Lidelse og død blir underholdning

Filmen og filmskaperne hevder å ikke ta stilling til krigen, de er kun «observatører». Like fullt viser filmen hvordan vestlige land begår krigsforbrytelser.

Hva er så formålet med filmen hvis det ikke er å fremme et politisk budskap? Jo, det er å skape kunst, underholdning og penger. En slik agenda er ikke annet en kynisk og forkastelig. Det er ingen nyhet at krigen i Afghanistan er bokstavelig talt blodig alvor for befolkningen i landet.

Hvor rettes fokuset?

Slik er det ikke her til lands, her omgjøres krigen til primitiv underholding. Enkelte folk føler kanskje for å få stimulert sitt fattige sjeleliv via rovmord som de får servert i en kinosal. Da er det ikke nokat filmen er fiksjon, den må ha dokumentarform. Hadde «Armadillo» hatt en klar politisk brodd ville saken vært en annen, men slik er det ikke.

Hvor er fokuset rettet? Fokuset blir rettet på okkupantene, på betalte mordere som handler på oppdrag for imperialistiske land. De utgjør et lite mindretall. Norske og danske soldater står på hauger av lik. Hvor mange afghanere går det på en nordmann? Det er et vanskelig regnestykke, men man kan anta at det er en god del, kanskje et tosifret tall, kanskje mer hvis man tar med jagerflygerenes mordtokter.

Dette er ikke krig, det er nedslakting. Filmen skulle vært vinklet fra afghanernes synspunkt, de utgjør det store flertallet i landet. En slik film ville ikke blitt hyllet som storslått kunst, den ville blitt trampet ihjel av vestlige makters propagandaapparat.

Verden består av godt og ondt

Det eksisterer godt og ondt i denne verden. Okkupantene representerer veldig tydelig onskap. Et av Tjen folkets medlemmer hadde en samtale med en soldat i Bodø sommeren 2009 som hadde vært Afghanistan. Sitat: «Det eksisterer ikke noe deiligere enn det rushet man får når man skyter for å drepe».

Denne holdningen har en del unge mennesker som drar til Afghanistan. De ønsker å føle hvordan det er å drepe. Videre er dette ytterligere bekreftet i Aftenpostens artikkel Gir Forsvaret soldater lyst til å drepe?. Her kommer det fram hva enkelte soldater tenker når de drar på mordtokt til et av verdens fattigste land. For dem er det ikke nok å spille dataspill.

Den norske regjeringa utdanner mennesker til å ha ingen respekt for menneskeliv, den norske regjeringa skaper en kultur som kulminerer i massedrap i norske skolegårder.

Hvor bør fokuset rettes i krigen i Afghanistan? Bør det rettes mot morderene eller mot de som blir myrdet og undertrykt. Svaret bør være klart: Fokuset bør rettes på befolkningen i Afghanistan. Det er de som lider, ikke psykopatiske lystmordere, selv om disse også i en del tilfeller pådrar seg psykiske lidelser.