Togtrafikken – profittbegjæret må vekk

I januar var det gjennomgående et stort fokus med de store forsinkelsene som har rammet togene, særlig i rushtida. Sporene er ikke ryddet godt nok for snø, det er signalfeil, mangel på materiell og mangel på folk, er gjennomgangsmelodien vi hører på nyhetene og over høyttaleranleggene – dersom NSB kommer med noe informasjon i det hele tatt.

Mange pendlere har vært henvist til å stå på kalde perronger i bitende kulde med lite informasjon om hva som skjer med tilbudet som de i de fleste tilfeller allerede har betalt for. Folk har kommet for sent på jobb og NSB-ansatte har måttet tåle grov kjeft fra frustrerte reisende dag etter dag, på tog etter tog. Men de «på gulvet» har ikke ansvaret for forsinkelsene, men har måttet finne seg i denne kritikken fra pendlernes side siden de ansvarlige myndighetene ikke tar ansvar. Flere tiår med ansvarsfraskrivelse går nå utover pendlerne og de ansatte i NSB.

Dobbeltspor er luftslott – ordne opp for pendlerne først

Regjeringspartiet SV har store visjoner om dobbeltspor og hurtigtog. Deres transportpolitiske talsmann Hallgeir Langeland drømmer om at det bare skal ta et par-tre timer med tog mellom de store norske byene og mellom Oslo og de andre skandinaviske hovedstedene. Men dette hjelper ikke pendlere som står og fryser for så å komme for seint på jobb for n’te dag på rad.

Kaoset i skinnegående persontransport skyldes markedsliberalistisk «styring» av jernbanedriften med anbud på vedlikehold og andre ting som er avgjørende for jernbanedriften i Norge. Mesteparten av jernbanemonopolet ble avskaffet i 1996. I dag finnes det ulike selskap både innenfor gods- og persontrafikk. Det meste av arbeidet som før lå under Jernbaneverket er også satt ut på anbud. Kaoset som titusenvis av mennesker opplever hver dag – noe som fører til store kostnader både for de det gjelder og for samfunnet som helhet – skyldes markedsliberalistisk styring av jernbanedriften.

Prisen øker – effektiviteten synker

Frislippet innenfor jernbanedrift har ført til mer forsinkelser og kaos i Norge som i andre land som har prøvd dette før, skriver Geir Christensen i et leserbrev til flere aviser i Akershus i midten av januar. Han peker på følgende årsaker til kaoset i NSB:

• Kostnadene for vedlikehold og fornying har økt dramatisk som konsekvens av anbudene. Effektiviteten faller når penger som før ble brukt på vedlikehold heller blir brukt på anbudsregning, forhandlinger, administrasjon og ikke minst profitt.

• «Billigløsninger» har sørget for at forsinkelsene øker. For eksempel skriver Christensen at flere firmaer har brukt for dårlige løsninger når de har vunnet anbud på forskjellige deler av vedlikehold av jernbanedriften.

Hva er mest lønnsomt for samfunnet?

Det er mulig det er billigere for jernbanen som helhet å fortsette med det elendige tilbudet det har i dag. Men både miljøet, pendlerne og samfunnet taper på at dette fortsetter. Miljøet taper siden folk velger privatbil i stedet. Pendlerne taper siden de kommer for sent på jobb eller for sent hjem. Dermed kan det bli mindre i allerede slunkne lønningsposer. Samfunnet taper av samme grunn – når folk ikke er på jobb, så blir det produsert mindre.

Jernbanedriften må igjen samordnes for at pendlerne skal oppleve et fullgodt tilbud. At det offentlige bruker de pengene det trengs for å få til et dugelig tilbud, er god samfunnsøkonomi og det eneste som lønner seg på lang sikt, både for pendlerne og for miljøet. Målene om kortsiktig profitt må erstattes av hva som er mest nyttig for samfunnet som helhet.