Titusenvis elever og studenter protesterte i Tyskland

Tyskland er et av mange land som har blitt vitne til kraftige demonstrasjoner mot den rådende utdanningspolitikken, som i stor grad er utforma av EU-systemet. Allerede i slutten av oktober var det store studentprotester med okkupasjon av auditorier i Østerrike.

Tysklands marxist-leninistiske parti, MLPD, og ungdomsforbundet deres, REBELL, deltok i markeringene og markerte seg sterkt med egen løpeseddel mot den rådende utdanningspolitikken. Her la de vekt på at den rådende politikken er årsaken til de økende klasseskillene i Tyskland. I Tyskland som i Norge kjemper sterke interesser for å privatisere hele eller deler av utdanningssystemet, akkurat slik GATS vil og EU vil.

EU og utdanningspolitikk

Bakgrunnen for utviklinga i europeisk utdanningspolitikk finner vi i Lisboa-strategien, som EU vedtok i mars 2000. Målsettinga den gangen var at EU skulle bli den mest «dynamiske og konkurransedyktige» økonomien på verdensbasis innen 2010. EU ser på USA som et forbilde når det gjelder endring av utdanningssektoren, og Bologna-prosessen fra 1999 har på ti år gjort den europeiske utdanningssektoren mer og mer enhetlig.

Vi mener ikke at internasjonalisering er negativt. Problemet er at bak honnørord som «internasjonalisering» og «modernisering» gjemmer det seg markedsretting og tilpassing av utdanningssektoren til ønskene det private næringslivet har. Nye eliteinstitusjoner blir også bygd opp. En av grunnene til at studentene gikk ut i gatene i Tyskland, er det enorme fokuset et par eliteinstitusjoner får på bekostning av alle de andre institusjonene som de «mindre flinke og vellykka» må studere ved.

Monopolselskapene ønsker at utdanningssektorens hovedoppgave skal bli å forsyne kapitalistene med dugelig arbeidskraft. Helst skal disse heller ikke tenke en kritisk tanke ved dagens økonomiske system, og tyske myndigheter har lytta til dette og gjort det vanskelig – eventuelt forbudt – å drive enkelte typer politisk virksomhet åpent ved skoler og høyere utdanningsinstitusjoner.

Norsk utdanningspolitikk i lys av EU

Sjøl om Norge ikke er medlem av EU, har regjeringa forplikta oss til å bidra med 9,3 milliarder norske kroner til EUs 7. rammeprogram for utdanning. Ifølge Forskningsrådet er dette for «å bygge sterke relasjoner mellom de mest fremtredende miljøene i Europa». Men EUs fokus på utdanningspolitikk må sees i lys av integrasjonsprosessene til unionen, som fremmer markedstenkning på alle tenkelige og utenkelige områder for å nå målsetninga fra Lisboatraktaten. Utdanningsinstitusjonene skal forsyne næringslivet med dugelig arbeidskraft.

Ei annen ulempe med EUs ulike rammeprogram er at de skal rette seg inn mot grunnforskning, slik at det er vanskelig å følge opp og finansiere institusjonsspesifikke og nasjonale forskningsprosjekter og -strategier.

Vekk med EUs utdanningspolitikk

EUs forsknings- og utdanningspolitikk må vekk, både i Norge og i alle andre land hvor den er rådende. Næringslivsperspektivet har blitt det styrende elementet, og prinsippet om forskningsfrihet må gi tapt. På samme måte blir studentene slusa gjennom systemet hurtigere enn tidligere, med mindre muligheter for sjølstendig tenkning og modning underveis.