Kina: «Det fins en overveldende mengde argumenter mot det nåværende regimet»

Rundt 1978 tok nye folk makta i Kina. Disse gjeninnførte kapitalismen. Vi i Tjen folket anser Kina i dag som et statskapitalistisk land som blir leda av et parti som ikke lenger har marxismen som rettesnor eller teoretisk grunnlag. 21.oktober i år arrangerte MLPD et møte med den kinesiskfødte økonomiprofessoern Pao-yu Ching (født 1937 i Beijing). På møtet innleda hun om situasjonen i Kina og utviklinga av en ny klassekamp i verdens mest befolkningsrike land. Og dette er et tema som man sjølsagt ikke kan lese om i den borgerlige pressa. Vi oversetter derfor MLPDs oppslag om møtet til norsk og publiserer det i noe redigert utgave på vår nettside:

Ching begynte med å legge fram bevis for at det helt fra begynnelsen med oppbygginga av sosialismen i Kina eksisterte en kamp mellom to linjer blant de kinesiske kommunistene. Derfor prata Mao om den nødvendige videreføringa av revolusjonen også under proletariatets diktatur. Gjennom den store proletariske kulturrevolusjonen beviste han også at det er mulig å forhindre at kapitalismen blir gjeninnført. Det er ikke uten grunn at nettopp kulturrevolusjonen er en av de tingene som antikommunister og andre reaksjonære angriper kommunister for.

Ching fortalte også om hvordan kapitalismen blei gjeninnført i Kina etter Maos død i 1976 og hvordan kommunistpartiet forvitra etter at en klikk rundt Deng Xiaoping hadde tatt makta. Mange revolusjonære – blant disse aktivister fra kulturrevolusjonen – blei forfulgt og fengsla. Millioner mista også arbeidet sitt. Dette blei den gang – som det nå blir – fortia i borgerlige media.

«Ingen trur egentlig i dag på at Kina fortsatt er et sosialistisk land. Angrepet som ‘reformene’ satte i gang mot det arbeidende folket var brutalt og ubarmhjertig» ifølge Pao-yu Ching. Hvert år finner det sted mer enn 90.000 demonstrasjoner, protester, streiker og lokale oppstander mot oppsigelser, rettsløshet og den økende utbyttinga som finnes i bedriftene, mot den enorme korrupsjonen i det falske «kommunistpartiet», i statsapparatet og byråkratiet, mot ulovlig ekspropriering av landeiendommer, mot bygging av miljøødeleggende virksomheter, og så videre. Disse protestene blir organisert av modige mennesker som våger å protestere mot de fascistiske metodene som blir brukt av de herskende byråkratiske kapitalistene.

Pao-yu Ching fortalte også om et utall internettsider hvor kinesere diskuterer Mao Zedongs ideer og kulturrevolusjonen hvor de inntar en positiv holdning til dette. Flertallet av arbeiderklassen og de breie lag av folket identifiserer seg ikke lenger med regimet.

MLPDs leder Stefan Engel, som leda møtet, oppsummerte det slik:

"Det blir i særdeleshet klart at venstretendensen utvikler seg også i Kina – og at den fokuserer på Mao Zedong. Og dette er av internasjonal betydning: 65 prosent av det moderne industriproletariatet bor i Kina etter nyordninga av den internasjonale produksjonen!.

Og Pao-yu Ching oppfordra i sin avslutning under stor applaus til at «Kinas revolusjonære og landets arbeiderbevegelse trenger støtte og solidaritet fra hele verden. Jo tettere det internasjonale samarbeidet blir, desto bedre er det for framtida!»