Kroatiske kommunister står fram

Den kroatiske avisa Slobodna Dalmacija publiserte 31. mai et intervju med representanter for organisasjonen «Crvena Akcija» («Rød Aksjon», vår anmerkning), som lenge har gjort seg bemerket med aksjoner og demonstrasjoner, særlig i hovedstaden Zagreb. Vi publiserer her en oversettelse av hele intervjuet.

- Så langt har vi vært involvert i en rekke kampanjer og aksjoner, som for eksempel studentprotestene og -blokadene, kampen for bevaring av Warszawa-gaten (I Warszawa-gaten i Zagrebs gamle sentrum planlegger investorer med tett tilknytning til mafiaen å bygge et parkeringshus og shoppingsenter, noe innbyggerne i Zagreb er sterkt i mot, vår anmerkning), arbeiderstreiker og -demonstrasjoner, og har også organisert demonstrasjoner mot Israels bombing av Gaza og mot kroatisk medlemskap i Nato. Den viktigste av disse bevegelsene har vært studentprotestene, som i øyeblikket er den sterkeste sosiale bevegelsen i Kroatia, skriver Damir Pilić.

Ingen vet hvem de er eller hvor mange de er. Det er kjent at de publiserer flammende artikler mot kapitalismen på nettsiden sin og at de for en tid tilbake hengte opp enorme røde flagg på et tyvetalls steder rundt omkring i Zagreb. For tiden anser de seg selv som en illegal organisasjon, og deres betingelse for å stille i intervju med oss, var en garanti om full anonymitet. Derfor kan vi hverken trykke bilder av dem eller navn på lederne deres. De heter Crvena Akcija.

Når er organisasjonen deres grunnlagt?

- Crvena Akcija ble grunnlagt for litt mer enn halvannet år siden. Det er altså en svært ung organisasjon. Likevel markerte vi ettårsdagen vår svært høytidelig gjennom å henge opp et tyvetalls bannere rundt omkring i Zagreb. Vi gjorde ikke dette fordi vi mener at det første året var en stor suksess, men fordi vi tror at det at vi har begynt arbeidet, er svært viktig for Kroatias fremtid.

Hvorfor grunnla dere organisasjonen? Hva inspirerte dere?

- Vi anser Crvena Akcija som det første forsøket på en organisert motstand og alternativ i Kroatia. Fra nittiårene har tanken om at det ikke finnes noe alternativ til kapitalismen dominert i Kroatia – som i det meste av verden. Likevel ser vi tydelig at kapitalismen ikke klarer å løse grunnleggende problemer for menneskeheten eller på lokalt plan. Kapitalismen har heller ikke endret seg siden begynnelsen av det tyvende århundret.

Hvorfor må vi kjempe?

- Fremdeles er samfunnet delt i en klasse som må arbeide og en annen klasse som lever på andres arbeid. Dette gjør at produksjonen har som mål å fylle enkeltes lommer, ikke å dekke folks behov. Statens grunnleggende funksjon er fremdeles å beskytte interessene til de som sitter med makta mens verden er delt mellom imperialistiske land i «sentrum» og avhengige land i «periferien». Årsakene til at millioner av mennesker i løpet av det tyvende århundre har kjempet mot kapitalismen er fortsatt de samme. Det må være en sammenheng mellom analysen av situasjonen til den organisasjonen som leder kampen, og ledelsen av kampen. Rød Aksjon er et forsøk på å få dette til.

Hva er deres arbeidsmetoder?

- I dag er vår viktigste oppgave å bygge opp organisasjonen, agitere for behovet av kamp og å motbevise borgerlig propaganda. Med oppbygging av organisasjonen mener vi skolering og utvikling av egne ideer, og med å motbevise borgerlig propaganda mener vi at vi skal avsløre det meningsløse med de nyhetene som kommer på forsiden av avisene og heller opplyse om de tingene som betyr noe for folk: Nyheter om streiker eller andre deler av kampen mot kapitaldiktaturet som ikke kommer i vanlige medier.

Problemet er ikke detaljene

Hvordan velger dere hva dere jobber med?

- Et godt eksempel er regjeringens program for økonomisk utvikling. Det er helt åpenbart at dette utelukkende inneholder tiltak som er til skade for de fleste, men til fordel for en liten gruppe rike mennesker. Det som stod om analysene i media, var hovedsakelig kommentarer av såkalte «økonomiske eksperter», alle representanter og støttespillere for storkapitalen. I slike tilfeller blir media et talerør for de som allerede har makten i stedet for å være et talerør for folk flest.

