Debatt om marxistisk kriseteori
- Radikal Front – ikke så radikal likevel?
- Hva er årsaken til de sykliske krisene?
- Ble Marx ferdig med PTF?
- For å oppsummere:
- Referanser
Radikal Front – ikke så radikal likevel?
En av de som ønsket å kommentere artikkelen, var Tjen folkets talsperson Henrik Ormåsen. Ormåsen var uenig i en del aspekter ved artikkelen. Denne kommentaren ble også publisert på Radikal Fronts facebookside. Men herfra ble den raskt slettet, samtidig som Ormåsens grundige kommentar heller ikke slapp gjennom sensuren på bloggen. Men nå er kommentarmuligheten fjernet fra denne artikkelen.
Det er vanskelig å oppfatte hva Radikal Front er. Under linken «Om oss» på sin egen blogg er det kun beskrivelser av redaktøren selv og om to bidragsytere som ikke særlig hyppig bidrar med stoff til prosjektet. Men på facebook er det noe mer informasjon tilgjengelig:
«Radikal Front er et nettmagasin hvor flere radikale forfattere medvirker. Det vil bli skrevet om temaer som kommunisme, anti-kapitalisme, Palestina, feminisme, miljø osv. Formålet er å vise at en annen verden er mulig!»
Men debatt og kritikk vil man altså ikke ha noe av til tross for at man har både kommentarfelt på bloggen sin og slipper til ros på facebook. Radikal Front ser ikke ut til å ha forstått noe av marxistisk dialektikk, hvor debatt og uenighet hylles for at ting skal utvikle seg og nå et høyere stadium.
Mao skriver i sin artikkel Om motsigelsen:
Den grunnleggende årsaka til at en ting utvikler seg, ligger i tingen sjøl og ikke utafor den. Den ligger i det at det fins motsigelser i tingen. Det fins indre motsigelser i hver eneste ting, og det er det som får den til å bevege og utvikle seg. Det at det fins motsigelser i tingen er den grunnleggende årsaka til at den utvikler seg, mens sambandet og den gjensidige påvirkninga med andre ting er underordna årsaker.
Videre skriver Mao
Forandringer i samfunnet skyldes i hovedsak at de indre motsigelsene i samfunnet utvikler seg, det vil si motsigelsen mellom produktivkreftene og produksjonsforholda, motsigelsen mellom klassene og motsigelsen mellom det gamle og det nye. Disse motsigelsene utvikler seg, og det er dette som driver samfunnet framover og gir støtet til at det gamle samfunnet blir erstatta av det nye.
For Radikal Front og Erik Skare er det ikke slik, ihvertfall ikke når kritikken kommer fra Tjen folket. Heller enn å åpne for debatt drar han og Radikal Front heller fram sensurvåpenet slik at brister i argumentasjonen ikke blir avslørt.
Dette er også en debatt som angår langt mer enn personen Erik Skare. Han deler et syn som ble svært så dominerende i AKP (ml) på åttitallet og framover til ledelsen likviderte partiet i 2007. Altså er denne debatten langt mer enn en debatt mellom personene Henrik Ormåsen og Erik Skare – det er en prinsippdiskusjon som angår langt mer enn bare enkeltpersoner.
Vi legger her derfor ut kommentaren fra Henrik Ormåsen og vi vil oppfordre alle som ønsker å bidra i debatten til å sende en e-post til post@tjen-folket.no, så skal vi legge ut ditt innlegg på tjen-folket.no.
Hva er årsaken til de sykliske krisene?
Jeg vil først klargjøre at jeg i dette innlegget i en del sammenhenger vil bruke forkortelsen «PTF» for teorien om profittratens tendens til å falle. Jeg vil også på slutten av innlegget skrive noe om PTF og på hvilket nivå Marx faktisk var ferdig med denne teksten.
Fører overproduksjon til fallende profittrate?
Erik Skaret skriver:
For meg er det selvinnlysende at overproduksjon i seg selv ikke kan være årsaken til den fallende profittraten. Dermed er ideen om at «overproduksjon fører til krise» litt som å si at …
Men hvem har påstått at overproduksjon fører til at profittraten minker? Jeg har aldri hørt noen påstå dette. Diskuterer du med en stråmann her? Du har dessuten fortsatt ikke påvist at den fallende profittraten fører til sykliske kriser – og dermed langt mindre påvist at overproduksjonsteorien må være feil.
Kom den store depresjonen som følge av fall i profittraten?
