Intervju med et av gislene

Eksklusivt intervju med Aristides Papadokostopoulous – solidaritetsarbeider for solidaritetsbåtene til Gaza – og fange til og med tirsdag.

-Kan du fortelle oss nøyaktig hva som skjedde fra og med angrepet på båtene starta opp?

Litt før klokka 05.00 mandag morgen starta det israelske angrepet i internasjonalt farvann – omtrent sytti nautiske mil utafor kysten ved Gaza. Først gikk de israelske styrkene til angrep på det store tyrkiske skipet i solidaritetskonvoien. De fleste solidaritetsaktivistene var ombord på denne båten. Angrepet starta med skyting med skarp ammunisjon, og det resulterte altså i at ni personer blei drept av israelerne. Israelske styrker gikk så ombord i de to passasjerbåtene som var med – og de gikk ombord i de to tyrkiske skipene – og så kom de til det skipet jeg var ombord i – «Free Mediterranean».

På tross av advarslene fra Israel, fortsatte vi å seile. Dette gjorde vi fordi Israel ikke har noen rett til å gå ombord i, eller å undersøke, båter som er sytti nautiske mil utafor israelsk kystlinje. Israel har ingen rett til å stoppe skip så langt fra kystlinja. Dette må fordømmes av hele verden. Israel kan ikke leke sheriff i dette området. Og de kan ikke forby tilgang til Gaza.

Når kommandosoldatene kom klatrende opp fra gummibåtene sine, slo de oss – og så leda de oss til ei havn som heter Ashdod. Der var det at den psykologiske krigen mot oss begynte. Israelerne kom med følgende trussel: «Vi sender deg ut nå – hvis du nekter dét, setter vi deg i fengsel.»

Noen valgte å reise hjem igjen til Hellas. Dette gjorde de fordi de ønska at disse hendelsene skulle bli kjent der. De andre valgte å bli igjen i Ashdod fordi de ikke anerkjenner noe israelsk overherredømme i internasjonalt farvann. Disse var fanger hos israelerne. De blei behandla av israelerne fullstendig i strid med all lov – Israel hadde trossa maritime lover, og Israel trossa internasjonale lover.

Da de hadde brakt oss til Ashdod begynte de å slå følgende av våre kamerater som var deres fanger: Vangelis Pissias, og Yiannis Karipides. Videre blei to andre, som ikke var grekere, en amerikaner som spilte i dokumentarfilmen Gaza We Are Coming – og en svensk saksofonist – som opprinnelig er fra Israel – også slått. Israelerne slo disse rett for øynene på oss. Havnemyndighetene, hæren, politiet – til sammen rundt 500 mennesker gikk løs på dem. Dette blei gjort på en måte som må kalles lynsjing. Og når jeg sier at 500 mennesker gikk løs på dem, så er det ingen overdrivelse.

- Hvor foregikk dette?

Det foregikk i inngangspartiet til havna. Det er en stor inngang. Der var det israelerne slo dem.

- Hvorfor slo israelerne dem?

De slo Vangelis Pissias fordi han ikke var villig til å gi fra seg fingeravtrykk. Israelerne slo også de andre på en fæl måte. Jeg så faktisk også at israelerne satte injeksjoner på enkelte aktivister. Israelerne hadde stengt oss av på den ene sida – det sto mange israelske politifolk og soldater der. Derfor kunne vi ikke se så godt hva som foregikk. På tross av det så jeg foran meg at injeksjon blei satt på den amerikanske aktivisten. Resultatet av det var at han falt sammen og blei liggende uten å røre på seg.

- Det blei nevnt noe om bruk av elektrosjokk i enkelte TV-kanaler. Var dette noe som blei benytta?

Ja, det er sant. Men dette foregikk ikke på båten. Men de gjorde det på en aktivist; Michalis Tiktopoulos. De gav ham elektrosjokk rett foran meg. Han var på veg inn på havna, og for at det skulle gå fortere tok en israelsk soldat fram et skytevåpen som produserer elektrisitet, og dette slo den israelske soldaten aktivisten med.

- Hvordan var situasjonen fra det øyeblikk du nådde havna, og etter det?

Det var et fullstendig utålelig psykologisk press. Jeg har ikke sett noe liknende før, i hele mitt liv. Israel er styrt av den israelske hæren. Det er en meget sterk hær. Sterkere enn man kan tenke seg. For eksempel var utgangen til flyplassen fullpakka med væpna personell. Det er utrolig. Det er en militærstat.

- Til slutt, Aristides: Når det gjelder resten av de andre som valgte å bli i Israel - som har nekta å signere for å komme seg ut igjen – hva slags prosess vil de komme ut i nå? Hva vil hende med dem? Hvor har de blitt ført?

Israelerne setter dem i fengsel. I dag (den 2. juni, oversetters anmerking) vil ambassadene og utenrikstjenestene som har noen av sine landsmenn i Israel få kontakt med dem. De vil også få dette gjennom advokater. I går – da vi spurte etter en advokat eller etter å få kontakt med våre lands ambassader – nekta israelske myndigheter oss dette. I begynnelsen nekta israelerne oss å snakke både med advokater, og de nekta oss å få kontakt med våre lands ambassader. I dag har israelerne sagt til utenriksdepartementene at de kan komme i kontakt med oss. Før dette var situasjonen utålelig. Israelerne prøvde med alle midler å få oss til å gi etter for presset – og å få oss til å underskrive at vi var villige til å bli sendt hjem igjen – eller hvasomhelst annet de nå engang ønska.