India: Fattigfolk til å forlate hjemmene sine

Etter den forferdelige ulykka med utslipp av gift i tragedien ved en fabrikk i Bhopal (med flere tusen drepte på grunn av giftutslippet), mener kritikerne av styresmaktenes planer at det er altfor risikabelt å bygge ut kjernekraftverk.

Regjeringene derimot, som har kommet og gått i India – inklusive den nåværende – har propagandert for en øking av kjernekraftutbyging med flere titalls kraftverk.

I en kystby i den sørøstlige delstaten Maharashtra har den såkalte «kjernekrafrenessansen» først gjort sitt inntog. På de åkrene som tilhører og forsørger rundt 2.000 bønder skal styresmaktene i landet bygge to enorme atomkraftreaktorer.

Tvangsflyttinga i området har allerede starta

Den indiske legen Bhikaji Waghdhare forteller på telefon at han sammen med fire brødre har trusselen om tvangsflytting hengende over seg.

- Penger kan aldri bli noen erstatning for farene ved kjernekraft sier han. Kjernekrafta er en fare på kort sikt, og en ekstrem fare i mange, mange, år framover.

En annen bonde i området fikk til slutt Maharashtras høyeste rettsinstans til å ta opp denne saka. De fikk avslag i 2009.

Det gjorde også en lignende rettssak seinere på året. Da blei det sagt av en av dommerne at Indias skrikende behov for elektrisk kraft er en «nasjonal krisesitasjon». Dette er den dommen styresmaktene i India bruker for å berettige tvangsforflyttninger.

Ifølge kjernekraftsmotstanderen Surenda Gadekhar, som følger kjernekrafta og urangruvedrifta i India, tilbys bøndene i gjennomsnitt 19 rupier (rundt tre kroner!) pr mål jord. De tre kronene utgjør en femtiendedel av markedsverdien for kapitalistene.

Sammenligner vi disse pengesummene så kan vi tenke på at lokale medier melder at regjeringa legger ut drøyt 100 milliarder kroner som skal brukes på dette nye kjernekraftanlegget. Og alle disse mengdene av penger er finansiert ved lån fra franske banker. De som har bodd i områdene som nå skal bli anlegg for kjernekraftanlegg nekter å ta imot pengene de får som erstatning for hus og jord. Dette sier Bhikaji Waghdare stolt. Men som han innrømmer: Ifølge lovene har det ikke noen betydning i det hele tatt om bøndene tar i mot pengene eller ei. Styresmaktene gjør som de vil – og de kan ta jorda fra bøndene – noe de altså har begynt med.

Til høyesterett

Bøndene vil forsøke å ta disse problemene til høyesterett. Det gjør noen av dem, og de trosser blant annet sin egen dårlige helse for å få det til. Men Surendra Gadekhar påpeker blant annet at bøndene ikke har råd til advokater, og han ser det som svært lite sannsynlig at høyesterett vil trosse sentralregjeringa i India.

Mange steder i India, som har blitt øremerka for amerikanske og russiske atomreaktorer , ser man det som usannsynlig at delstatsregjeringene står klare til å forpurre anskaffelsen av jord til nye kjernekraftanlegg.

Kapitalistene påstår at de har valgt ut områder med lite befolkning til bruk for nye atomanlegg. Det de «glemmer» er at dette vil føre til at mange bønder mister levebrødet sitt, nemlig jord til dyrking av mat.

Videre kan det hende at at de marine kystområdene som ligger nær atomanlegg blir ødelagt av utslipp av varmt vann fra kjøleanleggene som brukes i atomkraftverkene. Denne bekymringen har blitt avfeid flere ganger i media av det departementet som styrer dette.

Innbyggerne i de områdene der det etter planen skal bygges ut enda mer atomkraft frykter alvorlige uhell, i likhet med blant annet det som hendte i Tsjernobyl.

Den indiske vitenskapsmannen og kjernekraftmotstanderen M.V. Ramana ved Princetown-universitetet forteller at India har et skremmende rykte på seg når det gjelder sikkerheten – eller rettere mangelen på sikkerhet – ved sine ømfintlige atomanlegg.

Reaktorene er under den standard som kreves, sier Bhikaji Waghdhare kort og greit – og også han minner om den skremmende Tsjernobyl-ulykka.

Denne artikkelen er en oversettelse, forkortelse og tilretteleggelse av en artikkel i ‘Arbetaren’ s nettutgave den 25. august i år. Originalen er skrevet av Ann Törnkvist, og den er omarbeida for Tjen Folket v. S.H.