Skaret skriver:
Den indirekte og bakenforliggende årsakene til den store depresjonen er derimot et fall i profittraten, som førte til et langsiktig fall i den produktive kapitalakkumulasjonsraten, og som så førte til en økende gjeldsbyrde.
Hvilken depresjon skriver du om her? Den på -30-tallet? Profittratens tendens til å minke er en tendens som virker over tid – den blir stadig sterkere sett bort fra forbigående motvirkende tendenser. Hvordan kan kapitalismen ha overlevd etter -30-tallet dersom den lave profittraten var årsak til den store depresjonen? Hvilken motvirkende tendens fikk profittraten til å øke? Og hvorfor slår det samme ut i ny stor krise akkurat nå?
Hvorfor førte et fall i den produktive kapitalakkumulasjonsraten til økende gjeldsbyrde? Det var ikke gjeld i den kapitalistiske industrien som er hovedårsaken til den høye gjelden i Europa og USA, men boliglån («subprimboblen») og statsgjeld (hvorav den siste i stor grad kom som en følge av at statene tok opp lån for å redde finansvesenet).
Kapitalakumulasjonen skjer syklisk. Det er nettopp investering i nytt og mer effektivt maskineri som skaper den etterspørselen som fører til ny oppgang. Årsaken til at dette skjer syklisk har med slitasjen (ikke minst den moralske slitasjen) på produksjonsutstyret. Når en kapitalist investerer i dyrt maskineri så må en med dette maskineriet tjene inn utgiftene til det. Dette skjer typisk etter 8-12 år (men med en tendens til at tiden blir kortere). Den fallende profittraten forklarer ikke dette fenomenet.
Profittrate og kapitalakumulasjon
Du påstår at kapitalakumulasjonen er drevet av profittraten. Her blander du årsak med virkning. Kapitalistene jakter på maksimalprofitt. Det er dette som driver dem til å investere i nytt produksjonsutstyr og nye produksjonsmetoder som øker utbyttingsgraden og derigjennom gir dem konkurransefortrinn over konkurrentene. Det er altså kapitalakumulasjonen som fører til fallende profittrate og ikke omvendt. Den minkende profittraten fører til at profitten pr. investerte krone blir mindre. Men så lenge avkastningen er større ved å investere pengene i produksjon enn å ha dem i madrassen, så blir det investert i produksjon. Den minkende profittraten fører på sin side til større monopolisering. Det blir stadig færre kapitalister. Kapitalistene sørger for å holde profitten oppe ved å øke profittmassen når raten minker.
Overproduksjonsteorien en underkonsumpsjonsteori?
Du påstår at Barran og Sweezy er underkonsumpsjonister. Hva belegger du denne påstanden med? For meg ser det ut som om du fortsatt ikke har klart for deg forskjellen på overproduksjonsteorien og underkonsumpsjonsteorier.
Syklisk fallende profittrate?
Jeg stiller meg kritisk til grafen fra Roberts med framstilling av profittraten. Å finne profittraten kan ikke være et veldig enkelt regnestykke. Men hvis vi nå tar den for god fisk, så er det flere ting å si til denne:
- At Variasjonen rundt krisene er små. Vi ser derimot større variasjoner over lengre tid enn kapitalismens syklus (8-12 år). Hadde det vært slik at krisene skulle forklares med fallende profittrate så skulle vi vel hatt etterkrigstidens største krise i 1982? Dette er ikke tilfellet.
- Det er dårlig samsvar med grafen og resesjoner målt i USA (http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_recessions_in_the_United_States)
- Grafen viser at sjøl med relativt lav profittrate er det mulig å få vekst (1965-1969 f.eks.)
Vi kan konkludere med at dersom denne grafen beviser noe, så er det i tilfellet teorien om at de sykliske krisene kommer av minkende profittrate er feil.
Overakkumulasjon og de sykliske krisene
Årsaken til de sykliske krisene er ikke underkonsumpsjon men at kapitalister overakkumulerer, dvs. utvider produksjonskapasiteten mer enn den samlede etterspørselen øker. Det er derfor statsledere som President Bush og finansminister Halvorsen oppfordret folk til å shoppe mer. Det er også derfor de deregulerer bankvesnet og senker rentene for å få folk til å kjøpe flere varer for lånte penger og på den måten klare å få solgt de varene som blir liggende på lager. Som jeg var inne på tidligere så påvirker kapitalismens syklus profittraten. Dette er et gjensidig forhold hvor også profittraten virker inn på syklusen. En lav profittrate fører til kraftigere kriser og svakere oppgang. Men sjøl med en relativt lav profittrate er det mulig å få vekst.
