Ved Joan Hintons bortgang

Filippinenes Nasjonaldemokratiske Front (NDF) proklamerer med dette sin dyptfølte kondolanse til Fred, Billy og Karen – og til de andre slektningene til og vennene av Joan Hinton ved hennes død den 8. juni i år.

NDF uttrykker den mest dypfølte respekt og takknemlighet til kamerat Joan Hinton. Joan Hinton tjente det kinesiske folket, og hun støtta den kinesiske revolusjonen da den starta i 1948. Kamerat Joan Hinton fortsatte sin støtte til Kina under åra med bygginga av sosialismen – under ledelse av Kinas Kommunistiske Parti, og med kamerat Mao Zedong i spissen. Etter at kamerat Mao døde fortsatte Joan utrøttelig å tjene folket i Kina. Samtidig med dette gikk Joan og mannen hennes – kamerat Erwin «Sid» Engst – sterkt i mot den kapitalistiske politikken som det nye, revisjonistiske lederskapet i Kina etter Maos død førte. Joan kalte de såkalte «reformene» som kom i stand under Deng Xiaoping for «forræderi mot sosialismens sak».

Joan Hinton var en ung, lovende kjernefysiker. Hun hadde blitt utvalgt av regjeringa i USA under den 2. verdenskrigen til å være med på en «eliteforskning». Denne forskninga var hemmelig. Det hemmelige teamet hun var med på, kaltes «The Manhattan Project». Der var hun med på å arbeide for å skape den første atombomba. Den kjernefysiske bombinga av Hiroshima og Nagasaki fra USA i august 1945 sjokkerte henne. Hun bestemte seg da for å forlate «The Manhattan Project».

I mars 1948 reiste hun til Kina. Hun ville reise til de frigjorte områdene som var leda av Mao Zedong. Der møtte hun sin forlovede, «Sid» Engst. Han var agronom og hadde reist til Kina to år tidligere. Engst var allerede en aktiv deltaker i den kinesiske revolusjonen. Gjennom krokveier og vanskeligheter jobba Joan og Sid uten trøtthet for oppbygginga av sosialismen i Kina. Da Joan og Sid blei spurt om hvorfor de fortsatte, og å holde ut på tross av at de hadde fiender mot seg, svarte de uten å nøle: «Fordi vi tror på sosialismen!»

Joan var en sprudlende, uimotståelig militant. Til og med da hun var over 70 år gammel fortsatte hun arbeidet med å bli ett med det kinesiske folket. Og slik var det også da hun passerte 80 år. Hun tok i mot mange kamerater og venner fra flere land, inkludert fra Filippinene. Når hun tok i mot kamerater og venner delte hun med dem sine rike erfaringer og hun delte med dem av hennes urokkelige tro på sosialismen. Joan var ofte invitert til å tale på internasjonale konferanser.

Joan var en proletarisk revolusjonær. Hennes hjerte banka for de kjempende undertrykte og utbytta folkene i verden. Kampen til det filippinske folket for nasjonal og sosial frigjøring, var en hjertesak for henne. Hun kom nært kameratene fra Filippinene. Hun hadde en spesiell interesse for og et nært vennskap med de kvinnelige kameratene fra Filippinene.

Joans entusiasme og hennes overbevisning smitta over til andre mennesker. Hun var en inspirasjon til dem hun kom i kontakt med. Hun elska den filippinske revolusjonen. Hun fremma solidariteten og samarbeidet mellom folkene i Kina og på Filippinene. Og folkene i Kina og på Filippinene gjennomførte praktiske tiltak for å støtte en slik solidaritet og et slikt samarbeid.

I 2002 laga sentralkomiteen i Filippinenes Kommunistiske Parti og nasjonalrådet til den Nasjonale Demokratiske Fronten på Filippinenne egne «sitater» tilegna Joan og Sid. Da Sid var innlagt på sjukehus – med Joan ved sin side – fikk Sid følgende «sitat»:

«I mer enn et halvt århundre har du brukt din unike kunnskap og brukt dine ferdigheter på en uselvisk måte, til å tjene det kinesiske folket – og du har brukt dine unike kunnskaper og dine ferdigheter for alle folk som kjemper for nasjonal og sosial frigjøring – mot imperialisme og reaksjon.»

«Vi setter enorm stor pris på din sterke interesse for den filippinske revolusjonen, og vi setter enorm stor pris på din militante støtte til det filippinske folket i dets kamp for nasjonal frigjøring, for demokrati og for sosialisme. Din uselviske hengivenhet overfor de utbytta og undertrykte, er et viktig eksempel for revolusjonære i vår tid – og det vil bli en kilde til inspirasjon for de kommende generasjoner av revolusjonære.»

(Read the text in English here)