lokalsamfunnet?

Og hvorfor demonstrerer fortsatt lokalbefolkninga? Kanskje det er fordi de er fornøyd slik som de lever nå og ikke vil ha noen vestlige imperialistselskaper som raner dem for ressurser og ødelegger levesettet deres?