Vi er i tillegg aktivt involvert i en rekke kampanjer og protester, slik som studentprotestene og – blokadene, kampen for bevaring av Warszawa-gaten, protester mot den israelske bombingen av Gaza og mot kroatisk inntreden i Nato. Den viktigste av disse bevegelsene i dag, er studentbevegelsen, som har blitt den sterkeste og viktigste sosiale bevegelsen i Kroatia.

På nettstedet deres har dere kritisert regjeringens program for økonomisk utvikling fordi det er skrevet av «privatiseringshelter og antifolkelige personligheter som ikke har skrupler når det gjelder å forsvare profitten sin». Tenker dere da på Borislav Škegro (Den kroatiske finansministeren, vår anmerkning)?

- Vi tenker blant annet på Borislav Škegro, men problemet er ikke individene. De er – når alt kommer til alt – bare storkapitalens marionettefigurer og slaver. Det er viktig å avmystifisere disse «økonomiske ekspertene», som oftest ønsker å presentere sine konklusjoner og forslag til tiltak som uunngåelige. Men deres beslutninger og konklusjoner er ikke «vitenskapelige fakta», men snarere bevisst politikk.

I programmet på nettsiden deres understreker dere behovet for illegal organisering. Hvorfor det?

- Vi kaller det arbeidet som beskytter våre aktivister fra det undertrykkende statsapparatet for illegalt. Historien, samt eksempler fra andre land, for eksempel Tyrkia, viser tydelig at organisasjoner som kjemper mot det bestående, blir undertrykt så lenge herskerne føler seg truet. Vi ønsker å bygge en bevegelse mot det bestående.

Hva betyr det?

- Det betyr at vi mener at ting ikke kan forandres gjennom vanlige politiske kanaler, men kun gjennom en helhetlig forandring av samfunnsgrunnlaget. Den udemokratiske parlamentarismen, som vi «velger» i, kan ikke påvirke avgjørelsene som «våre» representanter fatter. Ikke bare er det udemokratisk, men det er også konstruert for å forsvare interessene til storkapitalen. Kampen mot kapitaldiktaturet og kampen mot det udemokratiske samfunnsgrunnlaget er illegal. Vi bare handler i samsvar med disse faktumene.

Hvor mange er med i organisasjonen deres?

- En av de grunnleggende trekkene ved illegalt arbeide er at man ikke offentliggjør informasjon om medlemskap, herunder også medlemstallet.

Hvordan er medlemssammensetningen? Er det skoleelever, studenter, arbeidere…? Hva gjør de ellers i livene sine?

- Flertallet i organisasjonen vår er unge mennesker, hovedsakelig tidlige i tjueårene. Vi har også skoleelever og studenter innenfor de forskjelligste studier, men også arbeidere, folk ansatt i jordbruket og løsarbeidere…. Vår organisasjon er ingen subkultur, her finnes de forskjelligste mennesker. Det som samler oss, er kampen mot kapitaldiktaturet, ikke hva slags liv vi fører.

Hvordan velger dere deres medlemmer, hvilke kriterier ligger til grunn for medlemskap?

- I all hovedsak kan hvem som helst bli medlem dersom vedkommende godtar vårt politiske grunnlag og våre arbeidsmetoder. Men virkeligheten viser oss at ikke alle er klare til å hengi seg til revolusjonært arbeid. Derfor går potensielle medlemmer gjennom en kandidatperiode før de blir tatt opp som medlemmer i Crvena Akcija.

Finnes det andre organisasjoner i Kroatia som dere samarbeider med?

- Vi støtter alle progressive og sosialt orienterte bevegelser i Kroatia, men forbeholder oss samtidig retten til å kritisere dem dersom vi er uenige med dem på enkelte punkter. Et godt eksempel er initiativet «Rett til byen» (Pravo na grad, som er et initiativ som kjemper mot privatisering av områder som nå er tilgjengelig for allmennheten, vår anmerkning). De anser ikke at problemet er korrupsjonen blant makthaverne. Ødeleggelsen av Warszawa-gaten er bare et symptom på problemet, ikke problemet i seg selv.

Den ødelagte industrien

Dere både snakker og handler i navnet til arbeiderklassen, men i hvilken grad kan det sies at det fortsatt fins en arbeiderklasse i Kroatia?