Profittraten faller gradvis over tid. Det finnes motvirkende tendenser. Av de motvirkende tendensene er det en del som typisk skjer som følge av en krise som økt ubyttingsgrad og senking av lønningene under deres verdi. Dette kan forklare en del av de mange små svingningene i kjølvannet av krisene i grafen til Roberts.
PTF en kriseteori?
PTF er ikke en kriseteori. Men som nevnt påvirker PTF kapitalismens syklus og motsatt. Faktisk skriver Marx om overproduksjon og overakkumulasjon flere steder i nettopp PTF (under kapittel XV – mer om dette kapittelet lenger nede):
Overproduksjon av kapital, ikke av enkeltvarer – til tross for at overproduksjon av kapital alltid omfatter overproduksjon av varer – er derfor rett og slett overakkumulasjon av kapital. For å forstå hva denne overakkumulasjonen er (en nærmere analyse av denne følger seinere), må man bare se på den som absolutt.
Overproduksjon av kapital betyr aldri annet enn overproduksjon av produksjonsmidler – av arbeidsmidler og livsnødvendigheter – som kan tjene som kapital, dvs. kan tjene til å utbytte arbeid ved en gitt utbyttingsgrad; en gitt utbyttingsgrad fordi, en nedgang i utbyttingsintensiteten under et bestemt punkt fremkaller forstyrrelser og stanser i den kapitalistiske produksjonsprosessen, kriser og ødeleggelse av kapital.
Konkurransekampen blir videre fulgt av en midlertidig oppgang i lønningene, som igjen fører til en midlertidig nedgang i profittraten. Det samme skjer ved overproduksjonen av varer og overfylte markeder. Ettersom kapitalens mål ikke er å tilfredsstille behov, men å produsere profitt, og ettersom den oppnår dette ved hjelp av metoder som innretter produksjonsmengden etter produksjonskapasiteten og ikke omvendt, må det stadig oppstå rivninger mellom den begrensa størrelsen til forbruket på det kapitalistiske grunnlaget og produksjonen som stadig streber etter å overstige denne iboende barrieren.
Legg merke til at fenomenet overakkumulasjon er noe Marx vil komme tilbake til seinere – altså ikke som en del av PTF…
Ble Marx ferdig med PTF?
Marx blei langtfra ferdig med tredje bok av kapitalen. Boka ble redigert av Engels og når det gjelder PTF i betydelig grad også. Her er det ikke bare snakk om redaksjonelle endringer, men også endrigner av sjølve innholdet. F.eks. endret Engels «overproduksjon av kapital» til «overakkumulasjon av kapital» (mine oversettelser). Teksten ble dessuten av Engels delt opp i kapitler. I siste del (XV) var teksten fra Marx svært ufullstendig. Denne teksten ble kraftig redigert av Engels: klammeparenteser blei sletta, deler av teksten blei sletta. Det er ikke engang klart utfra orginalteksten at Marx faktisk hadde tenkt å ha med denne delen som en del av PTF. Det er iallefall åpenbart at denne delen i hovedsak består av elementer han ville jobbe videre med. Det er meget godt mulig at han hadde tenkt å skille ut denne delen som en egen kriseteori del hvor han ville trekke med en rekke andre faktorer. Det er flere ting som tas opp i denne delen som ikke har direkte relevans for PTF sjøl om det sees i en sammenheng – noe som peker i retning av at Marx ikke hadde tenkt å ha det som står i kapittel XV som en del av PTF men som en ny del.
Det er nettopp denne redigeringen av Engels som har skapt inntrykket av at PTF inneholder et rammeverk for en kriseteori – sjøl om det også i denne redigeringen framgår tydelig at PTF ikke er en kriseteori. [1]
For å oppsummere:
Den minkende profittraten virker inn på kapitalismens syklus (og de sykliske krisene) men forklarer ikke i seg selv krisene. De sykliske krisene kommer som en følge av den grunnleggende motsigelsen i kapitalismen: Motsigelsen mellom at produksjonen skjer sammfunnsmessig mens tillegnelsen er privat. Dette skjer gjennom at kapitalistene overakumulerer – produksjonskapasiteten øker mer enn den samlede etterspørselen. Vi får overproduksjon. Krisen fører til at bedrifter går konkurs, fabrikker, båter og maskiner hugges opp eller blir stående og forfalle. Kort sakt: Krisen fører til destruksjon av kapital. Det er dette Marx tenker på når han sier at løsningen på krisa er krisa sjøl.
Referanser
Tjen folket
19.01.2012