Howard Zinn er død

Howard Zinn døde av et hjerteinfarkt i Santa Monica, California i en alder av 87 år den 27. januar. Han vil blant annet bli husket for sitt mesterverk «USA – folkets historie». I denne boka beskriver Zinn historia til USA-imperiet gjennom vanlige folks øyne på en måte som sjelden blir gjort. Boka er et mesterverk som må leses dersom en skal forstå imperialiststaten USA, noe enhver som har som mål å nedkjempe dette veldige imperiet må gjøre.

Hans helter var ikke «The Founding Fathers», som i mange tilfeller var slaveeiere og ønsket å opprettholde staus quo, men heller bøndenene som gjorde opprør i Shay’s Rebellion og arbeiderne som kjempet for fagorganisering på 1930-tallet.

Zinn markerte seg som en av de tidligste motstanderne mot den amerikanske krigføringa i Vietnam. «Når det trengs handling har en alltid kunnet stole på at Zinn ville være på barrikadene som et forbilde og som en ledestjerne» skrev en gang Noam Chomsky om ham.

Zinn ble født i New York City den 24. august 1922 som sønn av de jødiske immigrantene Edward ‘Eddie’ Zinn og hans kone Jennie. Faren var servitør mens moren var hjemmeværende. Unge Howard var havnearbeider før utbruddet av 2. verdenskrig og ble en svoren antifascist. Under krigen tjenestegjorde han som mannskap på bombefly før han som 27-åring i 1949 ble tatt opp ved New York University. Zinn giftet seg allerede i 1944 med Roslyn Shechter (som døde i 2008), og måtte arbeide som nattevakt ved et lager for å finansiere studiene. Ved Columbia University skulle han etter hvert oppnå doktorgraden i historie i 1958.

Zinn og borgerrettsbevegelsen

Etter hvert skulle Zinn markere seg mer og mer politisk. Fra 1956 til 1963 var han ansatt ved Spelman College i Atlanta, Georgia, før han fikk sparken herfra etter å ha valgt studentenes side da de krevde at kvinner skulle ha lik rett til å bli tatt opp ved skolen som menn. Han var også aktiv i borgerrettsbevegelsen som krevde like rettigheter uansett hudfarge.

Videre skulle han bli ansatt ved Boston University fra 1964 som førsteamanuensis før han ble utnevnt til professor i 1966. Hans politiske engasjement ble nå rettet mer og mer i retning mot den amerikanske krigføringen i Vietnam. Han holdt midt på sekstitallet en endeløs rekke taler ved demonstrasjoner og aksjoner. I 1968 ble han landskjent da han sammen med presten og krigsmotstanderen Daniel Berrigan reiste til Hanoi for å forhandle om frigivelse av amerikanske soldater som hadde blitt tatt til fange av vietnamesiske frigjøringsstyrker under tet-offensiven i januar samme år.

En strevsom pensjonisttilværelse

Zinn virket som professor ved Boston University frem til 1988, da han førtidspensjonerte seg. Han var altså ansatt her da han skrev mesterverket «USA – folkets historie», som kom ut i 1980. På den siste forelesningen sin i 1988 avsluttet han en halvtime før tiden og oppfordret tilhørerne til heller å bli med ham for i stedet å demonstrere. Fra nå av var det skriving og foredrag som var i fokus for hans virksomhet. Og Zinn skulle ikke bli en pensjonist som satt på sidelinjen og betraktet.

Tvert om, Zinn skulle markere seg som en av de klareste motstanderne mot den amerikanske invasjonen i Irak, som fant sted da han var over åtti år gammel. I tillegg produserte han skuespill og bøker i et stort antall også inn i alderdommen. Og antakelig hadde Zinn fortsatt planer da hjertet stoppet den 27. januar 2010.