Greske arbeidere vil ikke betale for krisa

Dramatiske kutt i lønninger, pensjoner og sosialstøtte i tillegg til skatteøkninger og fart i privatiseringa er hva greske myndigheter gjennomfører for å spare, slik at landet kan få lån fra EU og IMF.

Planlagte kutt i offentlige utgifter innebærer stopp i lønnsøkninga for offentlig ansatte i minst tre år framover, i tillegg til at pensjoner skal fryses. Samtidig skal også pensjonsalderen heves, slik at folk må stå lenger i jobb. Momsen skal også økes med to eller tre prosent for andre gang i 2010. Statsbedrifter skal også selges for å gi myndighetene penger å rutte med.

Alt dette vil gå utover vanlige folk. Men de vil ikke betale for ei krise som er påført dem av borgerskapet, bankene og myndighetene. Det går ikke en dag uten demonstrasjoner og streiker for at kuttene i velferden skal reverseres og kapitalistene sjøl skal betale gjelda de har påført landet.

EU er folkefiende

Den nyliberalistiske politikken som er grunnen til krisa i Hellas er påtvunget landet utenfra. Greske politikere ville være flinkest i EU-klassen og har stått i spissen for å ødelegge det sosiale sikkerhetsnettet greske arbeidere har hatt. Flere milliarder offentlige midler ble skutt inn i storbankene i EU-området for å redde disse da de omtrent gikk overende under krisas første fase.

Men nå skal de samme bankene tjene penger på den samme krisa. Flere land har fått enorm statsgjeld på grunn av krisa, og nå må Hellas låne penger for å betjene denne. Og hvem låner ut disse pengene til ågerrenter (ofte over ti prosent)? Riktig, storbankene som overlevde.

Særlig i Tyskland har myndighetene krevd enda sterkere tiltak for å låne myndighetene penger. Det må kuttes mer, sier Angela Merkel og Guido Westerwelle. Da er det på tide å stille følgende spørsmål til hjemlige EU-tilhengere? Er ikke deres argument at EU er et solidaritetsprosjekt?

Solidaritet med greske arbeidere

Solidariteten fins i EU, men det er bare mellom borgerskapet. For de som blir ramma av den nyliberale politikken, fins det ingen solidaritet. Derfor er det viktig at arbeiderklassen viser hverandre solidaritet. Vi støtter de greske arbeiderne som streiker og protesterer mot det grove EU-presset på ei regjering som må forlange større og større «ofre» fra vanlige folk.

Situasjonen i Hellas i dag er et kroneksempel på konsekvensene for folk flest dersom EU får makt over enkeltland. Flere land står i kø for å oppleve de samme forholda som grekerne opplever i dag. Protestene vil spre seg til stadig flere land når regjeringene presses til å kutte i velferden for å betale for krisa kapitalismen har påført dem. Det viser at et klart og rungende nei til EU-medlemskap er arbeiderpolitikk.