- Overalt i Øst-Europa etter den økonomiske overgangen er industribedriftene ødelagt i stedet for at de kunne vært en konkurrent til de vestlige industribedriftene. Følgelig har antallet ansatt i industrien falt betydelig. Men arbeiderklassen er ikke bare de som jobber i industrien. Alle som må selge arbeidskraften sin for å overleve tilhører arbeiderklassen. Det vil si alle de som ikke eier eller kontrollerer produksjonsmidlene. Dette inkluderer også ansatte i tjenesteytende sektor, de arbeidsløse og de som forbereder seg på arbeid (studenter).

Har dere inntrykk av at arbeiderne i dag mangler klassebevissthet og -tilhørighet?

- Gjennom bortfallet av de store industribedriftene er det sikkert vanskeligere å skape en bevissthet og tilhørighet til samme klasse, men det betyr ikke at klassetilhørigheten har endret seg. I 2001 var rundt 25 % av de arbeidsføre i Kroatia ansatt i industrien, mens ytterligere 25 % arbeidet i tjenesteytende yrker eller med enkle manuelle oppgaver. Hverken lærere eller andre offentlige tjenesteytere var inkludert i dette tallet. Om vi også tar med de arbeidsløse, er det åpenbart at arbeiderklassen langt fra er borte.

På nettsiden deres støtter dere studentprotestene, deres plenumsorganisering og direktedemokrati som «det eneste mulige instrumentet for revolusjon». Hvordan ser dere for dere revolusjonen og hvem skal være dens ledende kraft?

- Plenumsorganisering er en utmerket metode illustrasjon av og metode å forberede arbeiderklassen på det fremtidige opprøret. Når vanlige folk organiserer seg i plenumer, utfordrer dette det udemokratiske styresettet av i dag og dagens makthavere. Denne konflikten kan løses kun på to måter: Enten vil systemet undertrykke plenumet og ufarliggjøre det, eller så vil plenumet erstatte det udemokratiske systemet med et demokratisk styresett. Når det siste skjer, kalles det revolusjon. De som gjennomfører revolusjonen, gjør dette fordi de har en interesse av å endre systemet, og støttes av det store flertallet av folket, det vil si alle utenom den lille kretsen av storkapitalister og politikere som tjener dem.

Faktaboks, Crvena Akcija (Oversatt fra Crvena Akcijas egne nettsider):

Hvem er vi?

• Crvena Akcija er en kroatisk revolusjonær organisasjon.
• Crvena Akcija er proletariatets og alle undertryktes organisasjon. Vi ser følgende som vårt historiske mål – proletariatets historiske mål – og alle undertryktes mål: Å avskaffe dagens system med utbytting av ei klasse fra ei annen klasse – det vil altså si at vi ønsker å avskaffe kapitalismen. Vi ser det som vår historiske oppgave å skape et klasseløst samfunn – hvor det ikke eksisterer noensomhelst form for utbytting og undertrykking.

Hva slåss vi for?

• For et samfunn uten fattigdom og med full tilgang til utdanning for alle mennesker.
• For et samfunn med full tilgang til helsetilbud for alle mennesker.
• For et samfunn uten klasser og utbytting. For samfunnsmessig kontroll og for samfunnsmessig fordeling av godene.
• For et rådsdemokrati – for ei regjering skapt av arbeiderråd.
• For å avskaffe nasjonal undertrykking. Vi er for å skape en internasjonal enhet av verdens arbeidere.
• Å avskaffe undertrykkinga av kvinner og å avskaffe undertrykkinga av lesbiske, homoseksuelle, biseksuelle og transsesksuelle. Vi er for en frigjøring av kjønnene og vi er for seksuell frigjøring.

Hvordan slåss vi?

• De undertrykte har behov for en organisajon. Crvena Akcija er arbeidernes og de undetryktes organisasjon.
• En revolusjonær organisasjon behøver demokrati – og den behøver enhet i kampen.
• Det undertrykkende systemet kan ikke forandres gradvist – forandringa må komme gjennom revolusjon.
• Vi ønsker å skape en enhet mellom alle de som slåss: Enhet mellom arbeidernes kamp, og kampene til de undertrykte nasjoner og folk. Enhet mellom arbeidernes kamp, og kampen til undertrykte kvinner. Enhet mellom arbeidernes kamp, og kampen til undertrykt ungdom. Og, enhet mellom arbeidernes kamp og kampen til de undertrykte seksuelle minoriteter.
• Vi vil ha en global antiimperialistisk front for verdensproletariatet sammen med verdens undetrykte nasjoner.