- Det er rett å gjøre opprør i kamp for interessene sine!

Bildet er fra et allmøte ved universitetet i Zadar. Bannerne lyder teksten «En verden – en kamp» (venstre) og «Kunnskap er ingen vare»

- Kan dere først fortelle oss litt om Rød aksjon?

Rød aksjon er en revolusjonær organisasjon som akkuart har feiret sitt ettårsjubileum. Vi ser på vår organisasjon som der første forsøket på å gjenopplive den revolusjonære bevegelsen i Kroatia. For å gjøre det, tror vi at vi må organisere oss på basis av den demokratiske sentralismen og forberede oss på illegalt arbeide. Ideologisk mener vi at det er viktig å sette et skarpt skille mellom revisjonistregimet i det tidligere Jugoslavia og oss. Selv om vi er en relativt ung organisasjon er vi en nøkkelfaktor i den militante antifascistiske og antiimperialistiske bevegelsen i Zagreb, Kroatias hovedstad. Vi har organisert protester og illegale aksjoner mot Nato og dets symboler i Zagreb i tillegg til at vi har angrepet den borgerlige propagandaen. Vi er også aktive i studentkampen og støtter aktivt kvinners kamp for frigjøring og støtter kampen for frigjøring av lesbiske, homofile, bi- og transseksuelle. Vår viktigste oppgave er å vise solidaritet med kjempende arbeidere.

- Kan dere fortelle oss litt om bakgrunnen for studentdemonstrasjonene i Kroatia? Hva protesterer studentene mot? Og hva krever de?

Utviklingen innenfor den høyere utdanningssektoren i Kroatia likner mye på hva som foregår i andre land. Den inkluderer kommersialisering av utdanning, for eksempel gjennom endringer av universitetene til selskap som utfører tjenester for de som kan betale, noe som står i strid med den grunnleggende like retten til utdanning, og dette har sammenheng med Bologna-prosessen. Dette er et typisk utslag av nyliberalismen som i det store og hele bare er et angrep på flertallets sosiale standarder. I Kroatia har dette problemer forsterket seg de siste årene siden gebyrene innenfor høyere utdanning har økt. For å kjempe mot dette bestemte studentbevegelsen seg for å ta et prinsipielt standpunkt mot disse gebyrene. Vi la frem et eneste enkelt forslag: Avskaff studentgebyrene og garantér retten til gratis utdanning for alle.

- Hvordan protesterer studentene?

I fjor organiserte studentene to store protester. Gjennom disse protestene fikk studentene gjennomslag for kravet om å ikke heve studiegebyrene, men klarte ikke å ta et oppgjør med den antifolkelige politikken til regjeringen. Da protestene hadde forstummet konkluderte vi med at det måtte tas mer radikale steg. Et slikt steg kunne bare være å okkupere universitetene. Den første universitetsokkupasjonen på førti år ble organisert ved det humanistiske og det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved universitetet i Zagreb i april i år. Snart bredte okkupasjonen seg til tjueen institusjoner for høyere utdanning i åtte forskjellige byer. Siden Kroatia er et lite land (med en befolkning på størrelse med Norge), så betyr dette at nesten hver by med en eller annen form for høyere utdanningsinstitusjon var inkludert. Universitet og fakulteter ble styrt gjennom generalforsamlinger kalt «plenum» gjennom hvilke alle studentene kunne delta for å vedta fremtidige aksjoner som angikk protestene. Under studentkontroll ble universitetene sentre for kritikk av nyliberalismen og kapitalismen siden det ble organisert hundrevis av politiske verksteder og paneldebatter.

Okkupasjonen varte i 35 dager og ble avbrutt av taktiske grunner. Den andre bølgen av okkupasjoner startet i november og varte i to uker. Dette viste at vårens okkupasjoner ikke var et enkelttilfelle, men en ny kampmetode som uten tvil også vil bli brukt i fremtiden.

- Hva er deres rolle i protestbevegelsen mot utdanningspolitikken?

Vårt hovedmål i studentkampen er å styrke plenumene, bygge bånd til arbeidere og bønder og å fremme de radikale kravene, det vil si at vi ikke skal falle for regjeringens løgner. Våre medlemmer var en aktiv del av okkupasjonen av egne fakulteter, og vår organisasjon som et hele bidrog med støtte til infrastrukturen etter beste evne under okkupasjonen. Vi forsøkte også å organisere arbeiderplenumer utenfor universitetene.

- Hva karakteriserer de som protesterer? Er det en samlet studentbevegelsen eller er det også studenter som er i mot det som skjer?

Studentprotestene er den første velorganiserte sosiale kampen i Kroatia siden begynnelsen av den såkalte transisjonen (den økonomiske omleggingen som fulgte av Jugoslavias sammebrudd på begynnelsen av 90-tallet, vår anmerkning). Det er virkelig en milepæl. Ikke bare har flere tusen studenter blitt mobilisert, men det har også blitt skapt bånd mellom studenter og arbeidere og til og med bønder.

Så klart fins det også en opposisjon i en sosial konflikt. Det er klassekamp! Poenget er at vi ikke kan vente på den gangen det ikkekommer til å finnes noen opposisjon, men å være sterkere og bedre organisert enn opposisjonen. Gratis utdanning er i de brede massenes interesse. Det er rett å gjøre opprør i kamp for interessene sine!